Annapurna Base Camp og Mulde Peak

[Þróndeimr]

Ville tilbake til Himalaya igjen og fikk med meg noen eventyrlystne venner på turen, iallefall i to uker før de måtte gjøre vendreise for å fullføre sine eksamener. Denne gangen var det Annapurna som sto for tur. Vi skulle gå opp til Annapurna Base Camp, dele oss der. Mens de gikk ned igjen hadde jeg ett håp om å kanskje gå opp mot Mardi Himal eller få meg en annen topp.

 

Vi fløy til Kathmandu (Trondheim-Oslo-Dubai-Dhaka-Kathmandu) med Norwegian, Emirates og Biman. Emirates var flotte saker å fly med! Biman derrimot... det starta med tekniske problemer i Dhaka, gikk en time over skjema mens de prøvde å finne feilen. Endte med at flyvertinna ba en bønn over høytalerne og så var vi i lufta! I Kathmandu var det tordenvær som det ofte er, og sikta var skjeldent over 3000m (som det skal være om de skal lande der) men flyet gikk hardt men fint i bakken uten å skli av som Turkish Airline gjorde ei uke tidligere!

 

Kathmandu var det samme gamle (gamle som i 2011), det komplette kaos av en by. Jeg synes Kathmandu er spennende, mye å se å oppleve her. Det jeg la merke til som hadde forandret seg på 4 år var wi-fi, nå var det wi-fi i alle hoteller og restauranter. Annet som hadde forandret seg noe var forsøplinga, den var ille sist, men kan iallefall si at den ikke er i ferd med å reduseres.

 

På fly over Dubai

 

Durbar Square i Kathmandu, desverre ødelagt i jordskjelvet ti dager etter disse bildene ble tatt.

 

 

Tiggere i Kathmandu

 

 

 

Vi kom oss relativt fort igjennom Kathmandu og videre med buss til Pokhara, Nepal's nest største by og inngangsporten til Annapurna.

 

Spennende busstur, 160km på 8 timer! Pokhara var helt klart en helt annen by enn travle Kathmandu, men her var det nesten flere turister enn lokale, iallefall ved Lakeside.

 

Tok litt byvandring og kom meg opp til noen utsiktspunkter vest for byen. World Peace Stupa lå på 1100m. Der var det byggevirksomhet ettersom det hadde gått ett stort ras ned nordsiden av toppen den lå på noe som hadde gjort hele stupaen ustabil. Gikk opp ett stykke til ett fint utsiktpunkt på rundt 1200m og satt der mens sola sto opp over byen.

 

Besøkte også ei grotte som lå midt i byen. For å komme meg ned i den måtte jeg gå inn i ett kjøpesenter helt til det gikk ned steintrapper ned i undergrunnen. Måtte betalt 200 rupees (16kr) for å få adgang. Grotta var såpass ombygd at det var lite naturlig å se her. Sikkert spennende for de som aldri har vært i andre grotter før. Det som var å se var selve inngangen til hula, flott arkitektur! Det lå også ett tempel hundre meter inn i grotta. Helt innerst (så langt folk fikk gå iallefall) rant ei elv inn i grotta fra dagen og fortsatte ned i grottesystemet. Det var selvfølgelig forbudt å gå videre og utforske på egen hånd her, noe jeg hadde vanskeligheter med å respektere! Venta til det ikke var folk der og klatra over for å ta noen litt nærmere bilder...

 

Da vi dro til Pokhara var det elendig sikt. Flott vær og varmt men vi så knapt Fishtail før søvidt ved solnedgang. På returen derrimot hadde kaldluft og tordenvær rydda lufta og utsikten til Himalaya var flott dagene lange da jeg var i Pokhara.

 

Soloppgang over Pokhara

 

Sarangkot (1600m) med Himalaya i bakgrunnen

 

Lakeside, Pokhara

 

Machapucharé aka Fishtail (6993m)

 

Paraglidere ned fra Sarangkot

 

Nepal kan være ett stort søppeleventyr til tider

 

Inngang til grotte i Pokhara

 

Lys fra dagen inn i grotta

 

Tordenvær

 

På bussturen mellom Kathmandu og Phedi ble vi kjent med to norske brødre som skulle trekke i noen dager. Vi joina lag og fikk ned priser på overnatting i Pokhara og transport med Jeep fra Pokhara og opp til Phedi der vi starta fra.

 

Vi gikk fra Phedi relativt tidlig på dagen, det var iallefall få eller ingen trekkere som hadde gått før oss. Realiteten traff noen av oss, for stien startet stupbratt. Vi gikk opp på ryggen og fra 1600m gikk stien over i vei som vi fulgte igjennom bygda Dhampus forby en liten militærleir og en check point for å vise ACAP og Trekking Permit. Mens vi fikk signert våre beviser kom det to Israelere og gikk fint forby. Vi hilste å sa at her måtte vi vise permits. Da lo de høyt og fortsatte videre! Det tok ikke mange sekundene før vakta kom løpende og ropte dem inn i huset igjen. De hadde ikke permits og fikk klar ordre om å snu!

 

Vi fortsatte fra Dhampus på sti oppover til vi igjen endte opp på en vei som vi fulgte opp til 2200m til en liten samling lodger på ryggen. Her delte stien seg, ned til Landruk for oss som skulle til ABC (Annapurna Base Camp) og videre oppover ryggen mot Mardi Himal, en nyere trekking rute som er i ferd med å øke i popularitet. Tok en pause her og tok fram kortstokk, geitost og whiskey. På noen minutter eksploderte skyene irundt oss å straks lyna det i alle kanter mens det hagla ned. Vi fortsatte og spille kort i håp om at det bedret seg etter hvert, vi hadde jo fortsatt flere timer lys. Det endte med at vi måtte sove der! Iallefall våkna vi dagen etterpå til et mye flotter panorama enn nede i Landruk!

 

Vi gikk til Landruk, mens de to norske brødrene vi traff gikk opp mot Mardi Himal. På veien til Landruk ble vi stoppet av tre barn som blokkerte veien med pinner. For å passere måtte vi gi dem sjokolade. Vi gav dem ingenting og skulle til å gå over pinnene. Da "angrep" hun eldste jenta oss og prøvde å åpne alt som var av glidlåslommer og sekkeåpninger hun klarte å få tak i før vi fikk dytta hun unna. Hun klarte å få tak i vannflaska som hun mista så den falt 10m ned på terrasseåkeren på siden av veien. Heldigvis var dette de eneste virkelig ufordragelige barna vi møtte på, men det er synd å se at turismen fører til slik oppførsel.

 

Tok lunsj i Landruk og sendte en snap til Norge da det var wi-fi her. Wi-fi var det i nesten alle bygdene oppover, dog det kostet penger å bruke det etter Landruk. Det eksisterte ikke sist jeg var i Nepal i 2011...

 

Vi gikk videre ned til New Bridge på 1300m. Like før hengebrua fant vi en flott idyllisk foss som en av oss måtte bare ta en dusj i med skoene på! Ett kvarter seinere, måtte skoa av. En blodigle hadde funnet veien neddi skoa og blodet skulle renne lenge! Dagen endte i Chuli på 1780m.

 

Dag tre gikk videre opp til 2200m og gjennom Chomrong (den siste permanent bosatte bygda) ned og til ei hengebru på 1900m. Så gikk det opp til 2550m før det gikk ned igjen til Bamboo på 2300m. Bamboo var ikke en spesielt trivelig plass å være, det var ett høl i jungelen egentlig. Men jeg og en til våkna med ei forkjølelse i Chuli, rett og slett ikke vant til å gå opp og ned med slike temperaturer! Vi tok derfor kveld i Bamboo selv om vi vurderte å gå videre til Dobhan.

 

 

Flott sti igjennom bygdene

 

 

Tibetansk-ættede barn i Dhampus

 

Barn som blokkerte stien og forlanga sjokolade

 

 

 

 

Dag fire gikk opp igjennom Dobhan, Himalayaog til Deurali(3200m). Mellom Hinku Cave of Deurali passerte vi det første store snøraset som hadde gått kanskje en uke tidligere. Klokka var ikke mer enn 14-15.00 da vi kom til Deurali, så vi vurderte om vi skulle fortsette til MBC (Machapucharé Base Camp). Vi endte opp med å velge det tryggeste alternativet. Det var stor snøskredfare og det er utover dagen at det raser oftest.

 

Mens gjengen slappa av og venta på middag tok jeg en liten timers tur irundt lodgene. Da jeg skulle ta ett panorama kanskje 100 høydemeter over Deurali lukta jeg noe råttent. Snudde meg å så ned på en død snøleopard som lå en halvmeter fra meg. Var vanskelig å finne noe dødsårsak, men var spennende å faktisk få se noe så skjeldent som ett sånt dyr, selv om den var nylig avdød.

 

 

 

Våkna tidlig og gikk fra Deurali. Den største stien går vest for elva, men denne var stengt på grunn av snøras i den første renna ned fra Hiunchuli. En midlertidig sti kryssa elva og gikk øst for elva over ett annet stort snøras som hadde gått ned ei renne fra Machapucharé. Stien kryssa elva tilbake til hovedstien og vi fortsatte over flere store men gamle snøras. Rett før den første lodgen på MBC kryssa vi et ganske stort ras som hadde gått bare noen timer før oss. Vi bestemte oss for å bli i MBC å fortsette opp til ABC dagen etter.

 

Vi tok en tur opp i fjellsidene mot 3900m før tåka kom inn. En time senere var tordenværet ett faktum og det regna tungt ei stund. Det gikk over i snø men gav seg utpå kvelden. Jeg våkna kl 03.00 for å gå ut å prøve noen nattbilder av stjerneklar himmel, men da jeg kom meg ut var det skyer og kuling. La meg igjen å sto opp kl 06.00 for å fortsette opp til ABC. Da hadde det begynt å snø. Jeg hadde også fått høy feber av forkjølelsa jeg pådro meg langt neddi der så det ble til at jeg ble i MBC hele dagen mens de andre gikk opp på ABC. Snøen lava ned mye av dagen og vi fikk rundt 30cm nysnø. På kvelden letta det derrimot.

 

Jeg hadde blitt bedre i løpet av dagen og sto opp kl 05.00 for å gå opp til ABC. Da var det -15c på MBC og krystallklart ute! Som førstemann gikk jeg i nysnøen oppover. Begynner jo å kjenne det på kondisen her oppe, så ting gikk ikke så fort som jeg er vant til. Fulgte stien 1/3 del før jeg bestemte meg på å prøve å klatre opp på moreneryggen for ett mer episk panoramabilde mens jeg gikk. Tungt var det, med 20-30cm nysnø oppå 1m med råtten snø over grov ur. Falt igjennom hundre ganger og brukte sikkert 15min på 20 høydemeter, bare på å gå fra stien og opp på ryggen! Brukte mye lengre tid på å følge ryggen også, var umulig å se igjennom nysnøen hvor det var stein eller sjakt, men akkurat sånt terreng har jeg gått så mye på at det går helt fint!

 

Men utsikten var fenomenal og jeg fulgte ryggen nesten helt opp til ABC før jeg gikk ned på stien igjen. Sola kom opp og temperaturen føk til værs på få minutter. Ble på ABC i nesten 8 timer i tidenes påskevær. Ble både lunsj og en dyr cola på boks (300 rupees = 24kr, dobbelt så mye som ett rom i en lodge koster).

 

Returen gikk betraktelig raskere enn oppoverturen. Brukte fire timer ned til Bamboo fra ABC, og passerte mange av de som gikk fra ABC to go tre timer før meg! Det ble altså 21km, 610 høydemeter opp og 2150 høydemeter ned den dagen. Sov i Bamboo igjen og gikk videre til Chomrong og til Tadapani neste dag. Det ble veldig mye opp og ned igjen, og litt for lang avstand på den dagen (16km) store deler på steintrapper som mine knær ikke liker så godt i lengda. Så etter den dagen hadde jeg vondt i knærene. Kom til Tadapani veldig seint også, tenkte å stopper i lodgene før det, men de var fulle. Fullt var det også i Tadapani, men klarte til slutt og finne meg ett lite rom i en kjeller med en Vannbøffel i naborommet som lagde rare lyder langt utpå natta!

 

Større snøskred som gikk 3 timer før vi passerte

 

Snøfoss ned fra Machapucharé

 

Machapucharé Base Camp

 

 

 

Annapurna Base Camp (4130m)

 

Panorama fra ABC Viewpoint, fra venstre: Hiunchuli (6441m), Moditse (7126m), Fang (7647m), Annapurna I (8091m), Singu Chuli (6501m), Tent Peak (5660m), Annapurna III (7555m), Gandharwa Chuli (6248m) og Machapucharé (6993m).

 

 

Fra Tadapani forlata jeg stien og den store turiststrømmen som fortsatte mot Poon Hill eller Ghandrup. Jeg gikk opp til ett lite og kaldt sted på nordsiden av Mulde Peak (3647m) og sov i Dobate. Her ble jeg i tre dager da været var ganske dårlig den første dagen. Var oppe på Mulde Peak begge morgener for å se og få tatt noen bilder fra utsikten. Hvorfor i alle dager går ikke flere folk opp hit når den knuser Poon Hill i alt! Kan vel ikke si for mye, droppa å gå ned til Poon hill, men Mulde Peak er 500m høyere, gir en langt bedre panoramautsikt enn Poon Hill. Og fortsatt er ikke Mulde Peak særlig vanskeligere, bare litt tyngre pga høyden.

 

Etterpå gikk jeg ned til Ghandruk, men sov første natta på ett gjestehus som het Little Paradise Lodge oppe på en topp. Flott utsikt herfra, men det som var det beste var selve gjestehuset! Dette var virkelig ett paradis! Sov også en natt i Ghandrup for å få sett litt av den byen. Nå var jeg tom for penger så turen gikk tilbake til Pokhara og tilslutt Kathmandu. På flyturen tilbake til Norge ble det en liten snartur innom Dubai for å se på skyskraperne, imponerende det også!

 

Turistbygda Ghorepani (2800m) omringet av fargerike Rhododendro-skoger

 

 

Soloppgang over Dhaulagiri (8167m)

 

 

 

Fishtail på natta

 

Annapurna South (7219m) og Hiunchuli (6441m)

 

Uvær over Fishtail

 

Bygda Ghandrup

 

Little Paradise Lodge

 

 

Det var det, beklager om noen av bildene er litt over kanten photoshoppa. Er bare litt gøy å holde på!

[Tomasnl]

Herlig turrapport!

Fint hvordan du presenterer det med store fine bilder.

Ligger man bare på hytter og lignende oppi der?

Og mat, kjøper man på veien?

Takk for rapporten!

[Þróndeimr]

Herlig turrapport!

Fint hvordan du presenterer det med store fine bilder.

Ligger man bare på hytter og lignende oppi der?

Og mat, kjøper man på veien?

Takk for rapporten!

 

Takk

Her er det bare å ligge over på hytter, er bare noen timer i mellom bygdene eller stedene de har overnattinshytter. Der er det alltid folk som fikser mat for deg. Trenger ikke å ha med noe mat. Om du går kun hovedstiene (opp til ABC eller Poon Hill) trenger du heller ikke å ha med sovepose/liggeunderlag, men om du går de mindre rutene er det ett must. Overnatting er billig, senga og rommet koster ikke mye, men prisene på mat er relativt høye. Prisene er fikset og du får samme meny alle stedene, så du kan heller så å velge kvalitet i stedet for å lete etter den billigste plassen. Er mye ris, spaghetti og poteter det går i. Du får også kjøpt pizza og burger de fleste stedene, selv om det ikke er mye kjøtt å få alltid. Selv om menyene er prikk likedan har alle sin egen oppskrift på å lage maten, så selv om det høres lite variert ut er det alltid litt spennende å smake samme retten om og om igjen, på godt og vondt!

 

Du for også kjøpt snacks overalt, sjokolade, brus, potetgull og øl. Prisene er ca samme som norske priser på det. Prisene stiger dess lengre fra vei du går.

[Kjell Iver]

Takk for en knallfin rapport med supre bilder. (Jeg liker den måten du gjør det på mhp å bruke hele bredden til bildepresentasjon - det vil bli slik for alle bilder i forumet når vi oppgraderer til 4.0)

 

Jeg gikk strekket Phedi – Tolka – Ghandruk – Naya Pul i 2005 - og den gangen bestemte jeg meg for å gå hele runden (Annapurna circuit) en annen gang. Kart ble kjøpt inn og er finstudert mange ganger.

Den gangen var jo maoistene et problem, men nå har jeg hørt at det er vel på store deler av strekningen. Det er vel et visst fremskritt der også. De ønsker seg vår levestandard.

Vet du om "Fishtail" offisielt er besteget nå?

[aleks]

Rått!

 

Annapurna går jo for å være et av verdens vanskeligste fjell å bestige. Må være litt av en opplevelse bare å se på fjellet fra avstand.

[Þróndeimr]

Takk for en knallfin rapport med supre bilder. (Jeg liker den måten du gjør det på mhp å bruke hele bredden til bildepresentasjon - det vil bli slik for alle bilder i forumet når vi oppgraderer til 4.0)

 

Jeg gikk strekket Phedi – Tolka – Ghandruk – Naya Pul i 2005 - og den gangen bestemte jeg meg for å gå hele runden (Annapurna circuit) en annen gang. Kart ble kjøpt inn og er finstudert mange ganger.

Den gangen var jo maoistene et problem, men nå har jeg hørt at det er vel på store deler av strekningen. Det er vel et visst fremskritt der også. De ønsker seg vår levestandard.

Vet du om "Fishtail" offisielt er besteget nå?

 

Takk, ja jeg liker å bruke så stort areal som mulig for bildene. Da kan du bare skrolle neddover og se alle bildene uten å måtte klikke på alt. Forumer generelt trenger en oppgradering om de skal overleve nett-trendene i årene som kommer

 

Vet ikke noe annet om Fishtail enn at den er forbudt å bestige, men et britisk expedisjon har vært 50m fra toppen i 1957.

[Oddbjørn]

Flott rapport meg meget fine bilder. Godt du kom deg hjem i tide før jordskjelvet.

[Þróndeimr]

Men utsikt fra Mulde Peak (3647m), her har dere endel fjellbilder som sees fra toppen.

 

Soloppgang i øst

 

Noe uskarpt bilder av Himalchuli (7893m), sør for Manaslu.

 

 

 

Uvær på vei inn over Annapurna

 

 

Dhaulagiri-massivet vest for Annapurna

 

Dhaulagiri I (8167m)

 

Tukuche Peak (6920m)

 

Gurja Himal (7193m) til venstre. Dhaulagiri Vi (7268m) til høyre.

 

Jirbang (6062m) med Dhaulagiri IV (7661m) i skyggen bak.

 

Manapati (6380m) forran, Dhaulagiri V (7618m) bak og imellom de to Manapati-toppene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[TarjeiSkrede]

Som vanlig utrolig fine bilder, @Þróndeimr.

[Martin HJ]

Altså... WOW! Dette ble overdose med øyegodt       Svimlende bra rapport og bilder, greit å dra på en slik reise rett fra kontorstolen! Rett og slett inspirerende, takk for opplevelsen   

[Þróndeimr]

^^ takker for det!

 

Her er noen grovklipp fra turen for de som er spesielt interessert.

[Erik Haaland]

Fantastiske bilder og rapport - det frister!

[andrevr]

Tenkte å bringe liv igjen i denne tråden igjen ettersom vi nylig har vært (er tilbake i byen Pokhara nå) på trekking i Annapourna-regionen og fikk gode tips fra din opprinnelige reisebeskrivelse. Tenkte det var nyttig med noen oppdaterte kommentarer, selv om det strengt tatt har skjedd lite på de tre årene siden du var der @Þróndeimr.

Vi tok Qatar Airways fra Oslo til Kathmandu (Ktm) via Doha. Bra selskap og bedre enn Emirates som opererer gjennom selskapet Flydubai fra Doha til Ktm. Etter en natt i Ktm (Katmandu Guest house, fint sted til en litt høy pris i lokal målestokk) tok vi buss (ikke dumt å betale litt ekstra for en så god buss som mulig ettersom turen tar 7-8 timer) til Pokhara. Man må ikke innom Pokhara hvis man skal trekke i Annapourna-regionen (går busser som gjør at man kommer nærmere trekking starten), men det gjorde altså vi.

Vi tok taxi (Jeep) til Nayapul (begynn herfra eller fra Phedi) og gikk opp via Ulleri til Ghorepani. Fint og myk start med spennende skog før man kom litt høyere etterhvert. Vi dropper utkikkspunktet (som mange turister skal ha med seg) Poon Hill og gikk heller vestover via Deurali og Tadapani. Overnattet faktisk hos en nepalesisk familie vi kom i snakk med i Chuile rett nedenfor Tadapani; spennende opplevelse. 

Deretter gikk vi mot Chumgrung og opp mot ABC (Annapourna Basecamp) via landsbyene Sinuwa, Bamboo, Dovan, Himalaya, Deurali og MBC. Snøskredfare mellom Deurali og MBC skal man ta på alvor. Gå om morgenen og vær spesielt forsiktig om det nylig har snødd mye ettersom snøskred absolutt kan forekomme. 

Vi dro i midten av november mens trådstarter vel dro på våren. Tror vi fikk vesentlig mindre snø (men snø fra Deurali på 3200moh og opp til AbC). Rhododendro-blomstringen er flottere på våren, men vi fikk ganske mange dager med klart vær/luft (spesielt morgenene). ABC er en 6-9 dagers trek avhengig av rutevalg og form, og selv om mange går der følte vi ikke man gikk i kø på noen som helst måte (ikke Besseggen feeling), noe vi var litt spent på. Annapourna Circuit er også et godt alternativ, da går man rundt hele fjellmassivet vi gikk opp mot ved ABC. Her er det høyeste punktet ca 5500moh og passer hvis du har 12-16 dager med trekking (kan gjøres lengre og kortere hvis man blir kjørt i buss/Jeep enkelte strekker). 

Av trådstarters steder var vi ikke innom Muldai Peak ettersom høyden (3600) kom litt for raskt på oss rent akklimatiseringsmessig. Vi sjekket ut Little Paradise Lodge i nærheten av Ghandruk og er helt enig i at dette er et lite paradis. Veldig hyggelig sted med flott utsikt og virkelig flotte uteområder. Superhyggelige verter der så hit burde man absolutt ta en dag eller to. På veien hjem dro vi innom varme kilder (hot Springs) ved Jehnu, noe som absolutt kan anbefales (ikke så mye mennesker der tidlig på dagen). 

Alt i alt er Nepal et land som gir vanvittig med inntrykk. Landsbygda er slik det var for veldig mange år siden og bærer preg av veldig mye manuelt arbeid. Folkene er generelt veldig hyggelige og imøtekommende (spesielt på bygda), kan også bra med engelsk. Vi bar våre sekker selv, men er du i. Indre god form kan man enkelt betale for en bærer. Litt turerfaring samt et kart (kjøp et litt oppdatert turkart i Nepal før trekkingen) gjorde at vi klarte oss veldig bra uten guide (ville bare vært slitsomt for oss ettersom vi ønsket fleksibilitet). 

Byene og spesielt Katmandu var en lite spennende opplevelse. Pokhara var en god del bedre. Bruk Tripadvisor eller lignende for å finne gode hoteller/spisesteder med mer. Nepal kan som sagt absolutt anbefales. Bare å stille spørsmål til undertegnede om du skulle lure på noe konkret ifm reise til Annapourna-området (eller Annapurna Sanctuary som området også ofte kalles). Takk til nyttige tips til trådstarter. Er ikke i nærheten av han fotomessig, så har ikke postet noen bilder, men har sett de fleste av motivere (utenom snøleoparden naturlig nok...)