Oslomarka vernes - ny byråregjering

[Friluftsnoob]

SV, AP og MDG satser nå på å redusere inngrep i marka, og bebygging av frilfutsareal legges i grus. 

[REs]

Hvis disse "karene" får det som de vil så trenger vel ikke Oslo så mye friareal for de fleste blir vel sittende fast i en eller annen bilkø på E18.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kommunevalget-2015/hofstad-helleland-om-oslo-byraadet-bygger-berlin-mur-mot-bilistene/a/23545929/

 

[Blackbrrd]

Det Oslo trenger er bedre kollektivtransport og å være bedre egnet for syklister. Jeg har vært på endel jobbreiser til København i det siste og de har svært mye bedre opplegg for syklister. Der blir de ikke behandlet som annenrangs trafikanter. Når det kommer til kollektivtransporten, så må f.eks jernbanekapasiteten økes drastisk. Det er nok mange som velger bil nå fordi det er smekk fullt på toget i rushtiden. Det blir ikke billig, men det er en veldig mye mer langsiktig løsning.

[Vrimmel]

Det Oslo trenger er bedre kollektivtransport og å være bedre egnet for syklister. Jeg har vært på endel jobbreiser til København i det siste og de har svært mye bedre opplegg for syklister. Der blir de ikke behandlet som annenrangs trafikanter. Når det kommer til kollektivtransporten, så må f.eks jernbanekapasiteten økes drastisk. Det er nok mange som velger bil nå fordi det er smekk fullt på toget i rushtiden. Det blir ikke billig, men det er en veldig mye mer langsiktig løsning.

Dessverre tenker Oslo-bystyret hovedsakelig på nedbygging av infrastruktur uten å tilby fullgode alternativer. Jeg er veldig glad jeg ikke bor i Oslo.

[Gjest Landsem]

Hvis disse "karene" får det som de vil så trenger vel ikke Oslo så mye friareal for de fleste blir vel sittende fast i en eller annen bilkø på E18.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kommunevalget-2015/hofstad-helleland-om-oslo-byraadet-bygger-berlin-mur-mot-bilistene/a/23545929/

 

De fleste i den køen skal gjennom byen og til ei altfor dyr hytte i en profilert fjelldestinasjon. De som trenger nærmark er folk som ikke har mulighet til å fise rundt og spre svevestøv og diesel i byen og på vei til og fra eneboligen i landlige strøk. 

Endret 24. oktober 2015 av Landsem

[Gjest Landsem]

SV, AP og MDG satser nå på å redusere inngrep i marka, og bebygging av frilfutsareal legges i grus. 

Har du doku på at dette skjer eller er det bare en påstand/ønsketenkning? Hittil har det bare vært masse sirkus rundt det meget visjonære kravet om bilfri indre by og snurtne folk som ikke bor i byen som ikke får kjøre med diesel og pigger i bygater som jevnt over er bare hele året. 

[Friluftsnoob]

Har du doku på at dette skjer eller er det bare en påstand/ønsketenkning? Hittil har det bare vært masse sirkus rundt det meget visjonære kravet om bilfri indre by og snurtne folk som ikke bor i byen som ikke får kjøre med diesel og pigger i bygater som jevnt over er bare hele året. 

Vet jeg hørte det når byrådet la frem sine saker.  søker man på mdg aktivitetssoner så ser man at de er mot slike inngrep, så jeg kan ikke ha hørt feil. Mest sannsynlig blir det ikke utbygging. Her er noen linker som også bekrefter dette

 

http://www.lillomarkasvenner.no/

 

 

 

http://oslo.mdg.no/nyhet/bevar-marka-stopp-aktivitetssonene/

[fumigatus]

Tja. Det pågår jo en snik-urbanisering og tilrettelegging av marka mer eller mindre kontinuerlig. Det er viktig å kjempe for markagrensen, men da tenker jeg primært på å hindre at boligbygging spiser seg innover. Men det er ikke mye villmark igjen i de mest bynære områdene. Lillomarka er et godt eksempel på det, med bla ivrige sjeler som har lagt mange og lange klopper for å gjøre vanskelig fremkommelig terrenget bedre egnet for sykler og folk som ikke liker å bruke gummistøvler. Jeg er mindre kjent i Østmarka, men situasjonen skal visstnok være den samme der. Friluftsliv kan være så mangt, og folk kommer seg i hvert fall ut. Å rusle opp til Øyungen en lørdag formiddag gir vel heller ikke den helt store turfølelsen, når noenogtusen likesinnede fant på å gjøre akkurat det samme? En liten GPS og hodelykt har blitt min løsning, en liten revolusjon rett og slett. Med ryggen mot de mest populære turveiene og kurs rett inn i skauen. Særlig gøy en kølsvart høstkveld, noe som har gitt meg gåsehud mer enn en gang (skummelt!)   

Personlig har jeg et mye mer anstrengt forhold til skogindustrien, som jeg forsiktig vil påstå raserer store og lett tilgjengelige turområder med både skogeier (navn nevnes ikke) og Oslo kommune ved roret. Industrialisert skogdrift er noe dritt. I hvert fall for oss friluftsfolk.  

[Gjest Landsem]

Personlig har jeg et mye mer anstrengt forhold til skogindustrien, som jeg forsiktig vil påstå raserer store og lett tilgjengelige turområder med både skogeier (navn nevnes ikke) og Oslo kommune ved roret. Industrialisert skogdrift er noe dritt. I hvert fall for oss friluftsfolk.  

Du får lese deg opp på vernehistorikken til marka. Hadde det ikke vært for at nordmarksgodset var samla under en historisk eier hadde det vært umulig å unngå større utparesellering av hyttetomter og press om motorveiutbygginger og drabantbyen i etterkrigstida. Skogen drives, som den har vært siden lenge før den moderne rekreasjonsturismen utvikla seg. Kulturminnene i marka knytter seg nesten utelukkende til skogsdrift. Skogsdriften som foregår i nærmarka i regi av kommunen vil jeg si er skånsom. 

[Gjest Landsem]

 

Vet jeg hørte det når byrådet la frem sine saker.  søker man på mdg aktivitetssoner så ser man at de er mot slike inngrep, så jeg kan ikke ha hørt feil. Mest sannsynlig blir det ikke utbygging. Her er noen linker som også bekrefter dette

 

http://www.lillomarkasvenner.no/

 

 

 

http://oslo.mdg.no/nyhet/bevar-marka-stopp-aktivitetssonene/

Ok, jeg trodde aktivitetssonene ble banka igjennom før valget jeg. Da må de i så fall ta det opp på nytt. 

[Friluftsnoob]

Ok, jeg trodde aktivitetssonene ble banka igjennom før valget jeg. Da må de i så fall ta det opp på nytt. 

Faktisk er alle partier med unntak av Høyre mot aktivitetssonene. Til og med FRP er mot de fleste nye aktivitetssonene som er foreslått,

Jeg er for at så mange som mulig bruker marka, men da må man bruke den slik den er. Utviklingen hvor man legger mer og mer til rette er ødeleggende. Jo mer liberalt jo enklere blir det i fremtiden å si at det må komme enda mer fordi det er for lite. 

[fumigatus]

Du får lese deg opp på vernehistorikken til marka. Hadde det ikke vært for at nordmarksgodset var samla under en historisk eier hadde det vært umulig å unngå større utparesellering av hyttetomter og press om motorveiutbygginger og drabantbyen i etterkrigstida. Skogen drives, som den har vært siden lenge før den moderne rekreasjonsturismen utvikla seg. Kulturminnene i marka knytter seg nesten utelukkende til skogsdrift. Skogsdriften som foregår i nærmarka i regi av kommunen vil jeg si er skånsom. 

Du tolker det umiddelbart som at det er eierskapet i marka jeg er kristisk til. Les en gang til. Historien endrer ikke det faktum at dagens skogdrift er for aggressiv. Jmf mål om 10% skogvern, noe vi er milevis unna. Og med dagens driftskultur, noe vi ikke kommer til å oppnå. Dette gjelder så absolutt Oslo kommune også, Maridalen er et eksempel. Jeg synes det er søkt å sammenligne industrialisert skogdrift med tiden før "moderne rekreasjonsturisme". Når er det forresten? Før friluftsliv ble mote? 50-tallet? 100 år siden?

[Heriks]

Du tolker det umiddelbart som at det er eierskapet i marka jeg er kristisk til. Les en gang til. Historien endrer ikke det faktum at dagens skogdrift er for aggressiv. Jmf mål om 10% skogvern, noe vi er milevis unna. Og med dagens driftskultur, noe vi ikke kommer til å oppnå. Dette gjelder så absolutt Oslo kommune også, Maridalen er et eksempel. Jeg synes det er søkt å sammenligne industrialisert skogdrift med tiden før "moderne rekreasjonsturisme". Når er det forresten? Før friluftsliv ble mote? 50-tallet? 100 år siden?

 Går ikke ordningen med frivillig vern så det gviner da? Eneste som mangler er pengene ... 

Endret 25. oktober 2015 av Heriks

[qwer993]

Du får lese deg opp på vernehistorikken til marka. Hadde det ikke vært for at nordmarksgodset var samla under en historisk eier hadde det vært umulig å unngå større utparesellering av hyttetomter og press om motorveiutbygginger og drabantbyen i etterkrigstida. Skogen drives, som den har vært siden lenge før den moderne rekreasjonsturismen utvikla seg. Kulturminnene i marka knytter seg nesten utelukkende til skogsdrift. Skogsdriften som foregår i nærmarka i regi av kommunen vil jeg si er skånsom. 

Jeg vet ikke når du starter din tidsregning, men skogen i Oslomarka har siden 50-tallet vært drevet hardere enn landets øvrige skoger. Skogsturismen startet lenge før det moderne industriskogbruket, som marka har lidd og fremdeles lider under.

"også i dag drives det et rent industriskogbruk i Marka. 95 % av alle hogster er flatehogster med etterfølgende planting eller andre hogstmetoder som skaper en ensartet, ensaldret industriskog i neste omløp. Bare 5 % av hogstene, hovedsaklig i regi av Oslos kommuneskoger, skaper det lysåpne og trivelige skogbildet som før var utbredt over hele Marka."

http://www.lillomarkasvenner.no/Lillomarka_LVO/Forslag_LVO_endelig.pdf

At kulturminnene i marka nesten utelukkende knytter seg til skogsdrift er ikke riktig. Setring og mye annet har vært viktig, se feks kapittel 6 i overnevnte dokument.

Når du igjen hevder at Løvenskiolds forvaltning av Nordmarka har vært av det gode, minner jeg nok en gang om denne:
http://www.fjellforum.no/topic/20017-tråd-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/?do=findComment&comment=237698

[qwer993]

Du tolker det umiddelbart som at det er eierskapet i marka jeg er kristisk til. Les en gang til. Historien endrer ikke det faktum at dagens skogdrift er for aggressiv. Jmf mål om 10% skogvern, noe vi er milevis unna. Og med dagens driftskultur, noe vi ikke kommer til å oppnå. Dette gjelder så absolutt Oslo kommune også, Maridalen er et eksempel. Jeg synes det er søkt å sammenligne industrialisert skogdrift med tiden før "moderne rekreasjonsturisme". Når er det forresten? Før friluftsliv ble mote? 50-tallet? 100 år siden?

Høy juridisk ekspertise har ment at grunnlaget for Løvenskiolds eiendomrett til Nordmarka er svakt:

Kjernen i Fleischers resonnement er at Løvenskiolds gods ble etablert på ulovlig vis på 1600-tallet. Opprinnelig var Nordmarksgodset og Sørkedalgodset allmenninger som ikke kunne selges. Men Christian IV opparbeidet en stor krigsgjeld, som tvang etterfølgeren Frederik III til å selge den allmenningen han skulle beskytte, til sin egen lagmann og til skatteforvalteren i Christiania. Begge drev privat business på si, og hadde lånt kongen penger. I dag ville de blitt dømt til lange fengselstraffer for korrupsjon. Nordmarksgodset er rett og slett grunnlagt på økonomisk kriminalitet, som også ble rammet av datidens lover.

http://www.lindholm.no/artikler/litteratur/anmeldelser/2005_nervost_forsvarsskrift.html 

 

 

[Gjest Landsem]

 

Jeg vet ikke når du starter din tidsregning, men skogen i Oslomarka har siden 50-tallet vært drevet hardere enn landets øvrige skoger. Skogsturismen startet lenge før det moderne industriskogbruket, som marka har lidd og fremdeles lider under.

At kulturminnene i marka nesten utelukkende knytter seg til skogsdrift er ikke riktig. Setring og mye annet har vært viktig, se feks kapittel 6 i overnevnte dokument.

Når du igjen hevder at Løvenskiolds forvaltning av Nordmarka har vært av det gode, minner jeg nok en gang om denne:
http://www.fjellforum.no/topic/20017-tråd-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/?do=findComment&comment=237698

 

Vel, du får ta en tur på Mylla og Jevnakerdelen av Krokskauen, så tar du en evaluering av hva du foretrekker og hvilke områder som holder høyest kvalitet mellom disse områdene og Baronskauen/Oslo kommune. Industriskogbruk er en uting, der er vi enige. Men faktum er at om ikke Løvensskiold hadde kunnet drive skogen hadde en kunnet oppleve utparsellering allerede før krigen (noe som også var iferd med å skje der en har eldre hytteparseller i dag), med den følge at marka ville blitt mer fragmentert. Det var i mange år planer om motorvei via Bjørnsjøen til Hadeland, f.eks, det hadde ikke tatt Gerhardsen og co fem øre om det hadde vært lettere adgang til å skaffe eierskap. Jeg anbefaler alle treklemmere å lese om vernehistorikken. Det har vært en lang kamp og hadde en ikke hatt Løvenskiold på laget før det ble allmenn aksept for vern, så kunne mye vært rasert. 

Endret 26. oktober 2015 av Landsem

[Gjest Landsem]

 

Jeg vet ikke når du starter din tidsregning, men skogen i Oslomarka har siden 50-tallet vært drevet hardere enn landets øvrige skoger. Skogsturismen startet lenge før det moderne industriskogbruket, som marka har lidd og fremdeles lider under.

At kulturminnene i marka nesten utelukkende knytter seg til skogsdrift er ikke riktig. Setring og mye annet har vært viktig, se feks kapittel 6 i overnevnte dokument.

Når du igjen hevder at Løvenskiolds forvaltning av Nordmarka har vært av det gode, minner jeg nok en gang om denne:
http://www.fjellforum.no/topic/20017-tråd-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/?do=findComment&comment=237698

Seterdrifta ble avvikla på 1700 og tidlig 1800-tall for de bynære setrene. Gikk da over til plasser under gårdene i byen. De fleste er borte i dag eller er bygd om til det ugjenkjennelige. Minnene om seterbruket er i dag omtrent gått tilbake til naturen, ironisk nok i denne debatten. Andre er blitt til markastuer med helt andre historiske assosiasjoner. Plassene lenger inn i marka var ofte gamle finnebosetninger, men etterhvert folk i tjeneste for Løvenskjold da nordmarkgodset ble utvidet. Finneplassene i nærmarka lever unntaksvis bare som historiske nedtegnelser og navn. 

Allmenn bruk av naturen i rekreativ sammenheng startet først hos overklassen i andre halvdel av 1800-tallet, mer allment friluftsliv har en ikke før i mellomkrigstida. Sammenfaller i stor grad med effektiviseringen av skogbruket. 

[fumigatus]

 

Jeg anbefaler alle treklemmere å lese om vernehistorikken. 

Vernehistorie? Sorgens kapittel

[Gjest Landsem]

Vernehistorie? Sorgens kapittel

Ja, dette er uomtvistelig triste greier. Det finnes også et kart som viser utviklingen i Oslomarka som viser utbyggingen av Løvenskiold sine veier. Men fakta er, at hadde det ikke vært for at et så bynært område hadde ligget samlet under ett eierskap, så hadde det sett bedrøvelig ut i dag. Og slik det fremstår i dag, bortsett fra skogsdrifta, er det få områder med mere ro enn dette området. 

[qwer993]

Dette er ikke fakta, men spekulasjon. Hvordan hadde verden sett ut om ikke A og B og C hadde inntruffet? Eller hvis D hadde inntruffet for X antall år siden?

Realiteten er at det fremdeles drives et flatehogstbasert industriskogbruk i Løvenskiolds skoger, et skogbruk som ødelegger det biologiske mangfoldet og reduserer naturopplevelsene for 100.000-vis av mennesker.

Realiteten er denne, og det har blitt værre siden 1979:

http://www.fjellforum.no/topic/20017-tråd-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/?do=findComment&comment=237698

Endret 27. oktober 2015 av qwer993

[Gjest Landsem]

Ok, jeg tror dere må innse at jeg er ENIG med dere i at det gjerne skulle vært drevet med hest og at folket i Nordmarkskogene fremdeles burde vært på husmannskontrakter og levd som i 1850. Slik er det dessverre ikke. At en stor skogeier skal la eiendommen ligge brakk uten noe som helst vederlag er også feberfantasier. Men det hadde ikke vært meg imot om dette skjedde. Så dette punktet trenger dere ikke å diskutere med meg. Vi er enige. 

Nå er det ikke dette jeg prøver å få frem her. Men at det er eierstrukturen i marka som har berget et samla vern i og med at det verken har blitt motorvei eller storstil utparsellering til fritidseiendommer, slik man har på Mylla og Jevnakersida. Der kjører bygdefolket opp i biler. Og det bygges stadig ut. Nettopp fordi en fikk tidlig utparsellering av hyttefelt fra mange, små eiere var ikke områdene lenger aktuelle for samme strenge vern som lenger sør. 

[Johan2000]

En del hade kunnat göras bättre när det gäller nordmakra. Det finns framför altl 2 problem: Ett är att det är delat i 2 i höjd med Ringkollen i V-O riktning. Det finns egentligen bara 2 passager i nord-sydlig riktning här och det är vid ringkollen och Gjerdingen. Men det finns massor av blindvägar som slutar bara några 100-tals meter från en annan väg. Jag misstänker att man haft regler om att det inte får gå en väg från en del av marka till en annan, eftersom det skulle "ge mer trafik". Likadant är det nu när något skogsbolag vill ha en väg från Lommedalen till Sörkedalen. Som det är nu finns bara en väg över och det är "väggen" upp från Tobotn. Ett sabla drängjobb att cykla upp.

Problem 2 är bristen på tvärförbindelser mellan lommedalens förlängning och sörkedalen/hægglia-området.

Att det ser ut som det gör är för att regler och vägnät är anpassat skogsindustrin. Inte cyklister. 
Hade jag bestämt skulle man inte få dra en väg som slutar typ 500 meter från en annan väg, utan man skulle vara tvungen att fortsätta så det går att komma ut på andra sidan. En traktorväg som anslutning skulle räcka, det behöver inte vara farbart med bil. Men men, någon skall ju betala. Och cyklisterna är för få för att bekosta det hela.

Spörsmål: Kan problemen med att ta sig från södra och mittre delen av nordmarka, till norra delen, vara bidragande till att den norra delen är den bästa?

Nordmarka har egentligen potential att bli lika stort på sommaren, med cykling, som på vintern på skidor.

[Gjest Landsem]

En del hade kunnat göras bättre när det gäller nordmakra. Det finns framför altl 2 problem: Ett är att det är delat i 2 i höjd med Ringkollen i V-O riktning. Det finns egentligen bara 2 passager i nord-sydlig riktning här och det är vid ringkollen och Gjerdingen. Men det finns massor av blindvägar som slutar bara några 100-tals meter från en annan väg. Jag misstänker att man haft regler om att det inte får gå en väg från en del av marka till en annan, eftersom det skulle "ge mer trafik". Likadant är det nu när något skogsbolag vill ha en väg från Lommedalen till Sörkedalen. Som det är nu finns bara en väg över och det är "väggen" upp från Tobotn. Ett sabla drängjobb att cykla upp.

Problem 2 är bristen på tvärförbindelser mellan lommedalens förlängning och sörkedalen/hægglia-området.

Att det ser ut som det gör är för att regler och vägnät är anpassat skogsindustrin. Inte cyklister. 
Hade jag bestämt skulle man inte få dra en väg som slutar typ 500 meter från en annan väg, utan man skulle vara tvungen att fortsätta så det går att komma ut på andra sidan. En traktorväg som anslutning skulle räcka, det behöver inte vara farbart med bil. Men men, någon skall ju betala. Och cyklisterna är för få för att bekosta det hela.

Spörsmål: Kan problemen med att ta sig från södra och mittre delen av nordmarka, till norra delen, vara bidragande till att den norra delen är den bästa?

Nordmarka har egentligen potential att bli lika stort på sommaren, med cykling, som på vintern på skidor.

Dette er ikke noe problem. Det er syklisters våte drøm. Fra et verneperspektiv jobbes det mot dette, og det er bra. Løvenskiold (nogot skogsbolag) vil i disse dager bygge sammen veien du nevner mellom Lommedalen og Sørkedalen av hensyn til skogsdrifta. Verneinteressene kjemper imot. Slik jeg ser det bør man la vær å bygge flere veier i marka. Det er milevis slik det er i dag. Flott både sommer som vinter. 

[Johan2000]

Dette er ikke noe problem. Det er syklisters våte drøm. Fra et verneperspektiv jobbes det mot dette, og det er bra. Løvenskiold (nogot skogsbolag) vil i disse dager bygge sammen veien du nevner mellom Lommedalen og Sørkedalen av hensyn til skogsdrifta. Verneinteressene kjemper imot. Slik jeg ser det bør man la vær å bygge flere veier i marka. Det er milevis slik det er i dag. Flott både sommer som vinter. 

I sødra nordmarka finns inte mycket natur att bevara. Lika bra att bygga en stor ***** bike park av alltihop när man ändå är så gott igång.

[Gjest Landsem]

Det var godt vi fikk en svenske til å fortelle oss dette. Glimrende sett og framifrå forslag!