Toppåske 2006

[Langbein Rise]

Her er min påskeopplevelse 2006. Ser at andre har forbannet været, men det kan man jo ikke gjøre noe med alikevel, det er bare å tilpasse seg. Fasiten i år ble 6 2000m topper og en lekker brunfarge i ansiktet.

Lørdag 8: Bessheim – Glitterheim
Jeg og Rødtopp dro opp fredag kveld til Bessheim. Det var endel kø ut av Oslo, men ikke værre enn forventet og vi koste oss i vår nye bil. Lørdag våknet vi opp til snøvær og vanskelig føre. Det ble mye brøyting selv om flere var på samme løypa, så snødde og fokket den igjen svært raskt. Vi fikk en fin rast ved Russvannet, hvor sola brøt igjennom og ga oss håp. På Glitterheim møtte vi Blondi og Bamse Brakar. Med beltebilen kom også Tom Extremaspirant. Til kvelds var det rømmegrøt, spekemat og Nordlandspils – jumm, jumm.

Palmesøndag: Veobreatinden
Det samme været som dagen før, men med mer snø på bakken som måtte brøytes. Vi var fem så det gikk relativt greit innover Veodalen. Opp Veobreen fikk vi hjelp av en annen fjellkar som skulle over Veoskardet til å bryte vei. Selve toppstøtet gikk i ufyslig snøføyke. Vi kom opp, men gikk glipp av utsikten. Ned igjen var det hærlig pudderføre om enn noe dyp. Sola gjorde etterhvert iherdige forsøk på å trenge gjennom skydekket og gikk tilslutt seirende ut. Kveldsmaten var ørret med tilbehør – hærlig.

Mandag 10: Styggehøbreaskardet
Dagen kom med skikkelig toppvær, men mye snø i løpene. Ut fra Glitterheim ble det kamp om å ikke bryte løype. Etter en stor gjeng raskt ble brutt ned, gikk vi og noen andre seriøse fjellfolk først opp mot Styggehøbreen. Det var tungt, men belønningen verd det. Det ble lunsj på toppen av Sør-Austre Stygghøbreatind. Det var vindstille og spektakulær utsikt, bare avbrutt av en hissig snøbyge som passerte raskt. Etter hvilen suste vi ned på breen igjen og gjennom Styggehøbreaskardet. Deretter gikk det raskt opp på Søre Veotinden. Nedturen ble også en flott opptur med nyting av vær, føre og utsikt.

Tirsdag 11: Styggehøbreen
Tom Extremaspirant måtte forlate oss for å rekke bussen fra Gjendesheim. Været var lovende om morgenen, men var meldt å bli dårligere ut over dagen. Vi andre prøvde oss opp igjen mot Styggehøbreen, mens været tyknet til. Vel oppe på breen ble vi bokstavlig talt blåst ned igjen. De planlagte toppene fikk stå til en senere anledning. Det ble lunsj ved noen store steiner på Styggehø-platået og tross alt en fin tur allikevel.

Onsdag 12: Glitterheim – Spiterstulen
Endel vind, men mye sol likevel. Lett og avslappende tur med mye fin utsikt. Blondi og Bamse Brakar skulle til andre fjell og kjørte meg og Rødtopp til Bessheim. Til lunsj kjøpte vi oss megaboller i Lom. Bilen vår sto der å ventet på oss, men en knøl hadde lagd riper i frontruta (at noen ikke klarer å la være a skade andres ting når de er nye er meg en gåte – den forrige bilen vi hadde ble ripet opp i hekkspoileren med kniv når den var ny).

Skjærtorsdag: Austnubben
Dagen så værmessig lovende ut med ett solvindu over Sjodalen. Vi parkerte ved Russtangen og gikk rett opp Russlie mot Austnubben. Avblåst og lite snø. Langdrygt og møysommelig. Været tetnet til etter hvert som vi kom høyere og høyere. Uten GPS hadde vi antaglig snudd ved Steinhøe. Terrenget er avrundet og gjevnt uten overaskende stup, så med kart på GPS’en og ekstra batterier følte jeg meg rimelig trygg. Rett før toppen av Austnubben ble været skikkelig dårlig med kraftig vind og riming på alt mulig. Planen var egentlig å fortsette mot Stornubben og Austre Nautgardstind. Vi fant ut at det var best å snu her. Det ble en lang utforbakke nedover og vi kom etterhvert ut av skyen nede i Sjodalen.

Langfredag: Stornubben
Dagen kom med det fineste været man kan tenke seg. Ved frokosten planla vi å kjøre opp på Valdresflya og gå til Kalvehøgda, men når vi kom så langt var vegen stengt. Dermed ble det til at vi kjørte ned til Hindvangen og parkerte der. Siktet GPS’en mot Stornubben og labbet opp bakkene igjen. Turen opp ble en nytelse i fint vær og flott utsikt. På toppen ble det en god lunsj inntil plutselig været slo om og vinden økte brått. Vi pakket sammen og hastet over til Austre Nautgardstind. Ned derfra hadde vi medvind og suste raskt ned i dalen igjen. Det var mye mindre vind nede i Sjodalen. Nå hadde vi fått nok fjellpåske for i år og kjørte ned i lavlandet.

[Langbein Rise]

Fler bilder

[Nils]

Du så ingen bilnøkkel på veien til Stornubben Langbein Rise? Da jeg for noen år siden hadde en alenetur dit presterte jeg å miste den. Solid hakeslepp kan man si da jeg godt sliten ved bilen igjen åpnet innerlomma og den var tom! Der var vist et lite hull som akkurat var stort nok til at nøkkelen kunne smyge seg ut...

Ellers var det fine bilder med svært vekslende vær! Relativt skralt skiføre på Austnubben igrunn.

[Langbein Rise]

Ingen bilnøkkel, det var tross alt ett lite snødekke. Det var greit å ha brede feller under skia på Austnubben, ja. Det var lite snø andre steder også, så skia fikk endel nye riper. Det var verre med ripa i bilruta, så den må byttes.

[ods]

Her er min påskeopplevelse 2006. Ser at andre har forbannet været, men det kan man jo ikke gjøre noe med alikevel, det er bare å tilpasse seg. Fasiten i år ble 6 2000m topper og en lekker brunfarge i ansiktet.

Interessant å lese hva dere fikk ut av påsken. Ikke verst å utnytte mulighetene såpass godt. Hadde vært fint å kunne delta, men skadeskutt som jeg for tiden er, ble påsken av det roligste slaget jeg kan huske med litt London og litt Trondheim med armen i fatle.

[Tom]

Nils hva gjorde du for å få igang bilen?

[eaa]

Bra innsats og god utnyttelse av uka det her, må jeg si!

Tydelig at værskillet over kjølen skiller godt på nedbørsmengdene, selv over den

relativt korte avstanden mellom Stor-/Austnubbene og Veotindene!

Tungt å vasse opp i slikt pudder, men for en betaling man får nedatt da gitt!

Er jo artig for en gangs skyld ikke å ha den sedvanlige kartongen og de avblåste

issvullene og stenrabbene nedover, og dermed slippe den krampaktige kloringen

med halvkrampe i ankler og legger!

Og uvær på Stor-/Austnubbene vet jeg alt om!

Sjekk bare her: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2326

[Nils]

Nils hva gjorde du for å få igang bilen?

Tjuvkobling er jeg dårlig på, og å dytte bilen 20 mil ville ta litt tid , så da var mobilen god å ha. Heldigvis dekning og oppladede batterier. Jeg ringte en kompis og spurte om han kunne tenke seg en "liten" kjøretur. Det kunne han veldig gjerne, så han stakk innom hjemme hos meg (nesten naboer), hentet reservenøkkelen, og 3 laaange timer senere var bilen igang igjen. Selvfølgelig hadde jeg bestilt fint vær, så ventetiden ble tilbrakt i solveggen på Hindseter (som selvsagt var stengt midt i april).

Godt å ha venner og bekjente som stiller opp når man har et "lite problem", og heldigvis var det noen hjemme akkurat da!

[Rødtopp]

Interessant å lese hva dere fikk ut av påsken. Ikke verst å utnytte mulighetene såpass godt. Hadde vært fint å kunne delta, men skadeskutt som jeg for tiden er, ble påsken av det roligste slaget jeg kan huske med litt London og litt Trondheim med armen i fatle.

Ja, turværet ble utnyttet maksimalt. Det hadde vært gøy å gå på tur med deg igjen.

God bedring!

Rødtopp

[bjorntinden]

Noen tyvstartet påsken. Her er turrapport fra før vi traff Lanbein Rise og de andre.

Fredag 7 april - Nørdre og Søre Hellstugubreahesten.

Etter å ha kommet opp på Spiterstulen kvelden før gikk vi inn Visdalen og tok av med Hellstugubreen. Her var det nydelig om en litt tung å brøyte vei innover. Da vi begynte å nærme oss brekanten ble vi tatt igjen av en hyggelig trønder som ble med å brøyte videre. Opp breen på østsiden med blåbree og store sprekker synlig på vestsiden (nydelig syn men det anbefales ikke å gå for nærme) til vi kom opp på ca 1800 meter. Her begynte det å snø og blåse mer midt mot, så turen opp mellom Nordre og Søre Hellstugubreahesten ble tung. På bandet ligger en NVE hytte som er låst. Vi hadde tenkt å raste her, men det blåste for mye så vi fortsatte opp til toppen av Søre og tilbake igjen. Vel nede gikk vi mot Nordre og rastet inne i vindsekken ca midt mellom toppene. Neste mål var Nordre Hellstugubreahesten som vi gikk opp sørvestreryggen. Dette var en fin rygg med en liten utfordring midt på som tok noe tid å passere da snøen ikke ga mye støtte. Løsningen ble å børste bort snøen opp et 3 - 4 meters sva slik at gode tak kom frem (er nok fin å klatre på sommeren). På vei ned igjen tittet solen frem og vi fikk en nydelig tur i puddersnø(om enn litt tung) ned. Dette er en nydelig dal som det anbefales å ta en tur i.

Dagen etter gikk turen inn til Gilitterheim og samling med resten av gjengen og toppturer som Langbein Rise har beskrevet. Er bare deilig å være på tur med slik et positiv gjeng der man nesten må presse seg frem for å få lov til å brøyte!

Blondi og Bamse Brakar