DNTs årbøker

[Stig]

Jeg har vært en ivrig samler av DNTs årbøker. De utgjør et skattkammer for alle som er opptatt av fjellheimens kulturhistorie. Da jeg satte DNT's årbok for 2005 inn i bokhyllen, slo det meg imidlertid at de siste års utgivelser knapt har hatt samlerverdi. Jeg mener ikke at de nødvendigvis er dårlige. Men for meg, en allerede frelst og ivrig fjellturist, er temaene blitt relativt uinteressante. Der artiklene før var faglige og grundige, er de nå innføringer i fjellivets gleder for nybegynnere. Mange av dem kunne like gjerne vært publisert i A-magasinet. Årboken bærer mao preg av å ha blitt vervingsmateriell rettet mot flyktige DNT-medlemmer.

Muligens var dette litt nostalgisk, grettent og overforenklet fremstilt. Men er det noen som deler disse observasjonene? Er endringen bare et uttrykk for at DNT er blitt en masseorganisasjon? Eller er det fordi det er profesjonelle journalister som har tatt over?

[Tom]

De beste årbøkene for oss som digger Jotunheimen er de til og med 1920-årene. Men det har vært mye bra etter det også. Fattern solgte nettopp sin komplette samling for 75.000. Han trengte pengene til bil, så nå har vi bare en serie igjen

[gjende]

Det har vel alltid vært slik at kvaliteten på stoffet og graden av hvor interessant det er, har variert, også i de "gode gamle dager". Dessuten blir det kanskje stadig vanskeligere å fornye seg, ettersom de ulike områder av landet til dels er dekket en rekke ganger - og selv om mye endrer seg,

er det ikke så mye forandring f.eks. mht å beskrive ruta Memurubu-Glitterheim.

Jeg tror altså det etterhvert kreves stadig mer fantasi og kreativitet for å fornye seg og samtidig lage årbøker over den "gamle" lesten. Hvorvidt tilstrekkelige egenskaper innehas av dagens redaksjon, skal jeg ikke ha for bastante oppfatninger om.

Men det er iallefall mulig å tenke seg at problemet ligger like mye her som i et bevisst ønske om

demokratisering, nivånivellering eller whatever.

[Jobru]

Det blir vel omtrent som med dette forumet . Jeg har har hatt mye glede og nytte av å følge diskusjonene, men det begynner å bli lengre og lengre mellom de interessante innleggene.

Det meste har blitt sagt tidligere, og når man spør om et tema blir man slått i hodet med en link til en tidligere diskusjon.

[Bjarne Lindholdt]

De beste årbøkene for oss som digger Jotunheimen er de til og med 1920-årene. Men det har vært mye bra etter det også. Fattern solgte nettopp sin komplette samling for 75.000. Han trengte pengene til bil, så nå har vi bare en serie igjen

Jeg har tidligere skrevet til DnT og forslått at de gamle årboka blir digitalisert og utgitt på CD, eller lagt på DnT sin hjemmeside.

Forslaget mit ble pent mottatt, men siden er der tilsynelatende ikke sket mere i saken?

[Svein]

Jeg har tidligere skrevet til DnT og forslått at de gamle årboka blir digitalisert og utgitt på CD, eller lagt på DnT sin hjemmeside.

Forslaget mit ble pent mottatt, men siden er der tilsynelatende ikke sket mere i sakan?

Et glimrende forslag begge deler. Internett, medlemsnr og en x-sifret kode kan gi tilgang til "databasen" for alle medlemmer. Vil være et skikkelig servicetilbud Dette burde aktivt følges opp, på en eller annen måte.

[Tom]

Det hadde vært helt konge å hatt alle årbøkene på på nett i pdf-format eller lignende.

[ods]

De beste årbøkene for oss som digger Jotunheimen er de til og med 1920-årene. Men det har vært mye bra etter det også. Fattern solgte nettopp sin komplette samling for 75.000. Han trengte pengene til bil, så nå har vi bare en serie igjen

Med hensyn til de mest interessante årbøkene er jeg enig med deg, Tom. Men dette skyldes at det er pionerenes beretninger vi leser, og disse beretninger er fra en tid da fjellet ennå var uutforsket og således mer spennende. Disse bøkene er samtidig interessant kulturhistorie. Så heldig dere er som har flust opp av disse bøkene. Jeg har vært på jakt i flere år etter de eldste bøkene. Jeg har nettopp fått tilslag på noen fra 1800-tallet. Jeg måtte punge ut med 1000 kr pr stykk.

Med hensyn til å legge ut bøkene på nettet: Jeg foreslo for mange år siden for en i DNT's styre at disse bøkene burde trykkes opp på nytt. Dette forsto jeg ikke var aktuelt av hensyn til samleverdien.

[Nils]

Det blir vel omtrent som med dette forumet . Jeg har har hatt mye glede og nytte av å følge diskusjonene, men det begynner å bli lengre og lengre mellom de interessante innleggene.

Det meste har blitt sagt tidligere, og når man spør om et tema blir man slått i hodet med en link til en tidligere diskusjon.

...en link man selvfølgelig kunne ha funnet selv om det var det man var ute etter. Ja det er synd det ofte blir gjort Jobru, for det er en effektiv måte å drepe aktiviteten på forumet med.

Nå må jeg først ta meg selv i nakken på det området, for jeg er altfor "flink" til å henvise til andre tråder selv.

Et glimrende forslag begge deler. Internett, medlemsnr og en x-sifret kode kan gi tilgang til "databasen" for alle medlemmer. Vil være et skikkelig servicetilbud Dette burde aktivt følges opp, på en eller annen måte.

Helt enig! Der ville jeg fort ha "kastet bort" litt tid...

[Svein]

Med hensyn til å legge ut bøkene på nettet: Jeg foreslo for mange år siden for en i DNT's styre at disse bøkene burde trykkes opp på nytt. Dette forsto jeg ikke var aktuelt av hensyn til samleverdien.

Hmmm... det var et dårlig argument. Såvidt jeg har fått med meg er 1.utgave og 2.utgave to vidt forskjellige ting i en "samlers hverdag". Noe annet er om DNT, som en ideell organisasjon, skal ta slike utenforliggende hensyn? Evt på tvers av medlemmenes ønsker?

Noe annet er vel at alle årbøker eldre enn 50 år fritt kan publiseres på f.eks internett av andre. Mulig jeg tar feil, men noe streifer i bakhaude' om ei 50 årsgrense for beskyttelse av opphavsrett??

[kjesso]

Noe annet er vel at alle årbøker eldre enn 50 år fritt kan publiseres på f.eks internett av andre. Mulig jeg tar feil, men noe streifer i bakhaude' om ei 50 årsgrense for beskyttelse av opphavsrett??

Du tek nok bittelitt feil her, Svein. Opphavsrett paa skrivne tekstar gaar ut 70 aar etter at forfattarens doedsaar er over. Pr. i dag er det altsaa tillatt aa publisera tekstar av forfattarar som doeydde seinast 31.12.1935.

I praksis vil vel dette likevel seia at dei eldste aarboekene kan leggjast ut paa nettet, dersom nokon har lyst til det.

(Beklagar den haltande ortografien - maskinene i London har litt amputerte tastatur)

E