Gå til innhold
  • Bli medlem

Tur på beina i helga (Lifjell, Sandnes)


Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Det er muligens bare et fåtall som kan ta fjelltur i januar?

For min del gikk turen rundt Lifjell i Sandnes.

Turen starter fra Dale (tidligere asyl, og jeg går normalt langs sjøen ut til Einerneset. Ingen stor utfordringer, og med vinden i ryggen, var det mulig å gå i bare ulltrøyen.

Fra Einerneset til Bymarka (som er eid av Stavnger Turistforening) går stien i skogen, og er litt krevende.

Videre er det opp til topps. Stigningen er på neste 300m og det gir god trening. Utsikten på toppen pleier normalt å være god, fra Skagerak til langt inn i Ryfylket, men på lørdag lå disen tykk. Ned gjennom skogen er rene sjarmøretappen, og jeg treffer normalt en del hyggelige folk her.

Så til dagens tekst:

I skogen langs sjøen vokser det en del kristtorn. Det virker som om det har kommet svært mange nye planter i løpet av de siste årene. Er der andre som har observert tilsvarende, eller er dette spesielt for dette distriktet?

Annonse
Skrevet

Hei rejon.

Kristtorn er ikke en ny eller uvanlig art i denne delen av landet som ligger i den såkalte boreonemorale sone. Sonen som finnes i et belte langs kysten i Sør Norge og med spredte forekomster i Trøndelag som nordgrense, kjennetegnes av dens bekledning med edelløvskoger (eik, ask, alm, lind, hassel m.fl.) i solvendte lier med godt jordsmonn og at bjørke-, gråor- eller barskog dominerer resten av skoglandskapet. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag som trives i dette kystklimaet. Hvorvidt det er blitt mer av dette treet i området her nede (Sandnes) de siste årene kan jeg si lite om, men at skogbunnvegetasjonen og skogen forøvrig blir mer ufremkommelig er nok et riktig inntrykk generelt. En lengre vekstsesong som følge av endringer i klima må vi nok innse er tilfelle, og at dette sammen med endringer i bruken av marka (beite etc) nok er årsak til tilveksten. Hvorvidt artsmangfoldet har økt kunne som også du lurer på,vært interessant å fått et svar på.

Skrevet

Edellauvskogane er på frammarsj her til lands, i tilsvarande takt med at skoggrensa er på tur høgare opp i høgda. Lune fjordstrøk i Rogaland og Sunnhordland har varmekjære skogar med kristtorn og eføy/bergflette. Det eksotiske med denne variasjonen kan ein oppleva t.d. i Kvinnherad. Ned mot fjorden ved t.d. Rosendal finn ein beltet med varmekjære treslag, og på fjellet over/innover ligg Folgefonna med si store og kvite kappe. Turen opp og ned må nok vera eit botanisk eventyr med ekstra mange omskifte.

For å illustrera kor fort denne utviklinga har gått, nemner eg at det i 1970-åra ikkje fanns lønn der eg er i frå. No er lønn komen i stort antal som unge tre. I fjellet i nærleiken har fjellskogen tetta seg til og har krope 50-100 meter oppover på ca. 50 år.

Helsing Stuttjukken.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.