Kånetur.

[REJOHN]

Fint vær og hyggelig følge.

Etter en kjapp tur til Blåfjellenden på ski fredag/lørdag ble det bestemt at vi, det vil si broderen med frue, bestyrerinnen og jeg skulle ta en runde på høgjæren søndag. Beslutningen var et resultat av vakkert vårvær, med klar himmel og god sikt, og nesten ikke vind.

I slikt vær er det kjekt med en «rusletur» i godt selskap. Og nå passet det forså vidt bra, broderen var fortsatt forkjølet, og så ikke syn på en tung tur. Jeg kjente achillesen fortsatt, og ønsket ikke å utfordre situasjonen. Alt i alt, greit med en lett tur – til en forandring.

Og det er jo hyggelig med selskap på tur. Og en stopp for kaffe.

Broderen og jeg har det som regel travelt. Tempo – tempo og bare kjappe pauser for å hive innpå litt saft. Denne dagen fikk vi anledning til å beundre utsikten.

Og utsikten var fin den. Det er ikke ofte lufta er så klar som denne dagen. Vi kunne se langt. Og da er Synesvarden et greit sted å gjøre nettopp dette på.

Vi ville være på Holmavatn i god tid før elleve. Da regnet jeg med at parkeringsplassen ville bli full.

Det var egentlig ikke mange biler da vi kom, og heller ikke fullt da vi dro. Været var jo det aller beste, og det burde da ha vært søkkfullt.

Vi var likevel ikke alene som tok turen rundt på høgjæren denne søndagen.

Vi møtte folk stort sett hele veien. Ikke alle gikk runden, noen bare fram og tilbake til Steinkjerringå eller Synesvarden.

Vi tok stien mot Steinkjerringå og videre opp mot Synesvarden. Det gikk greit unna og vel oppe på Synesvarden var det tid for en skikkelig pause.

Det var så avgjort dagen for å beundre utsikten. Vi så langt til havs, og langt inn i fjellheimen. Vådlandsnutene viste godt, og det var lett å se at det ikke var spesielt mye snø på toppene. Det  vil muligens bli en farbar tur om ikke lenge – om bare godværet holder.

Og for å gjøre pausen ekstra grei, hadde jeg med kaffe og noen knekkebrød. Det passet godt for jetene. Det var også andre på toppen, og vi fikk besøk av en valp (i band).

Turen tilbake til bilen går stort sett nedover, og det er jo grei skuring. Det tok ikke lang tid før vi igjen sto ved bilen og kunne konstatere at en ny fin tur var over.

 

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden