På kanotur med Barnas Turlag

[Imp]

 

I fjor, på Stikkvannsmarsjen, traff jeg ei hyggelig og pratsom dame som vervet meg som turleder i Barnas Turlag. Jeg hadde lenge hatt lyst til å bidra med frivillig innsats i turlivet, og dette passet meg perfekt! Det er hyggelig å kunne bidra på en arena der jeg føler meg trygg, og kan gi andre, spesielt barn, turglede.

 

Et sikkert vårtegn er det når kanoene inntar Hurummarka. Og i helgen var det Barnas Turlag som var med på å lage bølger i vannet. Sætre Speiderforening var så fantastiske at vi fikk låne kanoer av dem. Med åtte kanoer og alle plasser besatte satte vi kursen for Røskestadvann. Svein, den andre turlederen, hadde fått jobben med å frakte kanoene.

Med gårsdagens triste regnskurer i friskt minne var det mange blide fjes som strålte om kapp med solen da vi møtte på oppmøtested. Her var det barn fra 4-10 år, alle klare for tur og med sine foresatte på slep. De aller fleste fra Hurum og Røyken, men vi fikk også besøk fra Oslo, og det var moro.

 

Etter å ha losset kanoer, hilst litt og hatt en samling med info om turen, lastet vi kanoene med folk, dyr og mat, og padlet i vei. Det blåste litt, så vi måtte jobbe for å holde kanoene på rett kjøl slik at de ikke blåste avgårde. Barna hjalp ivrig til, det var mange som ville prøve å padle selv.

 

Det tar ikke lang tid før vi er fremme ved demningen. Det blir litt køkjøring mens vi må vente på at den foran losser farkosten, og slik går det etter tur til alle er på land. Så bæres kanoene ca 50 meter opp til demningen ved Langvann. Det blir litt pusting og svetting på de voksne, men hva gjør vi ikke for de søte små? Humøret er på topp! 

Ungene syns det er gøy med demning. Det er mye vann,og det renner faktisk over sine bredder og bort til stien. Spennende!

 

 

Vel oppe ved Langvann er det tid for drikkepause og tissepause, førvi legger utover. Vi padler rolig langs land, og finner oss en vindstille rasteplass der vi bukserer kanoene opp på land. Stormkjøkken, termoser og matpakker kommer frem, og det lekes og løpes. Det er steinkasting i vannet og utforsking, og ungene får hvert sitt turpass med stempel, det er populært.

 

Magnus på fem år syns det er litt skummelt med så mange fremmede voksne og barn, men når han får det ærefulle oppdraget å passe på Turbo, som er maskoten til Barnas Turlag, tør han straks opp og påtar seg oppgaven med stort alvor. Turbo kan jo ikke svømme!

Når alle er mette og ungene har løpt fra seg, er det tid for padling igjen. En liten vik og en øy blir utforskingsobjekter, og så padler vi en runde på vannet før vi venter nesa mot demningen igjen. Der er det igjen tid for litt muskelbruk, men det er enklere å bære ned enn opp, og snart er alle pent plassert i båtene igjen. 

Det ligger ei flyteøy her, som flytter seg til sør på vannet vinterstid, og tilbake sommerstid. Det syns mange er fascinerende.

Vel tilbake hjelper alle voksne til med å få kanoene opp på hengeren igjen. Ungene er mette på inntrykk, og slitne i armer og ben er det på tide å ta farvel. Alle er enige om at vi har hatt en flott dag. Magnus leverer en tørr Turbo stolt tilbake, han har bestått oppgaven med glans og fått vist frem Turbo til alle. 

Takk for turen, vi sees igjen!

 

[steingrd]

Fin rapport! Herlig å se at kanosesongen er i gang igjen

[Imp]

Ja, det var virkelig folksomt der oppe denne dagen!

[Mizzy]

Herlig! )