Hvordan gå seg vill - for vimser i alle aldre

[+Grimner]

Folk snakker så fint om hvordan de fant veien og kom frem i tide og aldri kunne tenke seg å rope på helikopter.
Vel, de går glipp av turopplevelser av et mer opprinnelig og naturlig slag enn hva vi får fra oppgåtte stier med merking for hver meter. Bare tenk på hvor mange som må ha rotet seg bort for å komme til Norge.

Jeg vil gjerne slå et slag for vimseturer hvor du legger bak deg alt maset om å passe klokka og nå et mål og den perfekte turen. En god vismsetur gir rik anledning til filosofiske betrakninger rundt livet, døden og redningstjenesten.

Zen-meditasjon er for pyser. Hva er lyden av en kompassnål i fri dressur?
Vi vet at vi blir våte og kalde hver gang vi krysser en elv og gir blaffen i at den ikke er den samme som for en time siden.

Lager en gråtende turgåer lyd i skogen?
Svar: Ikke nok til å bli servert kakao og vafler med bringebærsyltetøy under et skilt i myggfri sone hvor det med store, vennlige bokstaver står: Du Er Her.

Så, noen tips for gode metoder for å komme seg langt ut på viddene.

 

 

For Grønnskollinger

 

Bystier

I nærheten av våre byer er det gjerne tett med stier, tømmerveier og gamle ferdselsårer. Disse har det med å komme og gå på få år. Enkelte observatører hevder å ha sett stier i forsvinne fra ett minutt til ett annet, men dette er foreløpig ikke dokumentert.

Dersom du våger seg inn i Sonen mellom by og land med et håp om å komme seg fra A til B, så er sannsynligheten stor for at du vil tilbringe minst tre timer innen hundre kvadratmeter og når frem til C.

Folk med litt fartstid holder seg til veier anlagt i forrige århundre, aller helst kongeveier.

 

GPS

Et fantastisk instrument. Så ufeilbarlig at du bare trenger å vite hva en av/på-knapp er. Men det siste leddet i systemet er det rotete veikrysset i hjernen hvor «navigasjon» og «teknologi» møtes.

Nybegynnere stoler blindt på teknologien.

De som har gått en tur før og lest manualen veit at navigasjon funker som før med litt ekstra krydder som radiobølger, datamaskiner og atomur i bane. Og skjønner selvsagt begge relativitetsteoriene.

 

Tåke

Tåke gjør ikke forskjell på folk - villsken blir du uansett. Ta en vandring i tåkehavet, kjenn på kulden og fuktigheten og filosofer over hvor kom jeg fra for fem minutter siden.

Der nybegynnere går runde på runde, vil erfarne turfolk finne en fin leirplass og ta en riktig lang lunsj. Eventuelt vite retningen på en prikk, jf første tips for viderekommende.

 

Målestokker

Ta en bunke kart i 1:50.000 og 1:100.000.

Stokk godt og legg ut på tur.

Er du heldig, kommer du frem til målet fire timer tidligere enn planlagt og i fantastisk form.

 

 

 

Inngåtte støvler

 

Stol på retningssansen

Alle skikkelige turgåere vet hvor nord er, uansett vær, føre og promille. Medfødte instinkter finslipt på tur etter tur til alle årstider.

Kart, kompass, himmelhvelvingen, maurtuer og GPS er for folk som aldri har vært ute av sofaen.

Eller for de som gått seg langt inn i en gnagende følelse av at noe er riv, rav, ruskende galt.

 

Skaff deg fiender i Kartverket og DNT

Da får du stier som forlengst har grodd igjen, myrer som har blitt til beverparadis og merking som er akkurat nok til å lokke deg langt ut på tynn is eller dyp myr.

Når alle kart og veibeskrivelser er i mot deg, får du rik anledning til å lete etter troll.

 

Rambo

Dette krever planlegging og du skal være sta for ikke å rope på mamma etter et par døgn.

 

- terreng med myr og blandingsskog

  - helst tre-fire dager etter at solen har gjort sitt beste for å tørke opp etter siste regnskyll

  - legg igjen netting og tryllemidler hjemme

 

- kummerlig overnatting

  - hjemmelaget bivak av et par søppelsekker er perfekt

  - glem underlag

 

- sekk og fottøy på tverke

  - Ole Lukkøye er opptatt på annet hold når alt fra nakken til lilletåa verker

  - gå til det er godt og mørkt og du ikke orker annet enn å stupe i posen

 

- skap et monster

  - siden «sovepose», «telt» og «liggeunderlag» ikke er med; god plass  til alt som er tungt og kantete

  - vær kreativ!

 

Etter tre-fire døgn vil landegrenser, gjerder og større vann bli som smør i solveggen.

Poeng for hver hallis og våkedrøm. Bonuspoeng hvis du husker dem.

 

 

Til sist - uansett hva som får deg ut på bærtur eller på viddene - feil vei gir minner!

[trudep]

Lurer på korleis det hadde vært å henge etter deg på tur....

[Imp]

Syns dette var et fantastisk og kreativt innlegg. Herlig livsbejaende! Jatakk til vimseturer...det er på vimseturene man ofte finner de best bevarte hemmelighetene 

[+Grimner]

@trudep - for spennende; holder baktroppen i grupper

@Imp - ikke så livsbejaende, snarere realistisk - og ja, 99,99% av naturen er utenfor løypa

 

[koseturer]

Vimseturer er sterkt undervurdert skjønner jeg etter å ha lest dette 

Satser på mange vimseturer i framtiden....ikke minst får humoren næring 

Endret 7. desember 2015 av koseturer

[GBS]

  Grimner skrev (På 1.12.2015 den 23.08):

Stol på retningssansen

Alle skikkelige turgåere vet hvor nord er, uansett vær, føre og promille. Medfødte instinkter finslipt på tur etter tur til alle årstider.

Ekspander  

Auda, nå har jeg lært noe nytt, jeg er ingen skikkelig turgåer, det hører faktisk til sjeldenhetene at jeg instinktivt vet hvor nord er. For å være helt ærlig så har det vel aldri hendt. 

Dessuten har jeg funnet ut at det ikke var en ubetinget fordel  å vokse opp på en øy langs en fjord som går strakt øst/vest, jeg blir skikkelig forvirret over retningen når andre fjorder går mer på skrå den ene eller andre veien, og det gjør jo fjorder rett som det er. 

Ellers må jeg nok innrømme at min bedre halvdel har bedre retningssans enn meg, stort sett.  Men han får sent glemme at undertegnede hadde 100 % rett angående retningen i høst da vi var i Børgefjell. Sta er jeg også, og dermed slapp vi å streve oss opp på et ganske bratt og høyt fjell bare for å oppdage at vi slett ikke skulle opp dit. Forøvrig er Børgefjell helt fantastisk og ganske så fritt for stier så her er mulighetene for å vimse seg bort ganske bra om man går inn for det. 

Vi var imidlertid ganske proffe da tåka senket seg, vi stoppet og tok pause og fisket litt i det vi antok var et vann. 

Tusen takk for et lærerikt og underholdende adventsinnlegg!

 

 

[Gittiamo]

Elsker vimseturer Kan med fordel ha en hest under rumpa også, og går det for galt så kan man alltid håpe den kan veien hjem. Som regel har de bedre retningssans, men ikke alltid. En times tur kan fort ta åtte timer. Har prøvd med hund også, men når hunden er alt for glad i å være ute, så kan du banne på at den heller drar deg ut på lengre vimseturer enn først antatt.

Men jeg har mista en del turfølge med denne vimsinga...

[jenspetter]

Hei

Går ofte tur med mål for dagen,men tar nesten alltid avstikkere. Hvordan ser det ut der? Jeg rusler bortom der!  Gir turene mer mening for meg og så finner man kanskje en bortgjemt perle   For øvrig har jeg kun gått meg vill en gang. Ubehagelig!

 

Endret 8. desember 2015 av jenspetter

[TomWithoutVom]

Noen Onkelbarn av mine kalte alle uvante veier mellom to punkt for snarveier når de var i tidlig skolealder.  

De hadde absolutt skjønt det: de lengste "snarveiene" var oftest de flotteste, syntes de

[smgj]

  TomVom skrev (På 8.12.2015 den 13.50):

Noen Onkelbarn av mine kalte alle uvante veier mellom to punkt for snarveier når de var i tidlig skolealder.  

De hadde absolutt skjønt det: de lengste "snarveiene" var oftest de flotteste, syntes de

Ekspander  

De høres ut som geocachere.... ("bush inn, sti ut").

[trugepetter]

Jeg klarte faktisk å gå meg vill og var totalt på bærtur selv i et kjent område og visste heller ikke nord eller sør etter en slitsom tur opp fjella med truger om våren, men hadde forståelsen at jeg var sør for bilen min, og dette på dagen i skyet vær med samme type fjell rundt meg.

Da jeg kom ned til furuskogen der det også er to større vann med stier i mellom, hytter og bro som jeg kjente på forhånd, fikk jeg fullstendig blackout og klarte ikke å finne veien der bilen min sto parkert bare noen få kilometer unna. Fant heller ingen folk som kunne hjelpe meg, og gikk flere ganger rundt en hytte for å se etter en værhane og tilbake mot noen stier og broen for å finne ut hvilket av de to store vannene jeg var mellom er den som er enten øst eller vest. Brukte også mosen som peker nord på trestammen til alle furutre til referanse, men jeg kunne bare ikke forstå at nord var i den retningen der også bilen min sto, fordi det store vannet jeg var nærmest var prikk lik det andre store vannet med samme type sti/vei på den ene siden som lignet på der jeg kom fra. Jeg kunne ta en gjeting og dra flere kilometer den ene retningen for så finne ut at jeg enten er på feil spor eller ikke, men var altfor sliten. Fulgte så mosen til furuene mot nord, selv om jeg var helt usikker på dette og fant frem parkeringsplassen, men var noe avsporet mot øst fra den stien der jeg kom i starten.

 

Endret 8. desember 2015 av trugepetter

[+Grimner]

@trugepetter Godt beskrevet og meget gjenkjennelig. Skulle gjerne sett et diagram på hvordan hjernens prosesser virker i sånne situasjoner. Skulle ikke forundre meg om det hadde likhetstrekk med en eller annen form for rus

[+Grimner]

  Hufsa skrev (På 7.12.2015 den 20.24):

Vi var imidlertid ganske proffe da tåka senket seg, vi stoppet og tok pause og fisket litt i det vi antok var et vann. 

 

 

 

Ekspander  

Har sett at vann blir mer flytende i tåke enn ellers, der tror jeg vi nærmer oss verdensrekorden i tett tåke

[Skee]

Mange fine turer starter alltid med begrepet "snarveier". Der noe utbryter "Enn om vi bare..." og "Da sparer vi sikkert flere...". Dette går deretter over i en lengre læreperiode om hvorfor ruter gjennom områder med kotelinjer tette som hagl kan være utfordende, at blautmyr og elvekryssinger faktisk tar ganske lang tid, og at det er vanligvis en meget god grunn til at stien går der den går, selv om det ser lengre ut på kartet.

Men alt er glemt til neste tur, hvor noe utbryter "Enn om vi bare...".

[martin.m]

@Grimner Nå har jo jeg bare vært på en tur med deg. Men det renner meg i hu at du vimset deg bort fra resten av oss på lettvektsturen den andre dagen. Nå skjønner jeg hvorfor.

Men det skal du ha, du vimset fort helt rett vei og ventet pent og uthvilt da vi støtte på deg igjen  

[+Grimner]

Vel, @martin.m, jeg er redd nevnte tilfelle ikke kvalifiserer som "vimsetur". Jeg visste utmerket godt hvor jeg var - spørsmålet var om resten av laget visste hvor jeg var

[uppis]

Tråden minnet meg på en tur hvor det ble en del vimsing i Nordmarka og jeg kom over følgende skilt på et temmelig usannsynlig sted. Hvis noen ba meg finne igjen dette så hadde jeg slitt. 

 

[Blackbrrd]

  Grimner skrev (På 1.12.2015 den 23.08):

GPS

Et fantastisk instrument. Så ufeilbarlig at du bare trenger å vite hva en av/på-knapp er. Men det siste leddet i systemet er det rotete veikrysset i hjernen hvor «navigasjon» og «teknologi» møtes.

 

Ekspander  

Jeg og dama hadde bushet oss på kryss og tvers av nordre Blefjell ved hjelp av en GPS og turbeskrivelser jeg hadde funnet på nett. Hadde klart å navigere ganske greit opp til Hesten (stor hvit stein), Blenuten (som også har et mer beskrivende navn: Viermyrnuten) og Åklinuten.

Fulgte en sti ned fra Åklinuten, men den så ut til å skulle svinge litt for langt syd for der vi skulle, også var det en fin rett sti som gikk i riktig retning på kartet. Så den ikke i terrenget, men regnet med at vi kom til å treffe på den ganske så snart. Etter ti minutter begynte jeg å ane ugler i mosen, sjekket GPS-en en gang til, og kom fram til at rette lang-stiplede linjer neppe er stier, men kommunegrenser e.l. Så stien vi skulle inn på ca en km unna, og tenkte som så at sååå ille kunne det ikke bli.

Turen gikk da ned noen bratte skrenter, ned på et flatt område med to-tre bekker vi måtte hoppe over der de slanget seg fram og tilbake. For å komme oss opp på stien så var det et fint stykke bjørkekratt. Det var da ingen av oss orket noe mer av det vaset, eller brøy oss om å bli våte på veien opp til stien. Vi fulgte den første og beste myren vi fant opp til stien. Gjør ikke så mye å bli våt på beina når det er 25 varmegrader og sol...

Vimseturer er forresten den helt klart beste måten å utforske nærmiljøet sitt på. Ellers kommer du aldri til å finne alle de rare stiene som folk har laget, eller de "hemmlige" utsiktspunktene. På høsten etter at myrene har frosset til, men før det blir for dyp snø er perfekt til vimseturer.

[+Grimner]

Begriper ikke hva kommunegrenser har å gjøre på et turkart. Landegrenser kan ha en funksjon, men kommune,- og fylkesgrenser?

[Tickle]

  Grimner skrev (På 16.12.2015 den 10.44):

Begriper ikke hva kommunegrenser har å gjøre på et turkart. Landegrenser kan ha en funksjon, men kommune,- og fylkesgrenser?

Ekspander  

Kan ha betydning for hvor fiskekortet ditt er gyldig.

[smgj]

  Grimner skrev (På 16.12.2015 den 10.44):

Begriper ikke hva kommunegrenser har å gjøre på et turkart. Landegrenser kan ha en funksjon, men kommune,- og fylkesgrenser?

Ekspander  

For en geocacher med hang til statistikk har det absolutt sin funksjon.

[+Grimner]

OK, jeg ser at kommunegrensene kan ha en missjon

[GBS]

Jeg tror det ligger bra an til en vimsetur i romjula, og husbond stiller mer enn gjerne opp på kort varsel. Hvis tåka samarbeider, så blir det en skikkelig vimsetur med innlagt bålhygge og diverse. 

Forøvrig synes jeg Grimner bør vinne pris og ære og berømmelse for sin hyllest til alternative turer i skog og fjell. Det er ingen tvil om at de turene vi kom på villspor har satt seg best i minnet, og blir mimret mest om. 

[Hege P.]

Jeg vimser meg vekk stadig vekk, jeg. Sikreste veien hjem er når tispa Taran Akita har løpetid og alltid vil raskeste vei hjem til nabohunden Trym..

[+Memento mori]

Jeg har en flott bålplass i mitt nærområde, for å komme dit må jeg gå en U på vei og sti. Gikk med truger, hadde ikke kart, men en gørrgammel GPS uten kart. Fant ut at det var halvparten så langt å gå hvis jeg gikk på kompasskurs. Så når kaffen, bacon og pølser var fortært, skred jeg til verket, med god tro på at nå kom jeg rask hjem. Inn i skogen, mye kratt og trær, truger som sank lengere en langt. Bratt ned, bratt opp, utrolig mye spor etter dyr, mere tunge bakker. Fant en bortgjemt hytte, med en sti, men den skulle jeg jo ikke følge. Gikk på kursen, ente opp på en fjellskrent som ikke var mulig å gå ned, men hadde vært fin til rappellering. Måtte gå rundt, sjekket hvor langt jeg hadde gått når jeg utslitt kom til bilen og jeg hadde nesten gått like langt. Så snarveien tok dobbelt så lang tid, men en flott tur.

Endret 21. desember 2015 av Radiosugge