Et beist og variert fiske nord i Femundsmarka

[Jan Erik Hansen]

For årets tur i Femundsmarka valgte jeg et område jeg ikke har vært så mange ganger før. Området innenfor nasjonalparkgrensa på nordsiden av Røavassdraget. Denne delen av Femundsmarka forvaltes av Statskog, noe som betyr mange åpne koier og buer å stikke innom for en lunsj, eller overnatting og klestørk om det skulle bli fuktig vær.

I tillegg til at jeg ville se mer av den nordlige delen av Femundsmarka trengte jeg heller ikke å tenke på fiskekort. Siden jeg fisker mest i Troms har jeg allerede norgeskortet fra Statskog. Dette kortet dekker alt av Statskoggrunn i landet, noe som i praksis vil si grensestrøkene i Troms og Nordland, og mange andre store områder i resten av landet. I Femundsmarka nasjonalpark dekker Norgeskortet området nord for Røa vassdraget.

Det var særlig området ved Volsjøan som fristet.

Det var med andre ord mange gode grunner til å velge nordlige deler av Femundsmarka. At det heller ikke er så mye folk som ferdes der var bare en bonus.

I gamle fotspor langs Røavassdraget og Roasten

Etter en kjøretur på litt over 1200 kilometer var jeg fremme ved Femunden og kunne starte turen på tradisjonelt vis med en kaffekopp i salongen på Fæmund II på vei fra Synnervika til Røoset. Derfra gikk turen langs en velkjent sti inn til Littlesjøen. Underveis passerte jeg to av mine tidligere teltplasser, og kunne med skuffelse konstatere at der teltet en gang stod, lå det nå et bål fult av søppel. Lite trivelig.

Derfra hadde jeg ingen andre planer en å kikke på kartet og planlegge turen etter hvert som dagene gikk. Sekken var pakket lett med mat for 7 dager og ellers ikke mer en jeg hadde bruk for. Det enkle liv med fiskestanga i hånda.

Jeg monterte fiskestanga ved Littlesjøen for å se om ørreten var i bitehumør. Det endte med en abbor på 650 gram på andre kast. Ikke en fisk som fristet il middag, men ny pers når det gjelder abbor. Etter noen flere kast fortsatte jeg inn til Roastbua for å prøve fisket i håene oppover Røa.

Abbor på 650 gram fra Littlsjøen. Ny pers.

Jeg prøvde fisket noen steder underveis, men alt jeg fikk var harr mellom 300-500 gram. Først da jeg kom opp til Storbuddhåen så jeg en ørret svømme rundt inne på grunt vann.

Ørreten var tydeligvis på matjakt, så jeg dro sluken foran nesen på den et par ganger. Ørreten så bare på sluken og snudde seg vekk. Så prøvde jeg en kobberfarget spinner. På første kastet svømte fisken etter spinneren et par meter før den snudde. Spennende. Jeg kastet ut igjen, og passet på å øke farten når spinneren passerte ørreten. Dette kunne den ikke motstå, og etter en liten kamp lå en fin ørret på 0,7 på land.

Jeg byttet tilbake til sluken før jeg gikk videre. Rett etterpå var en fin fisk oppe og vaket, så jeg kastet i retning vaket. På andre kastet var det fast fisk. Også dette en ørret på 0,7. Jeg tenkte jeg skulle la den gå, men siden fisken hadde slukt kroken og den satt i gjellene endte jeg opp med mer fisk en jeg kunne spise til middag.

Jeg tok en snarvei/omvei mellom Grislehåen og Storbuddhåen. En skal ikke langt fra stien før terrenget skifter karakter.

To prakteksemplar av ørret fra Storbuddhåen.

Med to fine ørreter på en kvist ruslet jeg opp til Kløfthåbua. Det er en åpen statskogbu, og utenfor er det kjørt frem ved. Planen var derfor å tenne opp et lite bål og grille den ene ørreten før jeg bestemte meg for neste leirplass.

Trivelig turmøte ved kløfthåbua

Utenfor bua satt det allerede en kar. Helge som han het hadde planer om å overnatte i bua, så vi ble sittende å prate tur ved bålet en stund. Siden jeg hadde mer fisk en jeg kunne spise fikk Helge den ene, og spanderte en toddy etter maten.

Ørret på trekvart kilo er perfekt porsjonsstørrelse. Bare til å pakke i folie med sitronpepper og meierismør i buken og legge på bålet.

Kveld ved Kløfthåen.

Etter at fisken var spist opp begynte det å bli sent, så jeg bestemte meg for å ta en natt i bua før jeg ruslet videre innover mot Svenskegrensa.

Toalettpapirdilemmaet

Neste morgen var planen å rusle videre oppover mot Storrundhåen og i retning Svenskegrensa før turen gikk mot Revsjøen. Helge startet litt tidligere en meg, og da jeg skulle gå så jeg at han hadde satt igjen en rull toalettpapir.

Av erfaring vet jeg at det er kjedelig å glemme igjen toalettpapiret på tur. Mose blir liksom ikke helt det samme, og tørr hvitmose i Femundsmarka… Jeg havnet i et skikkelig dilemma. Skulle jeg ta med rullen og satse på å gå på Helge, eller la den stå i tilfelle han oppdaget det og gikk tilbake? Jeg puttet rullen i sekken og satte i marsj.

Med lett sekk skulle jeg nok raskt nå igjen Helge, så jeg gikk opp på moreneryggen for å slippe unna steinura langs Kløfthåen og ta en snarvei opp til Storrundhåen. Vel fremme ved Storrundhåen så jeg ingen, så jeg kastet ut sluken noen ganger. Harren var tydeligvis i bitehumør, så snart hadde et par halvkilosfisk vært innom land før de fikk svømme videre.

Da jeg gikk videre traff jeg et par svensker ved innoset til Storrundhåen. De kunne fortelle at ingen hadde passert. Siden jeg ikke hadde sett Helge tenkte jeg bare at de ikke hadde fulgt med bak ryggen sin, så jeg gikk videre opp til Møllerbua ved litlebuddhåen.

Harr fra Storrundhåen.

Steinura ved Storrundhåen er en av de mest krevende i Femundsmarka. Her gjelder det å være forsiktig på beina om regnet gjør steinenen såpeglatte.

Det var mange folk å se langs Røa. I elvestubben ovenfor Storrundhåen stod det tre fluefiskere på motsatt side.

Møllerbua er en tømmerkoie som i utgangspunktet ble satt opp for fiskere i Femundsmarka. I dag er den en trivelig og åpen statskogkoie.

Etter en lang lunsj i Møllerbua prøvde jeg etter hvert fisket i håen. Der ble det mer harr.Siden jeg fortsatt hadde rullen med toalettpapir i sekken, ruslet jeg ettervert nedover mot Storrundhåen igjen.

Dilemmaet løst

Kaffevannet putrer på medbrakt bål. Det blir lite spor av slikt.

Rett ovenfor håen traff jeg på Helge som hadde kaffepause inne i en vik. Ved synet av putrende kaffevann på Bioliten fant jeg frem koppen og overrakte rullen med papir.

Det viste seg at Helge hadde satt igjen rullen til glede for andre besøkende i Kløfthåbua. Han tok rullen, og skulle plassere den ved Møllerbua i stedet. Så var det tid for en oppdatering av fisket i løpet av dagen.

Det viste seg at grunnen til at jeg ikke hadde sett Helge var at han hadde stoppet ved littlerundhåen, og fisket litt. Der hadde også harren vært bitevillig, og da en kilosharr endte på land hadde han fyrt opp bål for å grille fisk. Så mens jeg hadde tatt snarveien til Storrundhåen hadde jeg gått glipp av grillet harr til lunsj.

Etter en kaffekopp skulle Helge gå videre mot Rogen, mens jeg satte krusen mot Styggsjøen ag Revsjøen.

Nordover mot Stuggsjøen og Revsjøen

Til nå hadde jeg sett mye folk og enkelte store grupper med svensker og dansker. Etter at jeg forlot Røa skulle det gå et par dager før jeg så folk igjen.

På vei til Revsjøen prøvde jeg fisket i de mange små tjernene jeg passerte. Der var det bitevillig abbor i nesten alle. Etter hvert ble jeg lei av å fiske abbor og rikk rett til Revsjøen.

Tjernene mellom Røa og Revsjøen var fulle av abbor.

Kveldsfiske ved Revsjøen.

Langs Revsjøen var det mindre blokkmark og mer myr en lenger sør i Femundsmarka. Teltplasser var også lettere å finne, så jeg slo meg til på et fint og flatt sted med god tilgang til ved. Jeg var mindre begeistret for fisket, da det kun var hvitfisk som kom opp fra Revsjøen og Styggsjøan. Så jeg måtte ta til takke med harr til middag.

Ørretjubel i Volsjøan

Området ved Revsjøen og Styggsjøen var ikke et blivende sted. Jeg ville ha ørret på kroken. Gjerne stor ørret. Så jeg pakket etter hvert sammen og gikk mot Volsjøan. Det var et område jeg ikke hadde fisket i før, så jeg var naturligvis spent.

På andre kastet i Volsjøan var det fisk på kroken. En kilosørret gikk rett i lufta, før den omtrent fløy i vannskorpa noen meter og var vekk. Ikke lenge etter var det fisk igjen. Denne gangen satt den godt, og en ørret i overkant av halvkiloen lå på land. Endelig skikkelig fisk til maten.

Fra nord ser jeg tilbake mot Revsjøen. Selv om det går opp og ned på morenerygger, ser en starks en kommer over tregrensa hvor flat Femundsmarka egentlig er.

Volsjøan sett fra T-stien mellom Røvollen og Muggsjøen.

Det ble mer kjenning med fisk i Volsjøan, både store og små. Rett og slett et herlig område å fiske i, men det var vanskelig å finne gode teltplasser i det steinete terrenget.

Storfisk ved Muggsjøen

Fra Volsjøan fulgte jeg T-stien ned til Muggsjøe i et varmt sommervær. Myggen så ut til å juble over varm og fuktig luft, så jeg var raskt til å få opp teltet så snart jeg fant en fin plass i nærheten til en av Muggsjøens mange sandstrender. Etter hvert var lufta så tett av mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten. Jeg fant i stedet frem myggoljen for første gang i løpet av sommeren og smurte meg inn med en blanding av solfaktor 30 og myggolje.

Ved Muggsjøen er det lett å finne gode teltplasser.

Med varmt og fuktigt vær våknet myggen til liv ved Muggsjøen.

Etterhvert ble det såpass med mygg at jeg nesten vurderte å brette ned skjorteermene. Nesten.

En av de mange sandstrendene langs Mugga. Med temperaturer over 25 grader fristet det å dyppe tærne, helt til jeg kjente vanntemperaturen…

Ute på vannet vaket det tett, men ingenting ville ha sluken. Ved synet av insektsuppa som fløt langs land hadde nok fisken forspist seg allerede, så en stor sluk fristet ikke. Jeg satte på en 7 grams spesial og prøvde i noen bakevjer oppover mot vadestedet over Mugga.

Rett nedenfor vadestedet kastet jeg inn i en rolig bakevje. Jeg rakk ikke å begynne å sveive før sluken satt bom fast. Med et lite rykk prøvde jeg å få den løs, og oppdaget at det var liv i andre enden. Noe stort og seigt hadde bitt på.

Fisken dro kraftig i sena før den endret taktikk. Det kjentes ut som om fisken slo hodet fra side til side. Raske og taktfaste slag. Jeg så en grov rygg rulle i vannflata og pulsen steg betraktelig. Det så ut som en stor fisk, men oppførselen minte ikke om ørret. Forskitig la jeg press på fisken for å få den over på min side av elva.

Etter noen minutter fikk jeg se hva som skjulte seg i andre enden av snøret. En stor og stygg gjedde. Jeg var både skuffet og ivrig etter å få den på land. Skuffet fordi det ikke var en skikkelig stor ørret, men samtidig gikk det mot nye pers når det gjelder gjedde.

Omsider fikk jeg gjedda på land, og veide den til 2,3 kilo før jeg jaget den tilbake ut i elva.

Gjedde på 2,3 kilo og ny pers.

Heldigvis satt kroken helt i munnviken så jeg slapp å stikke fingrene inn blant sylkvasse tenner.

Gjedde står ikke på menyen min. Men moro var det å sette ny pers for Gjedde. Så er det bare å håpe det blir lenge til neste gang.

Nedover langs Mugga

Videre fulgte jeg sørsiden av Mugga nedover mot Femunden. Underveis stoppet jeg for en lunsj i ly av myggen ved Langmyrbua. Langmyrbua var en skikkelig trivelig Tømmerkoie, men siden den lå langt fra vann fristet den ikke til et lengre opphold om sommeren. Sikkert et trivelig sted på vinteren, eller om en skulle være på skogsfugeljakt i området.

Videre nedover langs Mugga prøvde jeg fisket i noen små tjern jeg passerte og i noen av håene langs leva. I tjernene skjulte det seg bitevillig abbor med fin størrelse, og i elva var harren i bitehumør. Enda en gjedde prøvde seg også på kroken helt inne ved land, men jeg fikk heldigvis nappet den opp før den rakk å bite på.

Langmyrbua.

Det frister alltid å prøve et par kast når en går forbi en liten vanndamm.

Abbor fra et av de små tjernene på sørsiden av Mugga.

Lorthålet med Lorthålbua i skogen på andre siden.

Etter hvert kom jeg ned til Femunden ved Nordvika, og gikk over tømmerrennene ved Lorthålbua. Bua har navn etter det lille tjernet utenfor, som nok skapte mye ekstraarbeid for tømmerfløterne i sin tid. Da jeg passerte var imidlertid bua en av de åpne koiene i Femundsmarka som fristet minst til en overnatting. Området utenfor var rimelig slitt og rotet, så den bar navet sitt med rette. Kanskje fordi den ligger så lett tilgjengelig?

Fra Lorthålbua gikk jeg i sør/vestlig retning over åsen og tilbake til bilen ved Synnervika.

Noen tanker om Søppel, bålplasser og slitasje i Femundsmarka

Det er 11 år siden første gang jeg startet turen ved Røoset. Noe av det første jeg la merke til var de mange bålplassene innover langs Røa. I årene etter har det kommet nye infoskilt, slik at i dag er det første en ser når en starter turen skilt med opplysninger om nasjonalparken, og hvilke regler som gjelder. En må jobbe hard for å snu seg vekk for ikke å få med seg oppfordringen om ikke å lage flere bålplasser, eller hvilken ved som er lov å bruke.

Skilt satt opp ved et av startstedene til Femundsmarka.

Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilke regler som gjelder. Kort oppsumert: Praktiser sporløs ferdsel og vis hensyn til at det er mange andre som er på tur i området.

Til tross for gode infoskilt er det merkbart flere bålplasser i dag. På en av teltplassene jeg hadde i 2005 var det kommet en ny bålplass 10 meter fra den jeg brukte. Akkurat der teltet stod. Denne bålplassen var i tillegg full av ikke brennbart søppel som en tom gassboks!

Teltleir langs Roasten i 2005

Bålplass full av søppel akkurat der teltet stod i 2005. Slike syn legger en demper på humøret for å si det forsiktig!

Andre steder er skogen støvsugd for alt som er brennbart. Selv langt opp i trærne har noen vært på ferde med saga for å få ned den siste tørre furugreina. Heldigvis gjelder dette bare de mest trafikkerte områdene, og så snart jeg satte kursen nordover var skogen igjen full av veltede tørrfuruer.

Men slitasjen er merkbar, så det er bare å håpe at infoskiltene og det gode arbeidet til SNO hjelper. Og for turfolk er det bare å oppfordre til å lese skiltene og vise hensyn til at det er mange som ferdes i området. Rett og slett praktisere sporløs ferdsel, bruke gamle bålplasser, og ta med søpla hjem.

Fisket og sluker som fungerte

Det ble mye forskjellig fisk, og ingen problemer å spise seg mett på denne turen i Femundsmarka. Langs Røa, Littlesjøen og Roasten var harren og ørreten bitevillig. I de fleste små tjern var det abboren som dominerte, og i både Styggsjøan og Revsjøen fikk jeg ikke annet en harr. Også i Mugga var det hvitfisken som dominerte. At det endte med gjedde pers ble en blandet opptur.

2 ganger endte det med pers. Først med abbor på 650 gram i Littlesjøen, så med gjedde på 2,3 kilo i Mugga.

Den positive opplevelsen på turen var området ved Volsjøan. Der gikk det fin ørret, det var lite slitasje å se og jeg traff ingen folk.

Spesial kobber/rødt fungerte godt i Femundsmarka, som i de fleste andre deler av landet.

Det er delte meninger om hvilken sluk som er den beste i Femundsmarka. Helga som jeg møtte fikk fisken på en sølvfarget sluk, selv fisket jeg mest med spesial kobber/rød, og med unntak av en ørret som tok på en kobberfarget Vibrax ble all fisken tatt på spesial. Gjedda tok den minste sluken min på 7 gram.

Mer fra Femundsmarka Femundsmarka

I 2003 ville jeg oppleve en annerledes naturtype, og valget falt på Femundsmarka. I årene som har fulgt har det blitt mange turer i området. Noen av disse er beskrevet på bloggen tidligere.

10 år i Femundsmarka – En bildespesial.

Åpne koier og buer i Femundsmarka.

På loffen i Femundsmarka: Med fiskestang og lett sekk (2013)

Vis hele artikkelen

[Jan Erik Hansen]

Edit: flyttet til turrapporter.

[Rismyhr]

Takk for en fin rapport Jan Erik, du tar gode bilder! At du deler opp teksten med mye bilder, og ikke minst avsnitt, gjør det veldig behagelig for den som leser. Så ut som du hadde en flott tur i et fantastisk del av landet, ble veldig nysjerrig på nasjonalparkens nordlige område. Hadde en skitur i vinter hvor jeg beveget meg et lite stykke nord for Røa vassdraget, utrolig fint terreng innover. Var bla. innom Gubbtjønnkoia. Ligger en film på kanalen min hvis det skulle være av interesse. (https://www.youtube.com/c/MagnusRismyhr)

 

Når trafikken øker til et område blir det enda viktigere at folk er bevist på hvordan de bruker naturen, slitasjen blir enda mer fremtredende som du påpeker. Det er en utrolig viktig problemstilling, særlig når vi ser tendenser til at flere og flere nordmenn ferierer og bruker sitt eget land som reisemål. Økt popularitet rundt det å ferdes i naturen er en kjempe positiv ting men kunnskapsnivået blant folk flest varierer veldig. Derfor er oppslagskilt som de vi ser i Femundsmarka en fin måte å informere på, for oss andre som vil litt vekk fra de mest trafikkerte områdene er sjelden det noe problem.

 

Takk for at du delte opplevelsen din med oss, god tur videre!  

[Friluftsnoob]

Bra historie. Når det gjelder gjedde, det er flere som mener man bør fiske den opp ettersom det blir mye mindre annen fisk der det er gjedde. Nå vet jeg ikke om det gjelder for det vannet du var i, men flere steder oppfordres det til å fiske opp gjedda. 

 

Nå har jeg ikke spist gjedde men flere sier at det er veldig god spisefisk, bare man tar fileene. Skal prøve den når /hvis jeg får én.

[Lompa]

Jeg ble skikkelig misunnelig på turen din!

Det er en ting jeg reagerer på, og det at du snakker negativt om hvitfisk. Stekt abbor er nydelig (men har mye bein)! Fersk harr, mmm (men må være fersk).. Gjedde går også bra, men kommer lenger ned på lista.

[The Lone Wolf]

Det enkleste en kan gjøre sånn reint generellt, Femundsmarka er for kjent så det hjelper ikke så mye der, er å holde kjeft om områder en besøker; da får en oppleve få folk neste gang en er der siden lite folk oftest blir dratt fram som et positivt trekk. Mindre slitasje og søppel. Det er det ikke det samme som å nekte folk å gå der, men det er bedre at folk oppdager områdene i kraft av egen interesse! Da kan det være større sjanse for at det er mer seriøse folk som oppsøker områdene, og ikke noen som har sett litt Lars Monsen og skal prøve ut om detta er noe for en sjøl og ikke har de beste holdningene. At man ikke kaster søppel i naturen er barnelærdom, det kan de fleste nybegynnerne uansett forholde seg til. Burde kunne ha gjort det iallefall..

Det er bra det er satt opp infoskilt, noe det også burde ha vært gjort i de bynære markene også. Tross alt dyreliv som kan bli skada av søppel der også, og er også viktig for opplevelsen i hverdagsfriluftslivet for mange med mindre søppel å se. Det kan kanskje lage bedre vaner for folk før de kommer inn i feks Femundsmarka(ikke det at jeg har de helt store håpa for det da, for de som gir eff gir eff uansett kanskje). Uansett er det veldig bra at du tar opp detta i turrapporten! *tommel opp*

Fine bilder og fin rapport!

[Jan Erik Hansen]

Takk for en fin rapport Jan Erik, du tar gode bilder! At du deler opp teksten med mye bilder, og ikke minst avsnitt, gjør det veldig behagelig for den som leser. Så ut som du hadde en flott tur i et fantastisk del av landet, ble veldig nysjerrig på nasjonalparkens nordlige område. Hadde en skitur i vinter hvor jeg beveget meg et lite stykke nord for Røa vassdraget, utrolig fint terreng innover. Var bla. innom Gubbtjønnkoia. Ligger en film på kanalen min hvis det skulle være av interesse. (https://www.youtube.com/c/MagnusRismyhr)

 

Når trafikken øker til et område blir det enda viktigere at folk er bevist på hvordan de bruker naturen, slitasjen blir enda mer fremtredende som du påpeker. Det er en utrolig viktig problemstilling, særlig når vi ser tendenser til at flere og flere nordmenn ferierer og bruker sitt eget land som reisemål. Økt popularitet rundt det å ferdes i naturen er en kjempe positiv ting men kunnskapsnivået blant folk flest varierer veldig. Derfor er oppslagskilt som de vi ser i Femundsmarka en fin måte å informere på, for oss andre som vil litt vekk fra de mest trafikkerte områdene er sjelden det noe problem.

 

Takk for at du delte opplevelsen din med oss, god tur videre!

 

Det enkleste en kan gjøre sånn reint generellt, Femundsmarka er for kjent så det hjelper ikke så mye der, er å holde kjeft om områder en besøker; da får en oppleve få folk neste gang en er der siden lite folk oftest blir dratt fram som et positivt trekk. Mindre slitasje og søppel. Det er det ikke det samme som å nekte folk å gå der, men det er bedre at folk oppdager områdene i kraft av egen interesse! Da kan det være større sjanse for at det er mer seriøse folk som oppsøker områdene, og ikke noen som har sett litt Lars Monsen og skal prøve ut om detta er noe for en sjøl og ikke har de beste holdningene. At man ikke kaster søppel i naturen er barnelærdom, det kan de fleste nybegynnerne uansett forholde seg til. Burde kunne ha gjort det iallefall..

Det er bra det er satt opp infoskilt, noe det også burde ha vært gjort i de bynære markene også. Tross alt dyreliv som kan bli skada av søppel der også, og er også viktig for opplevelsen i hverdagsfriluftslivet for mange med mindre søppel å se. Det kan kanskje lage bedre vaner for folk før de kommer inn i feks Femundsmarka(ikke det at jeg har de helt store håpa for det da, for de som gir eff gir eff uansett kanskje). Uansett er det veldig bra at du tar opp detta i turrapporten! *tommel opp*

Fine bilder og fin rapport!

Takk for hyggelige ord Rismyhr og Lone Wolf. Området i nord er et fint sted å rusle rundt, og så er det litt mindre blokkmark en i sørlige deler. 

 

Kan tenke meg at området og koiene er fine for en skikkelig vintertur i furuskogen. Trivelig video du hadde laget Rismyhr. Har tenkt tanken, men ikke kommet meg så langt at jeg filmer selv (enda). Kanskje en dag.

 

Når det gjelder folk, søppel og holdninger i naturen så er jeg ikke tilhenger av å "holde ting hemmelig". En av grunnene til at jeg liker Femundsmarka er nettopp trivelige møter med andre turfolk. Alt med måte selvsagt. Men når det er mange folk som besøker området, så gjelder det å informere om hva som er god skikk med tanke på å vise hensyn og etterlate minst mulig spor.

 

Muligens at jeg fremtrer litt klagende i måten jeg skriver om slitasje og søppel. Burde kanskje være litt mer informativ, fremfor bedrevitende og belærende. Uansett så er dette noe de store aktørene burde ta innover seg, og vise mer ansvar for nå i "Friluftslivets år". Der har jeg bare sett en tendens til en støyende rekrutteringskampanje for DNT og andre organisasjoner, uten snev av sporløs ferdsel og etikk rundt det å ferdes i natur. Det blir bare "Kom deg ut, kom deg ute, del selfie med oss...". Det burde rett og slett være mer fokus på basiskunnskap om friluftsliv i friluftslivets år.

[Jan Erik Hansen]

Jeg ble skikkelig misunnelig på turen din!

Det er en ting jeg reagerer på, og det at du snakker negativt om hvitfisk. Stekt abbor er nydelig (men har mye bein)! Fersk harr, mmm (men må være fersk).. Gjedde går også bra, men kommer lenger ned på lista.

 

Ingenting negativt med hvitfisk, men når jeg går med skylapper og håper neste fisk på kroken er en skikkelig stor ørret skinner vel skuffelse over nok en harr på 400 gram gjennom

 

Ellers så er jo harren en morsom, og ikke minst pen fisk å få på kroken. Men du har rett i at den må være fersk, så den ender rett på panna eller bålet på stedet.

 

Når det gjelder Abbor og gjedde har jeg manglende erfaring med de fiskene. Vurderte et øyeblikk om jeg skulle steke den første abboren jeg fikk. Kikket undrende på den med et "Hva i alle dager gjør en med slike fisker?" blikk. Mente å huske noe om å flå fisken, men slo det fra meg og satset på ørret i stedet. Gjedde, ja..., morsom på kroken, men litt for stor for en person, og egentlig var jeg ganske mett akkurat da

[The Lone Wolf]

@Jan Erik Hansen Synes ikke du fremstår som belærende, det må være tillatt å klage på enkelte folks framferd i naturen når den er dårlig. Forsøpling er alvorlige saker og kan skade vilt eller drepe de(fugler som vikler seg inn i fiskesener ol) så det er flott at det blir påpekt!

[+rayun]

Kjempefin rapport og bilder. Fint presentert for oss som drømmer om det samme, men ikke kommer oss avgårde.

Angående hvitfisk så er jeg enig med @Lompa. Er redd Åbbor'n du heiv ut var den største bommerten på turen .

 

Takk for hyggelig lesning

[Frilufta]

Flott rapport Jan Erik, som vanlig! 

Veldig bra at du påpeker dette med søppel. 

Synes ABSOLUTT IKKE du var belærende.

[Lars J]

Har også hørt at catch and release når det gjelder gjedder er dårlig fiskevannkultivering. Har spist gjedde i Femundsmarka selv, men det ble for mye salt på fisken (som vi bare grillet i folie over bål) som ikke falt i smak for min del. Kan spise det igjen, men kommer til å være svært forsiktig med saltet. Fortrinnsvis er planen nå å henge benfrie gjedde-fileter til tørk og gi de til bikkja (a la Lars Monsen) så lenge jeg har dekt eget matbehov på andre måter.

Regner med Bergensk fiskesuppe er glimrende for både harr og abbor om man ikke har mer spennende tilberednings-ideer, men abbor er veldig godt bare stekt/grillet også (men er en del jobb å få flådd/filetert). Abbor > Harr >> Gjedde...

[Gjest Landsem]

Flott rapport dette. Må si meg enig med flere her. Legg ut masse bilder, men drit i å si hvor det er. Det blir dessverre stadig flere mobile folk som ikke burde ferdes i utmark. Både nordmenn og nyankomne. Også enig i at gjedde funker bra i filetert tilstand. Kan steikes eller kuttes i biter i suppe. 

[Gjest Landsem]

 

Muligens at jeg fremtrer litt klagende i måten jeg skriver om slitasje og søppel. Burde kanskje være litt mer informativ, fremfor bedrevitende og belærende. Uansett så er dette noe de store aktørene burde ta innover seg, og vise mer ansvar for nå i "Friluftslivets år". Der har jeg bare sett en tendens til en støyende rekrutteringskampanje for DNT og andre organisasjoner, uten snev av sporløs ferdsel og etikk rundt det å ferdes i natur. Det blir bare "Kom deg ut, kom deg ute, del selfie med oss...". Det burde rett og slett være mer fokus på basiskunnskap om friluftsliv i friluftslivets år.

 

 

Det er dessverre blitt slik at DNT har utvikla seg mer og mer i retning av et privat eventkonsern. Om det har med samarbeidet med Thon å gjøre er ikke godt å si. Men jeg registrerer at hyttene og prisene begynner å minne mer om hotelldrift og at det er kosher med festivaler og konserter med hundrevis av folk og masse desibel. De har med seg instruktører, men jeg tror ikke de er så høye i hatten utenfor de oppmalte stiene og skiltingen de driver og perforerer landet med. 

[Hardy]

Kanonflott turrapport! 

 

Hvitfisk i ferskvann = Ufisk

og det er selvfølgelig lov til å snakke negativt om den. Ufisken er en direkte næringskonkurrent til edelfisken (ørret/røye) og all ufisk skal selvfølgelig på land! Man kan enten spise den selv eller ofre den til reven. 

[Tiur3]

Fin rapport og bilder. Er litt betenkt over beskrivelse av steder (med navn), men ok. Jeg betrakter meg ikke, som en fisker. Men det hender jeg slenger ut et snøre, en kastesluk, eller en spinner. Og i hjemlige trakter, brukes helst mark og dupp. Men det er trening av stående fuglehunder og jakt som jeg bruker mest tid på. Samt noe turgåing, syklig i naturen og kanopaddling, som opptar meg.

Angående hvitfisk. Har hørt folk som heller vil ha Harr, enn Ørret/Røye. De fleste svenske da. Og de har jeg truffet i Femundstraktene. Flere som hvert år tilbringer 1 - 2 uker, i Femundstraktene og fisker primært etter Harr. De har med campingvogn, eller bruker bobil og har frysesmuligheter.

Jeg synes både Harr og Abbor, er nydelige fisker. Har bare spist de som fersk fisk på tur. Men jeg vet om andre, som fryser ned. Hvitfisk holder seg også bedre i fryseren, enn feit fisk. Gjedde har jeg ikke smakt. Men de jeg kjenner som liker fisken, sper de ut ganske mye, enten med annen hvitfisk, eller poteter, o.l. og lager gjeddekaker.

[Martin HJ]

Enda en snadderrapport fra Femundsmarka, herlig levert nok en gang Jan Erik

[steingrd]

Takk for en flott rapport @Jan Erik Hansen ! Herlige bilder som vanlig, alltid deilig å se bilder av ørret, kaffekjeler og landskap. Rart med det, men det blir jeg aldri lei

 

Trist å lese at om forsøplingen og slitasjen i Femundsmarka, du er langt fra den første som skriver om det dessverre. 

[GBS]

Super turrapport fra steder jeg ikke har vært enda i Femundsmarka, men neste år...

Veldig fine bilder!! 

Trist med all forsøplinga, da vi var ved Nedre Muggsjø i juni så vi mye søppel som var kastet der det pleier å stå en stor boks for søppel. Folk hadde tydeligvis tenkt at om boksen er borte så kaster vi søppelet her likevel....så uhorvelig lite gjennomtenkt!

[Jan Erik Hansen]

Flott rapport dette. Må si meg enig med flere her. Legg ut masse bilder, men drit i å si hvor det er. Det blir dessverre stadig flere mobile folk som ikke burde ferdes i utmark. Både nordmenn og nyankomne. Også enig i at gjedde funker bra i filetert tilstand. Kan steikes eller kuttes i biter i suppe.

 

 

Fin rapport og bilder. Er litt betenkt over beskrivelse av steder (med navn), men ok. Jeg betrakter meg ikke, som en fisker. Men det hender jeg slenger ut et snøre, en kastesluk, eller en spinner. Og i hjemlige trakter, brukes helst mark og dupp. Men det er trening av stående fuglehunder og jakt som jeg bruker mest tid på. Samt noe turgåing, syklig i naturen og kanopaddling, som opptar meg.

...

Som jeg nevnte tidligere er jeg ingen stor tilhenger av å holde alt hemmelig. Til og med jeg startet helt uten erfaring en gang i forrige årtusen, og da var bøker og blader ( m.a.o. lenge før Internett var noe jeg hadde hørt om) gode ha når jeg skulle finne nye steder å dra på tur. Det er bedre å forsøke å være et godt eksempel, og kanskje litt "grinete gammel gubbe" i blant slik at også neste generasjon (eller ferske fra egen) blir glad i å ta vare på naturen.

Men jeg har et bevisst forhold til hva jeg deler, og hvor spesifikk jeg er. Jeg deler for eksempel aldri videre tips jeg selv har blitt fortalt. Jeg skriver heller aldri navnet på småvann, om ikke disse allerede er allment kjent i litteraturen. I slike tilfeller er jeg særdeles vag i beskrivelse av område (gjerne "et sted i indre Troms) og passer på å ikke vise for detaljerte fjell i bildene. Bilde av vannet uten navn er greit, for da må en allerede ha kommet frem før en får bekreftet at det var riktig sted.

I dette tilfelle fra Femundsmarka er navnene allerede kjent for den som vet hvor Femundsmarka er. Røavassdraget og håene, Revsjøen, Muggsjøen og Mugga er kjent fra Monsen på TV. Småvannene er bare grovt i hvilke del av Femundsmarka.

Kanskje er det også greit at folk ser at det er andre muligheter i Femundsmarka en Røavassdraget, Muggavassdraget eller Grøtådalen slik at trafikken sprer seg litt?

Oppsummert: Vil noen være sikker på at jeg ikke deler deres hemmelige storfiskvann er beste garanti å fortelle meg hvor det er. Da deler jeg det garantert ikke videre

[The Lone Wolf]

Personlig holder jeg kjeft om steder/områder jeg liker, dog så kan jeg absolutt fravike det dersom området er veldig kjent fra før som feks Femundsmarka, Jotunheimen - en trenger kanskje ikke å gå ut med alle detaljer akkurat.

Ift tanken om at jo flere som kommer seg ut i naturen jo mer tar vi vare på den er på mange måter en logisk tanke å tenke, men likevel ingen beviselig sammenheng mellom det og økt naturvern. Da burde vi ha verna mer natur enn land med en svakere friluftskultur, som feks Sverige som var ganske tidlig ute med nasjonalparker.

Når det gjelder forsøpling så er mitt inntrykk at sportsfiskere er verst, presisering; langt fra alle - men finner mer rester etter folk ved fiskevann enn andre som ikke er fisk i eller er dårlig fiske i. Lett å se hva søppelet er etter iom at det ofte er fiskesener og tomemballasje etter fiskeutstyr. Men forsøpling bedrives av alle grupper på tur. Dessverre..

Men nettopp derfor satte jeg veldig pris på at det temaet om forsøpling ble tatt opp! Her er det mange som leser, sikkert mange nybegynnere også - og dermed så kan de få litt oppdragelse av at slike temaer blir dratt opp! Og som flere her har bemerka så har ingen ytra noe negativt om at det ble nevnt - heller motsatt!

[Gjest Björn]

Jag tycker att mycket av det du tar upp bra och viktigt. Skulle till och med säga väldigt viktigt.

 

Bristande kunnskap är nog en del av förklaringen. Att sätta upp flera skyltar, informera mera är helt klart rätt väg att gå. Men för att kommam i mål så måste det diskuteras vad som är ett ok uppträdande för att komma åt det som jag anser vara det största problemet. Vilket är vilka attityder/normer/värderingar man har till naturen och sin omgivning. Här finns det mycket att jobba med! Här på fjellforum ser man ofta prov på mångfalden av attityder och normer/värderingar. Långt ifrån alla delar min syn eller kanske det borde vara

 

Min syn på saken formulerar jag så här: De som kommer efter mig har samma rätt som jag att få uppleva naturen som den var innan jag kom till platsen. Dvs jag skall inte påverka den på något sätt som lämnar spår. Jag är inte viktigare än någon annan.

 

I Femundsmarka så är det i första hand två saker som sticker ut som problem. Nedskräpning och bålandet. Båda är som företeelser onödiga och när det gäller nedskräpningen helt förkastlingt (ytterligare kommentarer är onödiga). I en nationalpark så är bevarandet av naturen, åt framtiden, det kanske viktigaste formålet.

Med onödigt när det gäller bål så menar jag att man inte måste fyre bål. Det efterlämnar sig spår och man använder sig av de ändliga naturresurserna (torra döda träd finns det begränsat av även i Femundsmarka) som finns på platsen (påverkar naturen på ett negativt sätt). Dessutom så får det väl anses vara olagligt att fyre bål då det oftast sker i skogen och i den varma årstiden. Av informationskylten så framgår det ju att endast snaufjellet är tillåtet och några andra tillrettelagte platser.

Jag hade med andra ord velat se en attitydförändring här när det gäller bålandet.

 

För dig och många är fisket en stor och viktig del av turen i Femundsmarka.

Numera fiskar jag inte, gjorde det som yngre. Då var det själva fiskandet, upplevelsen och naturen, som var det viktiga. Inte att dra upp en massa fisk eller att äta sig mätt på det.

Vilken fisk som är fin (edelfisk) och vilken som inte är det (vitfisk) är för mig ett förhållningssätt som inte hör hemma i en nationalpark. Att som det ges uttryck för i tråden, att man skall dra upp viss fisk och lägga på land (bedrive kultivering) är i mina ögon inte förenligt med forskriften för Femundsmarka.

 

Du skriver att du fortsätter fiska trots att du fått det du behöver, örret på 0,7 kg gånger två. Dett blir i mina ögon fel. Fiskar man i avsikt att få mat så skall man sluta när man har fått sitt behov tillgodosett.

Du hade kunnat byta ut trekroken mot en enkelkrok, då hade du minskat risken för att skada eventuell fisk som du får efter det. Jag klämde även in mothaket (?) på kroken, allt för att minska skadorna.

 

Det är flera som ger uttryck för att flera besökare ger ökat slitage. Det stämmer till viss del men det är det felaktiga uppträdandet som ger de stora problemen. Det är enkelt att göra tankeexprimentet, hur skulle Femundsmarka se ut utan allt skräp och alla bålplatser? Visst en del stigar/områden skulle vara slintna men i övrigt så skulle det inte vara något slitage att tala om. Det hade väl ändå varit trevligt om hela Femunsdmarka hade varit lika fil som den är i den områden som är lite besökta?

 

Med rätt attityd/normer/värderingar till naturen och sin omgivning så behövs inte kunnskap, det blir rätt ändå. Påstår jag oblygt...

[Miamaria]

Herlig turrapport. Veldig lang, men jeg leste hele i spenning – godt posjonert og flotte bilder. En nytelse av en turrapport.

[Hardy]

 

Men jeg har et bevisst forhold til hva jeg deler, og hvor spesifikk jeg er. Jeg deler for eksempel aldri videre tips jeg selv har blitt fortalt. Jeg skriver heller aldri navnet på småvann, om ikke disse allerede er allment kjent i litteraturen. I slike tilfeller er jeg særdeles vag i beskrivelse av område (gjerne "et sted i indre Troms) og passer på å ikke vise for detaljerte fjell i bildene. Bilde av vannet uten navn er greit, for da må en allerede ha kommet frem før en får bekreftet at det var riktig sted.

 

Det stemmer ikke! Legger man ut et bilde av et vatn uten navn, men med bakgrunnsfjell så er det veldig lett å finne ut av akkurat hvor det er. Det gjelder også dersom man ikke har vært der sjøl. Det finnes tekniske hjelpemidler for den slags nå til dags.... Hvis du legger ut et bilde som viser bakgrunnsformasjoner og skriver at det er tatt "en plass i Indre-Troms" så tar det meg maks en 1/2 time forran PCen for å finne ut av akkurat hvor det er, dersom det skulle være fra en plass jeg ikke har vært på før!

 

Omtale av "viden kjente" fiskevatn er jeg ikke noen tilhenger av, dersom man har vært på en sånn plass og gjort bra fangst. Dette ganske enkelt fordi det er å kaste bensin på bålet og anbefale "alle" å dra akkurat dit isteden for at fiskerne blir spredt på alle vatnan i fjellheimen, evt ikke gidder å dra på tur. Mange som vet om gode fiskevann gidder sjelden å dra dit, men hvis man legger åpent ut om en storfangst fra et viden kjent vatn så kan man jo hurtigmobilisere en hel haug av folk på en gang.... 

 

All omtalen av Indre-Troms spesielt tiltrekker seg også unødvendig mye oppmerksomhet til akkurat den fjellheimen, samtidig som Nord-Troms si svære villmark ligger så godt som urørt av sportsfiskere i forhold. Og der er også maaaaange kanonbra vatn. 

[fiskekongen]

Når det gjelder forsøpling så er mitt inntrykk at sportsfiskere er verst, presisering; langt fra alle - men finner mer rester etter folk ved fiskevann enn andre som ikke er fisk i eller er dårlig fiske i. Lett å se hva søppelet er etter iom at det ofte er fiskesener og tomemballasje etter fiskeutstyr. Men forsøpling bedrives av alle grupper på tur. Dessverre..

 

 

Noe drøyt å skylde på sportsfiskerne... Kan vel ha en sammenheng med søppelet du finner, at folk heller telter ved vann som har fisk?? Og det er vel også ganske naturlig at du ikke finner fiskesener og tomembalasje rund gode fiskevann? Og for å være ærlig, så tror jeg faktisk kråkereir av fiskesener og tomembalasje av fiskeutstyr blir oftere gjenglemt av dem som ikke fisker så mye. Er heller sjeldent man trenger å bytte snøre eller får kråkereir hvis man vet hvordan man legger på senen, og veit å bruke kvalitetssvivler. Og en sporsfisker har favorittslukene sine allerede klare, ikke nyinnkjøpt for turen sin del.. 

 

Ellers så vil jeg takke for en kjempefin rapport! Femundsmarka er virkelig ett område som frister veldig, selvom området virker noe slitt og forsøplet.