Gåegenskapene til randoneesko vs telemarksko / 75mm sko

[klatrelars]

Hei,

jeg er ute etter en ski som jeg kan bruke på fjellet, det vil for det meste bli flatmark/lett kupert, men også noen topper. Jeg har funnet ut at skia Åsnes Storetind er en ski som passer dette formålet ganske bra. Det vanskelige er skoa/bindingen, på den ene siden virker Scarpa T4 med f.eks. bindingen Rottefella Cobra R4 eller Voilé 3-pin Cable som et godt alternativ. Men jeg har aldri kjørt telemark før, og jeg har derfor tenkt at en randoneesko som f.eks. TLT6 med en lett randobinding kan gi meg en bedre opplevelse ned fra toppene, dette vil i tillegg være et lettere oppsett enn telemarkoppsettet.

Jeg har sett at Scarpa T4 med Voile 3-pin har fått ganske gode tilbakemeldinger på gåegenskaper på flatmark/lett kupert, men jeg har ikke funnet noen gode tilbakemeldinger på det samme med randoneesko. Er det noen her som kan si noe om gåegeneskapene på flatmark / i lett kupert terring med en randoneesko (og randobinding)? Vil jeg få en dårligere gåopplevelse med en god randoneesko enn med en T4  (eller en annen 75mm sko i samme klasse)? Jeg tenker da på lengre turer på rundt 10 km og lengre.

Om noen har andre tanker rundt 75mm binding vs randoneebinding i mitt tilfelle setter jeg pris på å høre dette også

[knadne]

Hvis du skal ha feller på, så er Rando det riktige. 

Hvis du skal gå på smørning så er vanlig fjellskioppsett det beste. Ville vurdert en BC binding!

[tg_ran]

Hei 

Jeg har åsnes storetind og bruker voile switchback binding, https://www.oslosportslager.no/produkt/voile-switchback-telemark-touringbinding-20200.aspx

Skoene jeg valgte er Crispi svartisen https://www.oslosportslager.no/produkt/crispi-svartisen-gtx-75-mm-fjellskistovel-31997.aspx

Dette er jeg godt fornøyd med. Blindingen er ganske stiv i nedkjøringen og man får strammet godt rundt anklene med skoene så blir det ganske stødig på nedkjøring. 

Du kan eventuelt  vurdere ren plastikksko 75mm f.eks T2 eco https://www.oslosportslager.no/produkt/scarpa-t2-eco-telemarkstovler-29141.aspx  når du skal gå toppturer. 

[Omnilite]

Hvis du ender opp med noen form for telemark løsning, glem for all del Cobra bindingene. Jeg har forsøkt å gå med R8, og det ble med den ene gangen.. R4 skal ha litt anderledes pivotpunkt, men den har fortsatt ikke gåfunksjon. Fjærene på Cobra bindingene vil gradvis gi mer motstand jo mer du løfter hælen, dette gjør det unødig mye tyngre å gå med.

F.eks Switchback har gåfunksjon, da brukes kun fjærene til å holde på plass støvlen og ikke gi motstand når du går. I kjøremodus strammes fjærene og dette gir motstanden som trengs ved kjøring. Jeg har Switchback X2 på et par planker med 115mm midje (X2 har kraftigere tåboks og litt annet pivotpunkt enn standard Switchback), støvlene jeg bruker har ikke gåutslag, men det er ikke så ille å gå med, men med gåfunksjon også i støvelen ville det blitt enda bedre. En Telemark combo kan du fint kjøre paralell svinger med om telemarkteknikken ikke alltid henger med, da har du nok stivhet i binding støvel til å kunne kjøre "slalom" selv om ikke hælen sitter fast. Men dette er ikke et oppsett jeg går i kupert terreng med, kun opp og kjører ned igjen.

Har investert i et oppsett med TLT6 og smalere Rando ski, men har ikke fått kommet i gang med sesongen på det enda, og har derfor ikke fått prøvd det. Jeg ser ikke for meg å bruke det i kupert terreng heller, kun opp og ned igjen, selv om det garantert er mye lettere og har bedre gåegenskaper enn det tyngre telemarkopsettet.

I fjellskisegmentet bruker jeg Ingstad, Voile 3 pin Traverse. Dette er Voile 3 pin Cable med 10mm originale Voile oppbygningsplater og tilhørende hælløftere. Mange bruker Rottefella sine plater på vanlige 3pin for å bygge de opp på samme måten. Jeg gjorde også det, men etter 3 turer sprakk platene i filler fordi plasten var for hard. Voile platene har et annet plastmateriale som holder mye bedre. Jeg brukte riktignok Quiver Killer Inserts på montasjen så jeg fikk nok strammet skuene mer en standard skruer. Det som er saken er at bruker du Voile platene så moneres 3pin med 4 hull og ikke 3, da passer også Switchback i samme hullmønster. Bruker du inserts kan du bytte til dette senere uten å lage nye hull i skia.

Jeg har Crispi Svartisen på Ingstad skiene, de er veldig behagelig å gå med. Eller rett og slett fenomenale. Bruker ikke plastspennene når jeg går, heller ikke kabelen, dette bruker jeg kun når jeg kjører nedover. Jeg tror 3pin og Svartisen vil fungere bra på Storetind også. Jeg bruker min Ingstad kombinasjon på turer av en viss lengde, der det er mye kupert, men også når målet er en topp og turen ned igjen fra den.

Langrennsdelen av turen, og vekslingen mellom litt opp, ned og flatt, og uten at noen av nedkjøringene er spesielt vanskelige, vil ganske sikkert være mye bedre med et fjellskioppsett kontra et rando oppsett.

Skal jeg enda lengre, ha en enda lettere reise enn med Ingstad oppsettet, og ikke nødvendivis opp på en topp, altså en langrennstur utenfor oppkjørte spor, har jeg et oppsett med Amundsen, BC magnum og her Crispi Stetind. Her er en bra støvel nøkkelen til at også dette oppsettet blir kjørbart. BC bindingen gjør det lettgått som et par langrennski. Med litt trening går det fint å kjøre telemarksvinger med dette også.

Som du skjønner så er det ikke alltid lett å bare ha ett par ski.. men tenker du at Storetind er skia for deg, og primærformålet egentlig ikke er utelukkende nedkjøringene, så tror jeg ikke rando støvler og bindinger vil gi deg de beste turene. Den aller beste gåkomforten vil du få med Voile 3pin (traverse) og Svartisen, men ikke den beste stivheten, men likevel nok til at du føler trygghet nedover. Ofrer du noe av komforten og kan leve med litt mer vekt kan du gå for T4 og Switchback. 

Jeg har ikke fasiten, men håper du har fått litt hjelp på veien.  

 

[Lompa]

Veldig enig med siste taler.

Storetind er en spinkel ski for rando-oppsett. Ville holdt meg til 75mm.

Når det gjelder å gå med hengslede bindinger, om det er rando eller telemark, så fungerer dette til ren labbing med feller. For mer aktiv gåing, for eksempel med noen skøytetak, så må man kunne løfte skien uten at bakskien subber i bakken. Selv har jeg Voile 3-pin med Rottefellas plater og hælløftere på Ingstad. Har brukt dem på mange turer i flere år, og kjørt til dels hardt med dem, uten at det har vært noe problem. Fordelen med Rottefella sitt er at dersom man allerede har montert 75mm bindinger, så kan man ettermontere plater uten å måtte bore nye hull i skiene. Men er enig i at man gjerne kan kjøpe traverse-oppbyggingen når man skal montere på nye ski.

Hæl-løftere er for øvrig et must.

[bygut]

Eg har sjølv Storetind med Speed-binding og tlt5 sko. Ikkje den skia eg brukar mest, men absolutt eit oppsett er likar godt på alle turar der ein skal kombinere labbing med køyring. Enormt mykje lettare å gå med enn alle telemarksko eg har høyrt om. Både pga lav vekt, stort utslag i leggen, liten motstand i "hengslinga" og at rotasjonsaksen er langt bak i høve til tåa. Det vil seie at aksen går ca gjennom stortåa i staden for fleire cm lenger framme. Eg gjekk 5-dagars pulk-/telttur sist vinter med dette oppsettet. Er ikkje i tvil om at eg ville valgt same skia om eg skulle gått den turen på nytt. Men det er klart at til skiløping så ønskjer ein at sko og binding skal gje ein meir dynamisk fleks når hælen løftes i frasparket. Det skal likevel vere svært lite køyreterreng på ein tur for at eg skal velge fjellskia med kabelbinding og lærsko. Det største argumentet for sistnemte oppsett er at ein slepp å rigge om mellom gå- og køyremodus. Dette argumentet forsvinn om ein likevel skal ta av/på feller. Eg har brukt mine Storetind/tlt med kortfeller, langfeller, smurning og klister. På turar frå 5 til 30 km.

[Oddbjørn]

4 timer siden, Lompa skrev:

Hæl-løftere er for øvrig et must.

Er det egentlig det? Jeg bruker de nesten aldri på topptur. De fleste guider anbefaler å ikke bruke de og heller legge sporet slakere.

[Barskekarsten]

19 timer siden, klatrelars skrev:

Hei,

jeg er ute etter en ski som jeg kan bruke på fjellet, det vil for det meste bli flatmark/lett kupert, men også noen topper.

Om du definerer en standard hypotetisk skitur tror jeg det er lettere for folk å hjelpe deg. "for det meste flatmark og lett kupert, men også noen topper" sier ikke så mye om hva slags tur du skal på. Det er samme begrep på to helt forskjellige ting avhengin av hva referansen din er. Kupert er fort ganske forskjellig om en kommer fra Østerdalen eller Romsdalen.

Det høres ut som en BC og Amundsen ski for meg. Du går fint opp på fks Snøhetta og Gaustatoppen med Amundsen og BC. Å gå for det meste flatmark med telemark/rando for meg er helt utenkelig.

[Lompa]

15 minutter siden, Oddbjørn skrev:

Er det egentlig det? Jeg bruker de nesten aldri på topptur. De fleste guider anbefaler å ikke bruke de og heller legge sporet slakere.

Jeg klarer meg ikke uten. Jeg foretrekker å vente med skrågang/traversering til jeg har relativt bratt terreng. Særlig om snøen er hard. Det er ikke så enkelt å få fellene til å sitte når man må sette kanten i skaren. I løs snø går jeg slakkere, både av hensyn til skred og hvor tungt det er å gå..

Her var det også nevnt Scarpa T4 som en aktuell støvel, og den har lite flex i forhold til nyere randostøvler. Man må derfor over på løftere relativt tidlig. Det hender også jeg bruker løftere i flatere terreng på pulktur for å avlaste hælene. Man tråkker da rett ned i sålen i stedet for å få mye trykk på hælen. Skrågang med pulk er også mye styr om det er fast snø.

[RAS]

Jeg sprang litt rundt som storetind med TLT speed og TLT6 sko i vestlandsvåren og på Svalbard i fjor. Super oppsett, funger bra med både smøring og kortfeller (du får faktisk gli), fungerer mye bedre end Telemark binding (kabel). Blir det telemark må det som minimum bli med gå funksjon.
Ble fortalt at Åsnes kommer med en storebror til Storetind, en "kjørerski" men fortsatt med kortfelle feste og "spenn". Har ikkje kjørt den, men den er verd å overveie.

Brukte Rottefella crobra og gå-venlige plastsko i mange år på Fischer 109. Telemarkskiene blir brukt i heisanlegget ikke på tur mer.
For meg er det Rando eller BC som det går i.

Hæl-løftere  er absolutt IKKE et must (men de fleste rando bindinger har de no uansett), lær heller å legge hensiktsmessige spor og få feller som passer skiene og skarejern. Av 120-140 skidager i året nytter jeg nok Hæl-læftene 5-6 ganger, og det i ganske så bratt vestlandsnatur.
Det er ikke uten grunn de fleste guider anbefaler å ikke bruke dei, og det går ikke bare på at det er mest energieffektivt.

[Lompa]

Jeg er sikkert gammeldags og slett ingen guide, men har stort behov for løfterne. Etter min mening er det en tabbe å ikke montere slike når man setter bindinger på disse skiene, uansett system. 

Vanskelig å få kortfell som dekker ut til kanten på disse skiene. 

 

[klatrelars]

Tusen takk til alle for veldig gode og utfyllende svar!

Jeg skjønner at det ikke er et definitivt svar på mitt spørsmål, og som Barskekarsten påpekte, er ikke min beskrivelse av tur (flatt/småkupert, med noen topper) helt utvetydig. Men det å gi et eksempel på standard-tur er heller ikke så lett. Jeg bor forøvrig i Oslo, så ting som er under 5 timer avgårde med bil er aktuelt. Jeg er en del på Blefjell, Hardangervidda og i Jotunheimen, og disse stedene har ganske så forskjellige karakteristikker og muligheter. Jeg har ikke tidligere hatt utstyr til toppturer, men dette er noe jeg har veldig lyst til å utvide mine turer med, samtidig som jeg har lyst til fortsette å kunne gå lange turer med sekk og telt på fjellet (tidligere har jeg kun brukt racing-langrennski, så uansett hva jeg kjøper er jeg ganske sikker på at det vil være en enorm forskjell fra hva jeg er vant med). Eksempler på enkle toppturer kan være Snøhetta og Gaustatoppen slik Barskekarsten nevner, men jeg har mål om å bestige vanskeligere topper enn dette. Om det har noe å si er jeg veldig vant med å gå på ski, og har konkurrert aktivt på langrenn i rundt 10-12 år.

Jeg forstår at det som antakeligvis vil gi den beste langrennsopplevelsen vil være et par ski med BC-bindinger, men jeg er redd jeg går glipp av muligheter for å oppleve topper og en grei tur ned igjen. Jeg er OK med å velge bort noe bortoverkomfort til fordel for toppturmuligheter, men det skal heller ikke være et herk å gå bortover. Jeg forstår også at det jeg spør om innebærer at jeg hverken får et veldig bra toppturoppsett eller et veldig bra fjellskioppsett, målet mitt er å finne et oppsett med minst mulig kompromisser (og helst uten å måtte kjøpe det aller dyreste).

Jeg synes det er veldig interessant det bygut og RAS skriver om turene deres med TLT6, og slik jeg forstår det, faktisk foretrekker å gå (bortover) med randobinding heller enn telemark. Jeg kjenner ingen som har rando, og har heller aldri hatt på meg en randostøvel sjøl, men det visuelle inntrykket av en slik støvel er at de ikke er spesielt komfortable å gå bortover med, men jeg er veldig nysgjerrig på disse, da jeg ser for meg at nedoverkjøringene ville vært de beste i forhold til telemark / BC for min del med null telemarkerfaring. Men når bortoverdelen av turene kommer til å bli så store, er jeg redd for å gå for langt bort fra gleden av å vandre i lettere terreng.

Omnilite sitt innlegg har veldig mye bra informasjon, og ditt tips om Crispi Svartisen skal jeg ta med meg. Du kommer med mye bra innvendinger i posten din, og sammen med de andre svarene har jeg nå virkelig fått litt mer å gruble på. 

Takker igjen for alle svar! Jeg skal sjekke opp mer det som har kommet frem her og forsøke å komme frem til hva jeg vektlegger høyest på turen. 

[RAS]

Hva med å låne/leie ski av ulike type innen du kjøper. Du skriver jo stort sett at du vil alt. Der er ingen ski som kan alt.
 

[Barskekarsten]

Det er litt teknologi bakt inn i BC,  nnn og 75mm bindinger som få tenker over.  Det viktigste er passe progresiv bøyemotstand. Når du starter å løfte helen er det først lett lineær motstand og så blir den plutselig hardere å løfte helen. Det er blandt annet det som sørger for at du greier å holde balansen med gode fraspark. Dette har ikke en randobinding den er helt fri til å rotere rundt tuppen og en kan få følelsen av bikke forover hele tiden. Jeg går i alle fall og sleper skia etter med med mine atomic automatic med switchback og CXP støvler når jeg er i gåmodus.

På Blefjell bruker jeg tre par med ski. Løypeski med NNN fra Liatoppen til Vassholet i løyper. Åsnes nansen med voile tre pin cable og sydpolen støvlet til å traske rundt i store ble massivet og utenfor løypene. Og Atomic Automatic med Voile switchback og crispi CXP når jeg går topptur fra Nordstul. Alle skia kommer seg alle stedene men jeg hadde nok godt for ingstad ned tre pin cable og chrispi bre skulle jeg kun hatt et par med ski. Ok ned på fint føre ok nok bortover utenfor spora. Jeg synes rando er alt for kjipt til å gå bortover i og har du litt teknikk vil du nok bli skuffet over gåegenskapene.

 

[Lompa]

Støtter RAS i å låne eller leie. Fast Bikes har flyttet til Bjerke. Der har de utleie av rando (og salg av brukt utleieutstyr). http://fast-bikes.no/e-vendo.php?SessionId=&a=catalog&p=1364

 

Hvis du er i størrelse XL eller deromkring (lange ski og støvler ca str 47), så kan du sikkert låne noe av meg for å prøve. Det er mye lettere å ta en beslutning om du har fått følelsen av utstyret på beina.

[klatrelars]

Det er et godt poeng du kommer med @Barskekarsten, angående progressiv bøyemotstand. Det har ikke slått meg at det mangler på randobindinger og kan være en ulempe.

Forslaget til @RAS og @Lompa tror jeg kanskje er det smarteste jeg gjør, leie et par forskjellige oppsett og avgjøre ut fra det hvilken type om passer mitt bruksområde. Fast Bikes var et bra tips, jeg skal definitivt sjekke ut de! Forresten, takk for tilbudet om lån av utstyr @Lompa, det setter jeg veldig pris på, men jeg har nok en litt mindre størrelse enn deg. Så jeg får heller sjekke ut Fast Bikes

[Lompa]

Den ‎26‎.‎11‎.‎2015‎ ‎16‎:‎10‎:‎25, klatrelars skrev:

Det er et godt poeng du kommer med @Barskekarsten, angående progressiv bøyemotstand. Det har ikke slått meg at det mangler på randobindinger og kan være en ulempe.

 

I tillegg monteres bindingene litt annerledes på en randoski. Når beinet løftes, skal tuppen løfte seg ut av snøen. Det er derfor veldig vanskelig (eller nesten umulig) å løfte skien fra snøen bak seg. Prøv å ta et skøytetak på flatmark da..