Aurlandsdalen

[KarenM]

Er det noen som kan si noe om hvordan det er å gå Aurlandsdalen? Jeg har vel det som kan betegnes som ekstrem høydeskrekk, og har flere ganger måtte avbryte turer pga dette. Kjempeirriterende. Jeg har så innmari lyst å gå denne turen, men blir usikker når jeg ser bilder fra ruta. Det er jo ikke lett å si noe om hva som er skremmende for andre, men om noen har en formeing blir jeg takknemmelig for svar.

[Kristian123]

Hei 

 

Det er noen steder at det er litt vell bratt og smalt, så det kan sikkert gi litt magesug for de som er skeptiske til høyder og risiko. Ellers er det ikke så mange stedene jeg kan huske hvor det er veldig mye stigning/nedstigning i bratt lende. Eneste jeg kan komme på er noen få steder som ned i selve dalen ved Driftaskar før Steinbergdalshytta, men selv dette er ikke mange høydemetrene sammenliknet med fjellheimen ellers.

 

Spørsmålet er da om det er høyder, hvor utfordrende bredden på stien eller vinkelen på bakken du går i, eller begge deler som plager deg? Det er egentlig mest problemer med bratt og smalt terreng egentlig tror jeg. Kan også si det er en del bakker der med løse steiner ol.

 

Da jeg gikk fra Geiterygghytta til Vassbygdi i fjor, så fant jeg faktisk ferske sykkelspor av en som hadde syklet muligens nedover i dalen. Dette kan jo si litt om hvor skummel løypa er, men tror så absolutt at han eller henne som syklet bærte sykkelen en del..

Skal se om ikke jeg får slengt frem noen bilder av turen I morgen. Kan huske jeg tok bilder av noen av de skumleste partiene.

 

 

Uansett så er Aurlandsdalen absolutt verdt turen. Og hvis du ikke orker eller ombestemmer deg for å gå hele strekninga, så stopper det buss flere steder nedover dalen hvor du kan heller velge å kjøre hjem igjen.

[KarenM]

Takk for svar. Problemet mitt er å gå på smal sti der det er bratt/høyt ned på siden. Å gå bratt opp/ned brede fjellsider er ingen problemer.

[Imp]

Jeg har også voldsom høydeskrekk, men det er med den som med andre fobier - det blir bedre av å utfordre seg selv.

 

Aurlandsdalen anbefales ikke for de med høydeskrekk, og er nok ikke førstevalget for oss. Men likevel er Aurlandsdalen en av mine turdrømmer, og jeg skal gå den alene. 

 

Jeg syns det er lettere å utfordre høydeskrekken om jeg er alene. Med ungene er også ok, jeg -kan- bare ikke være pysete overfor dem. Men hvis mannen min er med - glem det. Da er jeg en skjelvende, pistrende bylt som henger i hans høyrehånd bare det blir høyder på en meter.   

 

Jeg har gått noen halsbrekkende steder alene. Jeg skal innrømme at jeg til tider har krabbet på knærne, eller lagt meg inntil fjellveggen, knepet sammen øynene mens jeg ålet meg rundt den svingen, men jeg klarte det! 

Så anbefalingen min er som følger - oppsøk høyder...og gå alene! (Evt med barn, hvis du har noen. )

 

Og lykke til 

[famjsv]

Jeg har også høydeskrekk. (ganske kraftig) Jeg har likevel gått Aurlandsdalen. Så vidt jeg husker var det kun to partier på 5-30 meter som gjorde meg som kokt spagetti i beina.

Opp og ned med kjetting gjør meg ikke noe. Jeg gikk uten staver den gang, men med mine nyere erfaringer tror jeg at det ville vært til hjelp for meg, der.

 

Min erfaring med å gå med barn, er at jeg tar meg mer sammen (for å sikre barna), men at reaksjonen etterpå er minst like sterk (må ta en god pause).

 

Lykke til

[KarenM]

Takk for svar. Etter det dere skriver har bestemt for å forsøke. Har også snakket m min lokale turistforening som mente det bar likhetstrekk mellom Aurlandsdalen og et parti i Tafjordfjella jeg nettopp har gått. Men jeg har kommet fram til at jeg ikke skal gå denne turen sammen m venninne, som først planlagt. Dumt å evt ødelegge turen for henne. Skal gå den sammen m min mann. Så håper jeg dette blir bra Nå til helga blir d Trekanten i Trollheimen i stedet. Der er i allefall ingen smale kanter

[Lindap]

Jeg har høydeskrekk og gikk Aurlandsdalen uten problemer. Men der hvor du har et høyt og et lavt alternativ, tok jeg for sikkerhets skyld den lave ruten.

Underveis første etappen fra Geiterygghyta var den i vaklende stige over en bekk. Den tok jeg på knærne. Ikke verre enn det.

Forhør deg om snøforhold om du skal dra snart.

[afe]

Problemet mitt er å gå på smal sti der det er bratt/høyt ned på siden. Å gå bratt opp/ned brede fjellsider er ingen problemer.

Jeg har høydeskrekk og gikk Aurlandsdalen uten problemer. Men der hvor du har et høyt og et lavt alternativ, tok jeg for sikkerhets skyld den lave ruten.

Eg reknar med at det er Bjørnestigen du siktar til. Den lave ruta er den som er mest eksponert med fleire parti med smal stig på fjellhylle høgt over elva, altså bratt på sida av stigen. Den høge alternativet (Bjørnestigen) er god utsikt og bratt stig, men ingen parti med bratt på sida av stigen.