Gammel isgrop i Smedbotn, Rondane?

[+Fjellfilmeren]

Jeg vintersurfer på kart og leter etter sommerens turer. Underveis kom jeg over en spennende inntegnelse på UT.no kartet i Smedbotn, Rondane.

Her er det tegnet inn noe som kan ligne på et steinbrudd. Finner særs lite bilder på google, men fant dette:

Er det noen med lokalkunnskaper som kan fortelle litt om hva som er nede i midten der? Hvordan det ble laget? Isbre / isgrop?

Veldig spennende steinmassene foran der også. 

Kartreferanse:

http://www.ut.no/kart?lat=61.91586&lng=9.75577&zoom=15&hytter=true&fotturer=false&sykkelturer=false&klatreturer=false&padleturer=false&skiturer=false&baselayer=1&sommerstier=true&vinterloyper=false&skifore=false

 

/Interessert

[Gal Krokfot]

Ukvalifisert synsing på gang no, men...
 
Massa framfor er vel morenemasse. Om det da er den lagt opp av breen eller restar frå ei dødisgrop vitas ikkje. Ras frå fjellsidene
rundt kan også være årsaken. Sidan den ifølgje kartet er over 20 meter djup må det være svært "luftig" masse sidan det ikkje er ein
dam der. Angåande steinbrot er det innteikna taggar på kurvane på mine Uglandkart frå 1999 mens 2010 kartet frå Ugland ikkje har
det. Taggane er vel for å symbolisere grop og ikkje høgde(?) sjølv om eg også tenkte gruve når eg såg dei.

Forøvrig er det store områdar med steinbrot rundt Skjerrelhøa, Skjerellfjellet og Steinbudalshøa litt lengre sør i Rondane. Skjerrel
er det gamle uttrykket på skiferhelle i dalen og det er da sjølvsagt også skiferbrot ein finn i det området. Kjøremsbua var vistnok
bygd som overnattingsbu for skiferarbeidarane.
 

Endret 9. februar 2016 av Gal Krokfot

[Heriks]

Er lite lokalkjent og stein er ikke det jeg kan mest om , men har du sett denne? Mulig man kan finne noe interessant her, Smedbotn fra side 55.. En rekonstruksjon av isutbredelsen i Rondane [..]

[+Fjellfilmeren]

13 minutter siden, Heriks skrev:

Er lite lokalkjent og stein er ikke det jeg kan mest om , men har du sett denne? Mulig man kan finne noe interessant her, Smedbotn fra side 55.. En rekonstruksjon av isutbredelsen i Rondane [..]

Takk for dette

Ordet steinbre blir nevnt i teksten. Veldig spennende!

 

Sitat

Beskrivelse:

Innerst i Smedbotn (UTM 391 652, 1632 moh.) ligger en stor landskapsform (figur 3-14) med en morfologi som ligner en glasial-derivert steinbre (figur 2-7). Landformen dekker hele dalen, og har en forsenkning inn mot bakveggen mot Storesmeden (2016 moh.). Landformen har ni mindre og større rygger, og en bratt front (<35°) (Shakesby et al., 1987). Mot sørvest går det en rygg ut fra det større komplekset og videre opp i fjellsiden. I dag ligger det et lite vann og en snøfonn foran landformen. Barsch & Treter, (1976) mente landformen startet som en iskjernemorene og utviklet seg til steinbre. Shakesby et al., (1987) beskrev landformen som en ”pushdeformation moraine”, på bakgrunn av at lichenmålinger viste at de ytterste ryggene var eldre enn de innerste. I løpet av flere suksessive neo-glasiale fremstøt, skulle den forholdsvise lille breen ha dyttet mot en større og større endemorene og ”dyttet opp” ryggene foran. Den siste aktive perioden skulle være ”den lille istid”.

Tolking:

Det virker som de innerste ryggene er minst konsoliderte, og dette kan komme av at materialet beveger seg ned mot forsenkningen på innsiden. En helningsvinkel på 45° ned mot forsenkningen tyder på at en isbre støttet opp sedimentene når disse ble avsatt. Landformen hever seg 40 m over dalbunnen, og er dekket av store blokker. Blokkinnholdet på overflaten tilsier at is lett dannes nede blant blokkene på grunn av Balch ventilasjon. Årstemperaturen på 1600 moh. ligger på omkring -5° C (tabell 1-1). 4. juli 2001 ble det observert at vann kom ut av landformen og dette rant videre over snøfonnen som lå foran fronten. Det var på det tidspunktet ikke mye snø oppe på selve landformen (figur 3-14). Dens glasiale opprinnelse virker sannsynlig, siden det er mulig å se sidemorener på som går ned mot landformen. Det er også sannsynlig at ryggene har blitt dannet (i hvert fall delvis) på grunn av trykk fra breen bak. Det potensielle breområdet er lite, og det virker noe usannsynlig at breen kunne ha dannet ryggene foran breen. Det er lite som tyder på at det har vært flere neo-glasiale fremstøt i Rondane (Kapittel 3.1.4 denne oppgaven; Dahl et al., 1997; Velle, 1998), noe som ikke kan forenes med lichenmålingene til Shakesby et al., (1987). Med bakgrunn i årstemperaturen og at botnen er omkranset av høye fjell og mottar lite innstråling, er det likevel mulig at landformen har hatt en viss intern bevegelse i Holosen. Bevegelse i landformen blir begrenset av at det er liten helning på dalbunnen foran landformen. Det regnes som mer sannsynlig at intern Kapittel 3 Beskrivelse og tolking av feltdata - 58 - bevegelse har vært den siste aktive prosessen, og landformen refereres derfor til som ”Smedbotn RG 1” (Smedbotn rock glacier 1), selv om opprinnelsen er tydelig glasial.

 

Endret 9. februar 2016 av Martin Gjellestad