Slappfisktur

[panda]

Er ikke så ofte jeg lar meg imponere av Turistforeningen. Men så i et blad her om dagen at de arrangerer "slappfisktur" for aldersgruppen 9-12 år. Synes det er en glimrende ide!

Konseptet er at det er fullstendig forbudt å gå lange turer selv om kortere og behagelige utflukter i moderat tempo er tillatt. De unge håpefulle oppfordres derimot til å spille kort og være sosiale. Dessuten loves det at det ikke skal være fisk til middag!

Når kommer et slikt tilbud for voksne ?

Jeg kjenner mange som har fått ødelagt turlysten sin i ung alder av utagerende foreldre med tempo i blikket og lunken kakao på termos. Noen får lysten tilbake i noe fremskreden alder, men de fleste ender opp med å bruke feriene sine på stranda eller andre utrivelige steder.

Mange andre skremmes vekk fra fjellheimen av (imaginære) krav om prestasjoner dyrt utstyr i gult og magenta og utrivelige typer med skinn-nikkers og mobiltelefon på trappa til Turtagrø.

Skal man få de store masser tilbake i fjellet (og det skal man) er tankene bak en slappfiskuke verdt å merke seg. Man må gjøre fjellheimen tilgjengelig også for de som ikke er så voldsomt spreke eller har så forferdelig dyrt utstyr. Det er faktisk veldig trivelig å bevege seg i moderat tempo, drikke varm te, kikke på utsikten og høre på depressiv tungrock i Walkman (gjerne alt på en gang), eller bare prate med trivelige mennesker man går sammen med.

Egentlig tror jeg de fleste overvurderer både farene ved å gå i fjellet og det slitet som skal til. Det er faktisk mulig for de aller fleste å oppleve fryktelig mye fint på en tur, uten at man må være spesielt sprek eller kvalifisert for noe som helst.

Jeg tror vi som går endel i fjellet har en oppgave som går ut på å kommunisere de trivelige og behagelige sidene ved fjellturer slik at flere folk kan lokkes til fjells.

mvh Bjørn Revil

[morten]

Mange andre skremmes vekk fra fjellheimen av (imaginære) krav om prestasjoner dyrt utstyr i gult og magenta og utrivelige typer med skinn-nikkers og mobiltelefon på trappa til Turtagrø.

Skal man få de store masser tilbake i fjellet (og det skal man) er tankene bak en slappfiskuke verdt å merke seg. Man må gjøre fjellheimen tilgjengelig også for de som ikke er så voldsomt spreke eller har så forferdelig dyrt utstyr. Det er faktisk veldig trivelig å bevege seg i moderat tempo, drikke varm te, kikke på utsikten og høre på depressiv tungrock i Walkman (gjerne alt på en gang), eller bare prate med trivelige mennesker man går sammen med.

Det som står sitert provoserer meg en god del. Jeg har ingen ønsker om å ha fjellet for meg selv og ønsker alle som vil oppleve fjellets skjønnhet velkommen.. men du snakker om å få de store masser tilbake til fjellet og at det er noe man skal.. Hvis ikke de store masser finner gode nok grunner til å komme til det alt for tilrettelagte fjellet vi har uten ytterligere spark i ræva og puter under armene så får de jammen holde seg i sofa'n foran tv'n i sin treroms i by'n. Det er ikke slik at det er umulig eller vanskelig å oppdage fjellet.. Det er pr. i dag meget lett. Hvis man må reise til Turtagrø eller Jostedalsbreen med en gang så får man heller tåle å møte mennesker som vil vise seg frem. Du høres nesten ut som genrealsekretær i DNT. Slappfisktur... Det høres nesten ut som å flytte det godmodige bylivet til fjells.. La nå fjellet få lov til å være noe annet. Det er vel og bra å arrangere turer med sosialt tilsnitt, kortspill osv., men å legge det opp slik at kroppslig utfoldelse og naturlig barnlig nysgjerrighet (springe på topper, utforske juv, leke med elver, snø osv.), det man nettopp finner i fjellet. Prate og spille kort kan man uansett gjøre.

Jeg har stor sans for at foreldre og voksenpersoner må tilpasse turene for ikke å kvele fjellgleden hos barn, men det må ikke gå på bekostning av fjellet. Hvis eneste måten å gjøre det på er gjennom en kraftig urbanisering av fjellopplevelsen er jeg skeptisk.. Jeg skjønner at nikkersgenerasjonen til DNT er død og at man ikke kan stå fanatisk på utviklingsbremsene, men jeg spør? Har ikke de enkle naturopplevelsene noen verdi? Hvis de har det, er det umulig å få overført dem til dagens unge? Hva slags samfunn har vi uansett. Vi har alt av TING. Vi er tilgjengelig 24 timer i døgnet og mange kan ikke slå av tilgjengelighetsdingsen sin uten å få abstinenser. Uførhet. Depresjoner. Misfornøydhet er "nye" og utbredte folkesykdommer på linje med ensomhet. Hva er ensomhet? Er det å være alene med naturens ro i fjellet, eller er det å føle seg fremmedgjort i det urbane plastikksamfunn med mangel på ekte relasjoner?

Beklager dette skar fullstendig ut.. Hovedpoenget er: Organiserte Slappfiskturer til fjells - nei takk. Reis til fjells og gjør hva man vil der, så lenge man ikke skader natur og andres opplevelser i nevneverdig grad. Punktum.

Mange andre skremmes vekk fra fjellheimen av (imaginære) krav om prestasjoner dyrt utstyr i gult og magenta og utrivelige typer med skinn-nikkers og mobiltelefon på trappa til Turtagrø.

Jeg har gått i alt fra ola bukser med gummistøvler til dyreste gore-tex outfit i fjellet både på SPiterstulen, Rondvassbu,Finsehytta,Turtagrø og her og der...Jeg har ALDRI følt noe krav om dyrt utstyr, men innser at for en del typer litt mer krevende fjellaktiviteter er godt og funksjonelt utstyr avgjørende for egen trivsel.

Prestasjoner? Kanskje på første fjelltur, men så snart man har gått noen turer så lærer man sine egne begrensninger å kjenne. Det gjør at mye av prestasjonene går på å flytte egne grenser, noe jeg selv føler er en utrolig givende opplevelse. Å imponere er ikke noe for de fleste av oss likevel, for enten man går på topper, klatrer eller går langtur, så er det nesten alltid noen som er mye tøffere eller sprekere enn oss.

Egentlig tror jeg de fleste overvurderer både farene ved å gå i fjellet og det slitet som skal til. Det er faktisk mulig for de aller fleste å oppleve fryktelig mye fint på en tur, uten at man må være spesielt sprek eller kvalifisert for noe som helst.

Det er nok sant, men tror fortsatt ikke løsningen er å tilrettelegge mer.

Jeg tror vi som går endel i fjellet har en oppgave som går ut på å kommunisere de trivelige og behagelige sidene ved fjellturer slik at flere folk kan lokkes til fjells.

mvh Bjørn Revil

Når det gjelder det siste er jeg helt enig..Jeg unner alle herlige fjellopplevelser og vet at forsøplings og slitasjeproblemene i første rekke oppstår ved tilrettelegging og ikke ved informasjon. Alle fortjener muligheten til å oppleve fjellet, men på fjellets premisser... Ikke på DNT eller turistnæringenes premisser (som gjerne går på volum, omsetning, mange mange mange... etc.)

Håper ikke jeg ødelegger temaet ditt, men jeg kunne ikke la være å svare på et par av de momentene du hadde.

[Tom]

Først vil jeg si at jeg kan forstå Mortens umiddelbare reaksjon. Ytterligere tilrettelegging høres i utgangspunktet ikke så positivt ut. Men så slår det meg at det er en ganske fiendtlig holdning som viser seg. Jeg føler det er på sin plass å vise litt toleranse overfor de som vil nyte naturen på andre måter. Dette er da ikke noen skadelig "tilrettelegging"?

For meg personlig er det ikke noe mål at så mange som mulig skal gå i fjellet. Likevel vet jeg at det er utrolig mange mennesker som aldri har vært på fjellet, og dermed ikke har oppdaget hvor flott det er. Mange av disse menneskene vil heller ikke få sjansen til å bli glade i fjellet dersom man ikke tar mangfoldet i betraktning, og legger opp arrangementer deretter. Jeg synes DNT skal ha ros for at de favner vidt, og at de ser nye veier når det gjelder å få ungdom til å utfolde seg. Det er positivt at DNT legger til rette for et bredt spekter av muligheter, enten det er stigåing, klatring, brevandring, kanoturer eller slappfisktur.

Det jeg mener vi bør huske på er at det finnes mange barn og unge som har en helt annen ballast enn mange av oss heldige her på forumet. Vår hovedstad er ikke verdens største by, men den er stor nok til at man gjenkjenner klassiske storbyproblemer. Det finnes nok av usunne tilbud til ungdommen, dette er ment å være en motvekt. Jeg sier ikke at man kommer til å få tak i de med minst ressurser, men det kan likevel være at man får unge til fjells som ellers aldri hadde kommet. Dette bør ikke møtes med negative reaksjoner som at ”man syr puter under armene på dem” og lignende. Tvert imot hilser jeg det velkommen som en god ide.

For de som deltar på denne slappfiskturen hadde kanskje alternativet vært å henge på hjørnet (ja, 12-åringer gjør det i Oslo) eller spille voldsspill på Playstation. For disse er det bra å bare komme til et annet sted, selv om de kanskje kun ser naturen gjennom vinduene. Det kan også være en gave til disse sosialt. Bare det å oppleve noe annet enn hverdag er mye verdt. Da synes jeg vi skal være rause nok til å droppe pekefingeren. Hvem er det disse ødelegger for? Ingen. Kanskje synes disse barna/unge at det ser fint ut utenfor, kanskje de får lyst til å komme tilbake. Jeg tror neppe meningen er å stoppe dem dersom de får lyst til å gå ut og ha det gøy i naturen. Jeg synes det er urimelig å kalle dette ”et spark i ræva” og ”puter under armene”, ”tilrettelegging” med mer. Det er rett og slett et positivt tiltak fra DNTs side. Tilrettelegging er negativt hvis det betyr flere veier, mer luksus, helikoptertransport og lignende. Dette arrangementet er ikke noe spesielt tilrettelagt. Dette er bare en hyggelig utflukt der man velger å ta det med ro fremfor å på død og liv skulle ha så ambisiøse mål utendørs. Husker du da du var liten og gikk på skolen, Morten? Var det ikke mye mer spennende å dra på en hyttetur med klassen, overnatte og spille kort der, enn det hadde vært å gjøre det samme i klasserommet?

Jeg kan ikke selv om jeg legger godsiden til forstå hvorfor en slappfisktur er ”urbanisering av fjellet” eller at turen er ”på bekostning av fjellet”. Å ta det rolig rundt hytta ødelegger ingen natur, det forurenser ikke. Skal fjellet være forbeholdt toppsamlere og sprekinger av Bjørn Dæhlie-kalliber? Det synes jeg ville være usunt. Hvorfor skal vi ta fra andre glede så lenge de ikke ødelegger noe for oss?

Vi har alt av TING….Uførhet. Depresjoner. Misfornøydhet er "nye" og utbredte folkesykdommer på linje med ensomhet

Nettopp, og slike arrangementer som DNT legger opp til her kan bidra til å ta fokus vekk fra ting, og bremse depresjoner og ensomhet. Det at det er noe galt med samfunnet betyr ikke at det er noe galt med slappfisktur. Det er jo nettopp de små gleder med naturen som her skal nytes, helt uten tvang om å nå en topp eller gå minst 5 timer.

Hovedpoenget er: Organiserte Slappfiskturer til fjells - nei takk. Reis til fjells og gjør hva man vil der, så lenge man ikke skader natur og andres opplevelser i nevneverdig grad.

Jeg kan ikke forstå hvordan denne turen skader naturen eller andres opplevelser.

Jeg synes dette er et godt tiltak fra DNT med den målsetting å få unge som ellers aldri ville dratt til fjells til å oppdage gleden av å være der. Det blir sterkt urimelig å tillegge Turistforeningen motiver som økonomi og volum i denne sammenhengen. Det at DNT ikke alltid gjør rette valg betyr ikke at alt de gjør er galt.

[Gjest Anonymous]

Jeg kan ikke forstå hvordan denne turen skader naturen eller andres opplevelser.

Kan du ikke Tom? Ser du ikke mulighetene for at alle nye kreative, kanskje positivt mente, måter å få barn, unge og voksne til fjell på kan skape et større press? Nye veistubber, større parkeringsplasser. Tilbygg på hyttene. Krav om nye vann og avløpsledninger, strømledninger, mer avfall fra hyttene. Ser du ikke at folk som nærmest lokkes til fjells med urbane metoder har et mer lemfeldig omgang med forsøpling, naturvern o.l.

Du vil kanskje innvende at hvis man lokker dem til fjells så vil de få et nærere forhold til naturen og derigjennom bidra til at de ønsker å bevare den sterkere enn om de henger på hjørnet i Oslo.. Nå er jeg uansett, nasjonale grenser eller ei, av den mening av Jotunheimen ikke er noen selvskreven organisert rekreasjons og "avvennings" plass for Oslos problemer..

Våre flotteste naturperler er "hellige". Jeg synes det er FORFERDELIG trist å se den forsøpling og slitasje som forekommer på noen av de mest markedsførte naturperlene. Gjendeosen er en skandale og trekker helhetsinntrykket til det som eller kanskje ville ært Europas vakreste innsjø ned!

Jeg unner som nevnt tidligere ALLE fjellet, men vel så viktig som våre egoistisk bruk av fjellet er jeg opptatt av at bruken ikke skal forårsake mer ødeleggelse enn den allerede har gjort. Hvis Gjendebandittene noen gang får tillatelse til å utvide sin overfylte tilrettelagte parkeringsplass så tar jeg initiativ til lenkegjeng rundt gravemaskinene. GRAV OPP GJENDOSEN. Parker ved Maurvangen, lag skyttelbuss til Gjendesheim og riv opp hele veien....(Det var et litt flåsete sidesprang, men...)

Når alt dette er skrevet forstår jeg og deler jeg ditt ønske om at også andre som ikke har f.eks. foreldre som gir oss våre første fjellturer får en slik anledning.. Jeg er egentlig ikke så redd for førstelinjeeffekten, dvs. det at noen tar initiativ som kan få mennesker til å få et møte med fjellet, men ikke SLAPPFISKTUR, det er denne holdningen som skaper etterspørsel etter tilrettelegging... Betal gjerne sosialetaten i Oslo for å organisere fjellaktiviteter, men ikke la disse aktivitetene føre til økt press..

Er det ingen andre som er redde for tilretteleggingskulturen? Ikke av selviske hensyn, men av ærlig og oppriktig kjærlighet til vill og uberørt natur????

[Tom]

Jeg synes det er så positivt om flere oppdager at livet kan være mer enn kafe og kino at jeg er tilbøyelig til å godta at enkelte parkeringsplasser utvides noe.

Har Jotunheimen blitt så mye mer "tilrettelagt" de siste 20 årene da? Jeg klarer ikke se noe problem slik det er nå. Nasjonalparken er jo fredet, så det kommer ikke på tale med flere veistubber. Jeg synes denne frykten er betydelig overdrevet.

Men jeg håper disse slappfiskene har ære nok til å ydmykt åpne døren når det kommer en toppsamler til hytta

[Gjest Anonymous]

Har nok et litt annet forhold til uberørt natur enn deg. Men folk er forskjellige. De siste 20 åra? Hmm... Siste 20-30 årene. Kraftige utvidelser på Spiterstulen... Utvidelser ved Gjendeosen... Kraftige utvidelser ved Memurubu .... Utvidelser på Fondsbu ... Bare for å nevne noe i ditt kjære Jotunheimen..

Vet ikke hva du synes, men jeg synes det er trist at Jotunheimen ikke har en eneste topp som ikke kan nås som dagstur... For meg reduserer det kvaliteten på Jotunheimen noe.. Tenk om Eidsbugarden var en grønn oase innerst ved Bygdin og om Leirdalen var en uberørt fjelldal... Tenk om Visdalen var like grønn og ren som Midtmaradalen, ja da hadde det vært turer å gå i hjertet av Jotunheimen.

Jeg har ingen god kondis, men nevn EN topp i Jotunheimen over 2000 meter som ikke jeg teoretisk kan bestige i løpet av en dagstur fra min bil...

Og oppriktig Tom til din vesle Tommerjoke...: Slappfiskturdeltakere må gjerne åpne døra og bukke når en viktigper av en toppsamler banker på, men toppsamlere burde jammen bukke for fjellet når de møtes også.

Du har sikkert dine grenser for press på naturen... Andre har sine.

[Tom]

Jeg bukker absolutt for fjellet når vi møtes, og fjellet blir glad når jeg kommer, hehe.

Det at man bygger på hyttene ser jeg ikke som noe problem. Det synes jo bare hvis man er innenfor en omkrets av et par hundre meter. For øvrig synes jeg Visdalen er frisk og fin. Gjertvasstind er en ganske drøy dagstur fra bilen. Det samme er Nordre Sagi. Men det er klart at du har rett i at man stort sett kan ta toppene på dagsturer, ja. I hvert fall om sommeren. Men det finnes områder i Norge som er mer øde, dersom man skulle føle behov for å besøke slike. Jotunheimen har vært nasjonalpark i 23 år, og det kommer neppe til å skje store forandringer fremover.

For å være ærlig er jeg glad for veien innover Leirdalen.