Expedition Amundsen 2016

[Oddbjørn]

Hva gjør to middelaldrende menn langt fra noen atleter i verdens hardeste skirenn? Med et mål om å være fornøyd med å fullføre meldte vi oss på sammen med et koppel av langrennsløpere, triatlonutvøvere, ultraløpere og andre hardhauser. 

Høsten i fjor ble det anskaffelse av bildekk for trekktrening rundt Stokkavannet. 2-3 turer hver uke var oppskriften for å dekke opp for manglende grunntrening. Treningsplanen gikk noenlunde greit fram til andre helga i januar da jeg gikk på en kraftig overtreningssmell etter to harde treningshelger på Haukeliseter på rad. Resten av januar og februar føltes kroppen sliten og lite samarbeidsvillig. To uker før start ble det en ny treningstur til Viersla og endelig løsnet det litt igjen, kanskje skulle det la seg gjøre å fullføre likevel?

Lagkompis, Jarle, i godt driv ved Mannevatn på en av treningsturene

Leir ved Tverrgavlen på treningstur til Viersla

Onsdag 24 februar lastet vi bilen full av ski, pulk og utstyr og satte kursen mot Eidfjord. I Eidfjord var det utstyrssjekk og veiing av pulk. Vi veide inn på 92 kg totalt, 12 kg over minimumskravet til målgang, men alt av mat, drikke og fuel som brukes underveis teller ikke i minimumsvekten.

Utstyrssjekk og innveiing.

Prerace meeting i Eidfjord

Etter innveiing var det klart for informasjonsmøte for alle deltakerne, siste påminnelser om sikkerhet, vær og føre ble gitt. Værvarselet var bra, men mye nysnø på vidda var en ekstra utfordring for de som skal gå i tett (heldigvis ingen fare for oss mao). Natta ble tilbrakt på hotell før bussene tok oss til startpunktet på Haukeliseter.

Siste klargjøring på Haukeliseter

Individuell klasse starter kl 12:30 en halvtime før oss og det var imponerende og se hvor fort de første forsvant oppover den bratte bakken fra Haukeliseter. 13:00 var det vår tur og vi la oss litt godt bak i mengden av lag som skulle ut samtidig. Da startskuddet gikk var det bare å finne seg en plass i rekka. Litt tendenser til kaos oppover når ca 150 stk skulle flettes inn i de 4 spora som de i individuelt allerede hadde tråkka opp så det var bare å ta de første meterne helt rolig. 40 minutt senere var vi på toppen av den første kneika og kunne bytte fra langfelleskiene over til kortfeller.

 
Tett i første bakken

Etterhvert fordelte folk seg godt utover og trengselen opphørte. Det gikk greit over Venaretjønn og videre innover. Opp mot Veslenup er det igjen bratt og det blir bytte til langfeller, vi gikk med to skipar for å rakst kunne bytte noe veldig mange andre også gjorde. De som gikk på kortfeller hele veien slet godt i de bratteste bakkene. På toppen av skaret før Mannevatn ble det igjen skibytte og en liten drikke og matpause.

Fra toppen av skaret under Veslenup

Det gikk raskt ned mot Mannevatn og videre nedover mot Slirdokkhølen før løypa gikk videre oppover mot Årmotvatn. Her er det stort sett slakt oppover hele veien. Ved Årmotvatn ble det ny pause og vi demonstrerte at vi tok det hele som en tur ved å drikke kuli og spise medbrakt appelsin

Kuli og appelsin ved Årmotvatni

Etter at sola gikk ned begynte det også å blåse opp litt. Det var meldt liten kuling på torsdagskvelden og denne fikk vi rett i mot så det ble litt tyngre å gå. Første planen var at vi skulle gå forbi Hellevassbu og campe mellom sjekkpunktene, men pga været og at det allerede var blitt godt mørkt når vi kom til Hellevassbu valgte vi å campe der. Jeg mistet også ene kortfellen min i nedkjøringen mot Hellevassbu. Heldigvis var det noen bak som fant den og plukket den opp, men metallfestet var borte og limet frosset.

Vi ble på Hellevassbu fra 20:30 og kom oss ikke avgårde før 06:15 på fredagsmorgen. Første timen gikk i mørket, men etterhvert kom sola såvidt fram. Jeg smurte skiene siden jeg ikke fikk festet kortfellene og det ble en mix av dårlig feste, klabbing og glipptak. 6 timer senere var vi framme på Litlos og der varmet sola i leveggen og vi unte oss en god time før vi gikk videre. Siste biten mot Viersla ble tung og kald. Vinden blåste opp igjen sammen med noe kaldere temperatur. Kvennsjøen og Litlosvannet føltes som en evig lang motbakke og med nesten 40 km på en dag kombinert med dårlig feste på skiene ble dette den desidert tyngste etappen. Da vi kom fram til Viersla 21:15 sammen med et annet lag ble vi møtt av crewet der med bølgen og varm velkomst. Vi fikk opp teltet og var begge så utmattet at vi satt og skalv før vi fikk opp varmen tilstrekkelig i teltet. Planen om en kort stopp på Viersla ble nedstemt da vi begge var enige om at vi trengte noen timers søvn før siste etappe.

Soloppgang ved Bjørnadalen

Neste morgen tapet jeg på kortfellene igjen for å prøve å få bedre feste enn dagen før. Vi kom oss avgårde fra Viersla 06:45 og gikk vel i en time før gaffatapen rullet seg av. Men da hadde ihvertfall limet på fellene satt seg til skiene igjen og jeg klarte å holde de på med kun et par runder i front på ene fellen. Dette gav vesentlig bedre glid og vi fikk opp farten betraktelig opp Sildabudalen. Vi gikk forbi 3-4 lag denne etappen og hadde mye bedre snittfart enn dagen før. Moro å kjenne at kroppen fungerte selv etter to dager med hardt kjør. Fra Tverrgavlen er det utforkjøring og da forsvant også sikten. Tåke og jordmørkt gjorde det ekstra utfordrende og med en pulk som dytter godt ble det mange trynn nedover før vi endelig kunne krysse målgangen 48 timer 20 minutter etter start.

Flagget plantes i heltehaugen etter målgang ved Maurset

 

Neste år blir det reservefeller og ekstra fellelim i pulken...

 

[whistler]

Bra jobba!

[Lompa]

Respekt!

Alexander Gamme endte med å skru fellene fast til skiene på en av Sydpolturene, mener jeg å ha lest et sted.. Kanskje ikke dumt. Det er vanskelig å få feller og nytt lim til å funke på kalde ski, men det er jo mulig å få skiene inn og varme dem i teltet under en av sovepausene..

[Oddbjørn]

16 minutter siden, Lompa skrev:

Respekt!

Alexander Gamme endte med å skru fellene fast til skiene på en av Sydpolturene, mener jeg å ha lest et sted.. Kanskje ikke dumt. Det er vanskelig å få feller og nytt lim til å funke på kalde ski, men det er jo mulig å få skiene inn og varme dem i teltet under en av sovepausene..

Ja, var det jeg gjorde siste natta, fikk tørket og varmet de opp over primusen. Ser det er et hull i enden av smørelomma på ekspedisjonsutgaven av amundsenskia, kanskje det er dette det er til?

[Gjest Landsem]

Imponerende! 

[haugoy]

Imponert.

Har du mulighet til å legge ut en pakkeliste? Liker ideen om å ta det som en tur, så dere har sikkert pakket litt fornuftig, og ikke jaget grammene.

En liten digresjon om skifeller. Fellelim på tur er dårlig idee, må stå en natt. Ekstra feller er veldig lurt. Ellers kan jeg anbefale sportstape. Varm skia i posen 15 min, et langt drag under hele med sportstape, og litt støttesurringer hver 30 cm. Sitter som berget.

Igjen, Imponert!

[Oddbjørn]

3 timer siden, haugoy skrev:

Har du mulighet til å legge ut en pakkeliste? Liker ideen om å ta det som en tur, så dere har sikkert pakket litt fornuftig, og ikke jaget grammene.

 

Det er krav om 40 kg i hver pulk ved målgang, så det blir lite poeng i å jage gram ja. Expedition Amundsen har en egen sjekkliste for utstyr (http://xtremeidfjord.no/Expedition-Amundsen/Praktisk-info/Sjekkliste). Vi hadde med gassbrennere i tillegg, da dette er litt kjappere å bruke (brukte wintergas fra primus og denne fungerte optimalt i 10-15 minus som det var nå, brant faktisk helt tom uten at vi trengte å snu boksen eller nevneverdig tap av effekt). Hadde også med ekstra klær som ikke ble brukt og to par ski hver (et med langfeller og et med kortfeller). En egen pakkpose som lå i pulken med ekstra mat, snacks og tørre klær i tilfelle vi skulle bli værfaste).

Her er generell liste som jeg bruker på vanlige vinterturer med pulk: https://lighterpack.com/r/2pk0ca (havnet som regel med endel ekstra i tillegg)