Ymelstind 13.09.03

[Trond]

Etter en dag med brukbart vær i Hurrungane (Stølsmaradalstind og Austbotntind V2 og V1) og en dag med lavt skydekke og lett snøvær på Sydvestre Urdadalstindene og Semelholstinden opprant lørdag morgen med knallvær. Ikke en sky å se, så etter en rask frokost på Leirvassbu kjørte jeg ned til Geitsetri som var utgangspunkt for dagens planlagte hovedmål, Ymelstind og Storgjuvtind.

Mye stignig til å begynne med over Raudhamran og deretter jevnt innover dalen i ca 1500 meters høyde. Skardstind, Ymelstind mv. tok seg godt ut med nysnø på toppene, men dette kunne jo også gjøre de planlagte bestigningene noe mere seriøse. Det siste stykket inn mot breen var svært lettgått, og litt ovenfor bretunga tok jeg på stegjerna og trasket videre oppover blåisen.

Første delmål var topp 2207 på eggen mellom Ymelstind og Tverråtindane. Tok det veldig forsiktig opp ura opp til eggen som delvis var dekket av nysnø + nokså hard snø som sikkert var et par uker gammel.. Ymelstind fra denne siden er absolutt klatring. For en måned siden var Svellnosbreen stort sett blåis, men nå hadde nysnøen dekket til nesten alt. Topp 2207 bestod av to tilnærmet like høye topppunkter som begge gikk greit å traversere. Jeg fortsatt videre utover en meget lettgått og bred rygg mot Tverråtindane for å se på muligheten for å komme opp på det lille ”knatten” nord for Vestre Tverråtind som syntes veldig godt nede fra Nordre Illåbreen. Jeg kunne rimelig kjapt konstatere at denne ikke var aktuell i dag (bratt, snødekt og snødekt bre på siden).

Etter en ½ times lunch med utsikt til Piggen og ”mylderet” der gikk det greit tilbake til Ymelstind som jeg traverserte under på vestsiden. Videre i bratt snøbakke oppover mot bandet mellom Ymelstind og Storgjuvtind. Under hele oppstigningen hadde jeg god oversikt mot eggen på Ymelstind som ikke så bare grei ut. Oppe på bandet la jeg igjen stegjern og øks for å unngå at det skulle henge igjen ved åling etc.

Jeg gikk forsiktig bortover eggen frem til en delvis snødekt hammer som på avstand så lite hyggelig ut. På venstre side gikk det imidlertid et halvveis svaparti oppover som til tross for at det var delvis snødekt viste seg å være rimelig greit, men det siste opptaket var luftig da du hadde beina på en 20 cm hylle med veldig mange meter under deg. Dog svært gode armtak.

Yes, da burde denne også være i boks, da jeg mente å ha lest at dette var det vanskeligste partiet. Men den gang ei. De aller siste høydemetrene før varden bestod av nok en hammer . Jeg fikk lurt meg opp et halvveis isdekt sva, men videre rett opp ble for bratt. Jeg vil tro at ”normalruta” går ut i skråningen på høyre side (nordsida), men i dag så det lite fristende ut snødekt som den var.

Å gi seg 5 høydemeter under toppen må jo sies å være en aldri så liten nedtur. Med stegjern og øks hadde jeg kanskje gjort et forsøk, men jeg må nok innrømme for meg selv at jeg rett og slett var psyket ut. Å gå tilbake å hente utstyret for derigjennom passere den første hammeren 3 ganger til; nei ikke i dag.

Returen ned den første hammeren gikk igrunnen overraskende greit, men nå hadde jeg ikke mere ”guts” for å gjøre et seriøst forsøk på Storgjuvtind, selv om den kanskje er enklere ?. Jeg var nok igrunn ferdig med bratte snøbakker for i dag, og dessuten så må jeg jo opp og prøve Ymelstind på nytt på ”sommerføre”

Men klokka var ikke så mye ennå, og med dette fantastiske været måtte jeg jo få noe mer ut av turen (Trond’s lov: det finnes alltid en topp til, slik at en aldri kommer ned i en ”fornuftig” tid).

Løsningen ble ned nordre Illåbreen igjen og deretter opp min ”missing link” på Bukkeholstraversen; nemlig Svarttinden og opp til Bukkehø (dersom tiden tillot det.) Det hadde begynt å blåse nokså kraftig, men ingen skyer som ødela sikten, så det ble en flott tur opp Svarttinden og over topp 2100. Fra 2100 så det nokså bratt ut videre, men det løste seg greit. Så nærme en 2300 meter var det lite aktuelt å snu, så toppen på Bukkehø ble logget kl 18.20 etter å ha fulgt fotspor i snøen de siste hundre høydemetrene. Utsikten på vei ned vestover mot Hurrungane med Smørstabbtindene under og imellom er noe av det flotteste jeg har sett. Returen ned ura gikk greit og kom over elva uten for mye problemer. Lettgått siste delen ned til bilen, og det var i grunn greit da klokka begynte å nærme seg 9 før en var nede.

Sørlandschips + Real turmat ble en god avslutning på en flott dag

[Tom]

Gud bedre, tror i hvert fall ikke det er noe i veien med lårmusklaturen din

[Nils]

Ja det må jeg si, opp på Bukkehø etter å (nesten) vært på Ymelstind først . Imponerende Trond!

Jeg kjenner igjen beskrivelsen av Ymelstind, siden jeg selv var der på en tørr og fin sommerdag i 2000. Da var de nevnte hammerene langt enklere å forsere, og jeg kom forholdsvis enkelt opp på toppen. Snø og is øker vanskeligheten betraktelig gitt!

Forresten var ryggen bort til Storgjuvtind ikke helt uproblematisk. Jeg møtte også der en hammer som krevde litt klyving. Så vidt jeg husker, var den nesten mer komplisert enn hammerene opp til Ymelstind. Men hammeren opp til Storgjuvtind kan omgås i vestsiden, men jeg skal nå helst følge ryggen direkte jeg. Det er nå litt mer spennende .

Lykke til neste gang ihvertfall!

Nils

[Tom]

Jeg var der oppe i september for noen år siden, men var så heldig at det kun lå noe nysnø enkelte steder. Hamrene var litt våte, men ellers greie. Jeg husker også ett opptak mot Storjuvtind som litt utsatt, men ellers var det ikke store problemer med disse toppene. Snø gjør store forskjeller både fysisk og psykisk.

[eaa]

Hei Trond, og takk for sist!

Vi så bilen din sto ved Geitsetra da vi dro. Det ble kun en rusletur i "grøfta" på oss denne søndagen - noen måtte hjem i tide, og kabalen med bilene gikk ikke opp. Må si jeg misunte deg litt der og da...