Det vil helst gå godt - kajakktur med komplikasjoner

[Kjell Iver]

Denne hendelsen skjedde for 7 år siden. Den gangen var jeg veldig aktiv med kajakkpadling, men etter denne historien har det blitt mindre havkajakk. Om det var/er et bevisst valg eller ikke er jeg litt usikker på, men jeg fikk da kjenne på kroppen at det å være alene langt til havs kan være en stor utfordring. Man er ganske så prisgitt elementene og at marginene er på rett side. Heldigvis for meg var de det denne gangen.

Det finnes av forståelige grunner ikke bilder fra denne turen da speilrefleksen min forsvant i ulykken.

23 Juli 2007

Planene for tur var å legge ut kajakken på Horn og padle nordover mot Tjøtta og Dønna - Herøy. Varselet var bra, men en nordlig bris var meldt dagen etterpå.

For å få en oversikt over hvordan området  ser ut legger jeg ut et bilde tatt på en helt annen tur. Som man ser er det veldig åpent og det blir fort en del sjø når vinden får blåse over en viss tid.

Jeg har første pause i fjæresteinene på nordsiden av Hamnøya. En dryg økt på 2 mil før jeg tok pause. Jeg fortsatte så forbi Mindlandet og fant meg en holme med en noenlunde fin slette som jeg slo opp teltet på for natta. 

Det var en kald nordavind hele natta - og det var med spenning jeg sjekket værvarselet på mobilen på morningen. Det var meldt nordlig frisk bris og jeg var veldig spent på forholdene. Jeg forsøkte å padle nordover i mot Herøy i le av holmene, men valgte til slutt å snu og legge sjøen i hekken. Valget var nå å padle sørover i mot Igerøya og Vega og ta ferja hjem igjen derifra.

Jeg holder god fart, men det er ikke til å unngå at jeg stadig må støtte opp når sjøen kommer inn på hekken.

 

Plutselig er det som en kjempehånd tar tak i kajakken og svinger den til styrbord

— 

Plutselig er det som en kjempehånd tar tak i kajakken og svinger den over til styrbord, samtidig som en sjø velter inn over bakdekket og opp mot ryggen min. Jeg er ikke kjapp nok til å støtte opp, og før jeg vet ordet av det er jeg i vannet.

Åresnora! Jeg som alltid bruker åresnor, men ikke denne dagen! - nå reker kajakken ut av min rekkevidde i løpet av noen få sekunder. Jeg har ikke sjans til å få tak den uten å slippe åren - men da er jeg uansett "fortapt" i den forstand at jeg vil trenger åre for å komme meg til land. Reserveåre bruker jeg ikke.

Nå er gode råd dyre. Sjøen slå over hodet mitt - og jeg finner meg en slags posisjon med hodet i mot været - og kroppen utstrakt - med årene som en stabilisator tvers over magen. Jeg har selvsagt redningsvest, men de største hvite skumskavlene slår over hodet mitt.

Jeg ser meg rundt - ser et skjær under en kilometers vei mot øst - men usannsynlig langt å svømme i disse forholdene på tvers av elementene.

Jeg har dobbel sett med ullklær men ellers vanlige fjellklær på meg. Vanntemperaturen er ca 14° - det samme som lufttemperauren. Jeg rekker å tenke en del de minuttene jeg ligger i sjøen der. Det er faktisk ganske behagelig. Jeg fryser ikke - og kjenner at fjellklærne kombinert med ullsettet isolerer vannet og varmer det opp. Dette er ikke min siste time - tenker jeg..

Rundt halsen har jeg hengende en telefon som er pakket inn i vanntett beholder - noe lignende som dette:

Spenningen er stor når jeg løfter opp det vanntette hylsteret - ligger telefonen med tastaturet og mikrofonen mot blåsiden eller mot den blanke siden - flaks! Heldigvis ligger telefonen rett vei. Jeg ville ikke hatt mulighet til å åpnet plasten og snudd den i den posisjonen jeg lå i der - med hodet delvis nede i vannet, og med sjø som skvulpet alle plasser.  

Jeg får slått på telefonen - og det første som slår meg er å ringe hjem. @LillM tar telefonen og er roligheten selv. Hun skal ringe politiet.

 

Blubb blubb - e ligg i sjøen nord for Igerøye!

 

 

Jeg anslår distansen til Igerøya for 4000 meter, noe som viser seg å stemme veldig godt.

Jeg ringer Politiet selv - og de har varslet redningsskøyta som ligger i Sandnessjøen. Jeg snakker med de - og blir stadig brutt når sjøen slår over meg.

Jeg begynner å bruke de små grå. Kjenner jeg ikke noen der inne på Vega - som kunne være til hjelp. Jeg ringer hjem - og nevner en person som jeg kjenner som hun kunne ringe til.

Og så slår det meg - jeg har jo GPS'en hengende rundt halsen! GPS har jo vært påslått hele tiden også - så den viser nøyaktig hvor jeg er.

Jeg ringer Politiet og oppgir posisjonen nøyaktig.

Etter noen få minutter får jeg telefon hjemmefra om at hun har fått tak i vedkommende. Han var tilfeldigvis hjemme og en kjenning av han var ned havna med en fiskerbåt. Flaks....

Jeg får ringt opp vedkommende og de er da på vei ut for å se etter meg.

Det blir lange minutter i sjøen der - mens de kjører mot posisjonen min. For meg var det nesten surrealistisk å se den båten komme i mot meg - og snakke med han i telefonen - og de kunne ikke se meg. Enda jeg hadde på rød redningsvest var de helt klin oppi meg før de kunne se meg. Jeg kunne bare dirigere de slik at de kom rett.

Jeg fikk karret meg om bord - og får kansellert eventuelle redningsoppdrag. Det var godt å få fast grunn under føttene (etter at vi berget kajakken) når vi kom i land på Igerøya. 

 

 

Første ferja hjem!

Jeg bestiller noen kostbare edle dråper fra polet som blir levert på adressene til de to som hentet meg på min utsatte plass 4 km nord for Igerøy

Epilog

Jeg slo på GPS'en midtveis ved Mindlandet - og resten av turen. Det er på grunnlag av sporloggen at jeg kunne se avstandene etc så godt i etterkant. Man kan se av sporloggen når GPS'en var under vann eller ikke.

Fakta fra GPSloggen - til ettertanke:

Jeg lå i vannet i 47 minutter. Da drev jeg 430 meter. Det er ca 0,3 knop, mens kajakken drev 1,6 km på nesten en time. Det er nesten en knop.

De forskjellige punktene er merket i kartet med et strek. Jeg slo ikke av GPS før jeg var inne på land.

[tronn]

Steike for en erfaring å sitte med. 

Vi er nå alle veldig glad for at du fortsatt er med oss

[Sam Houlder]

Det går helst godt. Bra du klarte deg..
Jeg kan på mange måter relatere erfaringer til dine, jeg padler stort sett alene og ofte utsatt. (kajakkturer)  Etter et par episoder hvor jeg såvidt har fått tak i kajakken igjen etter velt, er line mellom meg og kajakken alltid fast når etappen er litt hårete. (Bruker den ikke ved brottpadling ol..) Lina ligger alltid klar, fast i baugen og karabin i "min" ende som jeg hekter i vesten, den brukes også ved landstigning, fortøyning etc. I tillegg har nødpeilesenderen fast plass og fortøyning i ene vestlomma, det gir en helt annen grad av sikkerhet enn tidligere..

[+PTG]

Takk for at du delte hendelsen med oss. Det er ikke lett å vurdere hva man skal gjøre når det bygger seg opp. Aner ikke hva som er best, imot kan man ta bølgene inntil de blir for bratte, men må da også slite med vind. Medvind er det veldig lett å få for rask surf så man kjører fronten ned i bølge foran og blir vridd rundt. Men uansett bra at du kom helskinna fra det, og med flott improvisert redningsaksjon

[Imp]

Dette er en spennende historie hvor du kan takke flere faktorer for at det gikk bra. Og ikke minst med gode pekepinn til oss andre om at vi alltid bør tenke sikkerhet.

[The Lone Wolf]

Godt det gikk bra! 

For mange år sia lagde jeg en Vest-Grønlandsk havkajakk i seilduk og trespanter og surringer, gjenstår noen strøk med maling. Den blir neppe brukt iom at jeg helst burde ha lært meg eskimorulle, men får nærmest panikk om jeg får huet under vann uten å holde for nesa så best å være landkrabbe.. Har dog en "veltesikker" stygg glassfiberkajakk på hytta med så vid og lang relling at jeg detter ut om den mot formodning går rundt..

Bra du fortalte historia, mye en kan lære der for de som er mer vanndyr enn meg! 

[+Miamaria]

Jeg er mest fascinert over at menn ser ut til å jevnt ringe heim til kjerringa når de burde ringt en nødetat. Forrige gang jeg hørte det skyldte vedkommende på at hun lå på hurtigtast da, men likevel. Snedig hvordan man reagerer – ikke alltid som man ville trodd.
(Hilsen hun som ringte samboer som jobbet på båt og var langt til havs da det dukket opp en mus i huset, som om dét var til hjelp.)

[trudep]

Det er typisk at uhellet skjer når man for en gang skyld ikkje bruker forsikringene sine, les padleåren. Men er imponert over din evne til å tenke klart, ikkje få panikk, men tenke løsninger når ligger i kaldt vatn, litt prisgitt elementene.

Godt fortalt Kjell Iver

[Helge.R]

Får en til å tenke dette. Padler ikke kajakk nå men gjorde det mye for noen år siden. Og lysten ligger der til å komme tilbake igjen en gang. Men glad du fortalte dette, for alltid greit å få en påminner om at det er ikke alltid en dans på roser å ferdes i naturen om det er det våte eller mindre våte element. En ting å ta med seg videre fra dette er vel å prøve å være forberedt til en viss grad og ha enorm respekt for elementet man er i. Det er i mange tilfeller marginer som gjør forskjellen mellom en herlig tur med gode minner og en tragisk ulykke. Respekt av din klare tanke i vannet. Håper jeg tenker like klart om jeg havner i en lignende situasjon. Men det vet en aldri før en er det. Dessverre!!

[Lompa]

Den ‎04‎.‎12‎.‎2015 at 22.35, The Lone Wolf skrev:

For mange år sia lagde jeg en Vest-Grønlandsk havkajakk i seilduk og trespanter og surringer, gjenstår noen strøk med maling. Den blir neppe brukt iom at jeg helst burde ha lært meg eskimorulle, men får nærmest panikk om jeg får huet under vann uten å holde for nesa så best å være landkrabbe.. Har dog en "veltesikker" stygg glassfiberkajakk på hytta med så vid og lang relling at jeg detter ut om den mot formodning går rundt..

Jeg har en sånn kajakk. (Tipper din også ble til på Vestfossen?) Den er helt fantastisk å padle med, og er slett ikke så ustabil som den ser ut. Håper virkelig for din del at du får tatt den i bruk! Hva med å forsøke på grunt vann om sommeren, mens det er varmt i vannet?  

[The Lone Wolf]

Den Friday, December 11, 2015 at 10.20, Lompa skrev:

Jeg har en sånn kajakk. (Tipper din også ble til på Vestfossen?) Den er helt fantastisk å padle med, og er slett ikke så ustabil som den ser ut. Håper virkelig for din del at du får tatt den i bruk! Hva med å forsøke på grunt vann om sommeren, mens det er varmt i vannet?  

Den er ikke jelt ferdig, helt ferdig altså; dataen driver å kødder igjen på denna sida så får ikke retta skrivefeila om jeg ikke ser de helt med en gang.. Gjenstår noen lag led maling. De er jo basert på grpnlendernes, å herre; grønlendernes erfaringer gjennom lang tid. De har jo også ganske bra lastekapasitet ift vekt og sånne ting.

En må ikke kunne eskimorulla, men er det beste, ellers kan man jo ta tak i rellingen med henda og skyve seg ut om en går rundt. Om en ikke friker helt ut om en får huet under vann og vann i nesa som jeg gjør.. Er nok mest en landkrabbe jeg.. 

Var iallefall en danske som dreiv dissa kursa og hold på den tida til i Mjøndærn (Mjøndalen..) mulig han flytta seinere til kulturhovedstaden i Buskerud. Eller omvendt? Var i 1998 jeg lagde den, kanskje på tide å få den ferdig vel - gjenstår noen lag med maling og et spruttrekk til den...