Alene på tur...

[Tiur3]

Face your fears! Sett opp telt i hagen til begynne med! Kort vei innatt viss det skulle vere behov. Å vere redd for ting man ikkje føler seg trygg på, ukjente ting osv er helt naturlig! Men det er trist når det ødelegger både liv og opplevelser.

Kloke ord. Men, husk at du har hunden som trygghet og det har ikke TS.

[sandress]

@Vrimmel sa

Jeg har verdens mest pysete engelsk setter. Hun begynner ikke å bjeffe eller knurre av lydene, men skjelver i skrekk. Nye uvante lyder gir den samme reaksjonen f.eks rutefly i himmelen over teltet (skulle tro hun var vant til det i og med at vi bor i en by), tømme liggeunderlag for luft, mekaniske gjenstander. Hvis det på vanlig luftetur høres et høyt smell et stykke unna så begynner hun å skjelve og vil hjem. Hun er også mørkredd og vil ikke gå tur der det ikke er gatelys når det er mørkest på høsten.

Hadde en gang en engelsk setter. Trivelig venn men hun ble skuddredd.

Tok meg to år å få plukket det av henne. Rådet var: gå med hunden og utsett henne for smell langt av gårde. Først med ktuttlapp-pistol så etter en stund med startpistol. Stadig nermere. Det viktigste var at jeg som sjef og flokkleder ikke skulle trøste eller vise smellene noe oppmerksomhet. Gå videre som om ingen ting var hent.

Klarte det som sagt etter to sesonger. Hun ble aldri noen stor jakthund men en god venn som ikke var redd skudd.

Det er med mennesker som med dyr, få de til å føle trygghet. Dersom du er mørkeredd gå turer med noen som ikke er. Føl tryggheten slik at du blir mer sikker på deg selv. Flytt grenser, ikke mye men litt avgangen. Bruk tid på dette, for tid har vi jo?

[trugepetter]

Jeg regner med at det for trådstarter ikke dreier seg om å bare være mørkeredd, siden det også er dagen som gir rom for fritiden, men muligens i tillegg selve redselen mot objekter som kan forflytte seg rundt omkring og gjøre ugagn. Er nabolaget fritt for kriminalitet/pøbler, da mener jeg at det er fritt fram ut døra. Ulv, elg og bjørn er de mest vennligsinnede kammerater du kan ha med i skauen på tur, men pass deg for flåtten.

[Halkatla]

Ok, nå skal jeg røpe noe litt flaut og teit. Jeg er svært redd og lettskremt av meg. Såpass at jeg ikke tør å dra på tur alene...

 

Jeg tør ikke å sove alene i telt. Jeg leser misunnelig om mange som er på tur i skog/fjell/mark alene, fisker, tenner bål og slapper av, og vet jeg egentlig kunne hatt utrolig godt av det. Hadde jeg taklet det. Jeg tør heller ikke å gå dagsturer i skog/mark/fjell alene, og tør overhodet ikke være alene ute etter mørkets frembrudd.

 

Egentlig burde jeg hatt hund, men det har jeg ikke lyst på...

 

Er det noen andre som har det sånn? Det er så utrolig tungvindt - jeg jobber turnus, og har derfor endel formiddager alene når ungene er på skole/bhg og mannen på jobb, men blir sittende hjemme... Har så lyst til å gå på tur, men må "hele tiden" få tak i noen til å gå på tur med. Føler alle her inne er så tøffe, og ingen som har sånne type problemer, så har tenkt på lenge å høre om det er flere som sliter med noe av det samme. Og så lurer jeg på - er det noen som har hatt det sånn, som har hatt hell med noen form for terapi for å bli kvitt slikt?

 

Sitter og fungerer på akkurat det samme selv. Har fryktelig lyst til å dra på overnattingstur i skogen eller fjellet, men selv sammen med samboeren (tror ikke han hadde imponert sånn voldsomt i en slosskamp heller, haha    ) vet jeg at jeg kommer til å se voldtektsmenn og sinte bjørner bak annenhver furu bortover... Slitsomme greier

 

For min del har jeg startet med småturer i skogen like bak huset i mørket. Med samboer. Det er mer enn spennende nok foreløpig

 

 

(Har folk med seg våpen når de drar på slike aleneturer på steder der bjørn og andre folk ferdes? Å faktisk ha mulighet til å forsvare seg hadde vel utgjort hele forskjellen, kan jeg tenke meg)

 

 

 

Jeg tror vel at kvinner generelt har sterkere behov for sosial trygghet og liker ikke alenefølelsen som spesielt blir forsterket i stuasjoner som alene i "villmarka".

Mitt tips til trådstarter må være å gå i seg selv og prøve finne om mulig en utløsende årsak eller om det er en generell angst for å være alene.

 

Om kvinner generelt er mer usikre i visse alenesituasjoner så er nok det med god grunn. For det første blir jenter altfor ofte oppdratt til å være engstelige ("pass deg for å gå kledd sånn og sånn for da ber du om det", "ikke gå dit og dit alene", osv..), for det andre er man gjerne fysisk svakere enn de aller fleste menn, og dermed et lett offer. Frykten for voldtekt er vel noe de fleste kvinner er godt kjent med, og mange av oss har gjerne støtt på en god andel gærne/aggressive/respektløse mannfolk også, dessverre. Selvsagt er det farligere å gå alene nattestid i en by enn i villmarka, men det hender jo man treffer folk i skogen også, og hvorvidt de tilhører de normale mannfolka eller de gærne, det aner man jo ikke 

[Imp]

Hva med sov-i-ro i ørene, slik at du fratar deg selv muligheten til å lytte etter lyder? Og les en bok (en koselig en da!) som får deg opptatt av historien og ikke situasjonen du er i. Kanskje du tilogmed er så heldig at du sovner mens du leser. 

[kav]

øreplugger har jeg alltid med meg, men ikke for å dempe skogknirk, men rett og slett for å sove når orkanen river i teltduken

Virker det for redde folk? Jeg tenker, hvis jeg er redd for noe vil jeg hvertfall ha alle sansene åpne, og heller venne meg til lydene.

Minner meg om ei venninne som har en langtransportsjåfør til mann, hun er mørkredd. De bor litt mørkt til i enden av et byggefelt, Hun fant på den lure tingen å montere en lyskaster med bevegelsessensor, gjett hvem som stod i senga, av skrekk, når katten gikk forbi oppkjørselen midt på natten, den forsvant fort ned igjen morgningen etterpå gitt

[Ståle Sæther]

Det eneste som har varig effekt mot irrasjonell angst er å utfordre den igjen og igjen. Tvinge hjernen til å slutte å fyre av alarmklokkene rett og slett. All angst forsterkes av unngåelsesatferd så jo mer man lar angsten "vinne" jo sterkere blir den på sikt.
Er man redd for å fly så er det kanskje ikke noe problem. Det går fint an å ha et utmerket liv uten å forholde seg til fly. Andre typer angst utfordrer hverdagslivet mer og man bør vurdere å gjøre noe med det.

Selv kan jeg kjenne et snev av mørkeredsel i blant. Spesielt de første par nettene på rypejakta når jeg bor alene i telt etter at jeg gjennom en lang sommer har vent meg på lyse netter og evigvarende solnedganger. Det gir fort litt kuldegys å gå ut av teltet for å late vannet i nattemørket, skimte noe som ser ut som både øksemordere og blodtørstige slagbjørner (som jeg egentlig vet bare er busker eller i høyden en forskremt reinkalv) Så hører jeg det knekke i en kvist bak meg. Brrr..Kuldegys nedover ryggen, knyttet neve og er klar til kamp på liv & død.
Men det gir seg heldigvis raskt. Noen netter tilvenning så er det ikke skummelt med nattemørke lenger. Bare plagsomt. Lettere å rote bort ting, avhengig av kunstig lys osv.

Nevnte "Villmarksjenta" (Maria Grøntjernet) har skrevet noen kloke ord og beskrevet sine erfaringer her bl.a.:
http://villmarksjenta.no/?p=405
 

[RoyN]

Vi befinner jo oss hele tiden på en skala mellom ytterpunktene angst og kjedsommelighet. Og da jeg var yngre og kjente tilløp til mørkeredsel så sa jeg til meg selv at verden er et heller kjedelig sted hvor det (dessverre) ikke finnes spøkelser og hvor øksemordere er et så sjelden fenomen at man aldri vil støte på det. Å tenke noe lignede pleier å hjelpe litt. 

[Noli]

Jeg hadde det veldig som deg før, men det var så viktig for meg å kunne gi sønnen min en barndom full av gode friluftsopplevelser at jeg bare måtte trosse redselen min. Det var bare oss to liksom, så jeg måtte jo bare. De første nettene vi lå ute i telt var vi knapt en km hjemmefra, og jeg sov innmari lite. Jeg vet at det hjelper lite med sånne "Det er bare å gjøre det"-råd, så det jeg egentlig ville var å si at jeg skjønner hvordan du har det.

[Thoreau]

Eneste jeg bekymrer meg for alene på tur er hjerneslag eller hjerteinfarkt, uten mobildekning. Hva gjør man da? Fordelen er jo å dø med en gang, men hva om du blir liggende halvdød?

[GeirMU]

Har vært inne på samme tanken, Thoreau, det er vel noe som kommer med åra. Hadde lyst til et sted i Sunndalsfjella på fiske med 0 mobildekning. Den eneste muligheten - utover å få med med en slektning uinteressert i fiske - var å leie en satelitt-telefon. Syns prisen var overkommelig, men ikke ment for pludring.

Velger man nært en ofte brukt vandrerrute i toppsesongen er det jo en viss trygghet i det.

[Ståle Sæther]

Blitt mer opptatt av skader og uhell på tur med åra jeg også. Spesielt beinbrudd og et par-tre dagers venting før det kanskje kommer noen forbi står for meg som et mareritt. Derfor kjøpte jeg en inreach SE nå i vår. En "sms"-dings som går over satelitt og har en SOS-knapp som alarmerer en sentral i Florida som så kontakter nærmeste nødsentral uansett hvor i verden du er.
Du kan ikke ringe men du kan sende sms frem og tilbake for å forklare situasjonen bedre for nødsentralen. Et annet alternativ er SPOT.

http://inreach.no/ 
http://www.xxl.no/villmark/turutstyr/gps-kart-og-kompass/inreach-se-global-communicator-svart-gul/p/1095742_1_style

[Lijenta]

For å ta en start vi dør ikke av angsten selv om det føles som vi gjør det.

Dagsturer har jeg tatt alene i over 20 år og ikke opplevd noe farlig i skog og mark men fått inn i ryggmargen når jeg må gå forsiktig. 

Start gjerne med det som er lettest å få igang dagsturene. I nærheten av der du bor er det sikkert stinett, sjekk ut hvilke som er populære. Større mulighet for å ikke bli alene på tur. Si til deg selv at jeg har fått en seier hvis jeg klarer å gå så og så langt inn på stien. Klarer du det så har du også nåd et mål.

Hvis det er overnattingsturer og det å være alene så ta med deg ungene og kompissene til ungene. Det kan virkelig fungere. 

Har selv endelig sluppet taket på nattredselen som kom fra en reel opplevelse i barndommen. Det klarte jeg ved hjelp av hunden og at jeg sa til meg selv at  angsten var da bare velkommen for hunden vekker meg allikevel. Så nå reiser jeg på alt fra dagsturer til overnattingsturer med hunden og sover godt, tidligere har det fungert å reise på overnattingsturer med andre

[sovelenge]

Har opplevd noen ganger at mine ikke-turgående venner spør meg om jeg er redd for å møte på galninger i fjellet. Til det svarer jeg at det er ganske mye større sannsynlighet for å møte på galninger på bussen, eller på byn en lørdagskveld.

 

Så enten du er lettskremt eller ikke, så tror jeg det eksisterer en liten feiloppfatning blandt folk om at det finnes farlige mennesker i fjellet.

[kactus]

Eneste jeg bekymrer meg for alene på tur er hjerneslag eller hjerteinfarkt, uten mobildekning. Hva gjør man da? Fordelen er jo å dø med en gang, men hva om du blir liggende halvdød?

jeg hadde hjerteinfarkt for 8 mnd siden og drar sjelden på tur alene lenger ..selv om jeg har veldig lyst . Helsepersonell sier at man ikke må tenke i de baner , men det er rart med det . Det handler om å føle seg trygg ..

[Jushekaggen]

Når du er så tøff at du kan gå langt utenfor komfort sonen din med å fortelle det her, er jeg helt sikker på at du har guts til å krysse dine andre grenser også!
Du utvikler deg selv når du krysser grensen for hva du synes er komfortabelt.. Stå pÅ!

[virrma]

Jeg tror at jeg ville laget meg en opptrappinigsplan jeg hadde tro på, og prøvd å ta det gradvis. Kanskje begynne med å gå en definert tur du føler deg trygg på alene x ganger, deretter legge inn en matpause x ganger, deretter utvide turen/ta en annen tur, ta turen senere på dagen/ i tussmørket osv og deretter introdusere overnatting på et sted du i utgangspunktet føler deg trygg, så nye steder osv. Plutselig drar du på ukesturer i ukjent terrreng.

 

Jeg vet det ikke fungerer for alle, men for meg er det noe nesten magisk med en skikkelig plan, helst nedskrevet og gjerne med avkrysning underveis. Da får jeg troen på at *hvadetnåer* skal gå.

[+Grimner]

Velg og vrak i rådene du har fått, men jeg får en følelse av at en eller annen form for psykolog (kan utmerket godt være en person med tid og sympati), kan være til god hjelp i begynnelsen.

 

Mitt lille råd er å se om en form for kosedyr kan være til hjelp. Enten i form av, vel, et kosedyr eller en eller annen form for våpen; kniv og en robust gåstav samt fortrolighet med bruken av begge burde gi en viss trygghet mot alt av tobeinte rovdyr.

[møllerjo]

Mitt lille tips, hvis du er redd ville dyr, er å ta med deg en liten sprayboks,nesten hvilke som helst.. tenner du lighteren foran denne, så skremmer du garantert alt av dyr som "ikke" kommer i løpet av natten... tenker det fungerer med myggspray på boks, så får du brukt den i løpet av turen også

[friluftsloffern]

_{Kjenner meg veldig igjen i flere av dine frykter. For meg var det og uaktuelt å dra på tur alene for 4-5 år siden. Mørkredd, angst for skogstroll og øksemordere skulle ta meg virket overraskende troverdig. En dag skulle jeg og brodern på overnatting med kajakk, Jeg var tidlig ute og bar utstyr og kajakk ned til vannet. Så tikker inn mld om at noe kom i veien og han kom ikke. En blanding av fluahet for å dra hjem til kone og barn og dette finnes jo ikke farlig fikk meg til å dra likevel. Jeg fant fort roen og fikk en magisk tur helt alene. I ettertid har jeg sluttet helt med å se thrillere og filmer som omhandler skumle ting i skogen for det fucker opp tankene om jeg vil eller ikke. Det har hjulpet utrolig. I dag får jeg ikke nok. Jeg elsker å være alene på tur og finner ikke skikkelig roen før jeg er alene.}

_{Vil anbefale deg som andre her å begynne med små dagsturer og utsette deg for det elementet du frykter i små doser. Nemlig alenetid ute. Trenger ikke være lange stunda. Prøv å finn noe annet å tenke på en øksemordere og voldtektsmenn. skulle gjerne gitt deg den tryggheten på Box men sånn funker det ikke. Du må bare jobbe med deg selv og forstå at det er ikke farlig og du er faktisk på det tryggeste sted. Bli vant til lyder og stillheten. Ønsker deg virkelig lykke til og håper du kommer dit jeg er nå. Da er det ingen vei tilbake.}

_{For øvrig tøft av deg å stå fram og si det åpent at du er redd. Det gjorde aldri jeg før jeg hadde overvunnet frykten. Fant da ut at jeg slett ikke var alene om den frykten og at mange i min omgangskrets hadde slitt med det eller gjorde... Igjen, Lykke til. Du fikser dette.}

[LightDan]

Husk att minna dig själv på varför du ska utfordra rädslan.. inte för att övervinna rädslan, men "priset" för att utfordra din rädsla på detta området är vackra utsikter, bålkos, en enorm fölelse av mästring, en härlig form av motion och en mängd andra fördelar och upplevelser du bara kan få ute på tur.

[Tiur3]

Eneste jeg bekymrer meg for alene på tur er hjerneslag eller hjerteinfarkt, uten mobildekning. Hva gjør man da? Fordelen er jo å dø med en gang, men hva om du blir liggende halvdød?

Det er naturen, ikke noe å bekymnre seg for. Det er mye farligere å kjøre bil og ennå værre å gå langs en veg. Men er du/folk redd, for å dø da?

Jeg er forberedt på at jeg kan dø i trafikken, gående langs veg og aleine i fjellet (skogen), ved uhell og jeg er normalt utenfor mobildekkning. Men, det hindrer meg da ikke å gå. Jeg kan jo også snuble på stuegulvet og slå meg til døde der også.

Uhell kan skje i naturen som en ikke rår over, men er rår vel ikke over "sjebnen" heller, uannset hvor mye en sikrer seg. Klart en bør værte litt mer forsiktig hvordan en beveger seg i terrenget, hvis en er aleine og uten mobildekkning. Men, hva så?

[frokenanja]

@Hulderjenta

Du får si ifra hvis du er i Oslo en gang, så får vi dra på tur sammen  . Kan tilbringe natta på hver vår side av Øyungen, og deretter møtes på morgenen for å drikke kruttsterk kaffe og snakke om alle øksemordere/voldteksmenn/hekser/ulver vi trudde vi så i nattemørket.

Kan jeg også bli med?

[Sovjetunionen]

Kan jeg også bli med?

Selvfølgelig! Jeg blir alltid med på markatur med mindre jeg har planlagt en annen tur, så bare sleng en melding

[Lindap]

Jeg har vært litt redd å overnatte ute alene. Også redd for folk med skumle hensikter. Har fortsatt gjort det bare et par ganger, men det er også fordi jeg oftest er sammen med noen. Jeg har derimot vært på veldig mange dagsturer alene i skogen og på fjellet og det gpr så bra, også på kvelden. Det hendercat jeg møter menn som lufter bikkja eller som trener, men det gjør bare det. Jeg pleier å være litt ekstra forsiktig for å ikke få ulykke alene. Jeg har hatt mange overnattinger i telt og aldri opplevd skumle dyr. Det er ikke noe å bekymre seg over.