Gå til innhold
  • Bli medlem

Sinna hund


Da9

Anbefalte innlegg

Det vi kan lære av dette er at hunder trenger sterke ledere. Typer som Franco i Spania. Den siste statuen av ham ble tatt ned i 2008...

 

Folk liker sterke ledere. Det gjør også ulydige hunder. Derfor er de beste hundeierne diktatortyper. Slike som meg...lol...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har en blanding mellom gordon og irsk-setter. Den er nå 1 og 1/2 år. Når han har stått ute har han alltid bjeffet på hunder for å få oppmerksomhet. Nå i de siste ukene bjeffer han aggresivt og knurrer oå folk som går forbi. Hans søster har aldri bjeffet på folk men har nå begynt med det. Er dette en fase han har kommet i som er vanlig? Naboene synes sikkert det er lite hyggelig og det skjønner jeg godt. Henter han inn hver gang og gir tydlig uttrykk for at jeg ikke synes dette er en akseptabel adferd

 

Hunden din er trolig i den psykiske kjønnsmodningen nå og da er det ikke uvanlig at de blir litt rare i oppførselen. Jo mer du jobber med det nå dess større er sansynligheten for at det går over når hunden blir voksen. Dersom hunden liker å være ute så kan det være en idé å gå rolig bort til den og og ta den med inn hver gang den bjeffer. Ikke si noe. Bare sett på kobbel og ta han med. Om du gjør det hver gang så kan han kanskje etterhvert forstå at det er kjedelig å bjeffe for da må han inn. Noen nevnte å lære hunden kommandoen "hals" uten å forstå hvordan dette skulle hjelpe. Det er ikke "hals" som hjelper, men et viktig moment i denne øvelsen er å lære hunden "stille". Det er denne delen som kan fungere om man har en hund som bjeffer mye. Alikevel vil jeg ikke anbefalle dette. Jeg har en hund som bjeffer veldig lett, det var den enkleste ting i verden å lære han "hals" (vi trener bruks så det er derfor vi har trent hals). Det var ikke like lett å lære han "stille". Resultatet ble at han halset hver gang han var usikker på hva han skulle gjøre. Så jeg har ikke troa på å lære en hund denne kommandoen for å få han til å være stille. Jeg antar at din hund føler han må vokte sitt territorie i og med at han ikke bjeffer på tur og ellers ikke er skeptisk til folk. Å få bort den adferden er nok ikke veldig lett. Noen hunder har mer vokterinstinkt enn andre og instinkter er noe man egentlig ikke kan trene bort, men man kan klare å dempe dem. Det jeg ville gjort var å alliere meg med noen som gidder å gå fram og tilbake forbi huset deres. Da er du forberedt på at noen kommer. Bruk det som hunden liker best (favorittleke, godbit e.l.) Lek med hunden eller tren kontakt og fór på med godbiter mens den andre personen går forbi, jobb med å holde kontakten med hunden. Etterhvert kan du trene lydighet mens noen går forbi. Gå gradvis nærmere den andre personen. Om hunden mister fokus på deg så har du gått for nære. Om du ikke klarer å få kontakt i det hele tatt så ta hunden med inn. Slipp den ut igjen ganske fort, bjeffer han igjen så ta han med inn. Sånn kan du holde på til hunden, forhåpentligvis, en dag slutter å bjeffe ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi kan lære av dette er at hunder trenger sterke ledere. Typer som Franco i Spania. Den siste statuen av ham ble tatt ned i 2008...

 

Folk liker sterke ledere. Det gjør også ulydige hunder. Derfor er de beste hundeierne diktatortyper. Slike som meg...lol...

Selv om jeg ikke vil anbefale andre dette uten at de kjenner hunden sin svært godt, så har det fungert fint for meg å veksle mellom streng stemme og snill stemme. Den strenge stemmen min er loven. Når jeg er ute og hunden min går løst og vil ha hunden min til å gjøre noe som går mot viljen hennes så bruker jeg militærstemme og roper ut kommandoer, og det fungerer utrolig godt. Hvis jeg vet det er noe hun vil gå med på uten at jeg trenger å være sjefete, så bruker jeg kosestemmen, og det gir en litt lystigere stemning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en sterk leder for en hund og hva gjør den lederen for at hunden skal gjøre som lederen vil?

 

Jeg er fan av å ikke bruke makt, verbal irettesettelse og vold for å få hunden til å gjøre som man vil. Belønning, belønning, belønning. Det er et språk hundene forstår. En handling som etterfølges av en belønning blir raskt forstått, enten den er negativ eller positiv. Men selvfølgelig skal man ikke gi hunden belønning når den gjør negative ting!

 

Men, for å ta et eksempel. Da9, du nevnte at du pleier å ta hunden inn når han bjeffer og knurrer på andre, og så gir du ham en kraftig irettesettelse. I mine øyne er dette for sent, da har du kalt inn hunden, og når hunden kommer til deg så får han kjeft. Da tenker jeg at en konsekvens kan være at hunden ikke får så lyst til å komme til deg neste gang. DET er atferden hunden forbinder med irettesettelsen, ikke at han knurret mot noen mennesker.

 

Min bestemor opplevde akkurat det samme med sin hund. Hun kjeftet på hunden hver gang, og det hjalp ikke det grann.

 

Ros -hver- gang hunden gjør noe positivt. Drar han når han skal hilse på andre hunder og mennesker, hold oppmerksomheten rettet mot -deg- ved å gi ham godbiter så fort dere får øye på andre. Etterfølg med godbit hver gang han ser på deg, gjerne 8-9 ganger til dere kommer til hunden/mennesket og dere går forbi....slik trening kan overføres til alt annet, og det er også viktig at du hele tiden roser hunden verbalt. Hvis du sier "flink gutt!" hver gang, vil hunden fort forstå at "flink gutt!" betyr at nå kommer det snart en godbit. Du kan bruke klikker for å forenkle dette.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den enkleste måten med å lykkes med hund er gjerne både å tenke og gjøre ting enklest mulig.

 

Slik jeg forstår denne situasjonen, er det aller enkleste tiltaket og innse at hunden ikke kan stå alene i bånd ute. (Du forventer og krever for mye).

 

Årsaken til bjeffingen er muligens sammensatt; usikkerhet, kjedsomhet og selvbelønning/ selvaktivisering som forsterker hverandre kan være en mulighet. Uansett vil din inngripen trolig surre det mer til, fordi du vil ikke ha kontroll over hva som beveger seg innenfor dens syns- og reaksjonssone.

Det er litt som å ha hundens plass foran inngangsdøra; det er å be om en hund som er særs opptatt av hva som passerer gjennom den.  

 

Et tips er å legge inn passivitetstrening som en naturlig del av hundeholdet. Altså hvor hunden læres, etter hvert kan det også kreves, passivitet. Metoden er særs enkel og behagelig, om enn noe tidkrevende: Man setter seg ned, leser bok, fisker med dupp etc og venter på at hunden gjør det samme:) Hunden er løs, ro evt masing og klynking. Over tid (måneder) vil hunden kunne finne roen helt og komplett. Mitt inntrykk er at denne treningen ikke bare gjør at hunden blir en behagelig hjemme- og turhund, men også kan finne ro raskt i situasjoner som ellers genererer uro.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den enkleste måten med å lykkes med hund er gjerne både å tenke og gjøre ting enklest mulig.

 

Greit nok, men du glemmer seperasjonsamngst. Folk kan ikke forvente at hunden skal være rolig og uten "lyd", når "flokken" forlater den. Dette gjelder både inne og ved plassering ute.

 

Vi vet ikke eksakt hva dette er (uten å ha sett hunden og stituasjonene), men hunder må trenes og tilvennes å være aleine hjemme. Også være plassert ute i band, eller i hundegård. Først dressur og så tilvenning.

 

Tror ikke dette er seperasjonsangst. Men en hund som er aleine og får gjøre som den vill, oppfører seg ofte slik. Og uten dressur og korrigereing, vil dette trolig eskalere.  

 

Hunder (også spishunder og typiske vakthunder) kan trenes til å stå ute, uten å "gaule" på alt og alle, i tide og utide. Også forsvar av territorie, kan fjernes ved rett dressur. Men har en ikke kunskap (eller får hjep til dette), bør ikke hunden stå ute aleine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Innså tidlig at det ble mange forskjellige svar og flere spørsmål etter dette innlegget. Følger man feil tips og råd når det gjelder hund så kan man gjøre vondt verre. Jeg leste alle innleggene men gjorde ikke stort mer enn det. I de siste ukene har Max som hunden heter ikke laget en lyd mot forbipasserende. Det eneste jeg gjorde var å ikke gi han oppmerksomhet når han bjeffet og knurret. Om det er derfor han har blitt stillere eller om han bare var i en fase vites ikke, men det er ivertfall ikke lengre noe problem.

Takker for alle tips jeg har fått. en del av dem har gitt meg mer forståelse hvordan man skal takle situasjoner, utfordringer og forstå hundens tankegang

max.jpg

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan like greit ha vært "sjefen bryr seg ikke - neivel, da er det ikke behov å varsle/skremme bort de der..." Men som du sier - veldig vanskelig å vite hva det er når man ikke kjenner hunden og ser situasjonen.

Endret av smgj
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Flere av dere skriver at mange gjør feil og behandler hunden som et menneske. I så tilfelle vil jeg påstå at mange behandler mennesker feil. De fleste mennesker reagerer bedre på ros enn på kjeft. Nå er ikke dette rådet så veldig nyttig for deg med hunden i bånd ute. Mitt tips til deg er at du begynner opptreningen på å stå i bånd på nytt. Dvs, at du lufter den skikkelig før du setter den fra deg ute, og lar den stå i kort tid. Følg gjerne med på om det kommer noen den vanligvis kjefter på og hent den inn før den får anledning til å dra seg opp i sinnstemning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sulamitt skrev:

Flere av dere skriver at mange gjør feil og behandler hunden som et menneske. I så tilfelle vil jeg påstå at mange behandler mennesker feil. De fleste mennesker reagerer bedre på ros enn på kjeft. Nå er ikke dette rådet så veldig nyttig for deg med hunden i bånd ute. Mitt tips til deg er at du begynner opptreningen på å stå i bånd på nytt. Dvs, at du lufter den skikkelig før du setter den fra deg ute, og lar den stå i kort tid. Følg gjerne med på om det kommer noen den vanligvis kjefter på og hent den inn før den får anledning til å dra seg opp i sinnstemning.

Jag tror (hoppas i alla fall) att det de flesta menar med att man inte kan behandla en hund som en människa är att man kan inte ge retroaktiv återkoppling.

For exempel en bjäffande som blir tyst när du kommer ut och du käftar på den kommer att tro att det är fel att sluta bjäffa och om du rosar den kommer den att tro att när matmor/matfar kommer ska man sluta bjäffa.

Det som fungerar är att ge kommando under tiden som hunden bjäffar och ros när den tystnar om den bjäffar när man själv är ute, alternativt vänta till hunden är tyst och gå ut och ge ros  då om den är tyst när man kommer.

Att belöna hunden med sällskap när den bjäffar och sedan käfta på den gör bara hunden otrygg på ägaren och vad som gäller.

 

Sedan blir både hundar och människor glada av få tillrättavisningar och mycket ros.

Endret av LightDan
glömt ord
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.