De "hemmelige" ved Gjøvik by.

[Jushekaggen]

Denne sommeren har jeg fått sansen for det å nyte stillheten, høre bålet gnistre, og miste det totale perspektiv for aspektet tid.

Jeg begynte selvfølgelig med de beryktede sti områdene rundt Gjøvik kommune, men fant det fort uinteressant og gå der, siden det er som å vandre på en sandstrand i syden med speedo godt bykset oppover magen. Alle ser på deg, og alle vet hvor du er.

Nå er det en annen ting med gjøvik, eller om det bare ligger genetisk til meg, og det er dekningen på telefon rundt byen.

Jeg har genetisk dårlig dekning, og har aldri hatt en telefon jeg faktisk kan sitte med 4G på, selv om den er opperativ for det. Så sosiale medier takker farvell når jeg vandrer ut på mine turer.

 

Til tross for den ferskingen jeg er, har jeg en venn som er ekstremt aktiv på hundefronten, det er faktisk han jeg har fått min Bingo fra. Det er Alaska husky, og min venn har valper som skal bli gode hunder på sikt! Denne mannen er også en veldig aktiv friluftpersjon, som jobber med å være ute. Når han sendte melding i går kveld (søndag) var det bare ett lite blikk på min bedre halvdel, begynne å riste litt på beina, også jagde hu meg ut av huset!

(tipset går til menn, funker hver gang).

 

Jeg ønsker ikke å kartlegge for alle hvor perlene i gjøvik ligger, men jeg ønsker og si ifra om at hvis man bruker Google Maps, og ser i åsene i gjøvik så er det mange fine gamle veger som går her. Fantastisk natur, og man får faktisk den lille følelsen av å være alene.

Det er det jeg har gjort, og i natt sov vi ved ei myr. Kvart over ti i går kveld tok jeg på meg sekken, og trampet innover skogen med min Bingo. Det var helt svart men naturen ser veldig mye grønnere ut på natterstid med en hodelykt!

 

 

Målet med denne turen var sosialisering for hundene, de skulle lære å leke sammen rundt oss. Samtidig som de skulle roe seg ned ved hyssingen de ble bundet fast i på kvelden.

På det meste var det 8 valper som var med på turen, pluss Bingo som er 2 år, og tror han er 6 mnd!

Det er dette jeg hungret etter når jeg fikk min første hund, det å kunne ha en turkamerat som holder deg med selskap.

Min venn synes selvfølgelig 1 er bra, men 4 er bedre!

 

 

Så i dag, når jeg våknet var klokken 07:04, jeg skulle være på jobb om 1 time, heldigvis hadde jeg avtalt med min kjære mor at jeg kunne svinge innom der på vegen til jobb for å vaske av meg litt, og skifte før jeg dro på kontoret.

Men det viser bare det faktum, at å ta en tur, trenger ikke nødvendigvis å være nøye planlagt som en ekspedisjon for å bli fin.

Jeg hadde med 2 brødskiver, nøt den til soloppgangen, tok på meg sekken og dro.

Så må jeg innrømme at jeg var 22 minutter for sen til jobb, men det var den brødskiva i soloppgangen sin skyld.

Kan dere skjønne det?

 

 

 

På kvelden fant jeg det for godt å se på klokken, jeg hadde gjespet 4 ganger, og tenkte at det kom en dag i morgen også. Det var leggetid, og det hadde hundene følt på en stund allerede.

De er ikke store, og de er fortsatt veldig barnslig. min beste opplevelse fra natten måtte nok være når den ene valpen kom opp på soveposen min for å ligge der, mens Bingo låg og snorket meg inn i øret ved hodet.

 

 

 

Jeg går en hektisk uke i møte, med ca. 100 mil i bil, og X antall timer fremfor pc for å sørge for at andre har til sitt levebrød.

Da er det godt å ha en slik start på uken! Om ikke alle hadde denne impulsive handlingen, håper jeg noen kan lese og nyte godt av dette. Og la seg inspirere itl neste søndag kanskje?

Ha en fin uke på jobb!