Hundeoppdragelse

[drogin]

Jeg vokste opp med 2 fuglehunder(irsksetter), og en oppdrettskennel(münsterländer+welsh springer), samt i tenårene og tidlig 20årene pass av et par fuglehunder(gordon),
og fikk en del hundefilosofi gjennom oppvekst, familie og venner.

Nå har jeg flyttet til Oslo, og dama har hund, som jeg har blitt med å oppdra, men har fått klar beskjed at det hovedsakelig er positiv innlæring som gjelder.
Nesten alle på min alder(27) som jeg kjenner i Oslo vil kun ha positiv innlæring, og når jeg på diskusjon.no(et allmennforum hovedsakelig bosatt av folk fra storbyene med data-interesse),
så slo samtlige av brukerne seg vrange og kalte meg nærmest et moster for å foreslå å bruke BÅDE gulrot og pisk.

Min filosofi om hunder:
 

1. Utelukkende positiv innlæring(godbiter og ros) så lenge den er valp
2. Etterhvert som den blir eldre, kan ting den skal utføre innlæres ved godbiter og ros så lenge det fungerer(som å få den til å forstå hva "sitt" betyr. Nekter den konsekvent å sette seg kan den tvinges ned fysisk, og så roses). Når den har klart og forstått kommandoen på en 3-4 forskjellige settinger, kan jeg begynne å kjefte om den ikke følger ordre, samtidig som den får belønning når den lystrer.
3. Når den begynner å bli eldre, begynne å kjefte på den og ta den ganske hardt(ta den i halsbåndet, presse den ned mot bakken, bruke kjeft etc(alt avhengig av situasjon selvfølgeig)), om den blir tatt på fersken i å gjøre ting som å tisse inne, eller biter(inkludert lekebiter) ved å lukke kjeven rundt et lem. Tissing inne straffes såppas konsekvent at den straffes selv om det var min egen feil(dvs ventet litt for lenge med å gå tur). Ved tissing inne skal straffen umiddelbart oppfølges med å ta den ut pronto asap, hvor tissing ute kan roses.
4. Uønsket adferd (som å bykse mot andre hunder, bjeffing osv) slåes ned på som nevnt ovenfor
5. personlig foretrekker jeg at kommandoer sies med normal(min stemme er naturlig ganske dyp) og bestemt stemme(men ikke sint), mens belønning selvfølgelig kan gå så høyt det stakkars stemmebåndet mitt makter.

Dette gjorde meg altså til en dyremishandler.

På hundeskolen dama går på lærer jeg derimot:

1. Aldri kjefte på hunden om den gjør noe feil, om den ikke har lært hva den bør gjøre riktig. Å tisse inne skal man f.eks ikke kjefte, men heller bare utelukkende bære den ut,og SPESIELT ikke gi den kjeft om det var din egen feil at du ventet for lenge med å gå ut
2. Kommandoer skal være "dullete" og lyde som ros, for at hunden skal synes det er gøy å adlyde
3. Dersom hunden din bykser mot andre hunder når du passerer dem på tur, så kan du ikke kjefte på den - da er det du som hundeeier sin feil, som ikke har gjort deg spennende nok. 
4. Den eneste unskyldningen for å bruke kjeft(og da kun å snakke med litt morsk stemme), er om hunden glefser eller knurrer på deg, eller om den har lært en kommando i alle settinger på forhånd. F.eks må man først lære hunden å høre på deg istedenfor å løpe etter en annen hund, før du kan kjefte på den for å bykse etter den andre hunden. Dette til tross for at hunden din kan og utfører kommandoen når andre hunder ikke er i nærheten. Eksempel: Hunden vår nekter å sette seg ned i snøen, fordi den synes det er litt ubehagelig. Den setter seg ned hvor som helst(på stua, på gresset, på kjøpesenteret osv), men ikke på snøen. Den begynner å senke rumpa, men så spretter den opp igjen når den finner ut at det var litt ubehagelig. Her kan vi ifølge positiv innlæringsskolen ikke kjefte på bikkja, eller fysisk dytte hunden til den sitter på snøen(for å deretter belønne). Isteden har vi stått med godbit i time etter time uten resultat.
5. Om hunden skal lære "sitt", men ikke vil sette seg til tross for bruk av godbit, så kan man ikke sette den i riktig posisjon med makt. Da skal man isteden prøve å stå med godbiten i hånda helt til hunden prøver alle posisjoner selv, eller tilfeldigvis setter seg, og da stå slik og vente i flere timer om nødvendig.

 

Årsaken til at jeg spør her, er at alle kontakter jeg har nå i livet, alle hundeskoler jeg har vært borti, og forumet jeg postet på, mener at min måte å oppdra hunder på er helt forkastelig.
Jeg begynner å få inntrykk av familien min og mine voksne bekjente fra barndommen var de eneste som gjorde dette og oppdro hundene feil.
Og det gjør meg bekymret, for hunden til dama er ganske liten, og jeg ønsker å kjøpe meg en større hund(Alaskan malamute) om et par år. Og selv om den lille hunden dama har er helt håndterbar med oppdragelsen den har fått, så kan ikke en Malamute på 40-60kg det. Den kan rett og slett ikke lekebite, hoppe opp, storme mot alle bikkjer den møter på tur, nekte å sette seg ned om det er snø, eller la være å høre på meg om jeg ikke har en godbit i hånda.

Jeg er ikke i tvil om at enkelte andre greier å oppdra enkelte hunder med utelukkende positiv innlæring, men jeg klarer ikke, og vil ikke ta kjangsen på det med en Malamute.

Endret 3. mars 2016 av drogin

[knutis]

Hunder er ulike. Noen kan det være nødvendig å være rimelig bestemt med. Andre er så myke at de blir vettskremte om du tar dem hardt. Du må derfor se an hunden. En viktig kommando å lære er "nei". Et godt innlært nei når du ser hunden er i ferd med å gjøre noe den ikke får lov til vil langt på vei kunne gjøre at du slipper å "ta den hardt". Og ikke minst er det viktig at hunden ser på deg som sjef. Dette betyr ikke å banke opp hunden, men å trene lederskap bevisst i det daglige. Ikke ta mat før du sier ja. Vente på signal før den får gå ut av døra. Det er du som bestemmer hvor dere går tur osv.

 

[drogin]

Gode tips det.
Mener selvfølgelig ikke at å kjefte eller straffe er noe mål i seg selv, hva som trengs er avhengig av hunden

Endret 3. mars 2016 av drogin

[Fjellvåk]

Hva mener du med å kjefte på da? Når jeg hører kjefte på ser jeg for meg en lang seanse hvor man forteller noen alt som er galt med heftig stemmebruk. Innen du er ferdig med det vil hunden for lenge siden ha glemt hva du begynte å kjefte for og bare bli usikker på deg. Kort og presis korreksjon som er tilpassa hunden trenger ikke å være galt. Det er, etter min mening, fornuftig å fortelle hunden hva som er galt, akkurat som vi forteller den hva som er rett (gjennom ros og belønning). Men det er noe med hvordan det gjøres. 

Å korrigere valper som tisser inne er bare ufint uansett. Å korrigere valper som tisser inne fordi man ikke har lufta dem ofte nok syns jeg er direkte stygt gjort. De kan ikke fysisk holde seg.

[Miamaria]

6 minutter siden, Fjellvåk skrev:

Å korrigere valper som tisser inne er bare ufint uansett. Å korrigere valper som tisser inne fordi man ikke har lufta dem ofte nok syns jeg er direkte stygt gjort. De kan ikke fysisk holde seg.

Snedig av Drogin å ta til orde for straff når hunden gjør feil, samtidig som han ikke tåler at hunden straffer med å pisse når han ikke har hutet seg til å slippe ham ut. Noen eiere må jo tydeligvis også oppdras, he he.

Ellers håper jeg ikke hundeeiere er blitt så hysteriske som det kan høres ut for. I så fall blir jeg dyremishandler den dagen jeg kjøper hund. Vold er jeg ikke for, men det må være måte på dill også.

[drogin]

hehe, neida 

Med "kjefte" mener jeg (alt ettersom hvor mye krutt som trengs), scenarier som:
"STOP!"
"NEI!"
"Nei! Fyyy"
"Errrrp"
"Fysj"
"ØØØØØY!"(*brølelyd*)

Evt kombinert med fysisk kontakt(ikke bank, men ting som å ta tak i halsbåndet, holde under kjeven, dytte den litt mot bakken etc).
Fortrinnsvis bare et enkelt "Nei / Stop" selvfølgelig.


Når det gjelder valper og tissing, så skrev jeg da at jeg mener valper utelukkende bør ha positiv innlæring?
Tar gjerne innspill på det med å "kjefte"(si at det ikke er greit med en FY / FYSJ), om de tisser inne også når det er min feil.
Det har skjedd et par ganger, og det føles skikkelig råttent av meg, og jeg gjør selvfølgelig ikke det med vilje - men årsaken til at jeg sier fra også da, er for å være konsistent.

Endret 3. mars 2016 av drogin

[Zombiecat]

Positiv innlæring funker på alle hunder. Jeg vet om maller som trenes positivt. Det er blitt veldig populært de siste årene og det er mange som trener positivt feil. Man har positiv og negativ straff. Når man trener positivt bruker man negativ straff (ta vekk en gode i motsetning til positiv straff som tilfører ubehag) og forteller dermed hunden at dette ikke er riktig. Mange som ikke helt husker denne delen eller får det til riktig. 

Hundetrening har på samme måte som barneoppdragelse utviklet seg over tid. Før var det ikke uvanlig å slå barn. Det gjør man ikke lengre så hvorfor skal man gjøre dette med dyr? Jeg anser meg selv som såpass mye smartere enn hundene mine at jeg klarer å få de til å gjøre det jeg vil uten å måtte ty til vold og brøling. 

Skal man ta en hund fysisk har man millisekunder på å time dette riktig. Gjør du det feil risikerer du å oppnå mye annet enn det du ønsket. F.eks å forverre redsel og usikkerhet. 

[Zombiecat]

Det går også helt fint an å lære inn et positivt stoppord. Igrunn veldig enkelt og mye triveligere enn kjefting og fysisk avstraffelse. 

[Bård B]

Trådstarter tar opp et viktig og relevant tema, eksemplene dine og ditt syn på hundeoppdragelse synes på meg og være helt innafor.

Enkelte hunder krever tettere og "røffere" hold enn andre, får en gjennomført hundeholdet sitt med kun positiv påvirkning er jo det kjempefint det, men har du en hund som av en eller annen grunn har en atferd som må avlæres og den ikke responderer på den "snille" metoden må det hardere lut til. Ja, det kan være hundeeiers egen feil som har frembrakt denne atferden, men den må like fordømt vekk.

Når hunden så skal utsettes for en negativ påvirkning er det greit og se til dyrenes naturlige oppvekstvilkår, hva gjør hundemor med valpene sine når hun skal få de til og slutte med og nappe henne her og der? Jo, hun rister de i nakkeskinnet og biter de i ørene, det kan vi og innenfor det rimelige gjøre. Gjøres dette i rett tid, med rett styrke og intensitet lærer hunden hvor grensene går uten og ta skade av det og sjansen for at dette er noe en slipper og drive med til evig tid minsker.

Disse teoriene har forskjellige leirer i diverse hundemiljøer krangla om i årevis, og personlig tror jeg de meste bastante på begge sider er for enspora. Seriøse hundefolk kjenner og leser hunden sin og klarer denne balansegangen, de tilfellene hvor det gåes over streken med overdrevent maktmisbruk handler ikke om feil metode, men snarere om dyremishandling.

[elgen]

Hei

Hundeoppdragelse er et vepsebol å diskutere. Men jeg vover meg. 

Jeg er som du vokst opp med hund og har hatt hund store deler av og er nå på hunder nr. 7+8 i livet. Dermed kan du regne ut at jeg formentlig er noe eldre enn faren din. Men du har altså ikke lagt merke til at det har vært et skifte i hundeoppdragelse. Før var det mye skryt og mye juling. Nå er det bare skryt og overse negative handlinger. Begge deler er vel ytterpunkter. Før mente man også at hunde bare reagerte pr. instinkt og refleks. Etologen Konrad Lorentz var vel den første som betvilte dette allerede i 1930-tallet. Og nå har man vel påvist evner til tankevirksomhet og logiske slutninger - kanskje av begrenset omfang.

For det første har Knutis helt rett i at hunde er individer! Noen er harde i hodet, andre myke. Så er noen raser mer mottakelige for godbiter fx. labrador og retriever mfl. Mine huskyer er fullstendig likegyldige for godbiter, hvis noe annet spennende foregår. Men lærenemme nok med det de selv finner relevant. De kommer såmen pent nok, når jeg kaller, men er de gått på jakt etter alt fra mus til elg, andre hunder mm. kommer de først når de er ferdig. Derfor er nesten alle enige i at huskyer er bandhunder. Det er ok for som regel skal de trekke meg på ski, slede eller sykkel. 

Innlæring er etter min mening forholdsvis greit, men skal tas på rette tid. Fx. har valpen/unghunden har en naturlig reaksjon med å sette sig, når en holder godbit i hånden litt over den. Dras hånden mot gulvet vil den som regel legge sig. Altså kommando sitt eller dekk + godbit, så du får en betinget refleks. Den ene husky kan dette. Den annen var 1,5 år direkte fra hundegård hos hundekjører og var altså vokset fra disse naturlige reaksjoner. Den lærer det ikke. Den forstår simpelthen ikke vitsen med det. Og det er ellers en smart og slu hund!

Jeg har ikke noen stor tro på, at hunden forstår sammenhengen med å bli tvunget i posisjon + kommando + godbit. Den vil formentlig oppleve tvang + godbit =forvirring. Nå er sitt og dekk ikke så viktig for meg. Der i mot kan de høyre og venstre, stå, langsom (kjedelig!), gå bak (under voldsom uling og protest, men de gjør det) og andre nyttige husky-ting. Høyre venstre er enkelt å innlære. Si høyre eller venstre hver gang du går i retningen i sti kryss. I løpet av en måneds tid har de skjønt det. Ren militær pedagogikk. Dette er bare eksempler.

Avlæring av ulike unoter er en besværligere sak. Det er litt vanskelig å vente med huskyer til korrekt adferd innfinner sig. Med visse ting kunne jeg vente i årevis. Her har jeg ingen patent løsning, men ser heller annen vei enn negativ respons ved "feil" handling.

Renslig inne er en valpe ting, hvor jobben mest består i å bære ut hver gang den skal inne+ ros+godbit. Når de blir litt større kanskje et NEI, hvis de viser tegn til å sette sig. Moren min fikk faktisk stort sett valpe renslige på en drøy uke. 

Først og fremmest må en forsøke å forstå hundens reaksjoner og måte å resonnere på. En del bøker om hunde dressur har en bestemt patent løsning på alle problemer. fx. klikker trening. Den kan være OK for dette er også bare en betinget refleks som etableres hos hunden. Som hundekjører kan jeg ikke manøvrere ski/slede/sykkel og samtidig klikke i vei, men jeg kan si noe med munnen, positivt eller negativt. Sådanne "patentmetoder" har er litt motepreget og har sine perioder.

Når jeg bruker mine huskyer som eksempel er det fordi du tenker å få en malamute. De er formentlig som polare spisshunder noe sta, fylt med jakt og særlig de er noe skarpe mot andre hunder.

Jeg tror det er meget vanskelig å opplære huskyer mfl., som jakthunder, selv om de har masse jakt lyst. De jager for egen del. De gir ikke los og er "silent killers". Kanskje som bandhund eller schweisshund til sporing av anskutt vilt? Nesen og sporevnen feiler ikke noe. Rednings-, lavinehund? Kanskje, men de vil sikkert først undersøke de andre hunder i søket.

Bortsett fra dette har jeg et par meget rolige og harmoniske huskyer inne og et par trekkbeister ute og trivelige å ha med på telt tur, hvor de etter litt knuffing hurtig finner sig til rette i teltet, gjerne godt og varmt opp av soveposen min.

hilsen elgen

[awesomevicc]

Mange som trener "tradisjonelt" har så utrolig mange fordommer mot (oss) som trener positivt og tror på en hel del usannheter ("Når hunden biter seg fast i armen til en fremmed, står vi og venter til hunden slipper, så vi kan belønne den")... Det trenger ikke å være pusete og dullete, man må ikke bruke klikker, selvsagt irettesetter vi hunden ibland, poenget er at vi bruker ikke positiv straff.

Man kan komme på landslaget i lydighet med begge metodene, men den ene hunden kommer til å være mye mer glad og motivert for å trene en den andre, det er jeg sikker på. For bare tenk, en hund som er trent positivt vil prøve å gjøre alt for å få belønning. Fordi hunden lever for belønning (alle hunder gjør det, bare ofte er belønningen forskjellige fra hund til hund). En hund som er vandt med å bli straffet vil være redd for å gjøre feil, fordi den vet aldri når straffen kommer.
Straff kan virke veldig bra, men da må den gjøres riktig, og det klarer vi sjeldent. Vi er ikke kjappe nok til å straffe hunden for det den gjør feil/galt, vi straffer for noe etter det. Et selvopplevd eksempel: En mann hadde hunden sin løs, den sprang bort til min løse hund og de lekte. Mannen ropte og ropte, hunden kom ikke. Vi gikk, og når mannens hund endelig kom til han tok han tak i hundens nakkeskinn og dengte den i bakken, som straff for å ikke komme på innkalling. Det eneste hunden tenker er "Jeg får straff for å komme til eieren min" og selvsagt vil den ikke komme da. Det er ikke hundens feil at innkallingen ikke sitter som den skal.

Siste året jeg hadde hund var jeg mye med de som trente positivt, der det var redningshunder, agilityhunder, lydighetshunder, fuglehunder og IPOhunder. Ingen av de hadde problemer med å bli trent positivt. IPOhunden var en malle i sin mest hormonelle alder, fantastisk å se på hvordan den jobbet og ble trent, utelukkende positivt.

Som regel pleier jeg å lukke ørene og øynene når dette diskuteres og jeg biter tennene sammen når jeg ser hunder bli straffet, fordi det som regel ikke er mulig å snakke eieren til fornuft. Jeg baserer min hundetrening på ny forskning og kunnskap om hund, noe positiv trening/forsterkning er. Dessuten har jeg ikke hjerte til å påføre et dyr(eller menneske for den saks skyld) unødvendig vondt.

[drogin]

Jeg opplever det nesten motsatt, at de som trener positivt er fordomsfulle mot de som trener tradisjonellt. At vi er dyremishandlere så og si.

Kan bare snakke for hundene jeg har vært med, men de var glade og livlige som bare det. Og den de var aller mest glade i og gira på å treffe var fattern, som gav dem mest ris(og ros).

Selv ingen av instruktørene på kurset klarte å få henne til å sitte på snø(hun liker det ikke, og velger det derfor ikke).

Oppnår man det man vil, så er det jo topp med positiv innlæring, men dersom hunden velger å ikke lystre, så mener jeg man bør kunne bli hardere. 

Og det er vanskelig, for man kan jo alltid unnskylde hunden med at "akkurat denne settingen har vi visst ikke øvd på". Der mener jeg de ikke er så dumme som enkelte tror. Har man trent "hit" i et år og i div miljøer, så VET den hva du ber om men VELGER å ikke lystre.

Instruktøren vår mente derimot at vi da bare måtte gjøre oss mer interessante enn den katta eller hunden på andre siden av veien

Endret 4. mars 2016 av drogin

[smgj]

Ikke hund, men katt. Vet ikke om hunder er så grunnleggende forskjellige, men med katter kan jeg iallfall si

- man oppnår det aller meste ved positiv innlæring.
- kjeft og stemmbruk har man i bakhånd til situasjoner hvor det trengs.
- det hjelper veldig mye å gjøre ønsket adferd "lett" og uønsket "vanskelig" fram til at ønsket adferd blir en vane. Dette gjelder spesielt i situasjoner hvor man ikke kan overvåke hele tiden.
- kjenn instinktene til både individet og typen/rasen og forsterk det du ønsker og reduser det du ikke ønsker...
- det finnes sta katter og det finnes STA katter... det finnes lure katter og det finnes dumme katter. Eier må være både lurere og staere for å være lederen.
- når katta har lært og VET hva du ber om, men velger å la være... det er da problemene oppstår. Jeg løser sånne situasjoner med å lære dem "advarsel/nok".

På katt har jeg brukt dette når jeg leser "nå har jeg tenkt å gjøre noe jeg ikke får lov til"/nå er det på nippet til å komme klør i spill. På de to kattene jeg nå har har jeg brukt fysisk straff 1 gang på han som nå er 9 år. Det var under lek, hvor jeg ville dempe leken for å unngå klør og han ikke reagerte på signalet for "nok"  - vel og merke visste han godt signalet for "nok" på forhånd . Det endte med ett knips på nesa. Det har jeg aldri måttet gjenta. Han er ikke redd, men vi er enige om grenser og når nok er nok. Det samme skjedde med hun på nå 7. For begge var det i "tenårene". For alt annet (hoppe på bordet, mobbe innflytterkatten i huset) holder tilsnakk med høy stemme (for det de vet er galt), "advarsel", eller en penn kastet når advarsel ikke tas til følge.

Ja, og hunnkatten - som fant ut at hun skulle markere inne da vi fikk innflytter ... Der ferska jeg henne og tørka gulvet med henne og sendte henne ut. Brutalt? Tja... en katt som har vært husrein i 6 år (og ikke klarte(?) å gå på kasse inne etter kastrering, engang - jeg måtte ta henne ut i bånd!)  vet godt at det ikke er ok å tisse inne når man kan gå ut fritt via kattedør. (Men det er ingen vits i å straffe sånt dersom de ikke blir ferska etter min mening. Dyr glemmer årsak-virkning om det ikke tas i gjerningsøyeblikket - og av den grunn ville jeg aldri straffe et dyr som tisset inne fordi det ikke hadde mulighet til å varsle og/eller komme ut. Tiss inne er i sånne tilfeller min straff som eier fordi jeg ikke tok hensyn til dyrets fysiologiske behov.) Det kunne heller ikke falle meg inn å straffe katta som kom inn så utflidd at hun måtte dusjes for at hun klorte meg da hun forsøkte å komme seg ut av dusjen i panikk. Hun gikk ikke til angrep - hun ville bare ut ... og for henne så var den dusjen mer enn traumatisk nok om ikke jeg skulle kjefte i tillegg.

Den siste katten i husholdningen, nykommeren, er skvetten og smått redd for ukjente mennesker. Her har jeg  - etter at eier og katt flyttet inn for 2 år siden - knapt kunnet snakke høyt rundt ham før han lærte
- hva som er ok og godtatt i huset
- at jeg kun kjefter så lenge han er på feil sted/gjør feil, men stopper med en gang han er ute av situasjonen - og ikke bærer nag

Det har tatt tid å få han så trygg at jeg kan føyse han ned fra benken på vaskerommet (vanskelig å holde dem nede derfra siden kattedøra er i rommet og vi ikke alltid er hjemme) uten at han løper under sofaen i panikk etterpå.  

Jeg forsøker vel å si at iallfall katter og sikkert også hunder er ulike individer og ikke alle reagerer likt på samme "trening" ... men at for min del iallfall så er det absolutt at dyret må forstå hva som er ønsket og være i stand til å etterfølge det før man kan så mye som tenke på negative reaksjoner. Samt at 95 og kanskje helt opp til 100% kan oppnås med positive metoder, kløkt og tålmodighet - og forutseenhet i situasjonen framfor å "reparere" i etterkant.

Og - forutsigbarhet gir trygge dyr. Uforutsigenhet gir grobunn for usikkerhet.

Igjen ... vet ikke om jeg som primært har erfaring fra katt og hest har så mye praktisk å si om hundehold, men jeg har lyst til å forsøke å bidra med noen eksempler og gråtoner til en diskusjon som lett kan bli svart/hvit.

 

[Bård B]

2 timer siden, awesomevicc skrev:

Mange som trener "tradisjonelt" har så utrolig mange fordommer mot (oss) som trener positivt og tror på en hel del usannheter ("Når hunden biter seg fast i armen til en fremmed, står vi og venter til hunden slipper, så vi kan belønne den")... Det trenger ikke å være pusete og dullete, man må ikke bruke klikker, selvsagt irettesetter vi hunden ibland, poenget er at vi bruker ikke positiv straff.

Man kan komme på landslaget i lydighet med begge metodene, men den ene hunden kommer til å være mye mer glad og motivert for å trene en den andre, det er jeg sikker på. For bare tenk, en hund som er trent positivt vil prøve å gjøre alt for å få belønning. Fordi hunden lever for belønning (alle hunder gjør det, bare ofte er belønningen forskjellige fra hund til hund). En hund som er vandt med å bli straffet vil være redd for å gjøre feil, fordi den vet aldri når straffen kommer.
Straff kan virke veldig bra, men da må den gjøres riktig, og det klarer vi sjeldent. Vi er ikke kjappe nok til å straffe hunden for det den gjør feil/galt, vi straffer for noe etter det. Et selvopplevd eksempel: En mann hadde hunden sin løs, den sprang bort til min løse hund og de lekte. Mannen ropte og ropte, hunden kom ikke. Vi gikk, og når mannens hund endelig kom til han tok han tak i hundens nakkeskinn og dengte den i bakken, som straff for å ikke komme på innkalling. Det eneste hunden tenker er "Jeg får straff for å komme til eieren min" og selvsagt vil den ikke komme da. Det er ikke hundens feil at innkallingen ikke sitter som den skal.

Siste året jeg hadde hund var jeg mye med de som trente positivt, der det var redningshunder, agilityhunder, lydighetshunder, fuglehunder og IPOhunder. Ingen av de hadde problemer med å bli trent positivt. IPOhunden var en malle i sin mest hormonelle alder, fantastisk å se på hvordan den jobbet og ble trent, utelukkende positivt.

Som regel pleier jeg å lukke ørene og øynene når dette diskuteres og jeg biter tennene sammen når jeg ser hunder bli straffet, fordi det som regel ikke er mulig å snakke eieren til fornuft. Jeg baserer min hundetrening på ny forskning og kunnskap om hund, noe positiv trening/forsterkning er. Dessuten har jeg ikke hjerte til å påføre et dyr(eller menneske for den saks skyld) unødvendig vondt.

Jeg skrev tidligere i tråden her at ytterpunktene i begge leire er blinda av egen overbevisning, og det er de aktive ytterpunktene som blir lagt merke til. Derfor vil en i mange tilfeller oppfatte det som at den "andre leiren" er ute etter en, føle seg angrepet og gå i forsvar og panisk forsvare seg selv og lete etter feil hos "motparten" og konflikten er ett faktum. Jeg har selv sett dette og langt på vei blitt en del av slike konflikter, i dag ser jeg at vi på begge sider hadde både rett og feil.

Det jeg prøver og si er at selv om enkelte medlemmer av den ene eller andre leiren oppfører seg slik og sånn og er bastant på det ene og andre er det absloutt ikke sikkert at det er det rådende synet og oppfatniga hos resten av medlemmene i miljøet/leiren.

Det du skriver om at en hund som blir straffet vil alltid være redd fordi den aldri vet når straffen kommer, stemmer rett og slett ikke. Blir en hund irettesatt i riktig tidspunkt og rett grad av påvirkning så vet den hvorfor det skjedde og går ikke rundt og er redd for og få et napp i øret helt ute av det blå, det er som jeg skrev tidligere i tråden bare og se på hundens naturlige oppvekstvilkår, valper blir tukta nokså hardt av hundemor og bærer ikke preg av nervøsitet opp i voksen alder av det.

[Bård B]

Nå er det vel strengt tatt trådstarter som "eier" tråden, men jeg tar likevel en liten frihet: smgj, betraktninger og synspunkter rundt en katts oppdragelse har lite og gjøre i en tråd som heter Hundeoppdragelse. Hittil har denne tråden i mine øyne vært konstruktiv, og folk med ulikt syn på ting og tang har klart og holde seg til sak. 

Jeg vil tro at denne tråden raskt dør ut om katter og andre dyr skal overta agendaen, for meg blir det hvertfall helt uinterressant...

[awesomevicc]

1 minutt siden, Bård B skrev:

Det du skriver om at en hund som blir straffet vil alltid være redd fordi den aldri vet når straffen kommer, stemmer rett og slett ikke. Blir en hund irettesatt i riktig tidspunkt og rett grad av påvirkning så vet den hvorfor det skjedde og går ikke rundt og er redd for og få et napp i øret helt ute av det blå, det er som jeg skrev tidligere i tråden bare og se på hundens naturlige oppvekstvilkår, valper blir tukta nokså hardt av hundemor og bærer ikke preg av nervøsitet opp i voksen alder av det.

Hunder herjer seg imellom og valper blir irettesatt. Hundene er kjempeflinke til å bruke og lese språket sitt, slik at de sjeldent trenger å irettesette hverandre. VI er ikke hunder, selv om vi etterligner deres språk. Og jeg tror ikke man kan rettferdig gjøre å ta hunden i nakkeskinnet fordi valpemor gjør det, før man lukter hunden i baken når man hilser på den.

Jeg sier ikke at ALLE hunder ALLTID vil være redd for å gjøre feil, men jeg vil påstå at mange hunder ikke vil ta like mye initiativ, i fare for å gjøre feil.

 

 

[Miamaria]

Jeg har lurt litt på, siden det virker å være generell enighet her i verden om at hunder glemmer umiddelbart etter at de har gjort noe, sånn at det ikke er vits å straffe i etterkant. Enig i teorien. Men hvordan kan det da ha seg at når de har gjort noe de vet er galt mens eieren er borte, så kan man se det på dem? Da snakker jeg ikke om de gangene du oppdager det straks du kommer hjem, og dermed blir sint - sånn at det kan være det at du er sint de reagerer på. Men de gangene du kommer hjem, og ser på hunden at de har gjort noe galt – så går du inn og sjekker, og finner ut hva de har holdt på med, siden hunden tydelig viste at at den hadde gjort noe galt.

Hvordan forklarer man det?

[Hege Szyrxzc]

Til OP: Hvis alle hundeskoler mener at din filosofi mht hundetrening er forkastelig, så har kanskje disse hundeskolene såpass mye kompetanse at du bør revurdere din egen filosofi?

Kanskje det er slik at ja, det tar lengre tid å få en hund til å sitte i snøen med hundeskolens metoder, men at resultatet totalt sett blir bedre?

 

[Bård B]

1 time siden, Hege Szyrxzc skrev:

Til OP: Hvis alle hundeskoler mener at din filosofi mht hundetrening er forkastelig, så har kanskje disse hundeskolene såpass mye kompetanse at du bør revurdere din egen filosofi?

Kanskje det er slik at ja, det tar lengre tid å få en hund til å sitte i snøen med hundeskolens metoder, men at resultatet totalt sett blir bedre?

 

Alle hundeskoler forkaster ikke trådstarters sin filosofi, de som springer ut i fra Nordenstam filosofien er vel det som ligger nærmest trådstarter sine tanker rundt hundehold, motstykket er Fjellanger.

Ut av begge disse springer det flere skoler/sentre og miljøer. Og si at den ene er feil og den andre er riktig blir rett og slett for enkelt. Det er feil og tukte hunden sin for hardt og utsette den for sterkere påvirkning enn den har godt av og det kan med enkelte hunder forverre og forlenge problemene og "puse" for mye med dem. Her må hundefolk være voksne og lære seg sitt dyr og kjenne.

[Hege P.]

Min buhund blir helt rabiat når en traktor, lastebil eller en brøytebil passerer. Dersom han kommer seg løs i en slik situasjon en gang skal jeg være veldig nøye med å rose ham. Om han overlever..

Seriøst: Dette er et stort problem for meg som bor slik til at vi møter slike støyemaskiner stadig vekk. Min største skrekk er at hunden en dag er løs langs en bilvei. Siden hunden er en omplasseringshund som jeg ikke kjenner hele forhistorien til, er det vanskelig å vite om han er redd, eller sint. Er han redd kan jeg gjøre situasjonen enda verre ved å kjefte. Jeg forsøker å opptre helt nøytralt i slike tilfeller (de maskinene er det bare å overse), men det er langt fram. Tar jeg hardt i ham risikerer jeg at mattilsyn og politi kommer og henter ham. Men går det helt galt mister jeg en ellers fabelaktig hund.

Noen råd?

[Zombiecat]

17 minutter siden, Hege P. skrev:

Min buhund blir helt rabiat når en traktor, lastebil eller en brøytebil passerer. Dersom han kommer seg løs i en slik situasjon en gang skal jeg være veldig nøye med å rose ham. Om han overlever..

Seriøst: Dette er et stort problem for meg som bor slik til at vi møter slike støyemaskiner stadig vekk. Min største skrekk er at hunden en dag er løs langs en bilvei. Siden hunden er en omplasseringshund som jeg ikke kjenner hele forhistorien til, er det vanskelig å vite om han er redd, eller sint. Er han redd kan jeg gjøre situasjonen enda verre ved å kjefte. Jeg forsøker å opptre helt nøytralt i slike tilfeller (de maskinene er det bare å overse), men det er langt fram. Tar jeg hardt i ham risikerer jeg at mattilsyn og politi kommer og henter ham. Men går det helt galt mister jeg en ellers fabelaktig hund.

Noen råd?

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=226  Prøvd noe sånt? 

[The Lone Wolf]

Den boka skal jeg ha meg når jeg får meg bikkje igjen! Og en klikker...

[elgen]

11 timer siden, awesomevicc skrev:

Mannen ropte og ropte, hunden kom ikke. Vi gikk, og når mannens hund endelig kom til han tok han tak i hundens nakkeskinn og dengte den i bakken, som straff for å ikke komme på innkalling. Det eneste hunden tenker er "Jeg får straff for å komme til eieren min" og selvsagt vil den ikke komme da. Det er ikke hundens feil at innkallingen ikke sitter som den skal.

Hei

Dette er vel et typisk eksempel på overdreven og feilplassert straff! Ved innlæring ser jeg bare positiv innlæring som metode. "Man an tvinge en hest til truget, men ikke til å drikke" prinsippet for nå å bringe enda et dyr inn  duger ikke etter min mening.  Avlæring er mer komplisert.

Jeg har en gang for MANGE år siden sett en irsk setter som hadde vært på 3 måneders jakt trening hos en yrkesjeger. Formentlig med svært negative metoder, for den krøp underdanig rundt langs veggene hos eieren og var skremt for alt, men sikkert glimrende apportør.

8 timer siden, Miamaria skrev:

så går du inn og sjekker, og finner ut hva de har holdt på med, siden hunden tydelig viste at at den hadde gjort noe galt.

Hvordan forklarer man det?

Mine hunder, særlig slu Mira, gjør ting alene som de utmerket vet ikke er lov! Ligge i sofaen: potespor, hår og varm sofa = hund i sofa. Men jeg tar henne aldri på fersken. Derfor får hun heller ikke nei eller straff. Jeg er ikke etolog, men hunde er ganske smarte, særlig til å lese dine uttrykk og stemninger. Så de oppfatter vel at noe er gærnt og viser dårlig samvittighet - jeg tror faktisk de har litt samvittighet på eget vis. Så det er vel en form for etterpå-klokskap hos hunden og til dels hos deg?

 

6 timer siden, Bård B skrev:

Alle hundeskoler forkaster ikke trådstarters sin filosofi, de som springer ut i fra Nordenstam filosofien er vel det som ligger nærmest trådstarter sine tanker rundt hundehold, motstykket er Fjellanger.

 

Det er over 20 år siden jeg leste Nordenstams hundebok, men jeg husker den ikke som veldig hardhendt og mener å huske at han IKKE gikk inn for "patentmetoder" som fjernet alle problemer. Jeg husker 1 ting: TENK SOM HUND! Hvilket vel kan være en ganske god ide.

Til Hegep:

Jeg hadde selv buhund i 17 år. De kan være ganske rabiate med noen ting, min med ekorn! Den gikk løs på de største furuer for å ta dem ned sammen med ekornet. Men det var jo ikke farlig for den selv. Er den redd bråkende maskiner er det vel noe med å gjøre den fortrolig, berolige den i nærheten av disse?

Jeg skimmet Canis-metoden. Der stod, at den skulle være enkel!? Tilmed klikkren dukket opp!? Den forekom meg ganske komplisert å gjennomføre. Med kjennskap til både buhund og husky - spisshunder kan jeg garantere, at de i situasjoner de har fiksert sig på Ekorn jakt, lastbiler, sau! Så er de ikke interessert i selv den beste godbit!! Der låser de sig som en målsøkende rakett, hvilket er ganske hensiktsmessig for et jagende rovdyr, som de jo er. I de tilfeller kan jeg fyre en kanon av under dem uten de oppdager det.

Hilsen Elgen

det ble litt mystikk med grafikken her!

[Zombiecat]

38 minutter siden, The Lone Wolf skrev:

Den boka skal jeg ha meg når jeg får meg bikkje igjen! Og en klikker...

Jeg bruker mye klikker i treninga av hund og synes det er utrolig artig. Jeg shaper da ting inn og ikke bare klikker før belønning. Veldig gøy å se hvor fort hunden tar nye ting og hvor gøy han faktisk synes det er. 

[elgen]

5 minutter siden, Zombiecat skrev:

Jeg bruker mye klikker i treninga av hund og synes det er utrolig artig. Jeg shaper da ting inn og ikke bare klikker før belønning. Veldig gøy å se hvor fort hunden tar nye ting og hvor gøy han faktisk synes det er. 

Hei

Klikker er sikkert effektiv og bra. Jeg forstår godt, hvordan den fungerer med godteri - klikking og dannelsen av en betinget refleks hos hunden. (goggle: skinnerbox.)

Men en kan vel gjøre akkurat det samme med stemmen? Si Olsen eller Pupak eller hva som helst sammen med godteri og danne samme betinget refleks - også bruke dette på samme måten?

Dette fordi jeg ikke ser for meg, hvordan jeg kan klikke på en klikker samtidig med at jeg bruker begge hender på skistaver ved snørekjøring, bremser på sykkel eller holder meg på en hundeslede. Eller holder på med annet med hendene. Men stemmen kan jeg jo bruke samtidig med andre aktiviteter.

Hilsen Elgen