TarjeiSkrede Skrevet 8. november 2015 Skrevet 8. november 2015 Det har omtrent gått ett år siden jeg dro til Sør-Korea og gikk Baekdudaegan. Det betyr at høsten har kommet igjen og en ny langtur står for døren. I år reiste jeg til Tyrkia for å gå The Lycian Way. For de som har lest 'Gå, Eller Kunsten Å Leve Et Vilt Og Poetisk Liv', så er det deler av denne ruten Tomas Espedal gikk på i boken. Jeg fant ut om ruten i et fly-magasin på flyturen tilbake fra Seoul av alle steder. Lovnadene var fjell, strender, blått hav, natur og antikke ruiner. Offisielt så starter ruten fra Ovacık, men jeg valgte å gå fra Fethiye. Ruten følger så Tekke-halvøyen til Geyikbayırı ikke så langt unna Antalya, og er 540km lang ifølge guideboken (det er veldig motstridene informasjon rundt dette omkring). Jeg brukte 31 dager på ruten. Det ble ikke til at jeg gikk de lengste dagsetappene denne gangen. Ruten i seg selv er ikke så vanskelig, selv om den innehar sin del av bratt opp- og nedstigninger, samt deler med vondt underlag og gå på (i tillegg til dårlig merking som ofte førte en på villspor). Jeg hadde nok valgt å starte for tidlig på året og ble straffet for det, varmen ble til tider veldig høy og jeg slet med å tilpasse meg å gå i den. Spesielt å få sove skikkelig. Jeg hadde opprinnelig tenkt å telte mer, men det ble for varmt i teltet mitt og jeg så raskt at jeg måtte belage meg på å overnatte på gjestehusene man kommer til langs ruten. Jeg møtte få andre som gikk hele ruten, men flere grupper som gikk utvalgte deler av ruten. En litt morsom observasjon er at på den vestlige delen av ruten møtte jeg på flere tyskere, noen engelskmenn og franskmenn, europeere med andre ord. Mens på den østlige delen møtte jeg på definitivt flest russere, samtidig som at de gikk i motsatt vei. I forhold til forventningene mine holdt ikke ruten helt mål, men jeg får legge godviljen til og si at noen av årsakene til at alt ikke helt føltes så bra var at jeg sleit med varmen og ikke sov så godt i starten pga det, i tillegg til at jeg hadde noen mageproblemer. Når jeg ser tilbake på turen, er jeg mer fornøyd. Av høydepunkter var de første dagene og spesielt den første 'offisielle' dagen på ruten mellom Ovacık og Faralya, overnatting ved fyrtårnet på Gelidonya med solnedgang og soloppgang der, ruinene av en gammel kirke høyt oppe i fjellene (Alakilise) og klatringen opp til og overnattingen på Tahtali Dagi / Mt. Olympos (2365moh). Den verste dagen på turen var da jeg gikk fra ruinene av Sura til ruinene av Myra, og møtet med en veldig aggresiv hund hvor jeg måtte gå ut av mitt vanlige sinn og skrike høyt til for å holde den på avstand, med påfølgende tur der ruten gikk gjennom en lang strekning med tornekratt. Merkingen på ruten er ett kapittel for seg selv, den veksler fra god til helt håpløs. Og det var omtrent minst en gang om dagen hvor jeg fant ut at jeg hadde gått feil og måtte gå tilbake for å finne ruten igjen. Merkingen kunne fint peke til venstre, mens ruten gikk til høyre. Stort sett greit nok, når det ikke var snakk om lange avstandene. Men når jeg var på etappen høyt oppe i fjellene hvor det ikke er noe sted å overnatte eller å få mat og usikkerhet rundt tilgang til vann, var det noe annet. Bærende på fem liter med vann ble det frustrerende å måtte klatre opp igjen, etter å ha begitt seg ett stykke nedover på feil grunnlag. I etterkant vil jeg faktisk anbefale folk som tenker å gå ruten og ta med seg en GPS med ruten lagt inn på. Likevel, så er jeg fornøyd med ruten. For de som er interessert så vil jeg legge ut dagsrapporter på bloggen min, oversiktssiden min finner dere her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/p/the-lycian-way.html (legger nok ut info om ny dagsrapport på forumet og). Bilder finner dere her: https://picasaweb.google.com/tarjei.skrede/TheLycianWayTeaser?authkey=Gv1sRgCNrrwLjfq5botgE. Noen utvalgte bilder: Fra andre dagen på ruten (offisielt første dag) mellom Ovacık og Faralya, gående nedenfor Baba Dagi med utsikt over Middelhavet og kysten og stranden ved Olüdeniz. Mens jeg spiste frokost på bryggen i Simena svømte denne caretta caretta skilpadden forbi. I ruinene av Myra utenfor Demre. Man får sin dose ruiner i løpet av vandringen. Soloppgang fra fyrtårnet ved Gelidonya, det sydligste punktet på kysten til Tyrkia. Teltplassen nedenfor toppen av Tahtali Dagi / Mount Olympos. Jeg og en til campet her, før vi tidlig neste morgen klatret opp til toppen av fjellet. 8 Siter
TarjeiSkrede Skrevet 8. november 2015 Forfatter Skrevet 8. november 2015 Først ut. Med meg på reisen hadde jeg en liten Legomann, som fort fikk navnet Lycia-Bill. Lycia-Bill gikk jo ruten han og, så godt som noen, og her er hans fortelling fra turen: Lycia-Bill's Adventure On The Lycian Way: http://legowalks.blogspot.no/2015/11/lyciabill.html inne på siden, trykk på bildet for å starte slideshow. (en feil på siden gjør at jeg ikke får lagt til lenken på bildet). 5 Siter
TarjeiSkrede Skrevet 9. november 2015 Forfatter Skrevet 9. november 2015 Dag 1: Fethiye - Ovacık: Karmylassos, en spøkelsesby. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/fethiye-ovacik.html Første dag på ruten er en rolig start, hvor undertegnede får føle på varmen og besøker en spøkelsesby som høydepunkt på vandringen. Dag 2: Ovacık - Faralya: Baba Dagi, Pappa-fjellet. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/ovacik-faralya.html Offisielt så starter ruten fra Ovacık, så dette var den egentlige første dagen på den lykiske veien, det var og den desidert fineste dagen, hvor ruten gikk oppover mot Baba Dagi med fantastisk utsikt over Middelhavet og kysten rundt Olüdeniz. Dag 3: Faralya - Alınca: Utsikt ned mot Yedi Burun fra Alınca, teltplassen min nedenfor. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/faralya-alinca.html En dag som startet rolig, men var veldig varm. Etter en svømmetur i vannet ved Kabak, var det en hard, men flott, klatretur opp til Alınca. Dag 4: Alınca - Bel: Utsikt fra den lykiske veien der den går bratt ovenfor Middelhavet, her nedenfor Alınca. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/alinca-bel.html Nok en veldig flott dag, men med noen problemer med veimerkingen. Passerte ruinene av Sidyma og endte opp i en liten fjellandsby hvor det var bekmørkt om kvelden, bare noen lys her og der kunne sees i mørket, ingenting annet. Dag 5: Bel - Pydnai: Utsikt over Patara-stranden med ruinene av Pydnai i forgrunnen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/bel-pydnai.html Den første dagen hvor vandringen ikke var av det store, lite søvn, vondt i magen og varmt, men gjestehuset jeg kom til var fantastisk. 2 Siter
TarjeiSkrede Skrevet 22. november 2015 Forfatter Skrevet 22. november 2015 Dag 6: Pydnai - Xanthos: Fra ruinene av Xanthos. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/pydnai-xanthos.html Hvor man vandrer gjennom pregløse sanddyner og drivhus, men med lyspunkter i form av ruinene av Letoon og Xanthos. Dag 7: Xanthos - Üzümlü: Utsikt over Patara-stranden etter at tordenværet har passert forbi. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/xanthos-uzumlu.html Hvor gleden av å gå kommer tilbake, vandring i tordenvær og på antikke akvedukter. Dag 8: Üzümlü - Gelemiş: Delikkemer, ett 2000 år gammelt hevert-system. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/uzumlu-gelemis.html Hvor guideboken fører en på avveier, man passerer et 2000 år gammelt ingeniør-mesterverk og uvær på nytt truer fra havdypet. Dag 9: Gelemiş - Kalkan: Utsikt fra Yali Burun mot de to tvillingøyene utenfor, mørkt i horisonten. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/gelemis-kalkan.html Hvor man løper om kapp med klokken for å rekke fram til Kalkan i tide før stormen. Dag 10: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/kalkan-bezirgan.html: Våt vandrer på vei mot Bezirgan med utsikt tilbake mot Kalkan. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/kalkan-bezirgan.html Hvor værgudene er usikre på hva slags vær de vil ha, ruten begir seg opp i fjellene og nok en tysker med en ødelagt sko. Siter
TarjeiSkrede Skrevet 13. desember 2015 Forfatter Skrevet 13. desember 2015 Dag 11: Bezirgan - Gökçeören: Utsikt over Bezirgan om morgenen, regnbue over fjellene bak. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/bezirgan-gokceoren.html Hvor ruten etter en fomlende start returnerer til det storartede. Dag 12: Gökçeören - Gedikefe Ovası: Akdag, det hvite fjellet. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/gokceoren-gedikefe-ovasi.html Hvor ruten ikke følger opp gårsdagens storhet, men avsluttes med en etterlengtet knitring fra et bål. Dag 13: Gedikefe Ovası - Kaş: Utsikt over Kaş fra klippene ovenfor byen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/gedikefe-ovasi-kas.html Hvor man tar seg en halv hviledag og bare går en kort tur, som leder en forbi ett klippeparti med imponerende utsikt. Innlegget inneholder også en video fra turen (gjort av en annen vandrer på ruten). Dag 14: Kaş - Boğazcık: Nedstigningen mot Limanagzi forbi graver hogget ut i fjellet. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/kas-bogazcik.html Hvor man finner ut at et parti som nesten er beskrevet som en 'death defying experience' ikke er det og ruten går ned fra fjellet og fortsetter videre langs kysten. Dag 15: Boğazcık - Kaleköy: Det overgrodde amfiteateret i ruinene av Apollonia. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/bogazcik-kalekoy.html Hvor man beveger seg fra ruin til ruin. Siter
TarjeiSkrede Skrevet 6. januar 2016 Forfatter Skrevet 6. januar 2016 Dag 16: Kaleköy - Sura: Vaklevorn bro ved inngangen til Çayağzı-stranden. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/kalekoy-sura.html Startet dagen med en båttur til ruinene av den sunkne byen ved Kekova. Denne dagen gikk ruten langs kysten, gjennom et tørt og goldt landskap. Jeg gikk til campingplassen i Andriake utenfor Demre, men valgte å gå videre til ruinene av Sura for å gjøre morgendagens vandring noe enklere. Dag 17: Sura - Myra: Ruinene av Myra-borgen ovenfor Demre. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/sura-myra.html Den verste dagen på vandringen min, ikke det mest spennende landskapet, men det var ikke det som gjorde utslaget. Ved Gürses møtte jeg på en ekstrem aggresiv hund som jeg var nødt til brøle skikkelig til, etterfulgt av en forferdelig vandring gjennom tornekratt. Droppet å gå videre etter Myra da et kraftig tordenvær la seg over fjellene jeg skulle klatre opp i etterpå. Dag 18: Myra - Belören: Utsikt ned mot Belören og der ruten fortsetter videre opp i fjellene fra ruinene av Asarbelen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/myra-beloren.htmlhttp://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/myra-beloren.html En kort dag bare, gikk til Belören (som jeg hadde tenkt å gå til igår). Dette er i den tre dager lange seksjonen hvor jeg var forespeilet å ikke kunne få tak i vann, så jeg valgte å stoppe her (mulighet for å komme seg ned og opp igjen). Klatringen opp hit gikk på den gammel oppbygd kjerrevei og var artig. Dag 19: Belören - Belos: Utsikt ned mot Demre og Middelhavet fra ruten mellom Demre og Finike. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/beloren-belos.html En fantastisk vandring opp i fjellene forbi ruiner av gamle kirker og flott utsikt. Eneste aberet i gleden var den dårlige veimerkingen som sendte meg på avveier til tider, som ble slitsomt i lengden da jeg bar på mye ekstra vann. Teltet ved ruinene av Belos og fikk med meg en flott solnedgang der oppe fra. Dag 20: Belos - Finike: Utsikt fra ruinene av Yalakbaşı ned mot stranden (ruten går over stranden, 30km) og mot Cape Gelidonya. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/belos-finike.html En kort vandring ned fra fjellet til Finike. Fin nok tur, men ikke den mest spennende, bortsett fra når ruten gikk gjennom et tørrlagt elveleie. I Finike hvilte jeg skuldrene etter den tunge vannbøren, og brukte tiden til å bade, i tillegg til et besøk i markedet i byen. Siter
TarjeiSkrede Skrevet 6. februar 2016 Forfatter Skrevet 6. februar 2016 Dag 21: Finike - Karaöz I Finike, ved starten på den tre mil lange turen på en strand. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/finike-karaoz.html Den dagen på ruten jeg hadde sett minst fram til, tre mil på en strand og langs vei, selv guideboken gikk så langt og foreslo at man tok en buss istedet. Ikke så ille som først antatt, men ble noe kjedelig etterhvert. Siste strekningen langs kysten på en vei var hyggelig og kvelden i Karaöz ble av det hyggelige slaget. Dag 22: Karaöz - Gelidonya Fyrtårnet ved Cape Gelidonya, teltplassen min lå ved siden av trærne og benken til høyre for fyrtårnet. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/karaoz-gelidonya.html En kort dag, da jeg lenge hadde lyst til å overnatte ute på Gelidonya-odden ved siden av fyrtårnet som ikke lengre er i bruk. I solnedgangen farges hele tårnet nesten rødt. Dag 23: Gelidonya - Adrasan Den Lykiske Veien går her langs kysten nedenfor ryggen, Eren Tepe er toppen i bakgrunnen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/gelidonya-adrasan.html Etter en nydelig soloppgang i Gelidonya gikk jeg til Adrasan, på en rute som ikke var spesielt spektakulær, men i besittelse av sin egen lille sjarm. Dag 24: Adrasan - Olympos Ruinene av en kirke i Olympos. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/adrasan-olympos.html En mer spennende dag igjen hvor ruten gikk over Moses-fjellet (Musa Dagi) og endte opp i ruinene av Olympos. Disse ruinene var de største og mest imponerende så langs på vandringen. Overnattet i et trehus i Kadir's Tree Houses. Dag 25: Olympos - Ulupinar De kontinuerlig brennende flammene i Chimaera. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/olympos-ulupinar.html En heller merkverdig dag hvor jeg først brukte en god del tid på å komme meg til en minibank, for så å finne ut at det var en minibank på neste sted på ruten (selv om alle jeg spurte sa at det ikke fantes noen minibank der). Høydepunktet for dagen var å komme til de kontinuerlig brennende Chimaera-flammene. 4 Siter
TarjeiSkrede Skrevet 5. mars 2016 Forfatter Skrevet 5. mars 2016 Dag 26: Ulupınar - Erenkolu Gediği Utsikt fra ruten på vei opp mot Erenkolu Gediği og Tahtalı Dağı. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/ulupinar-erenkolu-gedigi.html En fantastisk dag med klatring opp mot det høyeste punktet på Den Lykiske Veien (1815moh), høyere opp overtar mer og mer de forbløffende seder-trærne landskapet. Vi teltet på toppen av passet (det høyeste punktet) for å kunne klatre opp til toppen av Mount Olympus neste morgen (etter en viss tid begynner skyer å danne seg over toppen, så det er best å klatre opp om morgenen). Dag 27: Tahtalı Dağı Utsikt i retning Cape Gelidonya på vei opp mot toppen av Tahtalı Dağı. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/tahtali-dagi.html Klatring opp fra Erenkolu Gediği til toppen av Tahtalı Dağı (2365moh). Ikke en sky på himmelen når vi var på toppen, så utsikten var upåklagelig. Spiste frokost på kaféen på toppen (selv om vi synes det ville vært bedre uten den stygge bygningen på toppen), med en kald efes til, mens vi bivånte paragliderne som seilte nedover fra toppen. Vi ankom før alle andre og hadde toppen for oss selv en god stund. Dag 27: Erenkolu Gediği - Yayla Kuzdere Over Cukur Yayla på vei ned fra Olympos. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/erenkolu-gedigi-yayla-kuzdere.html Etter å ha vært på toppen av Olympos / Tahtalı Dağı pakket vi ned teltene og bega oss på en rolig tur ned til Yayla Kuzdere, i starten gjennom et tøft fjellandskap midt blant sedertrær. Dag 28: Yayla Kuzdere - Gölbastığı Ruinene av en gammel Genovesisk borg i Gedelme, med Tahtalı Dağı i bakgrunnen (du kan se den stygge bygningen på toppen). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/yayla-kuzdere-golbastigi.html En mindre begivenhetsrik vandring, hvor høydepunktet var ruinene av en gammel Genovesisk borg i Gedelme. Under ruinene var det og en liten hule en kunne krype gjennom. Ellers en veldig fin kveld i Gül Mountain Lodge. Dag 29: Gölbastığı - Göynük Göynük-dalen sett høyt ovenfra, lengst nede kan man se elven man krysset, samt videre opp mot Göynük Yaylasi. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/golbastigi-goynuk.html En flott og tøff vandring ned Göynük-dalen. Ruten gikk både nede i dalbunnen over elven som renner gjennom dalen, samt langs fjellsiden høyt ovenfor dalen. Ruten ender opp nede i Göynük hvor de fleste starter og slutter fra. 1 Siter
TarjeiSkrede Skrevet 19. mars 2016 Forfatter Skrevet 19. mars 2016 Dag 30: Göynük - Hisarçandır Kale Utsikt fra klippene som huser Hisarçandır Kale. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/goynuk-hisarcandir-kale.html Jeg startet den nest siste dagen på ruten med å bli overhøvlet av advarsler om vanskelig ruten over til Hisarçandır var og at jeg måtte regne med å gå meg vill og bli hentet av redningshelikopter. Advarselen føltes virkelighetsfjern når jeg gikk, for ruten var flott, uten noen som helst problemer med å finne veien. Jeg endte opp med å sette opp teltet mitt nedenfor ruinene av Hisarçandır Kale, som ligger på toppen av noen klipper med god utsikt mot dalen nedenfor og i retning av Antalya. Dag 31: Hisarçandır Kale - Geyikbayırı Ved skiltet som angir slutten på den Lykiske Veien (selv om det jo mer ser ut som starten på ruten). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/hisarcandir-kale-geyikbayiri.html Siste dagen på vandringen ble en variert affære. Fin tur fram til Karabel-passet (siste passet på vandringen). Nedstigningen fra passet var forferdelig, hvor jeg gjentatte ganger gikk feil og ruten stort sett føltes som en meningsløs vandring gjennom busker og kratt. Høydepunktet var ruinene av Trebenna, som var tøffe. Kvelden i Geyikbayırı var derimot veldig hyggelig (i Jo-si-to) og jeg var godt fornøyd med vandringen likevel. 1 Siter
TarjeiSkrede Skrevet 31. mars 2016 Forfatter Skrevet 31. mars 2016 For de som er interessert i å gå Den Lykiske Veien / Likya Yolu / The Lycian Way har jeg og skrevet ned noe nyttig informasjon jeg håper vil kunne være til hjelp. The Lycian Way: Nyttig Informasjon De lykiske fjellene sett fra Antalya, man kommer ned fra ruten over passet som ligger til høyre for den distinkte toppen til høyre i bildet. 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.