Burde SPOT forbys?

[Markamann]

Turene og risiko er samme som før spot (og tilsvarende) dukket opp på markedet. Ser ikke problemet med ekstra sikkerhet i å sannsynligvis kunne tilkalle hjelp dersom behov.

Mistenker at det for mange av oss nærmest er motsatt hva tilkalling av hjelp angår. Man venter for lenge da det å initiere en leteaksjon er noe en absolutt ikke ønsker. For øvrig har jeg aldri vært i nærheten av å vurdere bistand.

Skredsøker har jeg heldigvis heller ikke hatt behov for. Dog har jeg ingen planer om å kutte den ut av den grunn.

 

[smgj]

Tankevekkende. Det Markamann snakker om er vel det samme som det henvises til her:
http://forskning.no/trening-bil-og-trafikk-sport/2010/01/ikke-faerre-ulykker-med-hjelm 

Quote

Hvorfor et hjelmpåbud ikke virker som tenkt, kan ha flere mulige forklaringer. Én er at syklister gjerne kompenserer for effekten av hjelm, ved at de føler seg tryggere og sykler fortere. Dermed blir den ulykkesreduserende effekten av påbudet mindre.

Såvidt jeg husker ble det også forsket litt på dette og man fant ut at sykelister med hjelm hadde høyere toleranse for å ligge tett på biler enn de uten....

At sikkerhetsutstyr hos enkelte fører til en adferd som høyner risikoen for at noe skal skje satt opp imot det å ikke benytte seg av sikkerhetsutstyret.

Samme argument kan selvfølgelig brukes mot "alt" av sikkerhetsutstyr (redningsvest, sikkerhetssele, motorsyklister med gule vester etc), men nettoeffekten vil sikkert variere fra område til område,

 

Hvis det å ta med spot i sekken gjør at man går turer/gjør vurderinger man ellers ikke ville gjort - ja, da blir nettoeffekten tvilsom. Men ... gjør man det? Jeg bruker ikke Spot så jeg kan ikke uttale meg. Går forøvrig også ekstremt lite alene nå, men kjenner på at jeg er "mer forsiktig" om jeg er alene. Ville jeg ha vært like forsiktig "alene med Spot"? Jeg må bare si at jeg tror at jeg kanskje hadde strukket strikken noe lenger.... antakelig til et sted opp fra "helt alene", men langt fra "sammen med andre."

[whistler]

Nå er debatten litt på villspor i mine øyne. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har en Inreach i sekken av to årsaker. Den viktigste er å kunne berolige de hjemme med at alt er OK, særlig ved dårlig vær, der man kanskje blir liggende en dag mer enn forventet. Og så er det selvfølgelig ålreit å vite at den ligger der i nødsfall, ved ulykker eller akutt sykdom.

For de aller fleste tror jeg det sitter svært langt inne å trykke på SOS-knappen. En gjeng nederlendere er nok ikke representativt for turfolk generelt og slike situasjoner vil forekomme fra tid til annen, med eller uten SPOT.

[smgj]

1 hour ago, smgj said:

Tankevekkende. Det Markamann snakker om er vel det samme som det henvises til her:
http://forskning.no/trening-bil-og-trafikk-sport/2010/01/ikke-faerre-ulykker-med-hjelm 

Såvidt jeg husker ble det også forsket litt på dette og man fant ut at sykelister med hjelm hadde høyere toleranse for å ligge tett på biler enn de uten....

At sikkerhetsutstyr hos enkelte fører til en adferd som høyner risikoen for at noe skal skje satt opp imot det å ikke benytte seg av sikkerhetsutstyret.

Samme argument kan selvfølgelig brukes mot "alt" av sikkerhetsutstyr (redningsvest, sikkerhetssele, motorsyklister med gule vester etc), men nettoeffekten vil sikkert variere fra område til område,

 

Hvis det å ta med spot i sekken gjør at man går turer/gjør vurderinger man ellers ikke ville gjort - ja, da blir nettoeffekten tvilsom. Men ... gjør man det? Jeg bruker ikke Spot så jeg kan ikke uttale meg. Går forøvrig også ekstremt lite alene nå, men kjenner på at jeg er "mer forsiktig" om jeg er alene. Ville jeg ha vært like forsiktig "alene med Spot"? Jeg må bare si at jeg tror at jeg kanskje hadde strukket strikken noe lenger.... antakelig til et sted opp fra "helt alene", men langt fra "sammen med andre."

Skulle være RAS, ikke Markamann!

Endret 15. mars 2016 av smgj

[Tor-Erik-L-77]

Om man beveger seg mye ute så kan man ikke planlegge og ikke bli akkutt syk eller å brekke/forstue en fot - uansett hvor forsiktig man er. Som whistler sier så er det jo også greit og kunne sende en tekstmelding om man blir litt forsinket men ellers er helt ok, om man har toveis mulighet da. Uansett så tror jeg ikke den gjengse erfarne turgåer blir mer uforsiktig av og ha en nødsender i sekken. Å trykke på en SOS knapp sitter nok langt inne for de aller fleste, for meg måtte det vært om jeg da var alene dypt inn i ingenmannsland alvorlig syk eller med brekt ben uten mobildekning.

 

[RAS]

10 timer siden, Markamann skrev:

Turene og risiko er samme som før spot (og tilsvarende) dukket opp på markedet.

Er du sikker på det? ER du sikker på summen av risiko er den samme?
Tur "A" er slikt som tur A altid har vert, men de som velger å gå tur A er ikke de samme som "det alltid har vert".
Den beskyttede hverdag og tilrettelegging for å minske risiko allverdens plasser, gjør at en ikke kjennerigjen reelt fare og hvilke utfordringer "en tur" har, og er heller ikke i stand til å bedømme om en tur er "etter evne".
Men vissheten om at "hjelpen kommer", noen kan komme og ordne opp i den situasjon jeg har satt meg selv i, hva enten det er fordi der er mobildekning, en har Sat.Telefon eller SPOT det gjør at folk legger ut på turer dei ikke skulle. Det er ikke nødvendigvis et bevist valg, som jeg ser det er det en konsekvens av et samfunn, hvor "noen" normalt "ordner opp" når en trenger hjelp.
Denne mentalitet følger med ut i fjellet, og SPOT kan være med på å "godkjenne" at turen er "innen for.

"Eg vil råde folk til å planlegge fjellturen sin godt. Folk må gjere eit anslag på kor lang og vanskeleg turen er og om dei har nok erfaring og utstyr til å gjennomføre turen." udtalte et medlem av NARG Jostedalen etter en av de mange "hente oppdrag" på Storen siste sommer.
 

1 time siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Uansett så tror jeg ikke den gjengse erfarne turgåer blir mer uforsiktig av og ha en nødsender i sekken.

No er kanskje ikke dette forum representativt for summen av folk som ferdes i fjellet, men det er min opplevelse at andelen av folk som bevist eller ubevist legger ut på turer dei ikke burde er økende. Det er og min opplevelse at en del legger ut på ture, fordi tilstedeværelsen av "en dings" er avgjørende for om turen er "innen for" eller ikke.
Som gruppen jeg kom forbi innerst på Smørstabbreen som febrilsk hadde prøvd å ringe etter hjelp, fordi det var blitt tjukk tåke og GPS'en var gått tom for batteri. Været stemte med værmeldingen, men de var dårlig utstyrt med kle, men hadde lagt ut på turen fordi de hadde med GPS og et GPS-spor fra en kompis som hadde "går der før"...
GPS'en var avgjørende for at denne gruppe uten kompetanse eller erfaring gikk turen.

Det er veldig populært å gå de spenstige spektakulære turene i fjellet, men det er ikke helt så populært å gå alle de turene hvor en samler erfaring og kunnskapen som må til for å gjennomfører disse populære og spenstige turene med god margin... Da oppleves det som et uoverkommelig stort problem, når en skal gå 12 km i mye løssnø, eller det blir mørkt rett unner Storen, eller det blir dritt vær halvveis ute i den planlagte "drømme"-turen.
En SPOT være det som gir den "trygghet" som kreves for at en tur blir realisert.

Det er ikke - eller bør ikke være - livstruende eller uhåndterlig om det blir tåke eller mørkt innen en er tilbake fra tur, eller om en "går tom for energi" - det er dårlig planlegging og forberedelse.
Tenk om alle "Josten på langs" gruppene, som våkner til mye nysnø eller dritt vejr skulle rekvirerer hjelp...


Når faren er reell, og en holder på å dø, da kan ingen være uenig i at SPOT er et bra verktøy. Jeg mener heller ikke at slikt skal forbys, men løsningen hvor kommersielle aktører, selger slikt til "spot-pris" trur jeg er uheldig.
En kunne kanskje se for seg at slikt krevde lisens som VHF, at en måtte registrer sig hos et nasjonalt organ, og at en måtte ta "kurs" for å få bruke slikt. Da kunne en sikre at de som har en slik, kjenner til de menneskelige faktorer som kan spille inn på kommende beslutningsprosesser, og at en folk får en kjapp innføring i "risikobegrepet".

Pr. idag er ikke antallet av "unødige" operasjoner nået nasjonalt problem. Men deler av den norske redningstjeneste, slikt den i dag er organisert, nytter store resurser på folk som er plasser de ikke burde være. Da må en stille spørsmålet - hvorfor er de endt opp i den situasjon?
Som sagt, det er ikke SPOT'en jeg har problemer med, det er mennesket av dagens samfunn i kombinasjon med SPOT'en der er problemet. Jeg tror ikke avskaffelse av hverken den ene eller det annen vil gavne fjellets folk.

Endret 15. mars 2016 av RAS

[Tor-Erik-L-77]

At endel mennesker legger ut på turer de aldri burde gjort er en problemstilling som absolutt er aktuell. Jeg kan være tildels enig i at moderne hjelpemidler i noen tilfeller kan gjøre at disse menneskene vurderer en tur som mere trygg om de har GPS og Mobiltelefoner eller en SPOT/InReach. Men problemet syntes jeg ikke er at denne typen hjelpemidler er lett tilgjengelig og billig, problemet er kompetansen til de som legger ut på turen i første omgang. Klart om de stoler blindt på en teknologisk duppeditt så er jo det ikke duppedittens feil.

Fjellvettreglene ligger jo til grunn for alle som skal ferdes ute i naturen. Markedsføring av slike elektroniske hjelpemidler kan ofte være feil ja og dette kan få uaerfarne turgåere til å ta sjanser de ikke ellers hadde gjort. Hovdedproblemet er fortsatt for lite kunnskap og kompetanse. Holdningsskapende arbeid er viktig og bør prentes inn i tidlig alder.

Er enig i at noen turgåere ikke bruker nødvendig tid på de "kjedelige" turene som bygger nettopp erfaring og kompetanse og heller hopper rett på en eller annen trendy tur som gjør seg godt på facebook og instagram. Jeg har bedrevet friluftsliv fra jeg var barn og har derfor et naturlig grunnlag, desverre er det mange som legger ut på sinnsyke ekspidisjoner uten å ha hatt så mye som ei natt ute i telt på plenen hjemme engang.

[Ståle Sæther]

Kan bare snakke for meg selv her men min tanke er at turer som før var veldig "innenfor" uten dings ikke er like "innenfor" uten dings lenger fordi det ville bedret sikkerheten å ha med en dings og siden jeg har den ville det vært idiotisk å ikke tas den med. Murphy's lov vil som kjent ha det til at det er akkurat den turen jeg vil få bruk for den.
Enkelt og greit er det slik at selv om man svetter rutine og fjerter kompetanse er det til syvende og sist (forutsatt at man lever lenge nok) kun et tidsspørsmål før man kommer i en situasjon som er livstruende eller vil kunne utvikle seg til å bli det om ikke tilfeldighetene redder dagen. Spesielt for de som helst trasker rundt alene slik som jeg oftest gjør.

Men ut over dette er jeg helt enig i at bruken av disse dingsene trenger fokus. Det blir for dumt å "vekke halve verden" så de kan risikere liv & lemmer i en redningsaksjon fordi man sitter å fyrer i peisen og koker seg en god kopp kakao og ikke tror man klarer å komme seg vekk derfra pga vær og føre. Det er heller ikke en nødsituasjon at det begynte å regne når det ikke skulle eller at sola faktisk gikk ned når den hadde tenkt seg til det. Ei heller at man har spist opp maten sin eller ødelagt en skolisse. Vel, man har kanskje et problem som kan utvikle seg til å bli det men foreløpig er det i høyden snakk om en situasjon der man på sikt må be om bistand for å unngå at det utvikler seg til en nødsituasjon innen noen dager eller uker.

Det er altså grader av alvorlighet jeg vil frem til. Plutselig innsettende brystsmerter mens man henter vann i bekken har en helt annen alvorlighetsgrad enn at jeg tryner i steinura og brekker en ankel eller presterer å skyte av meg et par tær med hagla. Vondt og grisete men det står ikke om minutter eller timer for den saks skyld for å berge livet. Men at jeg vil ha behov for hjelp til å forflytte meg er klart og det er veldig greit at redningstjenestene har en viss ide om hastegrad så de kan prioritere mellom ulike og kanskje også samtidige oppdrag. AMK-sentralene våre sjonglerer hele tiden med flere pågående oppdrag, prioriteringer gjøres fortløpende og ressurser fordeles slik at flest mulig skal reddes. Greit da å vite noe om alvorligheten i de ulike situasjonene på tavla.
Og her synes jeg det virker som om en del ikke greier å ha perspektiver på hva de egentlig setter i gang når de sender en helt standardisert nødmelding som skal kunne dekke alle situasjoner der du (midlertidlig?) har bevissthetsgrad høy nok til å trykke på en knapp. Jeg synes @JonDee har funnet en utmerket måte å utnytte SPOT til å gi en viss pekepinn på alvorligheten i situasjonen man er i. Selv foretrekker jeg (InReach) 2-veis system som lar meg skrive tekstmeldinger til nødesentralen for å forklare situasjon, evt. skade og annen relevant info i detalj og de kan etterspørre ting de ønsker å vite mer om. F.eks kan jeg tenke meg at informasjon om lokale værforhold og skydekke/tåke er ting de gjerne vil vite noe om hvis helikopter er aktuelt. Kanskje vil de også vite om jeg ligger lettkledd å kaver hjelpeløs i en snøskavl flere hundre meter fra teltet eller om jeg sitter i soveposen under tak og koker meg kakao til å skylle ned et par paralgin forte med.
Ut over dette er det også mulig for de hjemme å sende meg en melding om de er bekymret slik at jeg kan avverge at de unødvendig alarmerer redningstjenestene hjemmefra.
Ulempen er at det åpner for "sosialt sjitprat" med de hjemme og det kan ta fokus vekk fra turen og den friheten det er å være frakoblet internet, mobilnett og alt det der.

Fremfor å forby potensielt livreddende utstyr tenker jeg at et visst fokus på opplysningsarbeide a la fjellvettreglene -> "SPOT-vettreglene" kan være en vei å gå. Kanskje kan fjellforum være en initiativtaker til å utvikle noe slikt og oppfordre (norske) selgere av slike dippedutter til å sende dem med som vedlegg og få dem inn i turistbrosjyrer og slikt?

[Lompa]

Er helt enig med RAS. Det var grunnen til at jeg selv kvittet meg med SPOTen. Det handler om å vurdere risiko og skaffe seg tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Jeg tror for eksempel at selv den beste kan komme til å bruke SPOTen som argument for å legge av sted i uvær man ellers kanskje ville ventet ut i teltet..

Argumentene om at de hjemme trenger at jeg har den for å bli betrygget, kjøper jeg ikke helt. Man får berolige dem på andre måter, for eksempel gjennom å vise at man har tilstrekkelig erfaring og sikkerhetsmarginer.

[whistler]

10 minutter siden, Lompa skrev:

Er helt enig med RAS. Det var grunnen til at jeg selv kvittet meg med SPOTen. Det handler om å vurdere risiko og skaffe seg tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Jeg tror for eksempel at selv den beste kan komme til å bruke SPOTen som argument for å legge av sted i uvær man ellers kanskje ville ventet ut i teltet..

Argumentene om at de hjemme trenger at jeg har den for å bli betrygget, kjøper jeg ikke helt. Man får berolige dem på andre måter, for eksempel gjennom å vise at man har tilstrekkelig erfaring og sikkerhetsmarginer.

Merkelig utsagn. Du kvittet deg med SPOTen og tar nå bedre vurderinger slik at du har minimert risikoen for f.eks. hjerteinfarkt eller beinbrudd?

Om man har SPOT eller ikke må man vente av uvær. Det blir ikke bedre vær av å ha en SPOT i sekken. Forskjellen er at man kan få hjelp i situasjoner man tidligere kanskje hadde omkommet. Om jeg ligger i teltet og kompisen får hjerteinfarkt kan jeg nå få tak i hjelp. Jeg vet hva jeg foretrekker.

[Hardy]

SPOTen er veldig fin å ha dersom man skulle få et illebefinnende eller dersom man skader seg og er langt utfor dekning. Den typen uheldige hendelser kan man ikke styre om de inntreffer eller ikke. Uansett hvor godt trent, forberedt og rutinert man er så kan man faktisk være uheldig og havne i en situasjon der man er helt avhengig av akutt nødhjelp for å berge seg. De situasjonene kan inntreffe uansett hvor godt man har vurdert risiko og skaffet seg tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. 

Se feks denne artikkelen:

http://www.nordlys.no/nyheter/nodpeilesender-utlost-av-syk-turgaer/s/1-79-5431314

 

SPOT burde definitivt ikke forbys. Jeg anser den som ei billig livsforsikring, og jeg prøver stort sett å gå på turer laaaaaaangt utfor sivilisasjonen og dekning.

Endret 15. mars 2016 av Øuar

[Gjest Landsem]

Et øyeblikk siden, RAS skrev:

"Eg vil råde folk til å planlegge fjellturen sin godt. Folk må gjere eit anslag på kor lang og vanskeleg turen er og om dei har nok erfaring og utstyr til å gjennomføre turen." udtalte et medlem av NARG Jostedalen etter en av de mange "hente oppdrag" på Storen siste sommer.
 

Dette er jo iferd med å bli tumlerute for et meget blanda klientell etterhvert, sammen med traversen. Heldigvis de fleste uerfarne med guide, men det er mye farting utenom og en del selvlærte helter som skal klare det sjøl til tross for at det er i grenseland for enkeltes kapasitet. Det er mange som tar det for gitt at guidaturene stepper inn og assisterer ved uhell. Og helikopteret dersom været holder guidaturene nede på Turtagrø. Og det er ikke noe skamvett over dette, det tas for gitt. Det er forsåvidt samme opplegget en har ved klassiske destinasjonene i Alpene, Matterhorn, Eiger etc. 

[+Tom42]

5 timer siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Om man beveger seg mye ute så kan man ikke planlegge og ikke bli akkutt syk eller å brekke/forstue en fot - uansett hvor forsiktig man er. Som whistler sier så er det jo også greit og kunne sende en tekstmelding om man blir litt forsinket men ellers er helt ok, om man har toveis mulighet da. Uansett så tror jeg ikke den gjengse erfarne turgåer blir mer uforsiktig av og ha en nødsender i sekken. Å trykke på en SOS knapp sitter nok langt inne for de aller fleste, for meg måtte det vært om jeg da var alene dypt inn i ingenmannsland alvorlig syk eller med brekt ben uten mobildekning.

 

Dette kan jeg skrive under på.  Ved en anledning pådro jeg meg en alvorlig akillesskade, slik at jeg ikke kom meg videre.  Slo opp teltet og etablerte leir i håpe om at noen skulle komme.  Til slutt ble smertene så sterke at en pillemisbruker ville kalt meg for proff på Paralgin forte.

Likevel, og dette har ikke noe med å være helt å gjøre.  Likevel, lå det så langt inne å trykke å HELP knappen at jeg fikk kravlet meg opp på en lite kolle, og der mot alle odds klarte jeg, etter utallige brudd på forbindelsen, å få kontakt med politiet.  Jeg redegjorde for situasjonen, om etablert teltleir, mat osv og at jeg ikke lenger var i stand til å gå, og ba dem å vurdere videre tiltak.  Ikke lenge etter landet et helikopter, og jeg strigråt av lettelse.

[+Tom42]

49 minutter siden, Lompa skrev:

Er helt enig med RAS. Det var grunnen til at jeg selv kvittet meg med SPOTen. Det handler om å vurdere risiko og skaffe seg tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Jeg tror for eksempel at selv den beste kan komme til å bruke SPOTen som argument for å legge av sted i uvær man ellers kanskje ville ventet ut i teltet..

Argumentene om at de hjemme trenger at jeg har den for å bli betrygget, kjøper jeg ikke helt. Man får berolige dem på andre måter, for eksempel gjennom å vise at man har tilstrekkelig erfaring og sikkerhetsmarginer.

Så at man har erfaring og gode sikkerhetserfaringer kvalifiserer deg til at et uhell ikke kan skje.  

[JonDee]

52 minutter siden, Lompa skrev:

Er helt enig med RAS. Det var grunnen til at jeg selv kvittet meg med SPOTen. Det handler om å vurdere risiko og skaffe seg tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Jeg tror for eksempel at selv den beste kan komme til å bruke SPOTen som argument for å legge av sted i uvær man ellers kanskje ville ventet ut i teltet..

Argumentene om at de hjemme trenger at jeg har den for å bli betrygget, kjøper jeg ikke helt. Man får berolige dem på andre måter, for eksempel gjennom å vise at man har tilstrekkelig erfaring og sikkerhetsmarginer.

Vel, det er uansett bra med slike diskusjoner, så kan hver og én vurdere hva man trenger på tur. Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at det er meget bra og ha med seg en eller annen form for kommunikasjon, én eller to veis. Såpass har jeg lært, i tillegg til normalt fjell vett. 

Og berolige de hjemme på andre måter? Jeg kan vanskelig se at hun hjemme syns det er greit at jeg tar en tur på vidda og forteller henne hun ikke vil høre fra meg alt i fra 4 til 12 dager. Regner med at hun kommer til å syns tiden går sakte i fra dag 4 til dag 12. Dette til tross for at hun vet jeg er godt utstyrt (nå tenkte jeg ikke på nedentil :)) samt at jeg har vært på vinter tur før. 

[Lompa]

35 minutter siden, whistler skrev:

Merkelig utsagn. Du kvittet deg med SPOTen og tar nå bedre vurderinger slik at du har minimert risikoen for f.eks. hjerteinfarkt eller beinbrudd?

Om man har SPOT eller ikke må man vente av uvær. Det blir ikke bedre vær av å ha en SPOT i sekken. Forskjellen er at man kan få hjelp i situasjoner man tidligere kanskje hadde omkommet. Om jeg ligger i teltet og kompisen får hjerteinfarkt kan jeg nå få tak i hjelp. Jeg vet hva jeg foretrekker.

 

2 minutter siden, Tom42 skrev:

Så at man har erfaring og gode sikkerhetserfaringer kvalifiserer deg til at et uhell ikke kan skje.  

Det er helt klart at SPOTen gir større sikkerhet i forhold til infarkt og uhell, men i forhold til beinbrudd og den slags så gjør kanskje SPOTen at man lettere setter seg i situasjoner hvor dette kan skje? Når jeg er helt alene på tur i Rondane uten noen form for back-up, så velger jeg rute og nedkjøring som er trygg. Mitt poeng er at dette utstyret kan påvirke valgene våre i negativ retning. Som det tidligere nevnte eksempelet med skredsekkene.
 

[Gjest Landsem]

22 minutter siden, Tom42 skrev:

Dette kan jeg skrive under på.  Ved en anledning pådro jeg meg en alvorlig akillesskade, slik at jeg ikke kom meg videre.  Slo opp teltet og etablerte leir i håpe om at noen skulle komme.  Til slutt ble smertene så sterke at en pillemisbruker ville kalt meg for proff på Paralgin forte.

Likevel, og dette har ikke noe med å være helt å gjøre.  Likevel, lå det så langt inne å trykke å HELP knappen at jeg fikk kravlet meg opp på en lite kolle, og der mot alle odds klarte jeg, etter utallige brudd på forbindelsen, å få kontakt med politiet.  Jeg redegjorde for situasjonen, om etablert teltleir, mat osv og at jeg ikke lenger var i stand til å gå, og ba dem å vurdere videre tiltak.  Ikke lenge etter landet et helikopter, og jeg strigråt av lettelse.

Men hva ville du gjort om dette var i 1965? Folk gikk forøvrig turer uten piller og dengang. Jeg er ganske sikker på at du ikke hadde stryki med. Men du ville banka på den innerste døra. I dag rekker ingen fram til den. 

[Lompa]

7 minutter siden, JonDee skrev:

Vel, det er uansett bra med slike diskusjoner, så kan hver og én vurdere hva man trenger på tur. Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at det er meget bra og ha med seg en eller annen form for kommunikasjon, én eller to veis. Såpass har jeg lært, i tillegg til normalt fjell vett. 

Og berolige de hjemme på andre måter? Jeg kan vanskelig se at hun hjemme syns det er greit at jeg tar en tur på vidda og forteller henne hun ikke vil høre fra meg alt i fra 4 til 12 dager. Regner med at hun kommer til å syns tiden går sakte i fra dag 4 til dag 12. Dette til tross for at hun vet jeg er godt utstyrt (nå tenkte jeg ikke på nedentil :)) samt at jeg har vært på vinter tur før. 

Man kan kanskje gjøre noe bedre avtaler enn 4-12 dager..? Selv sier jeg fra hvor jeg går og når jeg har tenkt å komme tilbake. Så er det opp til de hjemme å vurdere når det er på tide å varsle. Det er mitt ansvar å ha utstyr og kunnskap nok til å klare meg på egen hånd.

(Siden du er såpass velutstyrt så skjønner jeg at du blir savnet etter fire dager..  )

[tklami]

det nå fullt mulig og brekke beinet eller få andre skader på 100% flat bakke. Har en bror som akkurat klarte å knekke beinet tre plasser når han gikk rundt bilen på asfalt og sklei da på en liten flekk med is. Han kunne da ringe til noen for å få hjelp fordi han var i sivilisasjonen. Jeg vil ikke si at han overvurderte sine evner da han gikk rundt bilen. Ulykker kan skje,og skulle det skje noe så ser jeg ingen grunn til å velge og legge igjen utstyr som kan redde livet mitt bare fordi jeg har tenkt å være forsiktig.

[whistler]

23 minutter siden, Landsem skrev:

Men hva ville du gjort om dette var i 1965? Folk gikk forøvrig turer uten piller og dengang. Jeg er ganske sikker på at du ikke hadde stryki med. Men du ville banka på den innerste døra. I dag rekker ingen fram til den. 

Irrelevant. Vi er ikke i 1965 lenger. Ser ingen grunn til å ikke benytte moderne teknologi om man har mulighet til det. Det er egentlig ganske fantastisk at vi som privatpersoner nå har tilgang til denne teknologien. Jeg er ganske sikker på at folk i 1965 ville gjort det samme om de hadde hatt muligheten på samme måte som man har tatt i bruk kjøleskapet, fjernsynet, datamaskiner og annen teknologi som har blitt tilgjengelig for almennheten

[Gjest Landsem]

17 minutter siden, whistler skrev:

Irrelevant. Vi er ikke i 1965 lenger. Ser ingen grunn til å ikke benytte moderne teknologi om man har mulighet til det. Det er egentlig ganske fantastisk at vi som privatpersoner nå har tilgang til denne teknologien. 

Akkurat. Og nettopp derfor drar det mye utrente og ukyndige folk på turer i dag som det ble advart mot dengang, uten å være tilstrekkelig forberedt. Det koker ned til penger. Redningsaksjoner er kostbare. Men sammenlignet med friluftsindustriens tall er det dråper i havet. Så tekniske hjelpemidler er kommet for å bli, muligens blir det til og med full nettdekning etterhvert så dine kjære kan se på en prikk som beveger seg på nettet. Stiene trafikkeres mer og mer. Så mulighetene for å sette liv og helse på spill blir stadig mindre, selv uten nødknapp. 

[+Tom42]

3 timer siden, Landsem skrev:

Men hva ville du gjort om dette var i 1965? Folk gikk forøvrig turer uten piller og dengang. Jeg er ganske sikker på at du ikke hadde stryki med. Men du ville banka på den innerste døra. I dag rekker ingen fram til den. 

Joda Landsem jeg tenkte også den tanken. 

Noe av problemet er jeg redd for, at i 1965 hadde jeg nok krabbet, men at vi forandrer oss i takt med tiden.  Uten at det er noen undskyldning 

Men den tanken gjør meg både ydmyk og skamfull, (jeg var 23 år i 1965).  Det er nok av beretninger om mennesker som har klart det umulige, og så la jeg meg ned pga et akillesproblem.  ( Akillelsen ble operert)  . 

For øvrig hørte jeg av en løytnant som var på øvelse ved Møsvatn sånn omtrent 1965 +-.  Han kom i snakk med en godt voksen kar ute på isen, som fortalte at han var på vei, (på ski) til Rjukan for å besøke faren sin som var operert for blindtarmbetennelse.  Mens de står der og prater ser de en mann komme mot dem i friskt driv.  Og plutselig utbryter karen;  "De er kommer jo han far".  

Men da har jeg ikke lenger flere argumenter, bortsett fra om det er en Facebookkonto jeg kan sdtte mitt "likes" på-

[s-berg]

16 minutter siden, Landsem skrev:

muligens blir det til og med full nettdekning etterhvert så dine kjære kan se på en prikk som beveger seg på nettet

Har du egentlig satt deg inn i produktet før du uttaler deg?
Spot gen3 gir allerede i dag oppdatering hvert 10 minutter og du har mulighet til å kjøpe oftere oppdatering dersom du ønsker å betale for dette.

[RAS]

På trådstarter sitt spørsmål "Burde SPOT forbys?", er vel svaret fra de fleste nei.
Ingen vil vel si, når det står om liv og død, at ikke det er lurt å kunne varsle.
Men det som blir litt dumt i denne diskusjon, er at ubetingede "pro-SPOT" folkene argumenterer for dagen stilstand med "liv og DØD" situasjoner. Og forholder seg i liten grad ved de negative konsekvenser... De er heller ikke et problem idag, men tendensen opplever jeg at "unødige aksjoner" stiger, og da bl.a. med SPOT som kilde.

Og jeg blir litt bekymret, når en bruker argumenterer med hjerteinfarkt eller hjertestans... Nået som krever rask innsats og legehjelp.
Hvor fort trur dere egentlig hjelpen kjem, langt ute i fjellheimen, når dere tilkaller hjelp via en sentral i USA eller hvor nu den er??
Her på bygda har me flaks om en redningsmann eller lege står i døren 30 min efter direkte 112/3 varsling.
Jeg måtte for noen år siden ringe 112 med sat.tlf. da en gjest fik hjertesmerter på en jobb-fjelltur (og fortalte at han forresten hadde problemer med hjertet, nået han ikke husket å nevne da han ble spurt kvelden før!!!), Sea King landede litt over 2 timer etter. Alt gikk bra.

ET av de problemer jeg forsøker å belyse, er nettopp at folk tar med seg tenkningen fra det skjermede urbaniserte samfunn inn i naturen. Når en velger å gå inn i naturen langt fra folk, da avgir man nået av det sikkerhetsnett man er vant med. Det må alle være inneforstått med, og være rustet til å kunne håndterer en masse situasjoner på egenhånd.
Der etter kommer "tur etter evne", men for å velge tur etter evne, ja da må man jo ha et realistisk forhold til hva man evner.
Det finner en ut med god gammeldags progresjon fra enkle turer til vanskeligere og vanskeligere turer. Denne progresjon kan går litt for fort, eller utebli, med falsk sikkerhet i en dings. Vi kan aldri fjerne alt restrisiko i naturen, å tur vi kan er farlig.
Men nu gjentar jeg vist meg selv...

Oppsumert; 
Burde SPOT forbys? NEI!
Burde friluftsliv-miljøene kanskje jobbe mer progressivt mot å (gjen-)skape en friluftsliv-kultur hvor erfaring, kunnskap og fornuftig progresjon avspeiler folks valg av tur? JA!!!
Reder SPOT liv? Kanskje... men jeg trur det er tale om forsvinnende få tilfelle - om noen, hvor ikke god forberedelse, riktig utstyr, erfaring og kompetanse samt 3 spreke tur-kompiser kunne ha løst problemet. Får du hjerteinfarkt langt ute vill natur, er det uansett lotto.

Endret 15. mars 2016 av RAS

[+Tom42]

16 minutter siden, RAS skrev:

.
Hvor fort trur dere egentlig hjelpen kjem, langt ute i fjellheimen, når dere tilkaller hjelp via en sentral i USA eller hvor nu den er??
Her på bygda har me flaks om en redningsmann eller lege står i døren 30 min efter direkte 112/3 varsling.
 

Ifølge de informasjoner jeg har innhentet skal det ta 6 minutter fra sentret i Texas mottar en nødmelding til de etablerer kontakt med den nasjonale redningssentral.