Gudbrandsdøl på tur Østerdalsfjell. 25-26.mars 2006

[kryk]

Sist helg hadde jeg en både flott og strevsom skitur i Østerdalsfjell.

Ikke så vanlig for gudbrandsdøler å dra på skiturer langt østover, ihvertfall ikke i fjellområder øst for Rondane.

Utgangspunktet var fra Atndalen og målet var en rundtur i Alvdal Vestfjell. Sølnkletten-området er spesielt, med sin særegne villrein-stamme og store bestand av bl.a. jerv.

Lørdag morgen passerte jeg over krittkvite og svært innbydende vidder på Venabygdsfjellet. Men her hadde jeg hatt nok skiturer i vinter. Nå ville jeg lengre østover.

Vel nede i Atndalen parkerte jeg bilen rett ovenfor Atnsjøen. La i veg rett opp stigningen i Atnsjølia i stille, kaldt og flott, solfylt vintervær. Det var en ren nytelse å være på ski denne dagen. Turen gikk i lettgått terreng forbi Breisjøseter og opp over høyden rett sør for Store Sølnkletten, 1827 moh. Det er mye bare rabber å se i fjellet her. Den snøen som kommer her blåser fort bort og legger seg heller til i bekkedaler osv. Derfor kan det enkelte steder se ut som det er dårlige forhold for ski, men det går fint likevel.

Etter overnatting nede i Alvdal var jeg klar for returen tilbake til Atndalen. Det var visstnok meldt sørlig kuling i fjellet utover på søndagen, så det var lurest å komme seg avgårde så fort som mulig tenkte jeg. Kjente været var litt rufsete fra morgenen av, men jeg la ut langs kvistet løype i Sølndalen, med skiftende værforhold. Sola tittet fremdeles fram enkelte steder og skia glei lett innover den vidåpne Sølndalen.

Idet jeg nærmet meg Sølnkletten blåste det opp skikkelig, og det var ikke lett å ta seg fram med iskald og stri vind rett i ansiktet. Planene om å ta med seg noen topper måtte jeg bare droppe. Gravskardhøgda, på 1767 moh., fristet ikke akkurat under disse forholdene. Timene gikk fort mens jeg stampet mot vinden. Vurderte å snu, og bare seile med vinden nordover til Alvdal igjen, men nei, jeg måtte jo over fjellet. Så omsider nådde jeg fram til Breisjøseter, men hadde ikke tid til pause. Fikk karret meg over den siste endeløse kneiken mot Atndalen. Akkurat den siste biten føltes som en evighet.

Vel nede i bilen fikk jeg raskt humøret tilbake. Å gå slik i bitende kald og hard motvind tok kraftig på, men det er gjerne slike turer som sitter i minnet i lang tid etterpå.

[Gjest]

Fine bilder, særlig det kveldsbildet av Sølnkletten sett gjennom skogen! Ser ut som du har hatt en flott tur. Alvdal Vestfjell er et kjempetrivelig fjellområde.

Store Sølnkletten er forresten fin sett sørvestfra også, men slik har jeg bare sett den på flere mils avstand fra fjellene i nedre Rendal. Sett derfra har den en vulkanaktig profil. Jeg har lagt ved et lite bilde der denne profilen kommer frem, men bildet er ikke akkurat spesielt bra.

[Gjest]

Og her....jeg måtte forsterke kontrasten litt, ellers ble toppene for utydelige.

Jeg sitter og beundrer bildet ditt av Sølnkletten i kveldslys enda.

[kryk]

Ja, El Gringo, Sølnkletten er veldig forskjellig, sett fra ulike retninger. Artig å se panoramabilder.

Men synes linjene og kurvene, spesielt sadelen mellom toppene, som kommer fram fra nordsiden er behagelige og flotte å se på.