Hundeoppdragelse

[Zombiecat]

1 minutt siden, elgen skrev:

Hei

Klikker er sikkert effektiv og bra. Jeg forstår godt, hvordan den fungerer med godteri - klikking og dannelsen av en betinget refleks hos hunden. (goggle: skinnerbox.)

Men en kan vel gjøre akkurat det samme med stemmen? Si Olsen eller Pupak eller hva som helst sammen med godteri og danne samme betinget refleks - også bruke dette på samme måten?

Dette fordi jeg ikke ser for meg, hvordan jeg kan klikke på en klikker samtidig med at jeg bruker begge hender på skistaver ved snørekjøring, bremser på sykkel eller holder meg på en hundeslede. Eller holder på med annet med hendene. Men stemmen kan jeg jo bruke samtidig med andre aktiviteter.

Hilsen Elgen

Hvis du går på ski får du vel heller ikke gitt godbit til hunden. Poenget med klikker er jo å si til hunden at nå kommer belønningen. 

Nå er vel klikkertrening og shaping mest brukt på lydighetstrening av hund der man kan dele opp øvelsene i momenter. Da har man gjerne ikke en sykkel i hendene. 

Man kan så klart bruke stemmen også, men en klikker er nøytral, mens man ikke alltid kan skjule toneleie i stemmen. 

[Bård B]

Nei, jeg mener ikke og si at Nordenstam filosofien tar til orde for en "hard" oppdragelse, men den åpner for negativ påvirkning f.eks i forbindelse med avlæring av uønska atferd. Videre skiller den seg fra Fjellanger filosofien ved at en ved innlæring ikke driver med godbiter, men positiv oppmerksomhet og ros når hunden gir ønsket respons.

En risikerer og få ulykkelige, farlige, usikre og nervøse hunder om en gjør store feil, uavhengig av hvilken av disse to (eller andre) metodene en har holdt seg til. En hund som blir tatt for hardt risikerer og bli skadd og en valp/unghund som er i ferd med og utvikle dominante trekk overfor deler av en familie (altså menneskene i familien) vil meget sannsynlig bli et stort problem om denne oppførselen puses med og unnskyldes som valpelek, trassalder og gud vet hva.

En kan få inntrykk av at ettersom jeg mener det i treningssituasjoner kan forsvares og ta i hunden så har jeg samtidig forsvart alle former for negativ påvirkning, fra alle hundeiere og i en hvilket som helst setting og situasjon. Skal en f.eks. lære hunden sin at den ikke skal storme frem når en møter venner og bekjente på tur må en konsekvent kreve at den holder seg i ro til den har fått klarsignal til noe annet, konsekvent betyr 10 av 10 ganger BOKSTAVELIG TALT, jeg lover deg at den ene gangen det gis slækk her så er timevis med trening spolert og slækker du på denne gjør du gjerne det med andre ting du innlærer eller avlærer og alt tar lengre tid, hunden blir forvirra og er det avlæring av uønska atferd og du bruker negativ påvirkning forlenger du hele denne prosessen og i verste fall holder på mer eller mindre hele hundens levetid uten og komme i mål.

Jeg har overhodet ingenting imot bruk av godbiter, klikkertrening etc. Får en ønsket resultat er det jo rett og slett bevist at det virker, verre er det ikke. Men så er det like fullt ut en del hunder som har atferd som må avlæres og der er jeg ikke like sikker på at godbiter fører frem. Avlæring av agressivitet er vanskelig og krevende uansett og skal en her da bruke negativ påvirkning må en gå hundre prosent inn og være konsekvent i ordets rette betydning, du må være helt til stede i situasjonen, ha kontroll på omgivelsene og ikke holde på med dette sånn halvveis i byparken med masse forstyrrende elementer og eventuell korreks må komme i rett tid. Her ser en mye rart og jeg tror det er deler av grunnen til at metoden av mange ses på som "den slemme metoden". Mange slurver, tar hunden for hardt og er rett og slett ikke konsekvent. Og ha hund er en stor jobb og krever ganske mye tid og kunnskap og kanskje er det en del hundeiere som rett og slett aldri skulle hatt hund, i begge leire...

 

[Gjest]

Hang meg mest opp i tissingen til bikkjene dine. For jeg følte du gjorde det til ett vesentlig poeng.  

Jeg trodde ikke det fantes (friske) hunder/valper som ikke lærer å bli husrene, etter den positive oppskriften? Altså alltid å lufte etter søvn, lek og mat? Og ellers være på litt på vakt. Og rose når den tisser. Noen er nok tregere enn andre, men sånn er jo naturen. Har Mutte-valp nå på 5mnd og det er ihvertfall 1 mnd siden sist hun gjorde fra seg inne. Men det var intenst når det sto på som verst, skal innrømme det. Hun var "verre" en den nå voksne hunden min, men det har aldri falt meg inn å "ta" henne. Selv ikke da vi var på hyttetur og hundene løp fritt utenfor og hun kom inn å dreit, rett bak stolen min, istedenfor å gjøre det ute. 

 Voksne husrene hunder som tisser inne, gjør det gjerne av en grunn. Enten har de vært for lenge inne, eller så er det sannsynlig at hunden er syk. Og de grunnene fortjener ikke korrigering! De er jo renslige og liker ikke å sove, leke eller spise i urin.

Det dama di generelt lærer på hundeskolen funker! Kanskje du skulle prøve å åpne sinnet ditt og gå "all inn" for den filosofien. Og lære noe. Istedetfor å lene deg på gamle snarveier og argumentere for dem. Så står du bedre rustet til å vurdere hva som er best senere når malamuten står for tur. Nå er det DU som skal avlæres  Ta det som en utfordring!

Jeg følger hovedsakelig den positive metoden, men jeg lærer bikkjene "nei". Prøver å gjøre det også positivt, men da valpen jeg har nå prøvde å stjele mat fra kjøkkenbenken, dyttet jeg henne brått ned. Samme da hun hoppet opp på stuebordet, for en tid tilbake. Så i praksis ligger jeg vel en plass imellom teoriene. Men helt klart nærmest den positive. Og er komfortabel med det!  

Edit: Søk opp Tore Lislevand på fb. Han har to maller og trener dem positivt. ligger masse videosnutter og tips og triks der. 

Endret 4. mars 2016 av Fenriken

[The Lone Wolf]

@Zombiecat Jeg har aldri brukt klikkertrening på bikkjene men bare positiv forsterking enten iform av godbit og entusiastisk stemme eller kun det sistnevnte om jeg ikke har hatt godbit tilgjengelig. Og ikke noe galt i det, men lyst å prøve klikkertrening også. 

[Zombiecat]

6 minutter siden, The Lone Wolf skrev:

@Zombiecat Jeg har aldri brukt klikkertrening på bikkjene men bare positiv forsterking enten iform av godbit og entusiastisk stemme eller kun det sistnevnte om jeg ikke har hatt godbit tilgjengelig. Og ikke noe galt i det, men lyst å prøve klikkertrening også. 

Canis har gratis epostkurs for klikkertrening. Da får du inn det mest grunnleggende. Jeg bruker det ikke på alt, men på noen momenter er det veldig kjekt. F.eks å sende bikkja ut til kjegle. 

[drogin]

Som regel klarer den å holde seg. Den tisser ikke konsekvent inne, men noen ganger skjer det helt ut av det blå. f.eks 15 minutter etter å ha vært ute på tur.
Det kan jo være flere årsaker til det. Mer enn bare sykdom eller å vente for lenge med tur. Det kan være trass/opponering, uhell, opphisselse/annet.
Når hun var på besøk i min leilighet skjedde det f.eks kort tid etter å ha vært på tur. Antakeligvis var det dette med ny leilighet som gjorde at hun tisset inne rett etter å ha vært på tur.
Dessverre tok jeg henne ikke på fersken, så kunne ikke korrigere det. Oppdaget dammen på den harde måten. *plump*

Jeg synes jeg har lært veldig mye nyttig på kursene og av filosofien. Det er mange ting jeg nå trener positivt(og som funker), som jeg før ville gjort mer brutalt.

Det jeg stiller meg skeptisk til er det at man må gå "all in", og aldri kunne kjefte eller bruke fysisk makt på hunden(uten at den skal kastes, sparkes, slåes, klypes eller utsettes for noen form for smerte). Det at "alle som ikke gjør som meg er dyremishandlere", og at "jeg har løsningen for alle hunder". Jeg er forøvrig også skeptisk til det å la det gå så langt at man løfter og fillerister bikkja.

Endret 4. mars 2016 av drogin

[The Lone Wolf]

@Elgen  Er enig i at det er vanskelig med klikker og skigåing/sykling samtidig, i de tilfelllene blir det nok enklest med stemmen, og evt om det er mulig (ved stopp) godbiter på tur. Jaktinstinktene til spisshundene er jo et kapittel for seg, det er nok vanskelig å overgå dette i stimuli. Har hatt Buhunder, Siberian Husky og Grønsky - samma ulla  Men det er jo det en må ta høyde for med spisshunder. Likevel klart å få kalt inn Huskyen jeg hadde flere ganger fra jag på elg hvor den har vært helt i hælene på den. Det sier seg sjøl at den ikke fikk gå løs så mye uten dyp løssnø.. Den Buhunden jeg lufter for ei jeg kjenner innimellom nå er en notorisk musejeger, og har interesse for skogsfugl. Dette er jo naturlige instinkter i disse hundene så vanskelig å trene bort, men å trene innkalling ser jeg på som noe av det viktigste, viktigere enn å kunne sitte på kommando. Om en skal sette noe opp imot hverandre, men det ene trenger ikke å utelukke det andre.

[Gjest]

11 timer siden, drogin skrev:

Jeg opplever det nesten motsatt, at de som trener positivt er fordomsfulle mot de som trener tradisjonellt. At vi er dyremishandlere så og si.

Kan bare snakke for hundene jeg har vært med, men de var glade og livlige som bare det. Og den de var aller mest glade i og gira på å treffe var fattern, som gav dem mest ris(og ros).

Selv ingen av instruktørene på kurset klarte å få henne til å sitte på snø(hun liker det ikke, og velger det derfor ikke).

Oppnår man det man vil, så er det jo topp med positiv innlæring, men dersom hunden velger å ikke lystre, så mener jeg man bør kunne bli hardere. 

Og det er vanskelig, for man kan jo alltid unnskylde hunden med at "akkurat denne settingen har vi visst ikke øvd på". Der mener jeg de ikke er så dumme som enkelte tror. Har man trent "hit" i et år og i div miljøer, så VET den hva du ber om men VELGER å ikke lystre.

Instruktøren vår mente derimot at vi da bare måtte gjøre oss mer interessante enn den katta eller hunden på andre siden av veien

Jeg tenker at om hund absolutt ikke vil sitte på snøen, er det så farlig? Er det ikke bare lære den "stå" da? Dette vil du ikke oppleve med malamuter uansett. 

Ellers så tenker jeg at det med å gjøre seg interresant for bikkja, er jo stort sett å leke med den. Og det er jo bare hyggelig. Dette er noe jeg begynner med umiddelbart valpen kommer i hus, vedlikeholder og utvikler etterhvert som valpen vokser til og hva den viser mest interesse for. Man kan lage det man kaller en "forsterker", noe som vil være den ultimate belønning for hunden din. Og trenes det riktig, gjør hunden alt for denne. Men det er jo selvfølgelig rasebetinget i hva den ultimate belønningen kan være. Og jeg tror ikke en tennisball vil være den mest optimale belønning til en malamute. Den vil nok helst jage rådyret, oppsøke hundejordet el. Derfor kan man ikke ha de samme forventninger til en malamute, som til andre raser. Også settere. I urbane, sauenære og befolkede områder er malamuter en båndhund. Uansett. 

Selv så legger jeg opp hverdagen til valpen, etterhvert som den vokser til. Sørger hele tiden for å tilrettelegge for gode vaner. Den tygger ikke på sko, om det ikke er sko, men kun "hundetyggeleker" tilgjengelig.  Belønner mye. Har alltid godbiter i lomma og er rause med de i settinger det passer dårlig å leke litt barnslig overdrevent. Belønner alltid positiv adferd. Går vi løs i skogen, så får de alltid belønning når de frivillig/uoppfordret oppsøker meg. Eller stopper for å vente på meg. Og jackpot ved innkalling. 

I byen så stopper vi aldri for å hilse på andre hunder, mens vi går i bånd. Går alltid forbi. Her er jeg litt "førevar", for jeg ser jo at det kommer en hund med eier gående imot oss. Jeg fisker opp en godbit av lomma, vekker valpens oppmerksomhet mot denne, mens jeg sier "gå forbi". Og vi passerer. Og valpen får godbiten. Og ros. Og lek. Av og til går vi tilbake og hilser på hunden vi passerte også. Etterhvert så er vanen etablert og belønningen kan trappes ned. Og vi kan stoppe å hilse innimellom, uten at vanen blir ødelagt av den grunn. 

Skulle hunden vise (for) stor interesse for dem vi passerer så holder jeg båndet stramt og hvis nødvendig drar bikkja forbi. I samme tempo som jeg gikk forut og uten noe ekstra ståhei. Jeg unngår at den belønner seg selv. Skulle dette bli en gjentagende adferd, så tenker jeg at bikkja ikke er klar for nære passeringer og vil heller få den i "sitt og bli" og la den møtende hunden passere, for så å gå igjen. Rose hele tiden selvfølgelig. også om den piper og nærmest dirrer av hilselyst. Så lenge den blir. Skulle dette også funke dårlig ville jeg gått lengre unna og gjort samme "sittbli" prosedyren der.  Så langt unna det skulle være nødvendig. Og så nærme oss igjen, etterhvert som hunden lykkes. Dette er oftest grei skuring når du begynner med valp.

Hovedpoenget er å legge tilrette for at hunden lykkes i det du ber den om. Og øke forstyrrelser gradvis. Jeg roper ikke inn hunden, om jeg egentlig vet at den ikke kommer. Da unngår jeg at den bryter en direkte kommando. Hvis den er i full fart mot en annen hund, så løper jeg etter å kobler den og fjærner den fra selvbelønningen/den andre hunden. Og så kjefter jeg på meg selv for at jeg havnet i en situasjon hvor jeg ikke klarte å være hunden i forkant:)

"Tar" du hunden her er jeg redd den kan misopfatte, hva du tar den for. Den har sannsynligvis rukket å hilse noen sekunder, før du rekker å komme, og innehar da fullt fokus på den andre hunden. Jeg tror ikke at den vil koble en aversjon, til hendelsen den utførte flere sekunder og mange hendelser i forveien. Og verst tenkelig kan det bidra til å skape en negativ assosiasjon til fremmede hunder.

Hunder som bryter kommandoer er for dårlig trent, eller har eiere som ikke kjenner deres begrensninger.

[Gittiamo]

Jeg har stort sett bare trent opp myke hunder, eller generelt lydhøre hunder. Eneste var vel eksens harehund med en skalle av stål. Han var for sterk for meg på tur så der brukte jeg litt tid på å få han til å slutte å trekke i båndet. Men det gikk fint det. Jeg stoppet hver gang båndet fikk et spesielt drag og vi gikk ikke før kontakten med båndet var så mykt som jeg ville ha det. Jeg sa aldri noe men var bare konsekvent og tålmodig. Og jeg brukte fort en halv time på 50 meter i begynnelsen  

Min filosofi er enkel. Hverken mer eller mindre. Dvs alltid å være konsekvent og ha enkle regler for alt. Ikke trekke i båndet, ikke hoppe på folk, sitte pent før vi åpner døra, gå bak i bratte bakker/trapper. Dette er noe jeg sjeldent har måtte lære hundene. Jeg har bare forventa det og ikke gjort så mye ut av det. Det er bare sånn det er. 

Men jeg har brukt positiv forsterkning i innlæring av en del momenter. Spesielt ved innlæring av LP-øvelser og kontakt. Kontakt er viktig! God og positiv kontakt. Jeg har også brukt klikker når det har vært snakk om å avtraumatisere nervøs hund. 

Min siste hund hadde noen hang-ups hvor hun gikk helt i vranglås (omplasseringshund) og om jeg klikka henne da, eller hoppa og spratt med pølsebiter, så fikk hun helt kortslutning i hue. Her måtte jeg bare dempe så godt det lot seg gjøre. Og heller nærme meg disse triggerne på god avstand og bygge opp hunden sakte men sikkert. Ett skritt av gangen. Om jeg skulle ha straffet den hunden der noen gang, så hadde hun gått enda mer i stykker. Jeg klarte å bygge henne opp men jeg trente gjerne flere timer om dagen (buhund/BC++ så hun orker mye) 

Jeg tror ikke på nakkeskinnristing eller brøling. Men jeg synes også at hurrajippipølsebitkasting kan bli litt vel mye også. Derfor er jeg for det enkle og konsekvente med en stor dose tålmodighet. 

Har trent og ridd inn flere hester og gjør det samme her, men bruker nok mer tid på å lage en solid grunnmur i treningen min. Første bud er å lære dyret hvordan det kan lære. Men aldri gjøre det komplisert. Gjøre det enkelt for dem å gjøre det riktig og vanskelig å gjøre det feil. 

Og så vet jeg også at trening av dyr, uansett hva, går veldig mye på vårt kroppsspråk. Små ting som hvor vi har vekta vår fordelt på føttene, hvordan vår holdning er og hvordan våre skuldre og bekken er vinklet osv. Dyr er helt rå på å lese vårt kroppsspråk. Man har faktisk godt av å bli filmet mens man trener et dyr slik at man kan studere seg selv nøye. 

[elgen]

29 minutter siden, The Lone Wolf skrev:

@Elgen  Er enig i at det er vanskelig med klikker og skigåing/sykling samtidig, i de tilfelllene blir det nok enklest med stemmen, og evt om det er mulig (ved stopp) godbiter på tur. Jaktinstinktene til spisshundene er jo et kapittel for seg, det er nok vanskelig å overgå dette i stimuli. Har hatt Buhunder, Siberian Husky og Grønsky - samma ulla  Men det er jo det en må ta høyde for med spisshunder. Likevel klart å få kalt inn Huskyen jeg hadde flere ganger fra jag på elg hvor den har vært helt i hælene på den. Det sier seg sjøl at den ikke fikk gå løs så mye uten dyp løssnø.. Den Buhunden jeg lufter for ei jeg kjenner innimellom nå er en notorisk musejeger, og har interesse for skogsfugl. Dette er jo naturlige instinkter i disse hundene så vanskelig å trene bort, men å trene innkalling ser jeg på som noe av det viktigste, viktigere enn å kunne sitte på kommando. Om en skal sette noe opp imot hverandre, men det ene trenger ikke å utelukke det andre.

Hei

poenget mitt er, at du kan etablere samme betinget refleks med stemmen som med klikkeren som hjelpemiddel. Når hundene springer er de heller ikke interessert i godbiter. På turene er det jo meget (vedlikeholds)trening med skryt med høyre, venstre, langsom mm. Snob tar vi så i pausene, når vi sitter sammen i snøen og koser oss!

Gamle buhunden kunne jeg kalle inn på rådyrjakt, men ikke på muse- og lemmenjakt, - men ikke de 2 huskyer, selv om innkalling er viktig. Så blir de 2 målsøkende raketter (fokuserte). Derfor er huskyene bandhunder, som jeg i øvrig er kjempefornøyd med. Og de er 2 meget harmoniske og snille hunder.

Til merke i lydighet er det mye konvensjoner. Fx "på plass" alltid på venstre side. Dette er vel gammel jakt tradisjon med børsa over armen på høyre. Vel og bra, men hva hvis du er links skytter? Som i annet innlegg er det vel ikke så viktig om hunden sitter korrekt på snø bare den vet "stå".

Hilsen Elgen

 

[The Lone Wolf]

Huskyen min hadde stålos på tre elger 13måneder gammal, fikk etter litt om og men kalt inn Balder som han het - og ofte kalt Rabalder  Men man lærte til slutt, jeg altså, så det ble bandhund av han også haha!

Under aktivitet som ski og sykkel så må en nok bruke stemmen ja, ikke noe galt i det å rose med ord når de gjør riktig. Men kan være artig med klikker i qndre situasjoner tenker jeg, noe som også skaper litt variasjon i treninga av hunden.

[Ann Christin]

De andre har kommet med mye fornuftig, mye viktig og mye som alle burde ta til seg. Jeg har selv en hund som hopper mot og bjeffer på andre hunder, det er pga usikkerhet, kjefting og straff ville gjort ting MYE verre (og det vet jeg utifra perioder jeg har vært sliten, trøtt lei og blitt utolmodig og tydd til det fordi jeg er frustret).

 

Men en ting har jeg lært etter å ha oppdratt to spisshunder (som er noen sære små saker og artige å trene opp ), jeg vil ha hunder som hører på meg og vil gjøre ting fordi de syntes det er gøy og vil gjøre meg glad, ikke fordi de er redd for å få kjeft og ubehag!

 

Jeg skaffet meg denne boken etter tips fra andre og hunden min har gått fra å være et rent helvette etter angrep fra en annen hund, til å syntes andre hunder i det minste er positive selv om lydnivået er høyt! https://ahimsadogtraining.com/store/proddetail.php?prod=MCH-0167

[Fuglehundmann]

Nei ærlig talt Trådstarter, her tror jeg du er på feil kurs:)

De som mener irettesettelse som metodikk er en farbar vei, kjefter på og haler fremdeles i bikkja når den er 7 år gammel. Sånn er det bare, se deg rundt! Det blir ofte, kanskje alltid, et konfliktfylt forhold der relasjonen til hunden blir utrygg. Det eskalerer også, fordi hunden "tåler mer". Det er ikke nødvendigvis å være tydelig, det du skisserer av eksempler. 

Jeg driver med fuglehund, et miljø som er blitt og fremdeles kritiseres for å være hardhendt og bakstreversk, Mye av kritikken treffer nok godt; det er mye nakketak, voldsomme kommandoer som høres ut som om hunden er på 100 meters hold (2 meter..), osv. Ofte fungerer hunden dårlig, reagerer "tregt" på kommando og låses gjerne i et bestemt jaktatferdsmønster det er vanskelig å løse opp i. Du får mao ikke ut potensialet. 

Et par av eksemplene som du skisserer er rett og slett på ville veier. Presser du ned en hund, er dens naturreaksjon å kjempe mot: her lærer du den opp til å treghet (som du i neste omgang tolker som ulydighet. Straffer du en hund som pisser inne, kan jeg garantere at du legger grunnlag for mer golvvask. 

Jeg er ikke i mot å korrigere en hund, det gjør jeg selv også, og helt systematisk i opplæring av fuglehund. Korrigeringen gjør ofte prestasjonen mer presis og hurtigere, f.esk blir innkallingen sikker og rask, apporten fungerer selv det ligger en levende fugl å rett oppi lia:). Jeg vil poengtere at disse korrigeringene er svært "milde", selv om hunden kan hyle til-som om du nesten tråkker den på poten (i motsetning til en hund som jules opp: den er ofte taus, eller knurrer tilbake, og må å da "tas" enda hardere). 

Ofte blir dette eksempeler som mange "beviser" bruk av straff og negative konsekvenser. Men poenget med slike systematiske korrigeringer er at der planlagte, milde, og at belønningen kommer rett etter- med et langt større fokus og intensitet enn korrigeringen.

Videre er det svært uklokt å straffe en hund for noe den ikke gjør (eks: sitter ikke), mot noe den gjør (eks* løper feil vei på innkalling): Jeg korrigerer altså ikke at hunden ikke lystrer min innkalling- men at den løper feil vei. Innkallingen er alltid positiv som følge, jeg har bare stimulert lystent til å komme. Jeg er helt sikker på at dette prinsippet glipper hvis man tror det tradisjonelle "lederskapet" er en farbar vei. Jeg tror og man vil komme til å kreve alt for mye av sin hund- som så mange kommenterer er ulik av natur og iboende instinkter. Det blir ofte urettferdig.

(Tomas Stokke lykkes forresten godt med fuglehund uten denne korrigeringen, og imponerer).

     

 

[REs]

Enten det gjelder oppdragelse av barn eller hunder så er det sikkert like mange oppskrifter som det er mennesker. 

Da en del av mine venner begynte å skaffe seg unger mens jeg fremdeles var enslig, så fikk jeg ofte beskjed om å holde kjeft når det gjaldt oppdragelse av barn siden jeg selv ikke hadde noen. Det samme har jeg opplevd med hund. Men når du er nøytral og "står på utsiden" og ser på så er det mye lettere å sammenligne resultatene av forskjellige måter å oppdra barn eller hund på. 

Jeg har en fetter som har hatt flere store hunner og han mener at en hund som ikke kan gå rolig ved siden av ham, uten bånd, når han møter en annen hund ikke er godt nok dressert. Hans oppskrift er "mye ros og enda mer juling".

Andre mener at hundene hans er ødelagt siden de oppfører seg fint av frykt for represalier i stedet for at oppførselen blir naturlig for hunden.

Ikke vet jeg, men jeg har to barn, den ene over 20 år og den andre 16 år. Jeg har aldri verken brukt vold eller straff i min barneoppdragelse. Jeg har heller nesten aldri brukt "utestemme" i oppdragelsen. Utestemmen er reservert til situasjoner som er farlige og hvor det er viktig at ungene hører og reagerer. Mine unger får bare gode skussmål for sin oppførsel både fra skole og andre som vi har eller har hatt kontakt med.

Kall meg gjerne naiv, men jeg tror på å bruke sunn fornuft og en god porsjon tålmodighet enten det gjelder unger eller hunder.

Et enkelt eksempel: Hvis en hund ikke kommer når du roper på den, skal den da få kjeft eller ros når den endelig kommer? Får den kjeft så kan du være sikker på at den oppfatter det å komme som noe negativt og den vil sannsynlivis ikke komme neste gang du roper, men får den ros så blir det å komme når du roper forbundet med noe positivt og da blir nok resultatet deretter.

Når det gjelder hund så er det en ting eieren må huske på. Små hunder trenger like mye oppdragelse som store hunder.

Hunder er flokkdyr og en flokk har alltid en leder. Skal du dressere hund så skaff deg denne boken. Jeg kjenner flere som har fått seg en aha opplevelse ved å lese denne boken.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1623356&gclid=CNaXpMPStcsCFWL2cgodb_kJMw 

Endret 10. mars 2016 av REs

[Jushekaggen]

Den ‎03‎.‎03‎.‎2016 at 21.22, drogin skrev:

Årsaken til at jeg spør her, er at alle kontakter jeg har nå i livet, alle hundeskoler jeg har vært borti, og forumet jeg postet på, mener at min måte å oppdra hunder på er helt forkastelig.
Jeg begynner å få inntrykk av familien min og mine voksne bekjente fra barndommen var de eneste som gjorde dette og oppdro hundene feil.
Og det gjør meg bekymret, for hunden til dama er ganske liten, og jeg ønsker å kjøpe meg en større hund(Alaskan malamute) om et par år. Og selv om den lille hunden dama har er helt håndterbar med oppdragelsen den har fått, så kan ikke en Malamute på 40-60kg det. Den kan rett og slett ikke lekebite, hoppe opp, storme mot alle bikkjer den møter på tur, nekte å sette seg ned om det er snø, eller la være å høre på meg om jeg ikke har en godbit i hånda.

Jeg er ikke i tvil om at enkelte andre greier å oppdra enkelte hunder med utelukkende positiv innlæring, men jeg klarer ikke, og vil ikke ta kjangsen på det med en Malamute.

Se på barn i barnehagen, og fortell dine besteforeldre hvordan de skal håndtere konflikter i den postmoderne tiden med 3 - 5 åringer.
De vil få samme følelsen og bekymringen du sitter med, men ser likeså at ungene deres er bra mennesker!

Jeg tror du har såpass erfaring at du vet hva som er riktig med ditt rase ønske, fordi du allerede kjenner til mye av dens instinkter når du skaffer den..

Det er litt artig og tenke på hvor parralelt oppdragelse på hunder og barn går i dagens samfunn. Generasjonen til oss ( rundt 25 år) er oppvokst med en lære om at autoritet skal fortjenes, makt ( ingen automatikk i fysisk) skal ikke brukes, osv osv. Man skal konfrontere og forklare..

Les en bok til bikkja di, se på ansiktet dens.. Også forklarer du brøksregning til en 4 åring, se på ansiktet dens!

Jeg har tro på ett vennskap med god viten om hvem som bestemmer jeg

Endret 10. mars 2016 av Jushekaggen

[The Lone Wolf]

@REsDu har mye rett i det du skriver, men bokanbefalingen bør en se bort ifra. Mye er skjedd om kunnskaper om hund og trening siden den kom ut. Jeg har boka sjøl, forsøkte metodene på min Siberian Husky, prøvde lære den å sitte, ligge på kommando ved å fysisk få den i sitteposisjon. Ingen suksess, jeg begynte å hate bøkene til Nordenstam,har to av de, de predikerte at jeg kom til å få en problemhund om jeg ikke gjorde som bøkene sa. Så gikk jeg på et lite, helt enkelt grunnkurs i hversagslydighet hos ei som drev med positiv forsterking (hun hadde lært hos Turid Rugaas). Lærte helt enkle metoder for sitt og ligg(osv), det gikk med en gang uten å ta i bikkja. Rett og slett fordi den ikke ble å kjempe imot tvang. Det samme funka for Grønskyen min også, som på mange måter var særere. Nå er det ikke slik at en  ikke skal være den som bestemmer, men feks i en ulveflokk går ikke alfaulven rundt og banker de under seg, slik noen folk tar tak i nakkeskinnet til bikkja og rister den eller trøkker den ned mot bakken. Nakkegrep inngår i kamp- og jaktrelatert adferd. En liten historie litt på sida; jeg jobba på Langedrag ei tid og ikke lenge før jeg skulle slutte der skulle vi flytte de sosialiserte ulvene. De ble flytta i bur. Hannulven Ask ble raskt bedøvd, men hunnulven Embla var såpass stressa av dette at bedøvelsen ikke virka bra nok. Vi måtte opp til den nye gården med henne først iom man regna med at hu kom til å våkne raskt igjen. Deretter var det Ask sin tur, han var iferd med å våkne igjen. Vi fikk han raskt inn i buret og kjørt pr.snøscooter (jada, jeg har kjørt scooter jeg også tom tross for motstanden min her..) til nye gården. Pga mye styr fikk vi ikke han lagt inn i buret slik at vi kunne "helle " han ut igjen av det. Vi fikk han ikke ut og buret måtte vekk samtidig med oss. Med en kjapp bevegelse tok jeg resolutt geep i nakkeskinnet og halte Ask ut. Vi løp med buret inn i slusa og da på de få sekundene sto han på alle fire. Det var såklart farlig å ta han ut  slik jeg gjorde, han var nok våken nok til få med seg hva som skjedde.  Mitt grep, bli dratt ut etter nakkeskinnet noe som er en kraftig provokasjon. Det satte igang et forsvar inne i han, men heldigvis for armen min så var han bedøvd akkurat nok til å ikke få bevegd seg til å bite meg. Men det tok kun den tida vi brukte på å løpe de 10 meterne inn i slusa før han stod på beina. En ulvemor griper rundt snuteskaftet for å korrigere valpene, ser det også på eldre ulver den samme måten, nakkegrep brukes altså i andre sammenhenger. Mye er skjedd ift kunnskaper om hundespråk og oppdragelse siden Nordenstams bøker er kommet ut. 

[elgen]

Hei

Nei, det er ikke så lenge siden at barn fik juling og heste skulle "brekkes" inn (med pisk) til jobben - og selvfølgelig det samme med hund. Heste- esler behandles stadig på denne måten i andre land. hunde og barn formentlig også. 

Så verden er gått videre og nå finnes det både hunde- og heste hviskere. Pedagoger er visst Barnehviskere.

Jeg mener ikke, at man med fornuft kan tvinge hunder til dekk, hvis de ikke har den naturlige reaksjon (til belønning) - i en bestemt alder. Etter hukommelsen  skrev Nordenstam dog en klok ting: " tenk som hund" . Dermed mente han vel både å lese hunden, men også forstå den reaksjonsmønstre på ulike ting og sette sig inn i dem. Moderne etologer mener jo at det er en viss tankevirksomhet hos hunder - ikke bare reaksjon pr. instinkt.

Hilsen elgen

[Tor-Erik-L-77]

Interresant diskusjon. Jeg har ikke mye erfaring med hunder men mye med både små og store barn og ser jo at likhetene er slående, som jo flere har påpekt

Våre besteforelder brukte jo gjerne mere straff en ros, våre foreldre var nok litt mere forsiktig med straffen dog var den der jo til tider mens dagens foreldre er mest på postiv forsterkning (ros). Jeg er ikke i tvil om at positiv forsterkning er det som generelt bør gjøres, problemet er jo at det krever en ganske stor innstats fra foreldre/hundeeiere, det er jo klart det er dager hvor det kjeftes istedenfor at det burde vært håndtert smartere men vi mennesker er jo ikke ufeilbare maskiner, svært få klarer å være 100% konsekvente, jeg vil kanskje påstå at ingen er det. Som barn så er vel heller ingen hunder like og det må gjøres noe forskjell men direkte straff er jeg overbevist om er feil, det viser jo all forskning gjort i nyere tid og det er svært godt dokumentert.

Konklusjonen min er derfor at å benytte positiv forsterkning i lengden er bedre fordi den har mere rom for feil. Det og gi straff er nødvendigvis ikke alltid feil men det er en langt vanskeligere øvelse og konsekvensen om man feiler for mye her er langt større og mere alvorlig. Dette gjennspeiles jo f.eks også i lovverket vårt, altså det er ikke slik at jo værre straffen er desto bedre blir oppførselen. Selv om det f.eks i USA er dødsstraff så viser jo forskning at det ikke påvirker antall mord i noen særlig grad. akkurat som at det ikke blir mindre biltyveri om man øker straffen fra 2 år til 25 år i fengsel.

 

[Gjest]

Jeg har som nevnt 2 hunder for tiden. En voksen hannhund og ei valpetispe. Jeg har aldri sett den voksne korrigere valpen fysisk. Det har vel kommet 2-3 "boff", de 3 mnd valpen har bodd hos oss til nå. Derimot har jeg ofte sett at den voksne ignorerer valpen. Hvis eksemplevis valpen inviterer til lek, men den voksne vil sove, så snur den hodet vekk, eller legger seg med raua mot valpen. Dette  forstår valpen og selv om den innimellom kunne mase litt, så slutter den alltid maset relativt kjapt. Jeg tenker at det har med vaner å gjøre og valpen har blitt vant til at, når den voksne ignorerer så er det ikke noe å hente. Og den kan liksågodt avslutte maset og finne på noe annet.    

Hunder er vel opportunister og vil gjøre det, som de erfarer lønner seg for dem. 

Jeg har ikke ubegrenset erfaring med valper, så skal ikke påstå hva slags "oppdragelse" tispemødre utelukkende benytter. Men erfaringen jeg har tilsier at de fleste tisper er myke og det er lite fysisk irettesettelser ute å gå går, med egene valper. Fremmede tisper derimot, har ofte kortere lunte med valper. Og fremmede hannhunder har nesten alltid laaang lunte;). Tispemødre som korrigerer mye fysisk, er vel generelt regnet som "dårlige" mødre? 

[Gjest]

26 minutter siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Interresant diskusjon. Jeg har ikke mye erfaring med hunder men mye med både små og store barn og ser jo at likhetene er slående, som jo flere har påpekt

Våre besteforelder brukte jo gjerne mere straff en ros, våre foreldre var nok litt mere forsiktig med straffen dog var den der jo til tider mens dagens foreldre er mest på postiv forsterkning (ros). Jeg er ikke i tvil om at positiv forsterkning er det som generelt bør gjøres, problemet er jo at det krever en ganske stor innstats fra foreldre/hundeeiere, det er jo klart det er dager hvor det kjeftes istedenfor at det burde vært håndtert smartere men vi mennesker er jo ikke ufeilbare maskiner, svært få klarer å være 100% konsekvente, jeg vil kanskje påstå at ingen er det. Som barn så er vel heller ingen hunder like og det må gjøres noe forskjell men direkte straff er jeg overbevist om er feil, det viser jo all forskning gjort i nyere tid og det er svært godt dokumentert.

Konklusjonen min er derfor at å benytte positiv forsterkning i lengden er bedre fordi den har mere rom for feil. Det og gi straff er nødvendigvis ikke alltid feil men det er en langt vanskeligere øvelse og konsekvensen om man feiler for mye her er langt større og mere alvorlig. Dette gjennspeiles jo f.eks også i lovverket vårt, altså det er ikke slik at jo værre straffen er desto bedre blir oppførselen. Selv om det f.eks i USA er dødsstraff så viser jo forskning at det ikke påvirker antall mord i noen særlig grad. akkurat som at det ikke blir mindre biltyveri om man øker straffen fra 2 år til 25 år i fengsel.

 

Jeg jobber med ungdommer på en gård. Vi har trekkhunder og hester. Da jeg begynte her var jeg ufaglært (har utdannet meg siden), men fikk da beskjed om at jeg skulle (forenklet sagt) tenke som jeg gjorde med hundene. Altså at hundeoppdragelse og ungdoms"oppdragelse" i prinsippene var ganske like. Og jeg har kommet langt med den tankegangen og mener fortsatt det er mye riktig i den. 

 

 

 

[anderskristensen]

Skal ikke si så veldig mye verken den ene eller andre veien, men det aller viktigste er at du kommer i posisjon til å få hundens tillit. Da er nok metodene man bruker mindre viktig. Denne tilliten MÅ være gjensidig. Baserer man oppdragelsen på frykt og for mange kjemiske reaksjoner ( ja de foregår i kroppen din under ulike emosjonelle uttrykk og bikkjer senser disse kjemisiske reaksjonenene og feronomene vi utskiller) vil man kun oppnå en kortsiktig effekt og hunden vil IKKE ta lærdom av det.

[Chris B.]

Denne her går til trådstarter, Drogin.

Først vil jeg bare si at jeg kun har lest ditt første innlegg, alt annet er uvesentlig for det jeg skal si.

I forhold til din filosofi om hunder. Punkt 1. Korrekt. Stick too it. Valp-unghund-voksen.

Punkt 2, 3 og 4. Dette vil ikke løse noen problemer, kun avle flere.

Punkt 5. Korrekt.

En valp som tisser inne skal bæres fortest mulig ut slik at den skjønner at det er der det skal skje og ikke inne. Sier du NEI når den er inne kan du i verste fall få en valp som ikke tørr og tisse når du er i nærheten og til syvende og sist ender opp med å tisse inne. Å rose en hund for å gå på do er det samme som å rose barna sine for å spise mat eller gå på do. Hva skjer når barn vil være vrang? De nekter å spise og de nekter å gå på do. Det motsatte av det du vil.

Hva gjør valpene når de leker? Jo, de biter hverandre. Hva gjør de så? De lager et lite (lyst) hyl. Auu. Prøv det samme nå valpen biter. Lag et lite lyst hyl. Her trengs verken ros eller irettesetting. Kun en liten lyd og valpen vil skjønne ganske fort. Det viktigste er at du og alle som er i kontakt med valpen til daglig gjør det samme. 

Mitt beste tips uansett er å ta et valpekurs når man skaffer valp for så å følge opp med hverdagslydighetskurs eller grunnkurs lydighet. Vi har tatt flere kurs, både valpekurs og lydighetskurs. 

Hvis du seriøst tenker å skaffe deg en malamute bør du revurdere din filosofi. Hvis du ikke gjør det kan jeg garantere at du vil få flere problemer innen de 2 første årene. 

En jeg pratet med gikk seg på en gruppe mennesker for noen år tilbake som var på lydighetskurs for fuglehundeiere. Der demonstrerte lederen for kurset hvordan man kunne straffe hunden hvis den gjorde noe feil. Han løftet hunden sin og kastet den i bakken. Dette var tydeligvis helt greit mente han. Jeg sier ikke at fuglehundeiere er slik mot hundene sine, men noen er slik uavhengig av rase, til og med instruktører kan ha feil holdninger. 

Du nevner at malamuten er en stor hund som du nødvendigvis må hanskes med fysisk. En voksen hannhund kan fort veie mellom 40 og 50 kg. MEN, malamuten er tross størrelsen en ganske myk hund som enkelt kan trenes bare man bruker de riktige verktøyene. Jeg kan garantere at hvis du bruker makt og er fysisk med hunden vil du få en hund som også utøver makt og er fysisk tilbake. De fleste som gjør som du sier ender opp med å omplassere malamuten innen 1 til 2 år.

Gjerne ta kontakt over PM hvis du har lyst å prate mer om Alaskan Malamute.

Hilsen en malamute eier