Lurer på hvorfor jeg bor i Oslo

[Tom]

[Stig]

Jeg aner ikke hvorfor du bor i Oslo, men kanskje sitatet nedenfor kan hjelpe deg i selvransakelsen?

[...] For på landet, inkl. Ålesund, finner man som regel usmoothe butikker som H&M, Bikbok, Jack&Jones osv. De har rikelig med disse i Oslo også, men der er i tillegg så mye, mye mer. Sjekk ut f.eks. nye Steen&Strøm. Der finner du herlige merker som D&G, Burberry, Lindeberg, Tiger of Sweeden, Gant, Sand, Hugo Boss, Bruuns Bazaar, Filippa K, Oscar Jacobsen osv. osv. osv. Av disse er det vel stort sett bare Gant man får andre steder i Norge. Savner forresten Polo Sport der, men det får man i Bogstadveien, på CC Vest og Storsenteret. Sjekk ut Sandvika Storsenter, som nå bygger ut til å bli landets desidert største, sjekk ut CC Vest, og ikke minst sjekk ut Bogstadveien! (jada, Bogstadveien er ikke et senter, men det er et strøk som illustrerer hvor unik Oslo er i norsk sammenheng - og man finner Skandinavisk Høyfjellsutstyr der [...])

[Roddyblom]

Tom har visstnok kommet på bedre tanker.

Og han er ydmyk nok til å bekjentgjøre det. I motsetning til enkelte andre som ikke alltid innrømmer at de har tatt feil.

Godt gjort etter alle hans innlegg her på Fjellforum.

[Tom]

Stig,

Jeg står ved at Oslo har det klart beste klesutvalg i landet, men jeg synes ikke det er et tungt nok argument for å bo der.

[epp]

Då er det vel bare å begynne å pakke

[Alek]

Pene fjell, stygt hotell!

[Tom]

Enig, hotellet er en stor skam.

[Tom]

Då er det vel bare å begynne å pakke

Ja, har du en jobb til meg på landet?

[epp]

Dessverre, men lærerutdanning gir gode muligheter OVERALT, så der har du ukens tips...

(greie ferier og til turer)

[morten]

Tom: Mener du med ditt innlegg å ville si at du helst ville bodd på Turtagrø?

[Tom]

Morten,

Nei, men det så digg ut der på webkameraet. Det viktigste er å bo i naturen. Turtagrø blir litt for værhardt, men Valdres er jo flott...

[Julia]

Hadde du vært her oppe nå i helga, hadde du grått enda mer... Får prøve å legge ut turrapporten av lørdagens skitur til Bitihorn i kveld.

[Tom]

Jeg har familie som har vært i Valdres fra torsdag til søndag, og deres beretninger om helgen ga meg en tåre i øyekroken, ja

[Svein]

Hadde du vært her oppe nå i helga, hadde du grått enda mer... Får prøve å legge ut turrapporten av lørdagens skitur til Bitihorn i kveld.

Hehe... ser at du har endret innlegget. Når jeg leste innlegget i dag tidlig tenkte jeg "dæven, nytt navn på den toppen også"

[Julia]

Hehe... ser at du har endret innlegget. Når jeg leste innlegget i dag tidlig tenkte jeg "dæven, nytt navn på den toppen også"

Neida, kom bare bort i feil tast...

[Jobru]

Tom, jeg forstår ikke hva du snakker om. Du finner ikke mange steder som er bedre enn Oslo akkurat nå. De siste ukene har vi hatt det beste vinterværet på mange år. Det ligger hauger med snø i marka, og det er fantastiske spor.

Det er bare å spenne på seg skiene og nyte naturen.

[Tom]

Det er for lite fjell og for mye stress i Oslo.

[Peder K.]

Det er for lite fjell og for mye stress i Oslo.

Har inntrykk av at du ikke har barn og det gjør flytting lettere. For meg, med 2 barn på skole med etablerte venner, er det nærmest umulig å flytte. Så er det dette med jobb da. I Oslo er jo utvalget av jobber betydelig større enn alle andre steder i Norge. Finner du deg en jobb på landet, så hadde jeg tatt et prøve-år og testa ut bygdelivet. Kanskje det ikke er så kult som du tror. Kanskje blir du lei av å lukte kumøkk når de gjødsler åkern om sommeren, kanskje du blir lei av å ha kun ett vannhull å drikke deg drita på, kanskje blir du lei av fjellene i nærområdet etterhvert? Kanskje ikke.

Det er bare en måte å finne det ut.

Peder

[Tom]

Hehe, jeg drikker meg aldri drita, så den biten er ikke noe problem.

Det er ikke så lett å flytte selv om man ikke har barn. Jeg har kjæreste med jobb i Oslo, har en ganske bra jobb som jeg neppe får tilbake hvis jeg stikker av osv. Hvis jeg skulle flyttet måtte det vært noe vi begge ville veldig sterkt - så sterkt at vi var villige til å ta en del risiko, og antakelig leve på lavere inntekt.

[Nils]

En kamerat, som har vært turfølge i mange år, gjorde nylig det som Peder K. nevner. Han og kjæresten flyttet fra Oslo til Vågåmo, hvor de begge fikk jobb "på dagen" innenfor helsesektoren. De har ikke barn og ingen spesiell tilknytning til Oslo (bortsett fra venner som synes det var litt synd at de rømte ).

Nå var det bare å stikke til fjells når som helst, kanskje ta en kveldstur på en topp etter jobb eller stikke til f.eks Jotunheimen, Breheimen eller Rondane hvis en våkner opp til godvær en morgen. Høres litt alright ut...

[Svein]

....bare å stikke til fjells når som helst, kanskje ta en kveldstur på en topp etter jobb eller stikke til f.eks Jotunheimen, Breheimen eller Rondane hvis en våkner opp til godvær en morgen. Høres litt alright ut...

Det ER alright å bo nært fjell

[Julia]

For meg, med 2 barn på skole med etablerte venner, er det nærmest umulig å flytte.

Det er bare tull, Peder. Vi flyttet fra Øst-til Vesttyskland da jeg var 11, og jeg har i dag fortsatt bestevenninnene mine fra den tiden som veldig gode venninner. Ett år senere flyttet vi igjen, etter at vi barna nettopp hadde etablert oss på nytt i skoler og barnehager og hadde fått oss nye venner. Ingen av oss jenter har fått tilknytningsskader eller noe annet som følge av dette. Det er bare sunt å lære seg å etablere seg i nye miljøer. Ingen påstår at man må miste vennene sine fra før pga en flytting, som kanskje t.o.m. foregår i samme land og bare noen få kjøretimer unna. Det er alltid mulig å dra på besøk og få besøk - noe det faktisk ikke var den gangen for oss, for vi fikk ikke tillatelse å reise tilbake til Østtyskland på mange år. Men vi klarte oss med brevkontakt og er som sagt forsatt veldig gode venner, selv om vi ikke sees så veldig ofte lenger. Men når vi sees er det som om vi aldri hadde vært borte. T.o.m. min flytting til Norge har vi "overlevd", og jeg har senere bare fått noen veldig få venninner som i dag fortsatt er like nære som dem fra Østtysklands sandkasse. Med dagens teknologier av mobiltelefoner, epost og MSN o.l. må da da være enda så mye lettere å holde kontakten???

[Peder K.]

Det er bare tull, Peder.

Nei, det er ikke bare tull, Julia. Jeg flyttet fra Ålesund til Bærum i 8-9 års alderen og jeg slet lenge med å finne meg til rette. Mobbet ble jeg også, for jeg snakket jo som en dust I 6-7 klasse lærte jeg meg å banne, drikke, røyke og snakke oslo-dialekt og da ordnet alt seg. Jeg ville aldri kunne leve med meg selv hvis mine barn skulle ende opp med å bli mobbet/ertet på en ny skole fordi deres far ville bo nærmere fjellene. Så jeg blir boende i Oslo inntil videre. Men jeg synes ikke det er så gærnt å bo i Oslo jeg da. Her er horer, dop og trafikkstøy bare et stenkast unna

Peder

[Tom]

Godt å høre at du ble mobbet for slik en grusom dialekt. Det er et sunnhetstegn ved Bærum.

[Julia]

Jeg ville aldri kunne leve med meg selv hvis mine barn skulle ende opp med å bli mobbet/ertet på en ny skole fordi deres far ville bo nærmere fjellene.

Vent litt nå, Peder. Det er veldig greit det med mobbing og erting at det er noe dritt, og jeg ble også mobbet i Vesttyskland for min grusomme østtyske dialekt, min rare væremåte o.l., men jeg fant nå gode venner og klarte meg bra likevel. Dersom en alltid unngår vanskelige situasjoner, vil en aldri kunne klare å lære seg å takle de. Hvordan skal barna klare seg senere i livet, når de evt skal studere i en annen by, får seg en jobb et annet sted i landet og kanskje får krevende arbeidsforhold og vanskelige kollegaer hvis de aldri har lært seg å takle litt erting? Det er foreldrenes oppgave å skape et trygt miljø for barna, ja, men det innebærer også å gi barna den selvtilliten de trenger for å ha overtaket på mobbere/ertere. Et barn med høy selvtillit vil alltid kunne slå tilbake på et vis og ikke ta det for mye til seg. Du vil aldri få slutt på erting mellom barn uansett!

Jeg mener ikke at du skal flytte, for hvis dere har det bra i Oslo på alle måter, finnes det vel ingen grunn til det! Jeg mente dette bare fra et prinsipielt grunnlagg...

PS: Jeg har alltid fått det inntrykket at barn som har vært litt rundt forskjellige steder og i verden senere bare har godt av det. Hvordan skal man kunne klare seg i en global verden når man aldri ha kikket over tallerkenranden? Og hvordan skal man kunne forstå innflyttere når man aldri har vært på flyttefot selv??? Kanskje dine barn mobber andre som flytter inn i deres miljø for demes dialekt, for de har aldri gjort den erfaring hvordan det er å flytte og mangler dermed totalt forståelsen for denne situasjonen? Bare noen tanker... Verden er ikke svart-hvitt, det finnes mange forskjellige gråtoner imellom, og det finnes mange forskjellige riktige synspunkter. Men det er ubetinget en fordel dersom man klarer å flytte en eget standpunkt noen ganger for å se på verden utfra andre synsvinkler.