Lysebotn, Langavatn, Blåfjellenden

[REJOHN]

Endelig en lengre tur - starten.

Dette året har vært spesielt. Den hersens fotene har hindret turer, kondisjonen er dårligere enn på mange år og det var snø i hauger og lass på våren.

Det har blitt få langturer.

Det har ikke en gang blitt anledning til å ta den tradisjonelle turen fra Lyseveien til Langavatn, Blåfjellenden og Fløyrli - før nå.

Ikke uten en viss spenning. Ville foten holde, kunne jeg bli liggende oppe i heia med avrevet Akilles. Selvsagt ikke. Alt gikk helt greit.

Værmeldingen tidlig i uka vartet opp med godvær. Det hold selvsagt ikke. På båten innover Lysefjorden var det regn på ruta. Det var mørke og tunge skyer over fjorden, og det så ikke greit ut for en tur i høyden.

Jeg har planlagt og gjennomført denne turen mange ganger. De fleste gangene med god værmelding, og nesten alltid med regn og vind innover mot Langavatn. Og det fikk jeg denne gangen også. Hetta opp deler av turen og hansker på.

Det er nå ikke lange biten å gå. Fra veien og inn til hytta tar bare noe over en time. Tilstrekkelig til å bli varm og svett, men ikke trøtt.

På hytta var det 4 stk. De hadde fått en del fisk fra noen jegere. Fisken var tatt like uten for døra, og ble forrett til middagen - fersk stekt bekkerøye.

Det er ikke morsomt å høre regnet sile ned, nesten hele natta…

Lørdagsmorgen var det fortsatt tåke og grått. Eller var det noe lyst nede i horisonten. Et par ville til Kjerrag, og da de gikk, datt det ut av meg “det vil vel antakelig klare opp snart”. og jeg fikk rett. Det kom ikke nedbør i det hele tatt på turen ned mot Blåfjellenden. Sorpe derimot… Det var glatt og sleipt, og det krevde konsentrasjon for å unngå å falle.

Det er en kjekk tur fra Langavatn til Blåfjellenden. Det er tydelig at isen har arbeidet med landskapet. Enkelte plasser er utsikten formidabel. Det er fra en plass, mulig å se langt nedover i Fidjadalen.

Jeg gikk å så etter sau. Den første sankingen er over, og nå er det ettersankingen som står for tur. Det er fortsatt sau i fjellet, og på turen nedover dalen kunne jeg telle 7 dyr.

Og noen mennesker. Et stykke nedenfor Blåstøl satt det et par. Behagelig på liggeunderlag med primusen i gang. Varm tomatsuppe med kokte egg på tur. Ikke dårlig forpleining det. De hadde ligget på Blåfjellenden og skulle videre til Langavatn. På en så pass kort tur er det tid til gode pauser, og her har jeg noe å lære.

Tretimers turer går stor sett uten pause og stopp. Selv på turer som varer vesentlig lengre blir det sjelden til at jeg stopper for annet enn å drikke vann fra en bekk.

Hva som haster har jeg aldri riktig fått tak på, men det er viktig å komme kjapt fram…

Neste stopp Blåfjellenden.

　

　

　

　

　

　

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden