Johnsens turlogg Søndagsturen som gikk på lørdag.

[REJOHN]

Langs sjøen i bra vær.

Det måtte bli tur tredje juledag. Det var j en lørdag. Egentlig hadde jeg god tid lørdagsmorgen. Ingen sosiale forpliktelser, og bestyrerinnen hadde egne planer. Det ble tid til en god og lang frokost. Helt til telefonen ringte.

Det var broderen. Han hadde tatt en titt på værmeldingen, og været søndag så heller basje ut. Han lurte på om vi ikke skulle ta turen på lørdagen?

Og det ble heller ikke store diskusjonen av hvor turen skulle gå. Ute var det så vidt frost og litt snø. Det måtte bli en tur fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirke. En passe tur for gamlinger…

Vi kom av gårde omtrent på vanlig tid – for søndagsturene.

På Hå var det overskyet og litt kald trekk fra nord. Her ute ved havet var det lite snø, selv om det lå noen flekker enkelte plasser. Det var en enslig bil utenom vår, og vi så ikke folk.

Det var jakke på fra start. I vest var det tydelig bedre vær, og vi håpet at vi skulle få sol. Her ble vi grundig lurt, selv om værmeldingen hadde lovet at sola skulle titte gjennom. Det ble en tur i gråvær, men uten nedbør.

Selv om det var kaldt og en liten trekk, så gikk vi oss varme. Etter en stund ble det stopp for å hive jakken i sekken. Og der ble den helt til vi snudde og fikk trekken på oss.

Det var egentlig forholdsvis tørt i bakken, men noen plasser var det både vått og sorpe. Greit å gå. Ikke ned småbakker med sorpe i stien. Det ble en utglidning med nesten baken i bakken. Og en skikkelig strekk i låret. Det gjorde vondt – en stund. Det meste går greit. Vi gikk.

Det var is på treverk, og gjerdeklyverne var såpeglatte. Her gikk det selvsagt helt greit, ingen problemer overhodet. Det er ikke når du er forsiktig skadene kommer…

Vi så ikke mange folk det første stykket, men etter hvert var det også andre på tur. En god del mer enn vanlig på en lørdag. Muligens andre også kikket på værmeldingen og la om planene?

Folkene vi treffer på disse turene, er som oftest både kjekke og greie. Det blir sagt «hei» og hilst.

Det kan være at folk på Jæren er «flinkere» sånn enn andre – i lavlandet. Vi passerte en gjeng som hadde pause i graset. De hilste pent. På returen møtte vi de samme folkene, og fikk da en liten prat. Skikkelig hyggelige folk. Denne gangen møtte vi også noen gutter. De gikk litt foran familien. Og guttene hilste greit. Det er ikke helt vanlig. Unger flest er litt tilbakeholdne overfor fremmede voksne.

Nå var det ikke bare mennesker som viste igjen denne dagen.  Det er mengder av svaner på Jæren. Vi så store flokker på jordene.

Og da vi nærmet oss Varhaug gamle kirke, fikk vi se en stor flokk gjesser i formasjon. Det er ikke så ofte vi treffer på disse store fuglene akkurat her, og i hvert fall ikke midtvinters.

For meg gikk turen frem og tilbake greit. Broderen merket at jeg nok hadde gått mer enn han, og mente jeg denne gangen hadde holdt et litt høyere tempo enn vanlig.

Det bekrefter bare det som blir hevdet, du blir god på det du trener på.

[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]