Tsjoing, buldring og en altfor kort sovepose

[RolFoto]

Ingenting er som uforutsette episoder/hendelser på tur, de brenner seg ekstra godt inn på den medfødte minnebrikka. Spontanpakking og dårlig tid kan medføre slike minner. Her fra en orreleik-tur til heiene ved Gjøvdal, Aust-Agder helt i starten av april..

Omtrent det siste jeg spør madamen om før jeg jeg setter meg i bilen er: "Helt sikker på at den nye soveposen er for voksne?" "Jada. Ikke no problem!" hørtes det tørt ifra stua. OK, da blir den gode gamle  mammuten av en Ajungilakklassiker fra 80-tallet, Tyin, liggende hjemme og den nye lette og svært så komprimerte posen skal få sin debut på orreleik.
Uten Tyin-posen og med mye mindre snø enn ifjor i liene, forserer  jeg åsene opp til myra "lekende lett", men svært svett. Myra lå der snøfri omkranset av små pytter, knauser og lyng. Perfekt!
Så var det på tide å rydde ut av sekken.....soveposen blir trukket ut av omslaget og ut kommer.... et MEGET kort eksemplar av arten! Jajamen, påsan rekker meg til øvre del av magan. Høylytt latter runger utover myra.
Så høres ivrige tastetrykk på telefonen. En svært så forbauset "frue" høres deretter i telefonen. I "familieråd" finner vi ihvertfall ut av at posen kan forlenges i fotenden med ca 30 cm. Men lenger enn det ble den absolutt ikke  

Et bål til pølsesviing ble så anrettet. Samtidig tar en brennende himmel farvel med meg og min nye stutte følgesvenn her i orrfuglens rike.
En flott kveld går over til natt. I skumringstimen høres det plutselig baksing. To orrhaner setter seg på myra, bare 20m fra bålet. De tsjoer og buldrer i ca 10 min så er det hele over. Det lå forventninger i lufta da jeg forsiktig krøyp oppi min stutte sovepose...ekstra godt kledd for anledningen! Følte meg litt som Michelin-mannen da jeg la meg. En perleugle hukret i heia og dysset meg i søvn.....

Med ett begynner forestillingen. Litt logistikk inne i dog-houset og man er klar. Teppet går opp og jeg kan skimte en høne på leiken, samt en åtte- ti kamerater med kamplyst. Men det er fortsatt for mørkt til å fange moroa på minnebrikka. Idet høna forsvinner blir det relativt tamt der ute. To "alfahanner" holder stand, men de slåss ikke lenger, bare viser seg fram. Disse blir behørig foreviget, men fortsatt på 1600-800 ISO da sola la seg trygt bak et skyteppe i øst. Uansett lys, forventninger av leiken og stutte soveposer var dette nok en herlig opplevelse i orrfuglens rike.....og jeg kommer tilbake.....der perleuglene hukrer og orrfuglen tsjoer og buldrer......villmarken kaller!

En ekstra stor takk til den stutte "sove"-innretningen!

[huldreheim]

Fantastiske bilder! Med ei så flott stemning skal det mye til for å forringe opplevelsen.

[RolFoto]

Takk! En i overkant stutt sovepose skulle på ingen måte få ødelegge stemninga på denne vårturen nei, tror faktisk den tilførte en ekstra dæsj god stemning i form av en god og lang latter   

[Miamaria]

Jeg klikket liker på innlegget forrige gang jeg var innom, men jeg må si det også. De bildene der likte jeg! På hver sin måte. Med underholdning i form av kort sovepose også så må jo det der virkelig ha vært en tur for senere mimring.

[Heriks]

Fine bilder, måtte klikke meg inn på smugmugsiden din også ... wow .. utrolig flott

[RolFoto]

11 minutter siden, Miamaria skrev:

Jeg klikket liker på innlegget forrige gang jeg var innom, men jeg må si det også. De bildene der likte jeg! På hver sin måte. Med underholdning i form av kort sovepose også så må jo det der virkelig ha vært en tur for senere mimring.

Takk Mia! Orreleik er alltid en opplevelse, men episoden med soveposen gjør at akkurat den turen har festet seg ekstra godt

[RolFoto]

@Heriks Takk, setter pris på din tilbakemelding