"Eg baska meg trøyt"

[REs]

Etter at mitt første forsøk på å gå fra Hunnedalen til Sandvatn endte med en ufrivillig overnatting ute, så har denne turen ligget og gnaget i bakhodet mitt, og onsdag 7. oktober var jeg klar for avmarsj igjen. Denne gangen hadde jeg selskap av min eldste sønn på 20, og vi hadde stappet mye god mat i sekken. Dette skulle nok bli en fin tur.

På forhånd hadde jeg sjekket både yr.no og storm.no og de var ganske samstemte hva været angår, men på vindstyrke var det stor forskjell. Yr.no meldte vind 5 - 10 m/s mens storm.no varslet bort i mot det dobbelte. I tillegg hadde min kone lest et sted at det skulle bli mye vind og at folk ikke burde planlegge lange turer i slikt vær.

Jeg stolte på Yr.no og ca. kl. 10.00 stod vi startklar på parkeringsplassen i Hunnedalen. Etter et pat timer med variert terreng begynte vi å merke at vinden økte mens kreftene gradvis ble mindre. En rast med mat og varm drikke ville nok hjelpe og ikke så lenge etter så bar det i vei med nytt friskt mot.

Ikke lenge etter var vi kommet opp i de høyereliggende områdene langs Øyervann og begynte å merke vinden. Vindkulene rev og slet i oss så det tidvis var nesten umulig å holde balansen. På de høyeste partiene var det også en del tåke, men ikke mer enn at vi klarte å holde rett kurs.

Vi hadde planer om å svinge bortom stedet der jeg hadde overnattet sist, men da vi passerte dette området så var det klart at vi kun hadde et mål og det var hytta ved Sandvatn. Vi var så trette at vi stort sett bare gikk på viljen pluss litt sjokolade. Vi ble enige om å gå innom dette stedet neste dag på vei til Blåfjellenden.

16 måneder uten fast arbeid og derfor også uten de daglige sykkelturene hadde satt sine spor, og min sønn, som trives best foran dataskjermene sine, merket også at han ikke hadde så mye mer enn viljen igjen. Han er av den typen som ikke sier fra, men prøver å holde tritt med sin gamle far mens han lider i stillhet. Men nå var jeg ikke sikker på hvem av oss som var trettest, og da vi endelig stod på terrassen utenfor hytta så var det ikke mye krefter igjen. 

Vi hadde vinden i ryggen og da jeg skulle åpne døra inn til vindfanget på hytta var det nesten umulig å rikke den. Jeg tok i av alle krefter, og det var kanskje ikke så mye etter vår 7 timer lange tur, men jeg fikk nok åpning til at jeg kunne se at døra i andre enden av vindfanget stod på vidt gap. Vinden presset da på døra i den enden hvor vi stod samtidig som det ble et solid undertrykk inne i vindfanget på grunn av den åpne døra i andre enden. Vi sjanglet oss rundt til den andre enden og endelig var vi i hus.

Hytta var tom og gradestokken viste ca. 0 grader så det var bare å fyre på i ovnen og få opp temperaturen.

Etter en stund ble det middag med importert "grass fed beef", diverse grønnsaker, "oyster sauce og nudler, og etter to tre omganger av dette stoffet så var det ikke lett å holde øynene åpne. 

Neste morgen var vi veldig enige om at det nok ikke ble noen tur til Blåfjellenden den dagen. Vi var så stive i både rygg og bein at vi bestemte oss for å ta snareste veien tilbake til sivilisasjonen. Det ble tre og en halv time fra Sandvatn til Lortabu og da vi endelig var nede ved veien så hadde vi bare 9.4 km igjen til der bilen var parkert.

Vi lempet sekkene inn i vedrommet på Lortabu og så begynte vår to timers marsj på asfalten ned til parkeringsplassen i Hunnedalen.

Vi forsøkte å haike, men jeg kan godt forstå at ingen ville ha to skitne fjellvandrere inn i bilen sin, så vi fikk vær så god gå hele veien.

En sånn asfalttur på toppen av det vi hadde pådratt oss dagen før måtte garantert sette sine spor i noen dagene fremover. 

Et par timer senere parkerte jeg bilen hjemme foran huset og de to som kom ut av bilen lignet nok mer på et par oldinger fra "Krokryggen gamlehjem" enn to spreke fjellvandrere.

Og hva har jeg lært av denne turen? Jo kanskje det hadde vert lurt å begynne å trene litt igjen, både til fots og på sykkel. Det er helt tydelig at jeg har tilbrakt alt for mye tid i sofaen det siste året. Eller kanskje noen eller noe har bestemt at jeg ikke skal gå denne turen Hunnedalen, Sanvatn, Blåfjellenden, Hunnedalen. Jeg har gått denne turen på ski, men jeg har bestemt meg for at jeg skal gå samme turen på beina en eller annen gang.

 

Endret 9. oktober 2015 av REs

[REJOHN]

Jeg var på Sandvatn mandag, og da møtte jeg en familie på vei inn. Ikke bra at døra vår oppe....

Turen mellom Høgaleitet og Sandvatn er normert til 4 timer, jeg mener dette er lite og at den burde være satt til 5.

din rapport bekrefte for så vidt dette.

det er likevel artig å lese om turen... Ledigang er roten til alt ondt, i dette tilfellet ømme muskler og ledd....

Denne sesongen har det blitt lite langturer, vi får håpe på en bedre sesong neste år...