Fisketur til Førlandsfjorden.

[REJOHN]

Fast fisk.

Hva gjør folk som ikke går tur? Det blir jo mange timer ledig og helgene er verst. For egen del, har jeg gått tur på minst et par timer både lørdag og søndag i mange år. Alt for mange turer muligens, for på et eller annet tidspunkt vil det vel oppstå skader som hindrer turmulighetene. For meg ble det en trøblete Akilles på venstre bakfot.

Og selvsagt ingen medlidenhet. Jeg oppsøkte en annen lege for å høre om mulighetene til igjen å starte på turelivet. Det var kort og greit ingen suksess. Han advarte mot tidlig start, og anbefalte ikke en lengre tur før etter minst et par måneder. Et par måneder? Det kjennes håpløst ut.

Og hva skal jeg gjøre i mellomtiden?

Det er pinsehelg og langfri. Bestyrerinnen foreslo en tur til hytta i Tysvær. Og vi skulle ha med barnebarn. Det måtte kunne la seg gjøre.

Bare det å pakke for en dag på hytte gjorde at jeg ble i bedre humør. Det hjelper også på humøret at Stina (barnebarn) tydelig setter pris på å få være med oss på tur.

Selv små gleder gjelder det å få med seg. For å komme inn til hytta i Tysvær, så betyr det ferje. Denne gangen kom vi med ferja som siste bil. Ingen venting, bare å kjøre om bord.

Det tar ikke lang tid å installere seg på hytta. Selv om det er en stund siden sist, så sto den gamle fiskestanga og ventet. Med gammel snelle og sen. Jeg burde vel muligens ha skiftet senen. Den vil antakelig ikke beholde spenst og styrke i mange år. Og det er noen år siden utstyret ble anskaffet.

Noe av fiskeslukene er arvet fra min gamle fader, som laget disse en gang i 60 årene.

Stanga er vel antakelig fra 80 årene en gang.

Og mangel av noe annet å foreta meg, ruslet jeg ned til fjorden for å prøve noen kast. Det blåste litt og vinden tok fatt i kroken. Det tok noen kast før jeg igjen følte at teknikken var på plass, godt hjulpet av en torsk som bet på.

Det ble en hyggelig opplevelse å igjen få fisk.

Jeg hadde ærlig talt ikke regnet med det. Og ikke tatt med noe å rense fisken med. Ren amatør med andre ord. Jeg måtte ta med fisken opp til hytta og rense den der.

Bestyrerinnen var nesten like imponert over fangsten som meg. Og tilbød seg å steke den.

Det ble en passe matbit, fersk fisk på brød går bra.

Ingen tur, men fisk ble det.

　

　

　

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden