Hvordan ordner man med drikkevann?

[Veztlending]

 

Når jeg ligger i telt på en fjelltopp og tar stillestående vann fra pytter / dammer bruker jeg Sawyer Vannfilter.

Tar jeg vann fra rennende fjellbekker renser jeg ikke vannet.

 

 

[Lars J]

Kjøpte meg en SteriPEN sist lemenår, men har i grunnen ikke brukt den. Syntes UV-sterilisering hørtes ut som en suveren løsning i forhold til filter/koking/tabletter. Den fulle smaken av fjellvann, men uten levende basilusker. Tipper dog at SteriPEN er det letteste hjelpemiddelet å bruke feil eller utilstrekkelig, og at den derfor har størst risiko (med unntak av å bare drikke vannet naturell da). Vel, vi får se om det blir noen nye lemenår etterhvert, så skal jeg komme med en utstyrstest 

[REs]

Jeg drikker alltid vann fra bekken når jeg er ute i norsk natur. Hvis det ikke er bebyggelse eller landbrukseiendommer ovenfor der jeg tar vann så regner jeg det som trykt. Den forurensningen som kommer med regn og vind er vanligvis ikke større enn at vi kan klassifisere vannet som godt drikkevann. 

På Island fikk jeg beskjed om at jeg kunne drikke alt vann som var kaldt og klart, men hvis det var varmt og luktet svovel eller hydrogensulfid så var det ikke så bra. 

Bare en gang har jeg blitt syk av bekkevann i Norge, og det var nedenfor Turistforeningens hytte på Sansa. Jeg drakk vann nedenfor hytta og like etterpå ble jeg dårlig. Da var det plutselig noen som kunne fortelle at plasttanken på utedassen hadde frosset i stykker vinteren før og var enda ikke reparert. Avrenning fra dassen gikk rett i bekken og bare de som hadde kjennskap til dette passet på å hente vann ovenfor dassen. 

Dette burde selvfølgelig vert informert om med store fareskilt, men nå er dette mange år siden og jeg lever enda.

[Ronnie J]

23 timer siden, REJOHN skrev:

Nå har jeg opplevd dyrekadaver i elva der vi hentet vann. Dette var på en STF hytte. Ingen ble syke.

men vi gikk til elva etter oppdagelsen...

At dere ikke ble syke er jo fint, men dette handler om å redusere risiko for å bli syk. Ihvertfall der sannsynligheten er stor for nettopp det.

[Nils-Kristian Brubakk]

Med et kokeapprat/primus fyller du nå på vinteren enkelt snø i et kokekar og smelter det, og avkjøler - enkelt.
Om sommeren er det flust av bekker og elver en kan hente:-) 

[smgj]

Har drukket MYE vann i marka uten å få noe men av det. Den ene gangen jeg ble syk var etter bading i ei elv i landbruksområde med mye husdyr og det var varslet om at vannet var uegnet til ansiktsvask/drikke. Men det var i den tiden man var "ung og uovervinnelig" (men ikke sikret mot en skikkelig omgang med magesjau, skulle det i ettertid vise seg...).

Hjemme hadde vi privat brønn & husdyr, så vi tok vannprøver med jevne mellomrom. Den gangen det hadde druknet mus i brønna hadde vi overtelling av bakterier - men ingen symptomer. Det var ikke en brønn med veldig stor produksjon heller. Mennesket er tross alt tilpasset å tolerere en viss mengde bakterier. Og spiser man servelat som har vært åpen noen dager - så har man kontakt med bakterier.

Ja man "kan" være uheldig, men om man ser seg om og bruker vettet &  kartet så er det mye greit vann å drikke i marka. Se etter rennende vann, brukbar vannføring (fortrinnsvis ikke smeltevannsføring, men god hverdagsvannføring) og sjekk kartet for hva som ligger høyere opp - eller etter vann med litt størrelse på. Må man drikke stillestående så se etter vann med frisk torvmose i - den er naturlig antiseptisk.

Virker vannet uhumsk - og ikke annet å finne - ja, da må enten primusen fram eller man må medbringe andre former for vannrensesystemer. Man kommer langt med litt jodoppløsning om man må ...

[Ronnie J]

Er enig med så mange av dere. Når det er sagt så har vannfilter av alle typer en viktig funksjon der det trengs og er definitivt raskere å bruke enn å koke vannet og avkjøle det. Det er nettopp derfor slike produkter selger. De selger ikke på frykt for å bli syk av bakterier i Norge, men som et middel for å redusere risiko for å få i seg ting man ikke bør. Det er også svært praktisk og lettvint å stappe sugerøret i en bekk eller et vann for å drikke synes jeg. Dette er min personlige mening og erfaring. Tror alle er klar over vannkvalitet i Norge og hvordan man desinfiserer vann ved koking. I andre land hvor vannkvaliteten er mildt sagt dårlig og infrastrukturen likeså, er filter en nødvendighet. De fleste forretningsideer oppstår ikke for å tjene penger.....De kommer som et resultat av å ville løse et problem

[K-nitraM]

Lifestraw go, er en løsning jeg har benyttet meg av om jeg veit at jeg skal til steder med mye myr, eller hvor den enkleste måten å få tak i vann er overvannet på isen og lignende steder hvor vannet kan være urent. Eller gi magetrøbbel.

Stort sett tar man fram trekoppen eller den brettbare kjekke koppen som alltid ligger i lomma, og drikker deilig kaldt rennende bekkevann og nyter naturens lyder ☺

 

https://www.fjellsport.no/lifestraw-go.html?gclid=Cj0KEQiA5oy1BRDQh6Wd572hsfkBEiQAfdTPCs20RbA8sIIdNu8Mq0CHcZuHhc3G1ClbcPx4qIyUdoUaArlJ8P8HAQ

[Friluftsnoob]

Den 22.1.2016 at 11.19, smgj skrev:

Har drukket MYE vann i marka uten å få noe men av det. Den ene gangen jeg ble syk var etter bading i ei elv i landbruksområde med mye husdyr og det var varslet om at vannet var uegnet til ansiktsvask/drikke. Men det var i den tiden man var "ung og uovervinnelig" (men ikke sikret mot en skikkelig omgang med magesjau, skulle det i ettertid vise seg...).

Hjemme hadde vi privat brønn & husdyr, så vi tok vannprøver med jevne mellomrom. Den gangen det hadde druknet mus i brønna hadde vi overtelling av bakterier - men ingen symptomer. Det var ikke en brønn med veldig stor produksjon heller. Mennesket er tross alt tilpasset å tolerere en viss mengde bakterier. Og spiser man servelat som har vært åpen noen dager - så har man kontakt med bakterier.

Ja man "kan" være uheldig, men om man ser seg om og bruker vettet &  kartet så er det mye greit vann å drikke i marka. Se etter rennende vann, brukbar vannføring (fortrinnsvis ikke smeltevannsføring, men god hverdagsvannføring) og sjekk kartet for hva som ligger høyere opp - eller etter vann med litt størrelse på. Må man drikke stillestående så se etter vann med frisk torvmose i - den er naturlig antiseptisk.

Virker vannet uhumsk - og ikke annet å finne - ja, da må enten primusen fram eller man må medbringe andre former for vannrensesystemer. Man kommer langt med litt jodoppløsning om man må ...

 

Hva mener du er stillestående? Der det ikke er noen bekker/elver som renner til/fra, eller er alle innsjøer stillestående?

[Gittiamo]

1 time siden, Friluftsnoob skrev:

 

Hva mener du er stillestående? Der det ikke er noen bekker/elver som renner til/fra, eller er alle innsjøer stillestående?

Stillestående vann er vel gjerne små pytter og lignende? Jeg drikker fra bekker og vann, men små pytter drikker jeg aldri fra. 

Har aldri tenkt tanken på å ta med eget vann når jeg har vært på lengre turer i fjellheimen for der er det alltid bekker og elver. Men om jeg skal opp en steinete fjelltopp så tar jeg med vann fra nærmeste bekk lengre ned. 

[smgj]

3 hours ago, Friluftsnoob said:

Hva mener du er stillestående? Der det ikke er noen bekker/elver som renner til/fra, eller er alle innsjøer stillestående?

Jeg mener mindre dammer/pytter uten åpenbart oppkomme eller innløp i form av vann i bevegelse som "stillestående". (Dam er i mitt hode mindre enn et tjern  ...  )

Innsjøer regner jeg ikke som stillestående da de fleste har bekk inn/ut om ikke annet. En annen side av det er at større vannmasser som regel har flere faktorer som gjør det renere (bakteriemessig) - som å være utsatt for vind og bølger og å ha varierende dybde.

[Halkatla]

Jeg ser mange snakker om fjellbekker og slikt her, det blir dessverre ikke så aktuelt for meg (selv om jeg er enig i at det er utrolig godt vann ). Her i Østfold, ihvertfall i de områdene jeg går i, er terrenget paddeflatt, og bekkene er få, grumsete og ekle. og ofte veldig stillestående. Det er mange innsjøer, men de ser ofte ikke helt rene ut (selv om de kanskje er rene "nok" til å ikke bli syk??). Noen av innsjøene ligger nok et stykke unna jordbruksområder, men eventuelle bekker som fører vann dit har sikkert vært innom et jorde eller to, det er jo tett med gårdsbruk her.

Kanskje føler jeg meg modig en dag, og tester...

[Heriks]

4 minutter siden, Halkatla skrev:

Jeg ser mange snakker om fjellbekker og slikt her, det blir dessverre ikke så aktuelt for meg (selv om jeg er enig i at det er utrolig godt vann ). Her i Østfold, ihvertfall i de områdene jeg går i, er terrenget paddeflatt, og bekkene er få, grumsete og ekle. og ofte veldig stillestående. Det er mange innsjøer, men de ser ofte ikke helt rene ut (selv om de kanskje er rene "nok" til å ikke bli syk??). Noen av innsjøene ligger nok et stykke unna jordbruksområder, men eventuelle bekker som fører vann dit har sikkert vært innom et jorde eller to, det er jo tett med gårdsbruk her.

Kanskje føler jeg meg modig en dag, og tester...

Selv om det har tatt seg opp og vannkvaliteten har blitt bedre mange steder hadde jeg nok vært forsiktig med å drikke vann fra innsjøer i jordbruksområder/ sjøer med nedslagsfelt i jordbruksområder. Var vel flere av vannene i Østfold hvor man ble frarådet å bade for noen år siden i alle fall, vil tro at det kanskje ikke er helt drikkekvalitet på endel.  

[Gjest Landsem]

Nå er ikke jeg veldig kjent i Østfold, men i indre er det mye skog. I ethvert terreng drenerer det vann, alt fra sildrebekker til større drag. Det er mer etter regnskyll, selvføjgelig. Men det skal ikke mer enn et lite sig til å fylle behovet en trenger. I tjern og sjøer har vannet kommet mye lenger i dreneringen og fått med seg mer på veien. Men inn i hovedvannåene sildrer det stadig til vann fra nære lokaliteter uten tilsig fra forurensnig. Det gjelder bare å lese landskpet. Og utvise varsomhet når det er flomperioder. 

[Tor-Erik-L-77]

Jo større vann desto bedre renser det seg selv og kvitter seg med ulumskheter, sier seg selv. Hvis det dauer en sau i mjøsa så vil det ikke kunne være nok til å påvirke vannkvaliteten, dauer det en sau i en lite skogstjern på 20 kvadrat så vil det påvrike vannkvaltiteten raskt og det vil ta lengre tid å rense seg selv. Ingen tjern/vann av en viss størrelse er stillestående. Klart selv om et vann er stort så kan det være dårlig vannkvalitet så fremt industri/jordbruk når en kritisk grense, jo større vann desto høyere grense. Kroppen vår tåler helt fint litt halvdårlig vann i ny og ned - syntes det er litt for mange overforsiktge og bekymrede turgåere til tider

 

[Gjest Landsem]

Tja, det tynnes ut ved stort volum, men samtidig akkumuleres stadig flere eventuelle forurensningskilder ved at nedslagfeltet er uhyggelig mye større. I  et fylke som Øsfold er det om å gjøre å finne små, rene lokaliteter for å unngå dette. Det vil unsett være klokere å ta vann fra bekk inn i tjern enn selve tjernet, det vannet har stått stille lenger. I tillegg får vannet raskere farge enn ellers, ved at det drenerer gjennom områder som avsetter mye partikler i områder som dette. Kan for øvrig nevne at turisthytta Torfinnsbu langsmed Bygdin har svært primitive ordninger for avfallshåndtering. Spillvann går rett i Bygdin og alt avfall brennes, med de utslipp det gir. Dette er helt i grensa til Jotunheimen nasjonalpark og øvest i Vinstravassdraget. Vannet er sikkert flott, men jeg ville fremdeles valg fra bekk enn fra selve bassenget. 

Endret 13. mai 2016 av Landsem

[7homas]

Jeg har et "Aquaguard '3 in1' Plus +" fra http://www.drinksafe-systems.co.uk/products.php

Har foreløpig bare hatt det med på en tur i skogen. Ingen ble syke så vidt jeg vet

[johnpd]

På 13.5.2016 den 15.52, Gjest Landsem skrev:

Det vil unsett være klokere å ta vann fra bekk inn i tjern enn selve tjernet, det vannet har stått stille lenger. I tillegg får vannet raskere farge enn ellers, ved at det drenerer gjennom områder som avsetter mye partikler i områder som dette. 

Vet du dette? Jeg har lest en plass at det er bedre å drikke fra tjernet, fordi der synker partiklene til bunns (eller flyter i overflaten), enn fra bekken der de virvles rundt.

[Tor-Erik-L-77]

I følge mattilsynets generelle klasifisering så fremkommer det at jo større og dypere vannkilden er desto mer stabil vil vannkvaliteten være.

Sakset fra rapporten:

C.1.3.1 Vannkvalitet generelt

Overflatevannets kvalitet preges av de naturlige forhold i nedbørfeltet (vegetasjon, berggrunn med mer) og menneskelig aktivitet. Atmosfæriske forurensninger kan også ha en viss betydning. Oppholdstiden i innsjøer innvirker på vannkvaliteten ved at forurensninger brytes ned, tas opp av organismer eller sedimenterer. I elver og bekker påvirkes kvaliteten av erosjon i nedbørfeltet og i selve elveløpet, for eksempel ved høyt innhold av partikler om våren under snøsmelting og i nedbørsperioder. Ved kraftig avrenning fra nedbørfeltet vil også innsjøer kunne bli merkbart påvirket.

Mange av overflatevannkildene som benyttes til drikkevann, faller inn under kategorien lite forurenset og klart drikkevann. Råvann fra disse kildene trenger normalt ikke vannbehandling utover minimumskravet som er desinfeksjon. Behovet for behandling utover minimumskravet, skyldes som regel at råvannet:

- har for høy farge

- er surt, dvs. pH er mindre enn 6,5.

- er bløtt, dvs. har lite saltinnhold og liten bufferkapasitet mot endringer i surhetsgrad

　

Vannets farge skyldes innhold av naturlig organisk materiale (NOM). Humus er ofte brukt som "synonym" for NOM, da humus er den viktigste komponenten av det organiske materialet i norske vannkilder. Innholdet av NOM kan gjøre det vanskelig å få til en skikkelig desinfeksjon, kan medføre dannelse av lukt- og smakskomponenter og uheldige biprodukter ved klorering, og kan gi tilslamming og bakterievekst i ledningsnettet.

Problemer med lukt og smak skyldes oftest mikrobiell aktivitet (cyanobakterier (blågrønnalger), actinomyceter, muggsopper og andre typer organismer) i vannkilden eller i distribusjonsnettet. Også spill av fyringsoljer og drivstoff samt utslipp fra industri, båter osv. kan forårsake problemer med lukt og smak.

Surt vann kan gi korrosjon på ledningsnettet.

C.1.3.2 Store, dype innsjøer

　

Med store, dype innsjøer menes her innsjøer dypere enn 20 meter, med middeldyp større enn 10 meter og med tilstrekkelig volum under temperatursprangsjiktet til et halvt års vannforbruk.

Nasjonalt folkehelseinstitutt 4

Vannkvaliteten er oftest stabil og god i våre store, dype innsjøer. Slike innsjøer har stort volum og dermed er fortynningseffekten betydelig ved utslipp av uønskede stoffer. Det skjer også en «selvrensning» der vannet har lang oppholdstid i innsjøbassenget. Mikrober dør ut, kjemiske forbindelser nedbrytes, og partikler vil sedimentere i større grad enn der vannet har kort oppholdstid i bassenget. Derfor har vannet i de store, dype innsjøene som regel klarere med lavere konsentrasjoner av mikrober og mindre farget enn vannet i mindre sjøer, elver og bekker i området.

I dype innsjøer vil det i løpet av sommeren dannes en temperatursjiktning med et varmere overflatelag liggende over et kaldere dypvannslag. Tetthetsforskjellen gjør at disse lagene ikke blandes. Grenselaget kalles temperatursprangsjiktet (termoklinen). Dette virker som en barriere mot direkte tilførsel av forurensning til dypvannet i sommerhalvåret. Barrieren er imidlertid ikke absolutt. Det skjer alltid en utveksling av stoffer mellom overflate- og dypvannslaget ved turbulent blanding i sprangsjiktet. Partikler som er bærere av forurensning, kan også sedimentere gjennom sprangsjiktet. I enkelte innsjøer kan sprangsjiktet "vippe" under spesielle vindforhold, slik at vann fra det øvre sjiktet føres ned på dypet i løpet av kort tid, og dermed føre forurensninger til råvannsinntaket. Om høsten vil temperaturen jevnes ut, og vannmassene blander seg (høstsirkulasjonen). Om vinteren gir isen noe beskyttelse mot forurensning. Temperaturforholdene i en dyp innsjø er illustrert i figur C.1.1.

Figur C.1.1 Temperaturforholdenes variasjon over året i en dyp innsjø

Store dype innsjøer vil kunne motta relativt store mengder plantenæringsstoffer i lang tid før man merker at drikkevannskvaliteten i et dypvannsinntak er forverret. Økende tilførsel av næringssalter vil imidlertid uunngåelig medføre en eutrofieringsutvikling som endrer det naturlige planktonsamfunnet. Ofte blir planktonet preget av cyanobakterier (blågrønnalger) som produserer lukt- og smaksstoffer og/eller giftstoffer (toksiner). I ytterste konsekvens kan økt planktonproduksjon gi økt oksygenforbruk i dypvannet og frigivelse av næringsstoffer fra sedimentene. Det er tidkrevende og kostbart å snu en slik utvikling. Dette gjør det påkrevet å beskytte også store, dype innsjøer mot næringssalttilførsel. Det kan være hensiktsmessig å foreta en beregning av hvor mye årlig fosfortilførsel en slik innsjø kan tåle før det er fare for en uønsket utvikling.

En stor innsjø har ofte et stort og uoversiktlig nedbørfelt, noe som kan føre til problemer med å kontrollere eventuelle forurensningskilder. Man vil oftest legge vekt på å begrense den jevne tilførsel av næringssalter og bakterier fra kommunale kloakkutslipp

Nasjonalt folkehelseinstitutt 5

og fra jordbruket, og ofte i mindre grad beskytte mot tilfeldig forurensning fra rekreasjonsaktivitet.

C.1.3.3 Grunnere innsjøer og tjern

　

Med dette menes innsjøer og tjern grunnere enn 15-20 meter. Innsjøer med lite overflateareal vil kunne være termisk sjiktet om sommeren, mens større vindeksponerte innsjøer vil kunne være uten stabil temperatursjiktning, se figur C.1.2. Innsjøer som er uten stabil temperatursjiktning, er generelt dårligere sikret mot at forurensninger skal nå vanninntaket, enn større, dype sjøer. Industriuhell, tankbilvelt osv. vil kunne få alvorlige konsekvenser. Vannet har mindre oppholdstid i innsjøbassenget slik at selvrensningsprosessene ikke får tid til å virke, og volumet er mindre slik at forurensninger lettere vil komme fram til forbrukerne.

Tilførsel av plantenæringssalter (fosfor og nitrogen) kan lett føre til eutrofieringsproblemer i grunne innsjøer. Et lite innsjøvolum gjør at det raskt kan oppstå oksygenmangel som fører til utløsning av uønskede stoffer fra bunnsedimentene. Beskyttelsestiltak for å motvirke eutrofiering er absolutt nødvendig for slike innsjøer.

For små innsjøer uten temperatursjiktning er det vanlig å pålegge beskyttelsestiltak både mot tilførsel av næringssalter fra kommunale utslipp og diffuse utslipp (næringssalter og plantevernmidler) fra jordbruk og mot tilfeldig forurensning fra permanent bosetting, hyttebebyggelse, veier, rekreasjonsaktiviteter osv.

Figur C.1.2 Skjematisk fremstilling av temperaturvariasjoner i en grunn, ikke sjiktet innsjø

C.1.3.4 Elver og bekker

　

Elver og bekker vil ha sterkt varierende vannføring, og derfor varierende kapasitet og vannkvalitet. Vannet kan lett bli utsatt for tilfeldig forurensning, og vannkvaliteten vil variere med nedbør og snøsmelting. Der det ikke er magasinkapasitet i form av innsjøer eller dammer, vil forurensningen umiddelbart virke inn på kvaliteten. Det skjer rask transport av forurensningen til vanninntaket. En fordel med elveinntak er at forurensninger transporteres raskt forbi inntaket.

Elver med lite løsmasser i nedbørfeltet er sårbare for forurensninger. Forurensning i nedbørfeltet spres lettere til vassdraget hvis kapasiteten for infiltrasjon i grunnen eller binding til vegetasjon er liten.

Nasjonalt folkehelseinstitutt 6

Konsentrerte utslipp av næringssalter og organisk stoff kan føre til oksygensvinn og oppvekst av diverse organismer (saprobiering) på utslippsstedet. Nedstrøms utslippet kan elva igjen være tilsynelatende ren grunnet selvrensing og fortynning. Likevel kan vannet inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer og kjemiske forurensnings-komponenter langt nedover i vassdraget.

Beskyttelsestiltak i nedbørfeltet til en elv avhenger bl.a. av nedbørfeltets jordsmonn og vegetasjon og om det er innsjøer i nedbørfeltet. Generelt vil restriksjonene måtte være strengere ved bruk av elv eller bekk enn ved bruk av innsjøer som drikkevannskilde.

Ved bruk av elv/bekk som drikkevannskilde, bør det legges vekt på følgende forhold:

- Elver med jevn og stor vannføring bør foretrekkes.

- Det er en fordel med innsjøer i nedbørfeltet da disse forårsaker at vannføringen og vannkvaliteten blir utjevnet. Inntaket bør legges der det er eller kan etableres størst mulig inntaksmagasin.

- Lite løsmasser kan bevirke at forurensning i nedbørfeltet lett spres til vassdraget.

- Elver med stort og uoversiktlig nedbørfelt og med utløp fra industri og bebyggelse og tilsig fra jordbruk bør unngås.

- Drenering fra myrområde vil ofte gi farget vann etter nedbørs- og snøsmeltings-perioder.

- Det kan være problematisk å drive et vannbehandlingsanlegg der vannkvaliteten varierer mye over året.

- Ved bruk av breelver må det etableres høygradig vannbehandling for å fjerne breslammet.

 

https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/vann/vannforsyningssystem/vannforsyningens_abc__vannkilder_og_nedborfelt.4967/binary/Vannforsyningens ABC – Vannkilder og nedbørfelt

[+zimwalker]

4 timer siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

I følge mattilsynets generelle klasifisering så fremkommer det at jo større og dypere vannkilden er desto mer stabil vil vannkvaliteten være.

Interessant. Tenkte et øyeblikk her at jeg burde føye dykkerdrakt og -flaske til utstyrslista for neste fjelltur, men antar at om jeg skulle dykke i vannet før jeg drikker, så må det kokes uansett. 

[+Espen Ørud]

On 21.1.2016 at 12:41 AM, Tiur3 said:

Har du blitt syk av å drikke (uten rensing/koking), fra et fjell- eller skogsvann , med brukbar gjennomstrøming? Eller en bekk/elv, utenfor urbane strøk?

 

Jeg har 2 kompiser som har blitt dårlige av hhv muse-/harepest og E. coli etter inntak av vann i vassdrag i Finnmark. Den første riktignok i forrige lemenår.

 

Så litt sunn skepsis og omtanke ved bruk av vann er ikke sååååå dumt....

[Humbug]

1 time siden, Espen Ørud skrev:

Jeg har 2 kompiser som har blitt dårlige av hhv muse-/harepest og E. coli etter inntak av vann i vassdrag i Finnmark. Den første riktignok i forrige lemenår.

 

Så litt sunn skepsis og omtale ved bruk av vann er ikke sååååå dumt....

Etter at jeg ble skikkelig dårlig etter en tur for noen år siden, selv om jeg ikke vet sikkert hva smittekilden var, så har jeg brukt filter. Det veier noen få gram og koster ikke allverdens. 

[ViktorS]

Bruker lifestraw selv nå. Sikkert unødvendig i 99% av tilfellene, men hvis jeg unngår EN potensiell magesjau i løpet av filterets levetid, er det en god investering for min del, også led tanke på ekstra vekt i forhold til lett drikkeflaske.

 

utrolig nok, etter st jeg kjøpte meg ei skikkelig flaske, så drikker jeg mere vann på turene enn jeg gjorde før... teit egentlig, men den blå lifestraw-fladka motiverer meg til å drikke mere vann:) og den lar meg drikke vann fra litt mere shady kilder, som jeg kanskje ikke ville ha drukket av uten filter... dn ekstra tryggheten gjør underverker:)

[Gjest Mareng]

Jeg har noen ganger hentet vann fra myrer, i mangel av annet. Presser kaffekjelen nedi slik at vann renner nedi. Vannet er litt brunt, og litt rusk kommer jo med. Brukt til kaffevann og grøtkoking da.

Myr er jo antiseptisk, er det trygt å drikke slikt vann uten å koke det først? Forutsetningen er at du ikke kan se døde dyr eller bæsj i myren.

Endret 10. oktober 2017 av Mareng

[Freebird]

8 timer siden, Espen Ørud skrev:

Jeg har 2 kompiser som har blitt dårlige av hhv muse-/harepest og E. coli etter inntak av vann i vassdrag i Finnmark. Den første riktignok i forrige lemenår.

 

Så litt sunn skepsis og omtanke ved bruk av vann er ikke sååååå dumt....

Svært godt poeng dette med sykdom fra smågnagere. Er det forøvrig noen som vet om dette er noe som vil bli filtrert ut ved bruk av filter fra f.eks Sawyer eller Katadyn? Er jo en viss fare for at det kan bli en falsk trygghet også dersom det viser seg at enkelte bakterier slipper forbi.

Edit: Etter litt research kan jeg delvis besvare mitt eget spørsmål. Svaret er vel at det finnes ikke ett filter som beskytter mot alt. Katadyn har en fin guide på sin nettside, både når det kommer til vannkvalitet og når det gjelder de forskjellige typene med forurensning. https://www.katadyn.com/en/de/water-know-how/types-of-contamination

Endret 10. oktober 2017 av Freebird