Hardangervidda, "sommer" 2015

[Nikke]

Turprofil.

 

Periode: tre uker. (5.7 – 26.7)

Vanskelighetsgrad: Avansert.

Turstil: Langtur med Padling, bæring, trekking og slepping i krevende elvestryk, samt sleping av kajakk i terreng.

Høyde: Mellom 1087moh og 1454moh

Vind: Tildels sterk vind fra sørvest, nordvest og nord hele turen. Kun tre små «vinduer» med vindskifter som ga noe roligere vindforhold.

Nedbør: Mye nedbør, kraftig lyn og torden en natt.

Temperatur: Mellom 0 og10gr hele turen.

Selvstendighetsgrad: Proviantert for hele turen. Ingen eller sterkt redusert Telefondekning.

Ca totalvekt ved start: 60kg.

 

 

Grunnutrustning:

 

Telt: Tarptent Scarp 2.

Ryggsekk: Norrøna Svalbard 100 med sidelommer.

Kajakk: Sevylor Rio, padleåre, flytevest, pumpe.

Sovepose: Norheim dunpose.

Soveposetrekk: Ajungilak goretex.

Innerpose til sovepose: Fleece.

Liggeunderlag: Exped, 7cm + standard skumunderlag.

Primus: MSRx2 (Gass)

 

 

Innledning.

Etter endel planlegging, innkjøp og preparering, var endelig dagen kommet for å dra på tre ukers langtur på Hardangervidda. Det var den samme kjente og kjære kriblingen i magen da jeg la ut i kajakk fra Kalhovd der to uker skulle tilbringes alene, mens siste uka skulle gjennomføres med nyervervet turkompis Håvard som turfølge, så fremt han klarte å møte meg på avtalt plass innenfor tidsrammen. Men om han skulle klare det måtte værgudene stå han bi, samt at andre ting som skader på mann og utstyr ble unngått. Mer om hvordan det gikk i del 4 av denne turrapporten.

 

 

Del 1.

Jeg la ut fra land ved Kalhovd ca klokka 23.00 den 5 juli. Erfaringsmessig er det generelt bedre padleforhold kveld og natt. Så jeg startet turen i svak vind fra nordvest, noe som betydde skrå vind inn bakfra. Det ble en nydelig etappe helt frem til Viervatn. Men her kom et værskifte jeg sent kommer til å glemme. Sterk nordvestlig vind med hardt regn slo til, og jeg fikk ikke tid til å lande kajakken på ønsket plass, og i mørket i morgenentimene fant jeg heller ikke en optimal teltplass. Det viktigste var dog å berge seg i land. Likevel nådde jeg målet for første etappe, men lå værfast i to dager før det kom en rolig dag med bedre værforhold.

 

 

Den dagen benyttet jeg til å tørke utstyr og forflytte meg fra Viervatn og opp til Vråsjø. To bæringer måtte til. Landet to pene ørret i Holatjønni i pausen mellom bæringene. Padlet inn Vråsjø midt på dagen i fint vær med frisk bris fra nordvest, men i det jeg skal padle siste del snur været med økt vind og styrtregn. Finner en fin teltplass på østsiden ca 500m fra elva. Normalt ville jeg ha campet nær elva for å fiske, men siden det går en mye brukt DNT sti forbi elva med til tider mye folk, samt at det ligger en hytte like ved siden av, valgte jeg å trekke meg litt vekk for å beholde følelsen av villmark. Landet to pene ørreter der Vråsjøen er på det trangeste. På grunn av uværet valgte jeg her å bli liggende i påvente av en forbedring i været og dermed en mulighet for å bære første lass opp til Kallungsjøen.

 

 

Del 2.

Været bedret seg etter et par dager, men vindstyrken og vindretningen var den samme. Slike værforhold er bare en velsignelse når man skal bære tungt i to vendinger. Planen var å bære første lass helt opp til Kallungsjøen, men etter en tung etappe, samt kryssing av en særdeles stri elv som kommer ned fra Sletteidtjønni, valgte jeg å legge første lass under vedskjulet på Sletteidbu for å spare krefter til lass nummer to. For neste lass skulle ikke bæres opp til Kallungsjøen, for nå bar turen videre til fots østover opp i fjellet på jakt etter drømmevann. Det ble ei stri tørn! Forresten, Sletteidbu er pen og nydelig lokalisert, men for en svinesti i tilknytning til bua med mye søppel og knuste flasker. Er det slik eierne vil ha det rundt seg?

 

 

Ved ankomst vannet jeg hadde sett meg ut fant jeg en nydelig teltplass. I fjellet bak camp var det rikelig med tørt vierkratt. Jeg brukte et par timer på å samle brensel, og turens første bål var et faktum. Det ble boklesing, litt medbrakt slåpelikør og et nydelig lite vierbål sent på kvelden. Siden vinden hadde roet seg begynte fisken å vake i nærmeste bukt, men det ble kun små «ørretpinner.» Mat er mat.

 

 

Neste dag var det sol, men vindenstyrken hadde økt igjen. Jeg valgte da å gå ned til Sletteidbu og bære det første lasset fra gårsdagen helt opp til Kallungsjøen for å være bedre forberedt til neste forflytning, som etter planen skulle gjennomføres med Håvard. Bæringen opp siste del gikk fint, og jeg la straks turen opp fjellet igjen og tilbake til vannet der jeg hadde campen. Her fisket jeg intenst i flere timer, men vannet var dødt. Jeg valgte derfor å gå til noen mindre vann i området for å prøve lykken, men også her var det dødt. Valget var enkelt. Jeg brøt dermed opp campen og gikk enda lengre inn på fjellet.

 

Lengre inn kom jeg til et nydelig vann og fant frem til da den beste teltplassen, slik jeg liker det, teltet oppsatt nesten helt i vannkanten. Fisket iherdig i mange timer inn i mørket, men ingen napp. Dundret ut ei markklyse og dubb og gikk rett i soveposen.

 

Morgenen etter var det ingen ørret på kroken. Så det var bare å skifte mark, hive ut igjen, pisse og krype i posen. Våknet litt ut på formiddagen, og frokosten og kaffen sto for tur. Når jeg kommer ut av teltet ser jeg snøret på stanga står stramt i feil retning i forhold til vinden, noe som oftest betyr fisk på kroken. I ullundertøy og småsko berger jeg til nå turens peneste ørret. Den smakte godt, på alle måter! Men det ble også den eneste jeg landet på dette vannet.

Etter planen gikk nå turen tilbake til Kallungsjøen. Kanskje like greit, siden fiskekortet for dette området nå gikk ut på dato.

 

 

Del 3.

Vel nede på Kallungsjøen slo jeg camp på østsiden og hentet det første lasset jeg hadde gjemt under camoduk et stykke unna. Det blåste fremdeles kuling fra nordvest, men fiskes skulle det! Her var fisken overraskende bitevillig, og flere fisk ble landet. Middag og lunch til dagen etter var i boks. Neste dag var jeg mildt sagt dritt lei vinden. Jeg tok en rask beslutning, pakket og padlet meg over til andre siden for å komme litt mer i le, samt for få vinden i ryggen med tanke på fiske.

 

Det var en bra beslutning. For her, på «Den brende tange,» var fisket enda bedre, campen nydelig, rikelig med tørt vierkratt til bål, og en stor snøfonne rett ved siden av til å oppbevare fisken. Ikke nok med det, for dagen etter kom det hele ti fiskere opp på den siden jeg lå første dagen, og alle måtte da ha vasset gjennom campen min. Det hadde nok ødelagt for villmarksopplevelsen. Her lå jeg i fire dager med dagsturer til ulike vann lengre sørvestover. Nå var det bare å vente å se om Håvard kom seg opp.

 

 

Del 4.

Før lengre turer forsøker jeg å mentalt forberede meg på ulike scenarioer som kan skje underveis på tur, samt hva slags informasjon man kan motta når man får kontakt med samfunnet via sms/tlf. Det er ikke dermed sagt at all informasjon er «dekt» opp og at man er forberedt alt. Mye spiller inn på hvordan man faktisk håndterer mentale prosesser av negativ karakter.

 

Noe av det jeg var forberedt på var at Håvard ikke nådde meg igjen inne på vidda. Utfordringen hadde vært å ikke vite om alt sto bra til. Derfor vurderte jeg sterkt å legge ruta tilbake samme vei for å på den måten forsøke å støte på Håvard. Men, så bestemte jeg meg for å gjennomføre turen slik den var planlagt, med eller uten Håvard. Nå gikk det ikke slik at jeg trengte det.

 

For Håvard klarte å komme seg til avtalt sted til avtalt tid. Inntrykket mitt var at den Håvard jeg tok imot på «Den brende tange» lørdag den 18 juli, var enn mann som hadde vært gjennom noen harde tak for å nå fram. Og for en helt fersk turmann, er det bare å ta av seg hatten for innsatsen. Men det er Håvards historie. Etter to uker alene var det supert å få turkompisen på plass! Det ble et gledelig gjensyn, og tror vi begge nå ville tjene på å fortsette turen sammen duo. Det ble to rolige dager. Vi fisket, fyrte vierbål, lagde god mat, cognac til kvelds og delte de mange små og store historiene fra våre respektive dager alene på vidda.

 

 

Så gikk turen videre, og første etappe for dagen var en padletur hele veien inn Kallungsjåen. I svak motvind slo vi til med godt tempo, og var ved startpunktet for etappe 2 lenge før estimert tid. Herfra skulle alt turutstyr bæres, i to vendinger, opp til Lågaros dnt hytte. Det ble ei stri tørn, men selv her bommet vi kun med 15 minutter fra estimert tid. Vi kom sent inn til hytta med siste lasset, men fikk beskjed av hyttevakta, den superhyggelige Tom, at mat måtte vi ha. Så Håvard og jeg kastet oss rundt på hyttekjøkkenet og rasket sammen en sen middag. Det er ingen hemmelighet at det var godt å sette ræva ned på en benk og spise i en normal stilling etter over to uker på tur.

 

Vi oppholdt på hytta en dag lengre enn planlagt for å pleie et overtråkk Håvard hadde pådratt seg tidligere på turen. Men det gjorde også susen, og i tillegg var begge allerede lei av å være på hytta med masse folk og ståk.

 

Herfra var det nok engang to bæringer ned til utoset av Bjornesfjorden, noe som betyr at vi skulle ta fatt på Geitvassdalen. Midtveis i bæring nummer to kom vi på at vi hadde glemt fiskestenger oppe på Lågaros hytta. Jeg tok på meg oppgaven siden det var viktig å ikke fremprovosere mer smerte og eventuelt skade på Håvard's overtråkk.

Vi tok oss tid til å leke oss litt i stryka med kajakkene, og vi var som to guttunger igjen der vi herjet rundt i de sterke strømmene. Vi fortsatte så videre ved å sleppe kajakkene nedover til en utvalgt plass der vi kunne padle siste strekket av elva. Det var to noe forundrede fluefiskere i innoset som så to karer med fult lastede kajakker komme seilende ned strømmen og inn i Øvre Skjerhøltjønn. Vi tok en kombinert mat og fiskepause i dette sagnonsuste innoset. Skulle gjerne ha campet en natt her, men etter å ha tilbrakt en ekstra natt på Lågaros hytta, ble tidsplanen endel strammere enn planlagt. Vi padlet videre over Øvre Skjerhøltjønn, slapp kajakker ned ei ny stri elv, forså å padle Melrakk helt til enden. Her satte vi camp etter en dagsetappe bestående av to bæringer, slepping og padling i to strie elver, samt padling over to vann. En god 10 timers økt.

 

 

Etter en natts søvn våknet vi til den nå så kjente nordvestvinden. Planen var å spise frokost, og deretter skulle jeg reparere den knekte stangtuppen til Håvard, samt sy sammen kajakken min etter en velt under nedslepp der ytterstoffet revnet på tre plasser i front. Det må tilføyes at kajakken var sliten etter 8 års hardt bruk. Fikset stanga i løpet 10 minutter, og Håvard hev seg rundt i et intensivt fiske mens jeg fikk kajakken istand. Han landet rett etter en nydelig ørret på 1,3kg. Det var på tide å pakke ned campen og starte dagens etappe mot Eidsfjord og Hettefjord. Men først skulle en ny elv forseres og Geitvannet skulle padles.

 

Det ble ei ny elv å slåss med ned til Geitvannet, mens padlinga a Geitvannet gikk fint. Så trakk vi kajakkene fra Geitvannet og opp til Eidsjøen, et strekk på ca 4km. Her skulle vi etter planen slå camp. Men Håvard var nå kommet skikkelig i siget, eller fått kraftig hjemmelengsel. For han ville, mens mørket kom, også padle over Eidsfjord. Da ble det slik, og to slitne karer kastet i seg maten og krøp i posen etter nok en drøy etappe.

 

Det var nå blitt fredag den 24 juli, og vi hadde kun en dag igjen på tur, før tilbakevendelsen til samfunnet var et faktum. Etter frokost og nedpakking padlet vi siste del av Eidsfjord, trakk kajakkene ned til Hettefjord, og startet padlingen mot ytterenden. Først strekket gikk fint da vi fikk litt le fra den sterke nordvestvinden. Men da vi nærmet oss det største bassenget på Hettefjord traff vinden oss fra siden, og det var såvidt vi kom oss inn på land. Vi slo hodene sammen og tok en avgjørelse om å fortsette turen ved å trekke kajakkene igjen, hvertfall til vi kunne padle med vind i ryggen. Vi la ruta inn en stor vik, og her kunne vi starte å padle igjen, nå med vinden på skrå inn bakfra det siste strekket. Det ble en intens og slitsom padlerunde i sterk vind og bølger.

 

Nå trengte vi begge påfyll av mat og drikke, og vi fant le bak hytta som ligger i ytterenden av Hettefjord. Det så forresten ikke ut rundt denne hytta, makan til forsøpla plass har jeg ikke sett på lenge! Nå gjenstod en trekking ned til Mårvatn der siste camp på turen skulle settes opp. Vi var nå toppmotivert, manøvrerte godt i terrenget og holdt et høyt tempo. Vel nede passerte vi et ungt utenlandsk par som hadde satt opp telt, 1 meter fra stien. De glodde godt da to karer med storsekker og kajakker på slep spaserte forbi i god stim. Ikke lenge etter gikk vi av stien og fant en nydelig camp rett ved Mårtjønni. Jeg håpet på å få prøvd kveldsbettet her, men vannet var bare knedypt over hele. Igjen ble det et raskt måltid i mørket og rett i soveposen.

 

 

Så var det blitt lørdag. Siste strekk til Mårbu dnt, der vi skulle ta båt videre, ble en ren «paradepadling,» sammenlignet med det vi hadde vært gjennom tidligere på turen. På Mårbu fikk vi kontakt med samfunnet igjen, og vi begge fikk ringt hjem. Vi spanderte en god lunch og ei kald øl på oss selv mens vi ventet på båten. Håvard hadde booket rom og full middag til oss på Kalhovd så vi la turen rett dit etter ankomst Synken.

 

Det kan trygt sies at en trippel dusjrunde, med ei kald øl, gjør seg godt etter vel tre uker på tur. Tre retter middag smakte fortreffelig og ble skylt ned med tilhørende drikke. Vertene hadde også vært såpass oppmerksomme at de tildelte oss bordplass ved siden av to flotte damer i samme alder. Resten er historie.

 

[Timmey78]

Takk for fin rapport Nikke:) Ikke rart vekta blir høy når du skal dra rundt på sånne fancy dassringer da;) 

[Dag G - Evje]

Heftig tur, Nikke ! Artig lesing.

[Nikke]

Heftig tur, Nikke ! Artig lesing.

Tusen takk Dag!

[steingrd]

Imponerende tur som du sikkert kunne skrevet MYE mer om  Glimrende rapport!

[Nikke]

Imponerende tur som du sikkert kunne skrevet MYE mer om  Glimrende rapport!

Takk til deg også!

Merkelig at du nevner det, jeg satt akkurat å tenkte på alt det jeg ikke fikk med i turrapporten.

[qwer993]

Takk for velskrevet turrapport. Det må ha vært en tung tur, med mye vind og dobbelt-bæringer. Det jeg lurer på er hvor viktig kajakken er oppi det hele? Kunne turen vært gjennomført uten dobbeltbæringer? Hvor mye fisk fikk du ift å dekke middagsbehovet (og redusere mengden medbragt mat) ? Ville nok blitt mer fisk med mindre vind, kanskje.

[Nikke]

Takk for velskrevet turrapport. Det må ha vært en tung tur, med mye vind og dobbelt-bæringer. Det jeg lurer på er hvor viktig kajakken er oppi det hele? Kunne turen vært gjennomført uten dobbeltbæringer? Hvor mye fisk fikk du ift å dekke middagsbehovet (og redusere mengden medbragt mat) ? Ville nok blitt mer fisk med mindre vind, kanskje.

Takk for det! Veldig hyggelig med tilbakemelding, og ikke minst spørsmål.

Må si jeg er skrudd sammen slik at jeg etterstreber å ikke sette hva som er slitsomt, og hva som ikke er det, opp mot hverandre. Det handler for min del om den mentale innstillingen. Erfaringsmessig så er det både tunge tak og høydepunkter på slike turer, og jeg prøver å la begge være positive. Jeg liker å slite, trenger utfordringer og bruke meg selv på tur. Likevel er det jo slik at jeg fikk en god del dager uten slit når turen strakk seg over 3 uker.

Det er forøvrig ingen hemmelighet at været var en faktor som preget turen. Konstant og masete vind er ikke favoritten.

Når det gjelder valget av en oppblåsbar kajakk på denne turen handlet det om tre ting. Det ene er at jeg liker å bevege meg vannveien, det skaper variasjon underveis. Altså kombinasjonen av padling og vandring over 3 uker synes jeg det har gitt mest uttelling.

For det andre så får jeg ved å bruke kajakken, fisket på plasser og måter som jeg ikke klarer fra land. Hva jeg ser og hvordan jeg ser av natur fra kajakken er også annerledes. Blant annet bilder og film blir mer variert.

For det tredje synes turen får mer "ekspedisjons preg," og ikke minst lokket tanken om å padle medstrøms nedover Geitvassdalen.

Må si etter så mange år med fiske og turer, at jeg ikke lenger drar på slike turer utelukkende for å fiske. Det er helheten som teller. Før dreide alt seg, med stor a, om å fiske og jakte rekorder. Heldigvis har jeg klart å senke fiskestresset, og som jeg skriver over så betyr turens mangfold mer nå enn kun fiske. At jeg er mer avslappet handler også om at jeg må over 4kg på både ørret og røye for å sette ny personlig rekord. Ikke så nøye lengre.

Samtidig går jeg lei av ørret som mat to ganger om dagen etter 2-3 dager, og da må jeg ha en dags pause.

På denne turen fikk jeg nok fisk til den maten jeg hadde lyst på. Oppsummert så er dette en av de turene jeg har fisket minst, vært fornøyd med fangst i forhold til Fisketid nedlagt, og nytt andre aspekter ved turen.

Sånn i ettertid så innrømmer jeg lett at været, eller den sene starten på sommeren, preget fiskelysten. Det handler om temperatur i luften, i vannet og ikke minst nærmest en konstant kald vind.

Vi møtte fiskere i Geitvassdalen som ga opp og dro hjem på grunn av været.

Alt i alt, en tur som inneholdt alle de forventede elementer og hendelser som dukker opp over 3 uker. Slit, kos, spenning, uhell, fiske -og naturopplevelser. Ergo, høy grad av mestring på mange nivåer.

[Nikke]

Må også nevne at vekta merkes nesten ikke når den først er på plass i kajakken. Når da de vannene jeg padlet var av den litt store og lange sorten, så brukte jeg mindre energi enn hvis jeg skulle vandret samme distanse. Det betyr igjen at jeg har et overskudd av energi og trøkk i bena til de doble bæringene. De strekka som skulle bæres var heller ikke så lange, samt at jeg for eksempel kunne bære første lass en dag, og siste lass neste dag.

Skulle jeg gjennomført identisk tur til fots hadde det betydd bruk av stier. Og de stiene som er naturlig å bruke på denne ruta er for det meste dnt stier. Det hadde vært uaktuelt uansett siden jeg prøver så langt det går å unngå stier og folk. Villmarksopplevelsen teller mest, og der inne er man ofte alene hvis man beveger seg på vannet.

[qwer993]

Ja det handler om utfordringer, natur og det å ha opplevd noe helt annet når det er tilbake til hverdagen. Selv om dette vel er litt i overkant av hva de fleste pådrar seg av mestring hehe. Og det er ikke til å komme forbi at været er av betydning nei. Flott tur det der!

[Nikke]

Ja det handler om utfordringer, natur og det å ha opplevd noe helt annet når det er tilbake til hverdagen. Selv om dette vel er litt i overkant av hva de fleste pådrar seg av mestring hehe. Og det er ikke til å komme forbi at været er av betydning nei. Flott tur det der!

Takk igjen.

Jeg var aldri utenfor min egen komfortsone hverken psykisk eller fysisk på denne turen. De utfordringene jeg møtte håndterte jeg som forventet sett i forhold til grunnlaget/erfaringen jeg har. Ergo, jeg legger ikke ut på slike turer uten å være sikker på at jeg kan gjennomføre.

To erfaringer jeg sitter igjen med. De blir mange år til jeg tar ibruk dnt hytter. For det andre, nå har jeg sett Geitvassdalen, og det er nok med den her ene gangen.

Begge handler om folk, altfor mange folk.

[andreas_caveman]

Flott rapport!