Sinna hund

[Da9]

Har en blanding mellom gordon og irsk-setter. Den er nå 1 og 1/2 år. Når han har stått ute har han alltid bjeffet på hunder for å få oppmerksomhet. Nå i de siste ukene bjeffer han aggresivt og knurrer oå folk som går forbi. Hans søster har aldri bjeffet på folk men har nå begynt med det. Er dette en fase han har kommet i som er vanlig? Naboene synes sikkert det er lite hyggelig og det skjønner jeg godt. Henter han inn hver gang og gir tydlig uttrykk for at jeg ikke synes dette er en akseptabel adferd

[Zombiecat]

Hvordan gir du tydelig uttrykk for det? 

Det kan være så mye. Har noen hatt mulighet til å komme bort til hunden mens han har stått ute? Er mest sannsynlig usikkerhet og kjeft vil ikke løse problemet. Er han godt sosialisert? Får han brukt hodet og kroppen nok? 

[Espp]

Får hunden nok mosjon? Mange hunder blir støyende eller "rare" hvis de ikke får ut nok energi, spesielt raser beregnet for jakt o.l. Du kan også trene bort uønsket atferd, og som med all trening, det tar lang tid. Faser og faser, som brukeren over sier så kan det være usikkerhet. 

 

Husk nå å aldri vær aggressiv eller fysisk ovenfor hunden, man taper bare på det. 

[knutis]

Hunden bjeffer og får komme inn? Belønning? Da kan det fort bli at du forsterker bjeffinga. 

[Imp]

Jeg tenker at hvis ikke disse enkle rådene hjelper, og du står stille, kan det være lurt å kontakte en som kan hundeatferd.

[REs]

Det er mange hundeeiere som, i beste mening, tenker som et menneske og handler som om hunden er et menneske.

Hunden har stukket av og kommer tilbake til deg etter en tid med roping, så vil det være naturlig, hvis det var et menneske, at du kjefter litt for at dette ikke skal gjenta seg. Hunden vil i dette tilfellet oppleve at den får kjeft for å være lydig og komme når du roper.

Det samme skjer hvis du henter hunden inn når den bjeffer. Hunden vil da lett finne ut at hvis den bjeffer så får den komme inn.

 

Min fetter var en gang på tur i skogen med en vorstehhund og en golden retriver. Begge var store hanhunder og begge var løse.

Så mødte han en dame med en annen stor hund, husker ikke rase, men da han så henne så ropte han på sine hunder og de gikk pent en på hver side av ham. Damen som kom i mot hadde store problemer med å holde sin hund som gikk i bånd, og hun lurte veldig på hva han hadde gjort med sine hunder som gikk så pent uten bånn.

"Mye ros og enda mer juling" var svaret hans.

Nå skal ikke jeg være dommer over hans måte å dressere hunder på, men det var tydelig at han hadde fått et bedre resultat enn damen han mødte.

Jeg opplevde ogå en gang en pike som kom gående med en sjeferhund som hun ikke hadde kontroll på for fem øre.

Jeg foreslo dresurkurs.

"Den har vert på dresurkurs" var svaret.

Jeg mente ikke hunden, men eieren.

 

Hva med å kjøpe denne boken hvis du ikke allerede har den.

https://www.ark.no/ark/boker/Nordenstam-Geir-R-Nye-Du-er-sjefen-om-valpeoppdragelse-og-hundeforstaelse-9788299518628?simpleSearchString=NYE+DU+ER+SJEFEN+Nordenstam%2C+Geir+R.&gclid=CM6Un-et7scCFeLFcgodNd8PlA#.VfJ1OBGqpBc

Kanskje du kan få noen nyttige tips her.

Flere av mine bekjentskaper har brukt denne boken, eller en tidligere utgave, som veiledning når de skaffet seg sin første hund.

[addey]

"Mye ros og enda mer juling" er sikkert en fin one-liner, men overhodet ikke noe jeg vil anbefale, og for meg er det ikke slik at målet helliger middelet. Det er totalt unødvengig å bruke makt eller vold for å få hunder til å bli lydige. Jeg pleier å sammenligne det med barneoppdragelse, og stille følgende spørsmål: Ønsker du at hunden skal gjøre som du vil fordi den ønsker å gjøre deg glad, eller fordi den er redd for hva som skal skje hvis den ikke gjør det? I likhet med barn overfor sine foreldre, så ønsker hunder å blidgjøre eieren sin, de vet bare ikke alltid hvordan, og det er dette de må lære. For de aller fleste hunder er det mulig å finne noe som de bare digger mer enn alt annet, og som derfor egner seg godt som belønning. For min hund så er det for eksempel å hente ball. For andre kan det være mat, dralek eller whatever, bare bikkja digger det.

 

Jeg er også enig i at altfor mange tenker på hunden som et menneske, og forholder seg til hunden som om den skulle tenke og reagere som et menneske, noe som selvfølgelig er feil. I likhet med mange her, så tror jeg også at hunden har lært seg til at bjeffing er en måte å komme inn på. I de aller fleste tilfeller vil dette løses ved å kun ta inn hunden når den er stille. Det kan være en tålmodighetsprøve, men hunden behøver faktisk ikke være stille så lenge, har den vært stille det siste minuttet, og så blir sluppet inn, så er det nok i massevis, og vil den i hvert fall ikke lenger koble bjeffingen med å bli sluppet inn. Det å få bort uønsket bjeffing kan imidlertid være ganske vanskelig, da det er noe som er veldig naturlig for mange hunder å ville varsle om absolutt alt mulig. De "vanlige" reglene med å rose når den er stille osv er det ikke alltid funker, da mange hunder er "bjeffehunder", og bjeffingen i seg selv forsterker seg selv. En ting som i hvert fall garantert ikke funker er å kjefte. Å "bjeffe" på bikkja for å få den til å slutte og bjeffe vil naturlig nok ikke virke. Jeg vet enkelte har hatt suksess med f.eks. en vannpistol eller lignende, men om du vil gjøre sånt er selvfølgelig opp til deg. Enkelte hevder også at det å lære hunden å bjeffe på kommando kan være noe som kan hjelpe, men jeg må innrømme at jeg hittil har til gode å se at dette faktisk funker... En hund vil jo ikke slutte å sitte og ligge bare fordi du har lært den "sitt" og "dekk"...

 

At enkelte eiere trenger dressurkurs er imidlertid hevet over enhver tvil...

[Vrimmel]

Å kjefte på hunder fungerer helt fint for å lære en hund hva som er galt. Problemet er at mange kjefter på hunden i utide. Ofte forstår ikke hunden hva det er man vil at den skal gjøre. Hvis man da begynner å kjefte på hunden, så ser den bare på det som at du er vanskelig. Når hunden er vant til dette og du kjefter på noe den vanligvis ville forstått, så ender man opp med at den bare tenker at man bare er vanskelig igjen, og det ikke har noe hensikt å endre adferd.

[Da9]

Hvordan gir du tydelig uttrykk for det? 

Det kan være så mye. Har noen hatt mulighet til å komme bort til hunden mens han har stått ute? Er mest sannsynlig usikkerhet og kjeft vil ikke løse problemet. Er han godt sosialisert? Får han brukt hodet og kroppen nok? 

Jeg kaller han inn og han kommer faktisk, men snur med en gang og henger i båndet. da kommer han ikke tilbake. Da rykker jeg litt i båndet og ber han komme. det hele ender opp med at jeg "drar" han inn. jeg kjefter ikke men sier bestemt nei. Han er godt sosialisert med andre hunder og han treffer folk jevnlig. aldri problemer når vi er ute og går. Når vi er i hundeparken så er han der svært konfliktsky og aldri vist aggresjon.

Han får nok mosjon og utfordringer i hverdagen så det er ikke det.

 

 

Får hunden nok mosjon? Mange hunder blir støyende eller "rare" hvis de ikke får ut nok energi, spesielt raser beregnet for jakt o.l. Du kan også trene bort uønsket atferd, og som med all trening, det tar lang tid. Faser og faser, som brukeren over sier så kan det være usikkerhet. 

 

Husk nå å aldri vær aggressiv eller fysisk ovenfor hunden, man taper bare på det. 

Står aldri å kjefter og juling har han aldri fått

 

 

 

Hunden bjeffer og får komme inn? Belønning? Da kan det fort bli at du forsterker bjeffinga. 

han vil jo ikke inn så jeg har sett det som en slags straff at han ikke får stå ute når han bjeffer på folk på den måten.

De gangene han bjeffer fordi han vil inn henter jeg han inn en stund etter han har sluttet å bjeffe

 

 

De gangene det kommer folk i familien eller nærmeste naboene så ligger han nesten uten å røre seg så usikkerhet på fremmede kan kanskje være årsaken.

 

kan disse punktene være trening å få bukt med problemet?

Å ta han med på steder der det er masse folk slik at han får oppleve masse fremmede?

Ikke dra han med meg inn, men vente til vedkommende har passert, han roet seg og godbit når han da kommer?

[Lompa]

Noen bikkjer bjeffer mer enn andre. De har personlighet, de som mennesker. Har du vurdert bjeffehalsbånd? Det fins varianter med strøm og med en slags sitronlukt. Den mest effektive er jo med strøm, hvor dyret får et lite el-sjokk når det bjeffer. Det er en litt tøff metode, som vel helst bør brukes når det er helt håpløse tilfeller. Jeg vet om folk som har brukt det med sitruslukt, med hell. Når bikkja bjeffer gir det en liten ubehagelig luktsprut.

[The Lone Wolf]

"Mye ros og enda mer juling", Geir Nordenstam(s metoder) og elektrisk halsbånd er noe jeg fraråder sammen med hund. Enkelt og greit; det er vold! Nakkegrep trigger jakt og kamprelatert adferd og har ingen ting med korreksjon av hunden å gjøre. Ulv bruker å bite svakt over snuteskaftet og munn som tegn for korreksjon, ikke hardt eller smertefullt - kun som et tegn. Hund og ulv er samme art, ulv er mer tydelig i språket sitt ift de fleste hunderaser. De nordiske og polare spisshunder har ofte tegninger i ansiktet som hos ulv i en eller anna grad som tydeliggjør signaler.

Som noen nevner er det hvorfor hunden gjør det den gjør når den adlyder deg som er essensielt, det skal grunnes ut ifra positivitet ikke frykt. Å rykke i halsbåndet kan føre til skader i hundens skjoldbrukskjertel som ligger der halsbåndet ofte ligger rundt halsen, eller føre til nakkeskader.

[Da9]

Noen bikkjer bjeffer mer enn andre. De har personlighet, de som mennesker. Har du vurdert bjeffehalsbånd? Det fins varianter med strøm og med en slags sitronlukt. Den mest effektive er jo med strøm, hvor dyret får et lite el-sjokk når det bjeffer. Det er en litt tøff metode, som vel helst bør brukes når det er helt håpløse tilfeller. Jeg vet om folk som har brukt det med sitruslukt, med hell. Når bikkja bjeffer gir det en liten ubehagelig luktsprut.

Jo jeg vet det finnes slike men det ser jeg som absolutt siste løsning.

Kan han ikke tro at det er vedkommende han bjeffer på som gir han støt?

Vil hunden forstå at det er båndet som støter slik at han bjeffer når man tar det av?

[Gisle Uren]

Som første punkt tror jeg det kan være lurt å forhøre deg hos folk som driver med hund og hundeatferd direkte.

 

Det er for mange ukjente faktorer med i bildet til at det er lurt å hente og støtte seg til råd du får fra oss andre hundeiere her på Fjellforum eller på andre nettforum. Begynner du med feil tiltak kan du risikere at du forverrer og forsterker problemet fremfor å redusere det. Gjør du ting virkelig galt kan du ende opp med å ødelegge hunden for livet.

 

Generelt er harde metoder unødvendig og vil ofte ende opp med å bearbeide symptomet fremfor problemet. Hunden er ikke tjent med det og i lengden trolig ikke eieren heller.

[The Lone Wolf]

El-halsbånd brukes i sauereinhets"kurs" få å få hunden til å koble smerten med sauen, sia fokuset hos hunden er på sauen. Det samme vil bli overfor folk, og en hund som er redd folk vil du ikke ha også mht hvordan hunden egentlig har det. Det blir dårlig sosialisering. Mange hunder er også blitt ødelagt av el-halsbånd (og harde metoder) så jeg vil på det sterkeste fraråde! Jeg vil ikke bruke sprutehalsbånd heller, iallefall ikke før jeg ser valpemora håndtere en slik en på sine små når hun oppdrar de... Men trur jeg kan vente til jeg ser vann renne oppover før det skjer!

[Zombiecat]

 

 

kan disse punktene være trening å få bukt med problemet?

Å ta han med på steder der det er masse folk slik at han får oppleve masse fremmede?

Ikke dra han med meg inn, men vente til vedkommende har passert, han roet seg og godbit når han da kommer?

Ville ikke tatt han med der det er mange folk til å begynne med. Det kan fort bli flooding. Da blir det for mye for hunden og den oppfører seg rolig, men er egentlig ikke det. Den har bare tuna helt ut fordi den ikke takler det. 

Utstyr heller de hunden er usikker på med godbiter og be de overse hunden. Tar den kontakt kan de gi en godbit. Etterhvert vil hunden forbinde fremmede med godis. 

 

Og vær så snill og ikke bruk bjeffehalsbånd. Strøm er ulovlig å bruke av vanlige folk og ikke på annet enn strøm. Samme er det med sånne halsbånd med sitron og sånn som er automatiske. Det er veldig mye som kan gå galt med sånne. Så dermed må du stå der med en bryter hver gang hunden bjeffer. I verste fall er det deg den blir redd. Hele shiten burde vært forbudt å selge. 

[Lompa]

El-halsbånd brukes i sauereinhets"kurs" få å få hunden til å koble smerten med sauen, sia fokuset hos hunden er på sauen. Det samme vil bli overfor folk, og en hund som er redd folk vil du ikke ha også mht hvordan hunden egentlig har det. Det blir dårlig sosialisering. Mange hunder er også blitt ødelagt av el-halsbånd (og harde metoder) så jeg vil på det sterkeste fraråde! Jeg vil ikke bruke sprutehalsbånd heller, iallefall ikke før jeg ser valpemora håndtere en slik en på sine små når hun oppdrar de... Men trur jeg kan vente til jeg ser vann renne oppover før det skjer!

Jeg skjønner hva du sier om el-halsbånd, og jeg kan være enig i at det er over kanten. Men det å si at man skal oppdra bikkjene bare på en slik måte som valpemora gjør er litt underlig. En valp som bjeffer vil ikke få noen irettesettelse i det hele tatt. Skal man bare la dem bjeffe da? Jeg har også sett hunder glefse kraftig på sine valper, og de har fått mye tøffere behandling enn man får av et el-halsbånd..

[The Lone Wolf]

Skulle vært totalforbud mot el-halsbånd og sprutehalsbånd, har ingenting med hundeoppdragelse å gjøre. Som flere her nevner så gjør det mer skade enn gavn, og når det "gavner" så må en lure om det er fordi hunden ønsker å gjøre det eller om det er fordi den er dritredd deg. Jeg kan få alle til å gjøre eksakt hva jeg vil, bare jeg retter en gønner mot dem, men de gjør det ikke fordi de har lyst, ønsker det eller synes det er positivt - for å dra en parallell. I frykt kan vi enten gjøre det som befales, men vi kan også bli farlige - en hund som ikke er trygg kan bli farlig. Forståelig nok!

En anna tanke er også ift hunderedde personer; trur ikke de føler seg tryggere med hunder om de ser at det brukes harde metoder - da må de jo være farlige da sia de må taes så hardt!

[The Lone Wolf]

Jeg skjønner hva du sier om el-halsbånd, og jeg kan være enig i at det er over kanten. Men det å si at man skal oppdra bikkjene bare på en slik måte som valpemora gjør er litt underlig. En valp som bjeffer vil ikke få noen irettesettelse i det hele tatt. Skal man bare la dem bjeffe da? Jeg har også sett hunder glefse kraftig på sine valper, og de har fått mye tøffere behandling enn man får av et el-halsbånd..

Det er ikke underlig å se på hvordan hunder oppdrar valper på, eller ulver gjør det, kombinert med metoder som går på hundepsykologi og språk og ikke vold. Jeg sier ikke at man ikke skal korrigere bjeffing, nå må folk slutte å påstå ting jeg ikke sier/skriver - det skjer ofte her på forumet.

[smgj]

Jeg kan lite om hund spesielt, men har god erfaring med katt og hest. For de dyrene har det vært vesentlig å finne hva som er motivasjonen - både for den adferden man vil endre/dempe, og å finne noe som kan fungere som hhv belønning og sanksjon.

 

Generelt sett så oppdrar jeg katter gjennom å gjøre det "enklest" for dem å gjøre som jeg vil. Og å være konsekvent, konsekvent, konsekvent. Dyret må forstå hva du vil og lære at det å oppføre seg i henhold utløser trygghet/ros/godbiter - hva som enn motiverer. Det må også vite hva du ikke liker sånn at det har muligheten for å endre - og min erfaring er at dersom du kan få til en fast måte å "advare" på før konsekvenser utløses så vil dyret i mange tilfeller reagere før det er nødvendig å "straffe".

Hos meg har ikke katter lov å være på bordet. De vet at kremting eller klapping betyr "slutt med det der" og at det skjer hver gang de er på bordet. Kommer de seg ikke ned da blir de lempet ned eller får en vannsprut. I tillegg sørger vi for at det ikke er bryet verdt å være der. (Les - mat ryddes bort med en gang vi har spist etc.) I en periode, med en ny katt, hadde vi boller stående ut over hele bordet sånn at det ikke skulle være plass til å være der inntil at nykommeren også hadde blitt vant til at bordet ikke var et tilgjengelig oppholdssted.

 

Etterhvert blir ønsket oppførsel en vane. Den store utfordringen er å sette seg inn i hvorfor man får den uønskede adferden, og hvilke virkemidler som kan fungere på gitt situasjon & hva som motiverer til endring i riktig retning.

 

I din konkrete situasjon er det kanskje varslingsadferd - er han usikker? Klarer du å lære han at varsling ikke er nødvendig før f.eks fremmede kommer innenfor gjerdet? Kan det hjelpe å være mye sammen med han ute sånn at du får korrigert hyppig og umiddelbart? Jo tettere korreksjonen kommer på adferden, jo lettere er det for dyret å forstå hva du ønsker...

[snurrehaler]

Det blir jo bare gjetninger siden man ikke får sett hunden i selve situasjonen.

Det kan absolutt være det at han er usikker på fremmede som er årsaken til bjeffingen, det blir på en måte en "Hei, her er jeg! Så ikke prøv å komme inn hit, for jeg er skikkelig skummel altså! Bare hør!" Med hunder så er det gjerne slik at jo mer høylydte de er, jo mindre alvor mener de

 

Bjeffer han på folk og dyr som passerer om du er sammen med han utendørs?

[Da9]

Det blir jo bare gjetninger siden man ikke får sett hunden i selve situasjonen.

Det kan absolutt være det at han er usikker på fremmede som er årsaken til bjeffingen, det blir på en måte en "Hei, her er jeg! Så ikke prøv å komme inn hit, for jeg er skikkelig skummel altså! Bare hør!" Med hunder så er det gjerne slik at jo mer høylydte de er, jo mindre alvor mener de

Bjeffer han på folk og dyr som passerer om du er sammen med han utendørs?

Står han i bånd så bjeffer å knurrer han selv om jeg er ute. Går vi tur så går han mest å lukter i grøfta selv om vi passerer folk. Vil veldig gjerne hilse på andre hunder uten at han lager lyd men bare drar. Gikk en tur i sentrum i dag å det fikk kjempefint. Var et par som ville hilse å da er han snill som et lam

[Espp]

Står aldri å kjefter og juling har han aldri fått

Håper ikke du tror jeg siktet til deg når jeg skrev det. Jeg skriver det som regel i alle innlegg når folk snakker om hund. Alt for mange tror de må være aggressiv eller fysisk. Igjen, jeg verken mener eller tror at du gjør det, jeg vet jo ikke

[smgj]

Står han i bånd så bjeffer å knurrer han selv om jeg er ute. Går vi tur så går han mest å lukter i grøfta selv om vi passerer folk. Vil veldig gjerne hilse på andre hunder uten at han lager lyd men bare drar. Gikk en tur i sentrum i dag å det fikk kjempefint. Var et par som ville hilse å da er han snill som et lam

Bare gjetning:

Kan han være usikker på å stå fast når det er fremmede i nærheten? Om du har løpestreng eller hundergård - er det samme opptreden der? Altså... jeg tenker at dersom du får kartlagt hva som trigger dette så er det lettere å finne løsninger også.

 

Roer han seg dersom du snakker til ham (ikke tilsnakk men mer "jeg har også sett dem, det er greit") i de situasjonene?

[Thoreau]

Om hunden får nok mosjon og sosialisering så ville jeg vurdert andre metoder.

[REs]

Jeg har en annen hundehistorie også.

En venn av meg overtok en ung sort labrador fra noen som sa at de ikke kunne ha den fordi ungene var allergiske. 

Sannheten var at hunden var helt rabiat.

Den bjeffet uavbrutt i flere døgn og kona som var alene hjemme med den en dag måtte lure den inn på kjøkkenet, som hadde to dører, og der klarte hun å stenge dyret inne. Så ringte hun mannen og ga beskjed om at enten forsvant dyret eller så reiste hun.

Den eneste som klarte å få kontroll på hunden var den minste datteren hans om var ca. 3 år.

Hun behandlet hunden som et lekedyr og var ikke redd  den som de fleste andre i familien.

Hunden presterte faktisk å ligge inne på stuegulvet og sove mens eieren satt og så på tv. Plutselig våknet den, strakte seg litt på hunders vis etter at de har sovet, og så gjorde den et hopp og forsøkte å sette tennene i hodet på eieren. Uten en rak refleksreaksjon så hadde nok tennene sittet godt plantet i eierens hode.

Alle som hadde møtt dette udyret mente at den burde avlives.

Så kom påsken og familien, med hund, reiste på hytta for å ha påskeferie. Hytta lå slik til at de måtte gå et stykke på ski fra parkeringsplassen og da de kom frem så ble hunden sluppet løs.

Snøen var ikke hard nok til å bære en så stor hund, men den satte likevel av sted inn i småskogen så fort den kunne.

Hunden var borte i nesten tre timer før den dukket opp utenfor hytta. Da stod det vann og mat på terrassen og ventet, men da den kom for å spise så fjernet eieren maten og vannet rett foran nesen på hunden. Den var så trett at den ikke orket å protestere, og i stedet for mat så startet en time med dressur.

Det ble en liten matbit hver gang eieren var fornøyd og dette gjentok seg hver dag etter at hunden hadde brukt opp energien i snøen.

Da jeg besøkte dem etter påskeferien var ikke hunden til å kjenne igjen. En lydig og snill hund som fikk et langt og lykkelig liv sammen med denne familien. 

 

Og hva kan vi så lære av dette?

Kanskje for mange hunder avlives på grunn av inkompetente eiere?