To Kamerater og en Frisk Hund!

[Jushekaggen]

Tidligere skrev jeg på veggen at vår destinasjon skulle være Femund.

På grunn av alt for mange baller i luften, og lange arbeidsdager tok vi en avgjørelse på at vi ønsket å gå mer enn vi skulle kjøre bil. Derfor gikk turen fra Gjøvik, til Liomsetra, i Gausdal.

 

Når vi drar på tur har vi forskjellige ønsker. Jeg kan for øvrig starte med å fortelle hvem vi er. Mads, min kamerat er en ivrig fisker som nesten sier han kan lukte fisken på 300 meters avstand. Til tross for det skal du få høre senere hvor stor fisk han fikk.

Så har du meg, og bikkja mi. Jeg skal nok ikke skryte på meg at jeg er en ivrig fisker inn til hjerteroten slik som mange andre. Jeg liker det, men har verken peiling på vassdrag, hvordan fisken står eller for den saks skyld hvilken fisk jeg får!

Bare den er stor nok til å spise så er det greit for min del.

Derimot vandring, det er jeg glad i! Det var noe av grunnen til at jeg ønsket meg en Alaska Husky, vi er begge glad i å vandre, og han kan til og med hjelpe meg.

 

Vi hadde som mange andre på en todagers tur pakket godt med varer. Før vi dro var det siste jeg skulle putte inn i sekken noen få øl.

Jeg veide ikke min, men Mads hadde målt sin til 18 kg. Min var nok på rundt det samme. For to dager, og jeg er fullstendig klar over at dette angivelig i mitt tankesinn må være omtrent like mye som det Monsen eller Nansen pakker og pakket for 1 mnd! Briste eller bære, jeg blir hvert fall sprek tenkte jeg!

 

 

En av våre første utfordinger skulle bli bekken.

Været var fantastisk, og temperaturen var god å gå i. Bingo som er vant til å gå i spann er ikke veldig vant med å gå på tur i fjellet. Derfor får han vanligvis lov til å ha sele på for å dra meg. Men slik som når vi kom hit skulle han få krysse alene. Vi kara gikk over, og han sto igjen på andre siden. Det har seg slik at han er ikke veldig glad i vann. Det skal nok mer enn 1 godbit til for at han skal bli våt på beina!

Så jeg tok av meg sekken, muntret han opp litt og prøvde og få han til å gå selv. Til mitt store svik måtte jeg nok hjelpe han med labbene ut i vannet.

Han kom seg fint over når han først var uti, og det går over i en fart jeg aldri har sett maken til når vi først er i gang.

 

 

 

Det var ikke langt vi skulle gå før vi hvertfall hadde følelsen av at vi ikke var i nærheten av mennesker. Vi viste jo at det ligger en seter like innenfor der vi var, som er godt befolket.

Men like vell er det bare ett kvarter ut fra normal sti, så kunne vi ikke ense en sjel. Der var det mulig å følge vannet videre oppover, i fint terreng som var lett og gå i.

Fisken vaket mer enn noen gang, den spratt rundt alle steder. Bare på ett lite øyekast ned på vannet kunne jeg se 4 vak. Og neste gang jeg tittet kunne jeg se 2!

Her lovet det bra. Etter det vi hadde lest gikk det også kilos fisk her, Kanskje var det mulig å klatre over den magiske kilo grensen.

 

I luftlinje fra hvor vi startet var det 2,5 kilometer inn til stedet hvor vi satte opp camp.

Vi la oss til på en liten kamm slik at vi kunne se elven på begge siden når vi åpnet teltet. Samtidig akkurat så langt unna at vi ikke fikk det brasende voldsomme drønnet fra vannet som slo mot steinene.

Det er vell på tide og si det, til de som ikke allerede har skjønt det at jeg er ingen erfaren villmarkskar. Jeg har ikke mange ekspedisjoner krysset av i boka, eller overnattinger generelt.

Jeg har noen, men ikke mer enn 1 håndfull.

Det skal det skje en endring på nå. Derfor hadde vi blant annet pakket både telt og Tarp. Vi slo opp tarpen, men brukte den ikke.

Teltet mitt er heller ikke noe voldsomme greier. Jeg ledet meg langt vekk fra det som kalles erfaren kunnskap, og tok ett telt for en lekker tusenlapp som heter Easy Camp Spirit 300.

Til min store overraskelse står det til forventningene. Det er tungt, men virker bra!

4,5 kg veier det når jeg har pakket det, og størrelsen tar nesten hele sekken min så jeg må pakke på sidene. Så nå vet jeg en ting jeg skal gå til anskaffelse av når jeg skal oppgradere. Mindre og lettere telt, ute tvil!

 

 

I dette bildet kan du se oss alle mann alle!

Jeg som tar selfie, og min fiskervenn Mads bak.. Helt til sist har du Bingo! Min gode venn og følgeskamerat!

 

Jeg er en tilhenger av og lage seg litt god bålmat, som ikke veier for mye i sekken.

Jeg hadde tatt med meg Villsvin gourmet pølser, og potetmos. En venn av meg som jakter, hadde såpass mye at han kunne selge meg av denne delikatessen. Det er absolutt til å anbefale, for det gir en særdeles større smak enn hva andre pølser gjør, og jeg må si det. Kjøttet er utrolig godt!

Alt smaker godt ute, men jeg skal legge til at dette smakte jeg på hjemme etterpå, og det var langt ifra likebra!

Så dette blir tur knasken min!

 

 

 

Det er ett veldig fint område og gå i, om man holder seg ned til vannet.

Fisket var så som så der vi var, men jeg kan røpe så mye som at vi fikk en fin Ørret på 340 gram, og to på nesten 300.

Disse er ikke skryt eller noe om en sen lørdagskveld osv. Det er rett og slett fordi lengre ned, i en litt større dam var det en som hadde tatt 3,2 kg ørret på mark!

Da var jeg ikke stolt lengre, men fisk er fisk. Det beit på stanga mi også!

 

Memo til meg selv, neste tur skal jeg ha bedre sovepose