Hvordan tilvenner dere valpene til et aktivt friluftsliv?

[awesomevicc]

Jeg er grønn og nybegynner når det kommer til friluftsliv og natur, men tenker gradvis å bli teltvant dette året som kommer. Har også planer om å anskaffe meg hund(igjen) i år, og tenker derfor at jeg bør fokusere litt på å tilvenne valpen til det friluftslivet jeg ønsker å leve om et par år.  

Jeg har tidligere hatt hund, jeg var nybegynner og gjorde mange feil, men har tenkt å lære av disse og begynner derfor å forberede meg tidlig. Jeg kommer nok til å velge en rase som ikke er den "typiske" turhunden, men tidligere erfaring tilsier at de er tilpasningsdyktige og mye står på min evne. Dessuten tviler jeg på at jeg om 4 år kommer til å telte på Nordpolen med hunden.

Så, hva gjør dere for at valpen deres vokser opp til å bli vandt med friluft, natur, utstyr og alt som kommer med? Jeg tenker spesielt ting som at hunden kan være nær bålet verken uten å bli redd eller brent, å pakke hunden i en jervenduk fordi det er storm, å løfte/bære hunden fordi det er ulendt etc etc. Disse spørsmålene er kanskje "dumme", det er bare at jeg med den forrige hunden ikke kunne gjøre dette av diverse grunner. Tar alle tips imot med åpne armer  

[Vimsehue]

Altså jeg har 2 whippeter jeg har med meg på tur, altså ikke typiske turhunder, og de elsker å kløve og blir gale når de ser tursekken kommer frem, så det går nok helt fint

Jeg ville ikke stressa så mye med tilvenning, bare ta med deg valpen på tur og kos dere. Så kommer det helt av seg sjæl Gjør turene positive for hunden med korte turer hvor den kan utforske og kose seg Min erfaring er at slikt faller seg helt naturlig etterhvert  Mine feks er sånne som ikke kan gå på do i campen, må alltid gå litt bakenfor for å gå på do, dette er noe de har funnet ut helt sjæl feks

[Fjellvåk]

Jeg går mye med valpene i ulendt terreng, utenfor sti. Utfordrer dem på gradvis vanskeligere terreng å ta seg fram i. Lar dem jobbe med å finne en måte å komme over bekker, opp skrenter osv selv uten å hjelpe dem. Bortsett fra det gjør jeg ikke noe spesielt. Utstyr får de på når de trenger det, ingen spesiell tilvenning, og å ligge ved bål blir fort en naturlig ting. Ingen av mine har vært redd bål (bare pass litt på lange haler og flammer - de tenker ikke alltid på bakparten sin). Beste tilvenningen til turlivet er å være på tur  Jeg har ikke hatt mine mer enn noen uker før de får være med på de første teltturene. Da går vi ikke langt, bare et par-tre km rusling hvor valpen tumler løs rundt. Da er valpen passe sliten til vi setter opp teltet, og ro i leiren kommer ganske naturlig. I starten får den surre rundt løs, etterhvert lærer den å stå bundet når vi kommer fram. Bare ta med valpen på tur, så blir den vendt til turlivet helt av seg selv

[Gittiamo]

Å gjøre minst mulig ut av dette fordi det er en sevfølge at dere er ute. Men begynn med korte turer så den ikke blir utslitt og overstimulert. Og husk å ha med nok godbiter. Innkalling er viktig når man er ute i det fri. Den skal jo kose seg den også Jervenduken vil den kjapt skjønne er en genial ting når det blir kjølig, så det trengs ikke mye tilvenning der heller. 

Bare vær obs på at noen hunder kjapt lærer seg glidelåser i telt om de vil ut.

Min tidligere hund var ferdig feit sofahund når jeg fikk den, men det tok ikke lang tid før turbuksene og sekk var hurramegrundtutstyr. Og kløvsekken hennes. Alle hunder kan gå med kløv

Misunner deg det å få hund.

[valemon]

Hvis du vil at det skal være mulig senere: lær bikkja å sove i forteltet, aleine. Feks kan det bli for trangt i hovedteltet senere  

[Lars J]

Må da gå an å lære en gammel hund et nytt triks...

[SRM]

Jeg må si meg enig i de andre som har svart i tråden. Det er ikke nødvendig å gjøre dette til noen komplisert eller stor greie. Det eneste jeg ville hatt i bakhodet er å ikke belaste valpen for mye( under marsj, når du eventuelt skal begynne med kløv etc), men ta det gradvis. Ellers har jeg vel selv gjort akkurat det samme som jeg pleier når jeg ikke har hatt hund med meg på tur. Min erfaring er at den vil raskt skjønne rutinene og livet i leiren og innordne seg etter det. Bæring eller annen håndtering av hunden er slikt jeg ville anbefalt deg å starte med tidlig. Dette er ting du kan gjøre uansett om du er på tur eller ikke. Resultatet er at du til slutt får en hund du kan gjøre hva du vil med.

Lykke til med hund og med turlivet. En trofast turkamerat kommer du uansett til å få!

 

Mvh

SRM  

[Gisle Uren]

Det viktigste du kan gjøre for å få en god friluftshund skjer faktisk før du får hund i det hele tatt. Du har et stort forarbeid å gjøre i å velge rase, riktig oppdretter og så riktig valp fra et kull. Å få en god hund skyldes ikke tilfeldigheter, men godt grunnarbeid.

Uavhengig av rase eller type hund du velger, vil de medfødte mentale egenskapene ha alt å si for hvor velfungerende hunden blir som voksen. Hunders mentalitet har langt høyere arvbarhet enn mange er klar over og kommer til syne svært tidlig i individet. Allerede i valpekassen er det mulig å langt på vei forutsi hvilke grunnleggende egenskaper som bor i valpen. Det er store sjanser for at valpen får de fleste av egenskapene som en eller begge foreldre viser. Dette gjelder både gode og dårlige egenskaper.

Etter at du har valgt den rase eller type som du ønsker, kontakt så mange oppdrettere som mulig. Dra hjem og besøk så mange oppdrettere som mulig og bli så godt kjent med valpens foreldre som du klarer. Om du kan treffe begge foreldrene, så har du et godt utgangspunkt for å anslå hvilke egenskaper du kan forvente hos valpen. Om valpemoren er sky, nervøs, usikker eller redd, så bør du unngå valp fra det kullet. Dette er egenskaper som er veldig arvelige og helt klart egenskaper som ikke er ønskelige hos en hund som skal fungere godt i det moderne samfunnet og til et aktivt friluftsliv. Du bør se etter en valp som er kontaktsøkende, avbalansert og selvsikker. Ikke tilbakeholden, men heller ikke utpreget dominant. Gjerne fysisk aktiv og energisk siden det er en turhund du skal ha.

Spør og grav så mye som mulig om valpens slektninger. Kontakt gjerne andre som har kjøpt valp fra samme oppdretter. Om det er en seriøs oppdretter er de ikke redd for å gi deg referanser. De vil også oppleve deg som seriøs som etterspør det.

Om det er en registrert rase du velger, kontakt gjerne raseklubben og forhør deg om både rasen og oppdrettere. Mange raseklubber har både valpelister over fødte kull og oppdretterlister med kontaktinformasjon til aktive oppdrettere. Finn,no er ikke beste stedet for å finne en god hund.

[elgen]

Hei

Veldig enig med @gisleuren!! Men å velge blant de 6 veldig søte og mer eller mindre aktive valper er altså en vanskelig øvelse. Oppdretteren er sammen med de over lang tid - og så lang tid har du normalt ikke på et valpe besøk. Nylig hadde politiet noen valg-kriterier-test ute på nett (NRK?), som du kanskje klarer å finne. De var relativ få og enkle. 

Så er en 8-ukers valp, som er normal salgs alder- en veldig liten baby-hund. Min erfaring tilsir, at går valpen lenger tid sammen med de voksne hunder er disse ganske flinke til å sette hunde-kustus på valpene. Det har vært en suksess for meg både med gamle hunden og de 2 huskyer jeg har nå. Man skal så heller ikke ha dem for sent, for så får du ikke helt samme preging på de. Noen vil sikkert være uenig i dette synspunkt.

Når du har valpen er det vel bare å ta den med på korte - og så lengre turer etter hvert og senere med tilhørende overnatting i telt. Hunde er veldig tilpasnings dyktige og finder rask ut av ting. Kløv skal man nok vente med å belaste hunden med inntil knoklene er noenlunde ferdig utviklet. 

Hilsen elgen  

[Tiur3]

TS. Det er skrevet mye bra tidligere i tråden og det meste av det Gisle Uren skriver, burde kanske flere følge opp.

Men jeg tror det viktigste er å dressere valpene, før en går med dem løse i terrenget. Da er det lettere å korrigere dem. Og hvis du ikke har et ønske om å jakte, bør du unngå vanlige jakthunder. Da kan du få mere problemer. Du kommer langt med vanlig "linedressur", samt at innkalling MÅ (bør) være på plass. Innkalling har allid vært på plass, før valpene kan løpe fra meg og det her vært div. Vorsteh raser.

Innkalling, trekking, kløving, m.m., MÅ skje med lyst og ikke noen form for tvang/ubehag. Og du bør du være forsiktig med belastning, før valpen er utvokst/voksen. Mine tidligere valper/hunder, er/har vært med på foturer (div.utmark/fjell),kløving, kanoturer, skiturer, jakt (høst/vinter). Og for kondisjon og fysiskt trening, går det i sykling (Springer) og noe svømming sommerhalvåret, samt snørekjøring på vinteren.

Det skal mye til, før jeg benytter varmedekken vinterstid, når hundene er løse. Men er det kaldt og vind, når vi tar en rast, hender jeg tar frem en Jerven duken og beskytter valpen/hunden (ene) for vind, kanskje meg selv også. Potesokker er det skjelden behov for. Er det storm, bør du IKKE være i fjellet vinterstid. I så tilfelle, nedgravd, eller i telt, på egnet sted. Hvis du ikke velger en polarhund (som både kan snø ned, i snøen og vinden), bør valp/hund være med inn i teltet. Korthårede hunder mener jeg bør inn i innerteltet og ha et brukbart underlag, spessielt når det er kaldt (-10  til -30). Eller få ligge oppå å soveposen, eller med en hund, nedi soveposen med deg.

Det er skjelden jeg har hjulpet/løftet valper/hunder i terrenget. Tar jo noe hensyn med turvalg, med små valper. En legger vel ikke opp til veldig ulendt terreng, med små valper og da er turene på valpenes premisser, alla små barn. Vanlig sunn fornuft. Nekter mine hunder å hoppe over gjerder, så der løfter jeg. Ellers bærer, eller løfter jeg ikke. Lykke til.

 

 

[awesomevicc]

Hei dere! Takk for mange flotte svar! Veldig kjekt å høre deres erfaringer Så egentlig bør jeg bare ta det helt rolig (som man gjør med alle valper!) men i det miljøet jeg vil ha hunden i. Akkurat det er vel basic sosialisering og sier seg selv egentlig ganske greit, når jeg tenker over det.

Og selvsagt veldig interessant det du,@Gisle Uren, sier. Akkurat det der har jeg lært nå. Selv om jeg skal ha en hund for mitt "friluftsliv" så er ikke denne rasen noe som folk tenker på som en hund som kan gå langt og lenge på heia. Jeg vet at jeg hadde fått en mer egnet hund hadde jeg valgt en polarhund, brukshund eller en fuglehund, men jeg er redd jeg ikke kommer til å følge opp de rasene med det de trenger. Uansett. Denne rasen har omtrent bare et kull i Norge i året, og hunden jeg hadde før kom fra Øst Europa. Denne gangen har jeg vært i kontakt med flere eiere og oppdrettere og funnet fram til en kennel i Sverige. Planen er å besøke de før de får valpene også, slik at jeg får hilse på moren, og selvsagt besøke de når valpene er født (de har ikke blitt parret enda, så vet jo fortsatt ikke hva som skjer ).

 

[Lumi]

Jeg er enig i det meste de andre har skrevet, og ikke minst det Gisle Uren skrev. Det viktigste er å være på tur fra den er liten og gjøre det til "hverdag". Noen ting er greit å tenke på; tror du at hunden skal håndteres mye på tur, feks bært/løftet på, kan det være greit å bare gjøre det fra den er valp og følge det opp igjennom ungdomstida så den er vant til det. For noen hunder er det greit å pakke valpen inn i hvileposen når den er trøtt og kommer til å sovne. Noen synes hvileposer er ekle om de prøver det første gang som voksen. 

De fleste raser takler fint å være turhunder, det viktigste er å tenke på pelstype i forhold til vær en er ute i. Noen hunder bare liker ikke kulde for eksempel. Vi har hatt en slik hund som rett og slett furtet på vinterturer. Den bor nå hos noen i familien som ikke er ute på vinterturer.

[Ann Christin]

Når det gjelder friluftslivet har jeg egentlig ikke gjort stort ut av det. Nå trenger vi ikke jervenpose pga pelsen, men jeg har dratt på tur, dytta de inn i teltet og lagt meg bare, som om det er det mest naturlige i hele verden. Samme med bål (er de for nærme så lærer de av det ), båt og annet. Eldstebikkja som aldri har sett en båt eller kano før ble i en alder av to og et halvt plutselig med i en kano over en liten elv fordi vi skulle hente en geocache. Han hater generelt vann, men han tusle oppi og hoppa i land når vi kom frem

 

Kun kløv har vi brukt tid på å tilvenne skikkelig, men selv det har de ikke brydd seg døyten om