Populært innlegg REs Skrevet 3. mai 2016 Populært innlegg Del Skrevet 3. mai 2016 Det er en kjent sak at mange kommuner helst ser at offentlige friområder blir tilrettelagt for rullator og barnevogn, men kan de bare sette i gang all slags virksomhet uten å ta hensyn til lover og regler? Jeg stiller dette spørsmålet siden det i den senere tid har blitt gjennomført et større uttak av store grantrær og en dal andre trær i et friområde like ved der jeg bor. At dette skjer på en tid av året da planter og dyr ikke har annet å gjøre enn å overleve er helt greit, men når dette skjer i en tid på året når fugler og dyr har egg og unger uten at det blir tatt hensyn til dette er ikke greit. At småfuglbestandene rundt om i landet er i sterk tilbakegang er et udiskutabelt faktum, og derfor er det noen av oss som er litt over gjennomsnittet interessert i å unngå "den tause våren", som prøver å hjelpe småfuglene med mat om vinteren og hus om sommeren. At friområdene blir rensket for døde trær tette kratt fører til at fuglene verken finner mat eller steder til å bygge reir. Naturmangfoldloven § 15 setter forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. I tillegg til å beskytte voksne fugler og deres unger innebærer bestemmelsen at det er forbudt å skade eller ødelegge reir og egg. Jeg har hengt opp nærmere 30 fuglekasser i dette friområdet hvor nå kommunens folk boltrer seg med motorsag og kompostkvern og etterlater seg et åpent landskap og noen digre hauger med flis. Noen av disse trærne er nå blitt bolig for fugler som har reir og egg i noen av mine fuglekasser, men dette ser ikke ut til å bekymre kommunens menn. Jeg finner da kassene satt til side eller hengt løslig over i et annet tre slik at jeg kan finne dem. Problemet er bare at det reiret og de eggene som var i kassene er fullstendig ødelagt. Min mening er at enten får disse folkene gjøre jobben sin i en tid på året der dette kan unngås, eller så får de pent la treet med fuglekasse stå til etter sankthans før det felles. Neste skritt får bli å ta en alvorsprat med ansvarlig person i kommunen og hvis ikke det hjelper så får vi ta en prat med "onkel politi" og høre hva de sier. 15 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
The Lone Wolf Skrevet 3. mai 2016 Del Skrevet 3. mai 2016 Du har min største forståelse for frustrasjonene omkring dette! Jeg opplever slike ting som dette dypt dobbeltmoralistisk iom at vi blir formanet inderlig om ynglingstid og hensyn til dette, som i utgangspunktet er veldig gode formaninger, men hva "forvaltninga" gjør er liksom hevet over hensynene det er blitt formanet om for oss andre å gjøre - for dem er det bare å ta seg til rette. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Miamaria Skrevet 3. mai 2016 Del Skrevet 3. mai 2016 Når ble det tillatt å ødelegge for fuglene i hekketiden? Jeg vet at lovene ble endret for en tid siden, men jeg går ut fra at fredningen i hekketiden er beholdt i den nye? Eller er det plutselig blitt lov å ødelegge reir, virkelig? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hege P. Skrevet 3. mai 2016 Del Skrevet 3. mai 2016 Det virker som det bare er privatpersoner som er underlagt slike lover i Norge. Deg og meg. Jeg tror jeg ville tatt kontakt med politi eller miljøvernmyndigheter og hørt hva de mener om saken. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
REs Skrevet 3. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 3. mai 2016 (endret) 50 minutter siden, Miamaria skrev: Når ble det tillatt å ødelegge for fuglene i hekketiden? Jeg vet at lovene ble endret for en tid siden, men jeg går ut fra at fredningen i hekketiden er beholdt i den nye? Eller er det plutselig blitt lov å ødelegge reir, virkelig? Det er verken lov til å forstyrre, røre eller ødelegge fugler, egg og reir i denne perioden. Hvis man ikke liker kråkereir, skjærereir eller måkereir i nærheten av der man bor så er det lov å iverksette tiltak for å hindre at de bygger reir, men har de først etablert seg så får man fint vente til ungene er ute av reiret før man gjør noe. "Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår." 24 minutter siden, Hege P. skrev: Det virker som det bare er privatpersoner som er underlagt slike lover i Norge. Deg og meg. Jeg tror jeg ville tatt kontakt med politi eller miljøvernmyndigheter og hørt hva de mener om saken. Nå har jeg sendt en mail til ansvarlig person kommunen og bedt om en forklaring. Jeg har også informert om at hvis de ikke reagerer på min henvendelse så vil jeg vurdere å politianmelde saken. De bruker millionbeløp på å flytte verneverdige trær, og veiprosjekter endres på grunn av siv eller gress eller hva det nå var, eller det var visst gresset som ble flyttet. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Bruker-10-millioner-i-bompenger-for-a-flytte-verneverdig-gras-2983325.html Men at "den tause våren" er rett rundt hjørnet betyr visst ingen ting. (Men stakkars den som dypper en fiskekrok i feil vann uten fiskekort.) Endret 3. mai 2016 av REs 8 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Miamaria Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 Vet du hvor hen det er det står? Ei venninne av meg trengte å vise til lovteksten, og jeg klarte ikke å hjelpe henne med å finne det. Det må jo stå et sted, men hvor… Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
addey Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 Naturmangfoldsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100 Fra §15: "Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås." 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kjell Iver Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 11 timer siden, REs skrev: Jeg har også informert om at hvis de ikke reagerer på min henvendelse så vil jeg vurdere å politianmelde saken. Du kan også vurdere å benytte en av naturvernorganisasjonene. De har ofte mye større gjennomslagskraft og kan ta belastningen med å stå frem i media osv - som ofte kreves i slike saker. Lokalpolitikere og spesielt administrasjon er livredde for pressedekning - er min erfaring 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Miamaria Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 43 minutes ago, addey said: Naturmangfoldsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100 Fra §15: "Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås." Oi, så fredningen er faktisk fjernet? "Unødig" er da en temmelig upresis formulering? Eller var det samme ordlyd før, som ble tolket som fredning? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Miamaria Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 40 minutes ago, Kjell Iver said: Du kan også vurdere å benytte en av naturvernorganisasjonene. Evt. fugleforening er sikkert heller ikke tungbedt for å engasjere seg i en slik sak. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lompa Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 Om det foreligger et vedtak for fjerning av disse trærne, må du inn i den faktiske ordlyden for å finne ut om det har foregått noe galt. Det kan foreligge dispensasjoner fra loven. Du bør få opplyst om evt sånne forhold fra kommunen. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
+PTG Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 Slik hogging virker tvilsomt. Håndheves jo vanligvis strengt. Her har vi Lågendelta i nordenden av Mjøsa hvor det er padleforbud 15.april-15 mai pga fugletrekk og ifm klatrefelt hvor det har vært påvist hekkende rovfugl, så er det først klatring etter 1.august, selv om det sikkert er 15 år siden noen så noen fugler der.. Tydelig forskjell i hvem som bryter reglene... Kanskje miljøavdelingen hos fylkesmann bør engasjeres? Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
+ost Skrevet 4. mai 2016 Del Skrevet 4. mai 2016 Spørsmålet her er om hvem som hogger, og med hvilket formål og eventuelt vedtak bak seg. Naturmangfolsloven § 6 har et "fritak" for aktsomhetsplikten etter § 15 for tiltak gjennomført etter f.eks et kommunalt vedtak, da vurderingen i vedtaket skal hensynta lovens bestemmelser. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
REs Skrevet 5. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 5. mai 2016 (endret) 20 timer siden, Miamaria skrev: Oi, så fredningen er faktisk fjernet? "Unødig" er da en temmelig upresis formulering? Eller var det samme ordlyd før, som ble tolket som fredning? Det er en egen lovtekst om fredning. Alt vilt er fredet i Norge året rundt. Det gjelder også dets egg, reir og hi. Vilt er alle pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr, inkludert havskilpadder. Jeg fant ikke lovteksten i farten, men det er ganske lenge siden at definisjonen angående hvilke arter som er fredet ble skiftet ut med en lovtekst som sier at alt vilt er fredet med unntak av de arter som det er lov å jakte på. Jaktbare arter og jakttider er spesifisert i egne bestemmelser. Endret 5. mai 2016 av REs Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Heriks Skrevet 5. mai 2016 Del Skrevet 5. mai 2016 1 time siden, REs skrev: Det er en egen lovtekst om fredning. Alt vilt er fredet i Norge året rundt. Det gjelder også dets egg, reir og hi. Vilt er alle pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr, inkludert havskilpadder. Jeg fant ikke lovteksten i farten, men det er ganske lenge siden at definisjonen angående hvilke arter som er fredet ble skiftet ut med en lovtekst som sier at alt vilt er fredet med unntak av de arter som det er lov å jakte på. Jaktbare arter og jakttider er spesifisert i egne bestemmelser. Fredningsprinsippet stod i viltloven paragraf 3 og ble opphevet når naturmangfoldsloven trådte i kraft. Dette skulle ivaretas av paragraf 6 og 15 i naturmangfoldsloven om jeg ikke husker helt feil ... Står her, under punkt 4 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsbrev/id700576/ 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
REs Skrevet 5. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 5. mai 2016 35 minutter siden, Heriks skrev: Fredningsprinsippet stod i viltloven paragraf 3 og ble opphevet når naturmangfoldsloven trådte i kraft. Dette skulle ivaretas av paragraf 6 og 15 i naturmangfoldsloven om jeg ikke husker helt feil ... Står her, under punkt 4 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsbrev/id700576/ Det var nok lettere før da lovteksten etter min mening var ganske mye klarere. Leser du dagens lovtekst så er det en fordel om du har litt kunnskaper om det juridiske språket. Jeg synes nok at dagens lovtekst virker mer generell og gir mer rom for tolkning enn den gamle. 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Robinson Skrevet 5. mai 2016 Del Skrevet 5. mai 2016 Mye som har endret seg i forhold til 60 tallet da vi fikk i lekse av naturfag læreren å gå ut i skogen om våren og samle inn ett visst antall forskjellige egg av forskjellige arter , blåse innholdet ut av eggene og lage en samling. Det jeg husker godt var at jeg ikke likte det , og at mor min var svært forarget over at lærern kunne gi slike oppgaver. Men det var veldig vanlig den gang. 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
REs Skrevet 6. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 6. mai 2016 (endret) 23 timer siden, Robinson skrev: Mye som har endret seg i forhold til 60 tallet da vi fikk i lekse av naturfag læreren å gå ut i skogen om våren og samle inn ett visst antall forskjellige egg av forskjellige arter , blåse innholdet ut av eggene og lage en samling. Det jeg husker godt var at jeg ikke likte det , og at mor min var svært forarget over at lærern kunne gi slike oppgaver. Men det var veldig vanlig den gang. Jeg har også hatt en liten samling fugleegg, men selv om jeg vokste opp i et område med mye vadefugl og andre fugler, så ble det aldri til at jeg hevdet meg i toppen blant eggsamlerne. Men jeg var liten og lett og flink til å klatre i trær så jeg var ofte med når mine kamerater var ute på reid. Kråkereir og skjærereir ble tømt enten det var egg eller unger og gråtrostreir levde også farlig av den enkle grunn at gråtrosten spiser bær i hagene til folk om høsten. Gråtrosten hekker i kolonier, ofte i høye slanke furutrær som var nesten umulige å komme opp i, men jeg klarte det. Jeg var ikke særlig begeistret for at de ødela reir og det var ofte at jeg sa at reiret var tomt selv om det var egg eller unger i reiret. En gang fant jeg et åkerrikse-reir, men siden han som var med da reiret ble funnet ikke kunne holde på en hemmelighet så ble dette reiret tomt i løpet av et par dager. "Hvis mer enn en person kjenner en hemmelighet så er det ingen hemmelighet lenger". Vi samlet og presset blomster, noe som var en del av naturfagpensumet i barneskolen den gang. Men det er riktig at vi kunne levere inn samlinger av andre ting også hvis vi ikke hadde blomster. Jeg slet litt med de siste blomstene, jeg tror vi skulle ha 40 stykker. Men i stedet for de siste blomstene i herbariet så leverte jeg inn en insektsamling på over 50 forskjellige insekter. Læreren var imponert, men han hadde litt problemer med å få med seg kassene med glass over som insektene var montert i. Jeg tror ikke at de kom lenger enn til lærerværelset. Min far likte dårlig at noen samlet på egg, men han laget villig kasser som jeg kunne ha insekter i. Små og litt større kasser med en myk huntonittplate i bunnen til å sette nålene i og glass over som kunne skyves av. De fleste fugleartene har hatt en stor tilbakegang her hvor jeg bor, men noen klarer seg bedre enn andre. Skjære og kråke er "oportunister" og klarer å tilpasse seg de fleste miljøer. Derfor får de ofte skylden for at andre arter sliter. På Jæren er nesten alle vadefugler nå borte på grunn av dyrking og bruk av effektive maskiner, og ingen ser ut til å bry seg. Men så oppdager jærbuen at vipa er i ferd med å forsvinne. Vipa er hellig på Jæren og har også fått plass i kommunevåpenet til Time kommune. Vipa hekker ikke uten at det er åpent vann i nærheten og det er det lite av på flate grønne Jæren. Men hvem får skylden for tilbakegangen i vipebestanden? Selvfølgelig ikke bonden, men kråke og måke. De fleste måkeartene sliter også, men kråka klarer seg på et vis og derfor får den skylden. Historien gjentar seg igjen. Man angriper de eller den som ikke kan forsvare seg. På 1970 tallet opplevde vi en sterk tilbakegang i hummerbestanden, og hvem får skylda for det? Jo, sportsdykkerne. Jeg har dykket i over 20 år og har tatt to hummere, men min kones bestefar hadde hummerpark på Kvitsøy og kjøpte hummer fra fiskeren. Når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma så er det lett å forstå at bestanden gikk tilbake, men dykkerne fikk skylden og det ble innført forbud for dykkere å ta hummer. Bestanden av kysttorsk og anen matfiske langs kysten vår forsvinner. Her må noe gjøres. Havet fiskes tomt for industrifisk, Lodde, tobis, kolmule og øyepål. Denne fisken er mat for stor fisk, sjøfugler og alkefugler. Når denne fisken blir borte så merkes dette på bestandene av stor fisk og fugler langs kysten. Og hva blir gjort? Stopper man fisket etter industrifisk? NEI! Man innfører kvote for utenlandske turister som kommer hit for å fiske med stang og håndsnøre. Og nå er det vadefuglenes tur. Man skyller på måke og kråke og lar synderen, bonden, gå fri. Måker og terner forsvinner også. Det sies av måkene forlater kysten og slår seg ned i byene, for her finner de både mat og plass til å bygge reir. Min påstand er at når den naturlige maten måkene skulle leve av forsvinner, så flytter de inn på bossplassene våre. Men så begynner vi å sortere avfallet og både rotter og måker forsvinner fra bossplassene. Da flytter måkene inn i byen for å leve av pommes frites, burger- og kebabrester som de finner i søppelkassene. Men ternene sliter mest for de kan ikke leve av søppel. Nå er det startet et prosjekt for å telle måker. http://www.bymaker.no/ Bli med og tell måker så kan det tenkes at både vitenskapsfolk og politikere må innse at min påstand er riktig. Reduksjonen i måkebestanden skjer ikke fordi måkene flytter til byen. Nei, de er i ferd med å forsvinne og dette er den siste krampetrekningen. Men nå får det være nok for i dag! Endret 6. mai 2016 av REs 3 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.