Prosjekt om overlevelse, tips?

[RunSh]

Noen som har noen gode tips til hvordan man overlever ute i naturen? Skal ha et prosjekt for å finne ut av hvor lenge en person kan overleve ute i den norske naturen uten noe spesiell erfaring og med bare det mest nødvendige av utstyr. Det blir en test både på sommerhalvåret og vinterhalvåret.

Selvfølgelig vil det være mulighet til å dra hjem igjen om det viser seg å bli for tøft, men poenget er å teste ut varigheten.

 

Derfor lurer jeg på om noen kan komme med tips og triks, anbefalinger av utstyr og/eller bøker om overlevelse? Har prøvd å fått tak i "Hvordan overleve på naturens vilkår", men den er utsolgt overalt. Andre anbefalinger?

 

Kom gjerne med tips til hvor man bør være hen til hvilken tid, f. eks på fjellet, lavlandet osv.

Takk på forhånd-

[opas]

Vil absolutt anbefale å forsøke å få tak i boken "Overleve på naturens vegne". Har du forsøkt biblioteket?

 

Jeg har den og selv om det er en gammel bok er den like relevant. Mye om alt fra hva man kan spise til hvordan man kan bo. Slik jeg ser det er dette mye vanskeligere på snaufjellet Tror jeg ville forsøkt under tregrensen. Mye mer som lever der av både animalsk og av plantevekster. Dessuten er det enklere når man har trær i nærheten.

 

En annen bok er "Villmarksboka" til Lars Monsen. Ikke like mye om overlevelse, men noe er der.

 

Men et veldig flott prosjekt som jeg håper du vil skirve om her inne. Men vær forsiktig, et par utlendinger har jo forsøkt uten særlig hell

[CNB]

Jeg vil anbefale deg å finne en plass ved sjøen. Les deg opp på hva du kan spise av det du finner i fjæra. Tang, snegler, strandkrabber, skjell (husk å sjekk på blåskjellvarsling) Sett garn,teiner (kan du lage selv) og agnline om natta. Eventuelt må du lese deg opp på lavarter,(skjegglav og islandslav er gode kilder til karbohydrater) hvordan du lager lut og luter lav for å få i deg nok karbohydrater osv. Noen lavarter kan du spise som de er, feks navlelav(?). Er også en del røtter du kan spise som er ganske rike på karb. Røtter er vel generelt mer energirike enn det som vokser over jorda. Spis innsekter også hvis du orker. Lag te av granbarskudd.

Finn ut hvor mye kcal du trenger hver dag for å holde det gående, og finn ut hva det tilsvarer i div mat du kan finne ute. Greia er vel å kunne finne  mest mulig kalorier, med minst mulig jobb.

 

Ikke spis noe du ikke er 100% sikker på!!!!

 

Sjekk ut:  

http://rolv.no

http://www.sassurvivalguide.com

[CNB]

søk også litt her inne.. 

 

http://www.fjellforum.no/topic/20057-hva-kan-man-spise-i-skogen/

 

Lykke til

[Chrisp]

 

Anbefaler denne! En god bok som tar for seg det meste. Det fine med denne boka er at den er laget for overlevelse i en natur vi ferdes i til det vanlige. 

[Chrisp]

Du finner boken som pdf på nettet.

 

http://www.bushcraftuk.com/downloads/pdf/h_overlevnad.pdf

[Tiur3]

TS. Litt av et prosjekt og det er jo en del som fantaserer om dette. Var vel også diskutert på diskusjon.no for en tid tilbake, med mye vas.

 

Husker et tv program som gikk for 1, eller 2 år siden. To karer som gjorde et lite forsøk. En professor (botaniker?) og en friluftskar/journalist. De skulle forsøke ute ved kysten og hadde ikke våpen med. Målet var vel å klare seg i 2, eller 3 uker. (Mener marinejegerene skal klare seg 8 - 10 dager, sommerstid, uten forsyninger og uten bruk av skytevåpen)

 

Foruten fisk og div. skjell, muslinger, ble det også vist hvilken tare som kunne utnyttes med lut. Bål blre brent for å få aske til lut og taren ble behandlet, så den kunne spises. Div. typer lav, ble diskutert og prøvd. Type røtter og planter som kunne brukes, ble også diskutert. Men, det var ikke så mye de fant, der de var. De overlevde, men mange kilo lettere. Og det var trolig i et gunstig område.

 

Og her er noe av problemet, selv sen-sommer/høst. Mye av det som kan spises utover fisk og vilt, vokser ikke på samme sted, eller område. Selv med bra tilgang på fisk, er en jo ikke garrantert å få fisk, selv ikke for erfarne folk! Jakt og fangst, trenger en tilatelse til i dagens samfunn. Og selv om en hadde det, er det ikke bestandig jegerene får dyr/fugl.

 

Dette er nok bare en drøm, som mange fantaserer om. I Norge overlever en ikke lenge, uten medbrakte forskyninger, uansett hva en måtte ha med seg av utstyr og hjelpemiddler.

[RunSh]

Tusen takk for alt dere har kommet med! Regner med at fjellet blir litt vel barskt område å overleve i ja, lavlandet ved sjøen er sikkert noe å satse på. Hvis dere skulle gjort dette, hvilke redskaper/hjelpemidler ser dere på som absolutt nødvendige å ha med?

[Ståle Sæther]

Har diplom på fullført overlevelseskurs fra 1900-og-pil-og-bue da Norge fortsatt hadde et forsvar så kan sikkert komme med noen tips.
Det finnes en masse litteratur fra andre deler i verden med spesialstyrkelogoer eller bear grylls osv klistret over hele coveret. Det meste av dette er bortkastet tid syns jeg. Lite utfyllende og mye fokus på overfladiske prinsipper for ørkener, jungler, improviserte bilreparasjoner og what not er det som går igjen.
Den svenske boka "Handbok i Overlevnad" som nevnt over er en av de få som er verdt å skaffe seg. Personlig synes jeg Stefan Kallmans (m.fl) bøker "Overleve på naturens vilkår" og "Overleve vinterstid på naturens vilkår" er hakket bedre.
Men uansett hvor godt du forbereder deg: Jeg kan garantere at du vil sulte! En av de viktigste tingene man erfarer på et overlevelseskurs er at verden faktisk ikke går under bare fordi man ikke har spist på et par dager.

Ellers enig i at kysten er din venn. Mattilgangen her er oftes langt bedre enn i innlandet og får du først fisk er det heller en torsk på halvannet kilo enn en ørret akkurat stor nok til å tirre smaksløkene. Mye spiselig å finne i fjæra også. Boka "Sjømat i fjæra" og lignende kan være greit for å forberede seg. Karbohydrater vil du slite med å finne uansett hvor du drar. Skulle du mot formodning finne et sjeldent "karbohydrat-bonanza" så er det mest sannsynlig i en form som gir deg kraftig diare om du spiser nok til å dekke dagsbehovet. I tillegg må du raskt slutte å se på søppel som søppel. Det er utrolig hvor verdifullt menneskeskapt søppel i de særeste former kan komme til nytte når man ikke har noe annet enn det man står og går i.

Når det gjelder viktige verktøy er det litt vanskelig å svare. Det kommer an på hvor "basic" du vil gjøre det men kjapp liste basert på hva man normalt har tilgjengelig, lett finner ("søppel") eller ofte er å finne i diverse "overlevelseskit" av ulik kvalitet: 
- Samekniv eller tilsvarende som kan brukes til "alt" men også er fin til å kappe rajer til bivuakk, ved og slikt med.
- Tamponger. Vakumpakket i vanntett plast og brenner sykt godt om man skjærer dem opp og "fluffer" dem til en stor ball. Tennes lett med ildstål. Noen forbereder litt mer med bomullsdotter dunket i vaselin eller annet fett.
- Et par brusflasker. Kan brukes både som drikkeflaske, fiskestang/snelle og kokekar (til nøds - blir deformert av varmen men holder tett).
- Plastposer til evt fangst, lagring av vann nær camp, tørr lagring av opptenningsved og what not.
- Fyrstikker (helst) og ildstål (funker med litt trening).
- Hyssing. Fin til alt mulig i camp. Kan også brukes til å reparerer klær (ikke pent men funker), nye skolisser, i stedet for belte osv.

- Fiskesnøre og diverse markkroker/sluker. Dupp kan du lage av en kvist eller noe slikt.

- Hermetikkbokser var tidligere lettere å finne enn i dag men en slik er ganske gull og blir greie kokekar.

Vil du "feige ut" litt er jo ikke sovepose og en regnponcho/tarp å forakte heller. Da har du løst mye av det som krever mest fysisk strev i underernært tilstand. (Behov for stort bål og mye ved gjennom natta blir langt mindre, bivuakken blir tett uten at du trenger tonnevis av granbar, du sover bedre og slipper å bruke opp energi på å hakke tenner natta i gjennom)

[T.Rise]

På bokhylla.no så finner du bøkene du leter etter, gratis lesning på nett:

http://www.nb.no/nbsok/nb/fe20c20a46f30b63560480bb8b1ac2a1?index=1#0

[RunSh]

På sommeren er kysten fin å være i, det er jeg enig i, men på vinterstid så er det vel ikke like bra? Synes å huske at noen fortalte meg en gang at det er kaldere ved kysten på grunn av vinden, og da er det ikke like greit å oppholde seg der? Eller tuller jeg fælt nå?

[Ståle Sæther]

Det er sant at kysten er et utfordrende miljø vinterstid. Nullføre, sludd & slaps og sterk vind er forhold som lett gjør deg gjennomvåt og livsfarlig kald i alle fall om forholdene vedvarer over tid.
Personlig ville jeg likevel valgt dette også på vinterstid. Årsaken er nok at jeg har vokst opp og startet friluftslivet mitt på ei øy på nordlandskysten og derfor føler meg "hjemme" der. Det at lite/ingen snø gjør det enklere å få øye på nyttig "skrot", nedfallskvist og eventuelle spiselige flerårige planter skader heller ikke. Rennende vann er som regel ikke noe problem å finne vinteren igjennom også ganske langt mot nord. Det sparer verdifull energi til vedsanking og snøsmelting. Spesielt om du ikke trenger å koke vannet. Havet og strandsonen er også relativt lett å finne proteiner og fett i også vinterstid. En annen fordel er at det sjelden blir fryktelig kaldt der. Og om det først blir fryktelig kaldt er det helst kombinert med tørr østavind og pent vær. En gjør seg også en tjeneste ved å etablere camp i le for de dominerende (og våte) vindretningene fra sørvest til nordvest. Man kan med fordel holde campen et par hundre meter fra stranda også. Da unngår man en del fukt fra bølger som bryter på stranda og vanndråper som fraktes innover land med vinden. Etter en periode med veldig sterk vind er det ikke uvanlig å se hus flere hundre meter fra land med et belegg havsalt på vinduene. Camp i skogen, gjerne ved en bekk fra fjellet og bak en bratt bakketopp/stor stein eller noe slikt som skjermer mot vest, to-tre hundre meter fra matfatet nede i fjæra er måten jeg ville gjort det.

[RunSh]

Det er sant at kysten er et utfordrende miljø vinterstid. Nullføre, sludd & slaps og sterk vind er forhold som lett gjør deg gjennomvåt og livsfarlig kald i alle fall om forholdene vedvarer over tid.

Personlig ville jeg likevel valgt dette også på vinterstid. Årsaken er nok at jeg har vokst opp og startet friluftslivet mitt på ei øy på nordlandskysten og derfor føler meg "hjemme" der. Det at lite/ingen snø gjør det enklere å få øye på nyttig "skrot", nedfallskvist og eventuelle spiselige flerårige planter skader heller ikke. Rennende vann er som regel ikke noe problem å finne vinteren igjennom også ganske langt mot nord. Det sparer verdifull energi til vedsanking og snøsmelting. Spesielt om du ikke trenger å koke vannet. Havet og strandsonen er også relativt lett å finne proteiner og fett i også vinterstid. En annen fordel er at det sjelden blir fryktelig kaldt der. Og om det først blir fryktelig kaldt er det helst kombinert med tørr østavind og pent vær. En gjør seg også en tjeneste ved å etablere camp i le for de dominerende (og våte) vindretningene fra sørvest til nordvest. Man kan med fordel holde campen et par hundre meter fra stranda også. Da unngår man en del fukt fra bølger som bryter på stranda og vanndråper som fraktes innover land med vinden. Etter en periode med veldig sterk vind er det ikke uvanlig å se hus flere hundre meter fra land med et belegg havsalt på vinduene. Camp i skogen, gjerne ved en bekk fra fjellet og bak en bratt bakketopp/stor stein eller noe slikt som skjermer mot vest, to-tre hundre meter fra matfatet nede i fjæra er måten jeg ville gjort det.

Tusen takk for interessant lesning!

[myrelg]

Er enig i at kysten er det beste området.

Innlandsfolk her i området dro til kysten, særlig på vinteren tidligere.

Var fiske som tiltrakk, noen prøvde seg med båtbygging og husbygging/lafting, men tjente lite på dette.

Særlig båtbyggere her i Rana, Vefsn, Grane osv.

Bygging av færinger, spissbåter og andre gav ofte lite igjen når de skulle selges på diverse martnader senere på sommeren.

Noe bedre for de som bygde tømmerhus, satte disse opp på stedet - nummererte stokker og rev det ned igjen.

Dette ble ført ut i sjøen, buntet og fraktet til det sted det skulle, ofte øyer og holmer ute i skjærgarden.

 

At frosten virker kaldere på kysten skyldes høyere luftfuktighet.

-30C føltes ikke så kaldt ut i indre Troms selv med Målselva i nærheten.

-15C føles kaldere ute ved kysten, og i tillegg kommer vinden der det er lite ly.

 

Ved kysten har man fisk, tang, skjell, muslinger, kråkeboller og annet å leve av.

I innlandet nær ingenting, var mere småvilt tidligere, men mindre storvilt alt etter tidsepoke.

Inne i en fjord ville sikker være bra, ly for været til en viss grad, men også med mulighet for brensel og det å lage seg selv ett ly hvis en ikke finner en hule.

 

Selv kjente jeg eldre mennesker som bodde og levde i hus uten strøm, wc, tv eller innlagt vann helt frem til slutten av 70-tallet.

Dette i uisolerte hus høyst sannsynlig fra 1800-tallet.

Mine besteforeldre fikk ikke lagt inn vann før i 1976 og de første dager stod vannet på i timer av gangen.

De var så fascinert av å ha rennende vann inn i huset, men brønnvannet var bedre på smak.

Fremdeles er det bare kaldt vann der og utedo, selv om en onkel som bor der har hyttetoalett.

Dette huset er riktignok isolert og er fra tidlig 50-tall.

[myrelg]

Vil også nevne at det meste av fortidsminner fra steinalderen, og senere tid er fra kystområder.

Dvs. at mennesker oppholdt seg helst ved kysten der tilgangen på mat var best.

 

Hulemalerier finner man i Gravvik i Nordtrøndelag, Solsemhulen på Leka, i Lofoten og steder på sør-helgeland.

I tillegg en rekke boplasser fra ca. 10-15m over nåværende strandlinje til ca. 70m over nåværende strandlinje.

Man mener at disse fortidsmennesker fulgte strandlinja i stor grad, og opphold seg ved sjøen.

 

Skulle ikke være noen grunn for at dette skulle være annerledes i nåtid.

Noe annet er hva man tillater seg å bruke under ett slikt opphold.

Av fiskeutstyr, skytevåpen?, norske lover setter begrensninger i hvordan man feller ett dyr.

Pil og bue er forbudt f.eks.

[Friluftsnoob]

Hvis jeg absolutt måtte gjøre et slikt overlevelsesforsøk ville jeg i god tid før jeg skulle dra ut gjort noen forberedelser.

 

Den største forskjellen på nå og da er jo maten. Kroppen trenger tid på å tilpasse seg ifm. energikilder. Kroppen kan gjøre om proteiner til energi, men siden vi idag spiser karbohydrater som lett omgjøres til glykose så er vi ikke vant til et liv uten karbohydrater. Man kan ikke bare hoppe ut i det å tro at man kan leve som i steinalderen ettersom kroppen ikke er tilpasset det. 

 

Derfor ville en av mine forberedelser være å leve på lavkarbo, slik at kroppen blir vant til å ikke få energi fra fett. Dette vil være mye enklere å forberede hjemme enn ute i villmarken. Du må også fete deg opp slik at kroppen har noe å tære av. Men hvis kroppen er i ketose før du drar ut vil du ihvertfall ikke føle deg uvel av å ikke ha karbohydrater lett tilgjengelig. 

 

Du bør også ta med en bok hvor det er bilder av hvilke planter du kan spise. Ikke noe vits i å tro at du kan leve av naturen uten å vite noe som helst, da vil du mest sannsynlig dø  

 

Et minimum av utstyr bør du også ha med. 

1. Tennstål

2. Kokekar (du kommer ikke fra stenalderen og bør ikke late som det. ta med noe som du kan tilberede maten i).

3. Kniv

4. Fiskestang 

[RunSh]

Tusen takk for alle innspill. Ut fra hva dere har kommet med, så blir jeg nok til å være på kysten både under sommerhalvåret og vinterhalvåret.

[kav]

Hvis du kommer i en "nødsituasjon" så har du ingen hjelpemidler, annet en det du finner, enten i søpla eller i naturen. Tren på det. Det er egentlig ikke lett å finne steder der det ikke finnes mennesker.

Jakt gir deg ingenting hvis du regner med kaloriforbruk på å skaffe maten.

Prøv først å sulte i 2-3 dager da først får du motivasjon til å overleve, da prøver du alt. Du overlever veldig fint en uke uten mat. Vær heller forsiktig når du kommer hjem igjen:)

[Jando]

"Friluftsliv året rundt" av Per Ulrich Kristiansen har en del gode tips.

[lysaar]

Men legger vel opp strategi etter utsiktene for hvor lenge man skal være ute.. Er det <1 uke så er det kanskje ikke så mye vits i å bruke den ekstra tiden og energien på å skaffe mat. Er det på ubestemt tid så bør man legge en matplan så raskt som mulig. Vinter og spesielt høyfjell om vinteren er nok ekstremt vanskelig - er vel ikke uten grunn at alle Alaska-programmer handler om å forberede seg best mulig til vinteren hele sommeren.

[RunSh]

Men legger vel opp strategi etter utsiktene for hvor lenge man skal være ute.. Er det <1 uke så er det kanskje ikke så mye vits i å bruke den ekstra tiden og energien på å skaffe mat. Er det på ubestemt tid så bør man legge en matplan så raskt som mulig. Vinter og spesielt høyfjell om vinteren er nok ekstremt vanskelig - er vel ikke uten grunn at alle Alaska-programmer handler om å forberede seg best mulig til vinteren hele sommeren.

Beklager for sent svar, har ikke vært innom her på en stund. Dette blir et prosjekt der målet er å se hvor lenge jeg "holder ut" ute i naturen med bare det mest nødvendige av utstyr(som flere andre her inne allerede har kommet med gode forslag til). Jeg er da også interessert i å sjekke hvor lenge jeg "overlever" både på vinterstid og sommertid for å sjekke hvor stor forskjellen faktisk er mellom årstidene. 

Derfor blir det (forhåpentligvis) lengre enn 1 uke, i alle fall sommertid. Vinterstid er jeg mer usikker på, så der kan jeg rett og slett ikke svare deg på, annet enn at det hadde jo vært gøy om jeg faktisk klarte over 1 uke på vinterstid også. 

[kav]

Overlevelse vinter består mye i å komme i ly og holde deg tørr og varm, samt å skaffe vann.

Men historien er full av overlevelse, nesten uten klær og langt å gå, uten mat.

Å tåle å hate er stikkord her:)

Å sette seg i en situasjon slik at en MÅ overleve er "best". Å legge seg knappe 2-3 timer fra "matboksen" gir deg lite motivasjon til å tøye "hat-terskelen".

At Nansen gikk "feil" vei over Grønland, er en slik motivasjon

[Ståle Sæther]

Overlevelse vinter består mye i å komme i ly og holde deg tørr og varm, samt å skaffe vann.

Men historien er full av overlevelse, nesten uten klær og langt å gå, uten mat.

Å tåle å hate er stikkord her:)

Å sette seg i en situasjon slik at en MÅ overleve er "best". Å legge seg knappe 2-3 timer fra "matboksen" gir deg lite motivasjon til å tøye "hat-terskelen".

At Nansen gikk "feil" vei over Grønland, er en slik motivasjon

Det der minnet meg om en opplevelse i tenårene da jeg og en kompis prøvde på noe lignende for n'te gang ei helg. Vi la av gårde rett etter skoletid på fredag og vi fikk ordnet oss til med nødbivuakk av ting vi fant i fjæra og skogen, Den ble knallbra og både vann- og vindtett. Været var godt og motivasjonen boblet. Vi oppdaget imidlertid at vi begge hadde glemt fyrtøy og det hadde vi jo innvilget oss å kunne ta med på forhånd. Det ble ikke noe bål (og heller ingen mat) på oss den kvelden på tross av iherdige forsøk på pinnegnikking i ymse former. Jeg tok på meg jobben med å rusle hjem og hente fyrstikker lørdag formiddag. En kjapp times gange så var jeg hjemme der modern akkurat drev å tok nybakte brød ut av stekovnen så lukta bredte seg i hele nabolaget. Begrepet hat fikk brått en ny mening...klarte med et nødskrik på vei ut døra med fyrstikker i lomma å unngå "juks" der.

[kav]

[REs]

Jeg mener å ha lest et sted at i norsk natur vil du vanligvis bruke mer energi på å skaffe deg mat enn det maten gir. Hvis dette stemmer så er det bare et tidsspørsmål før du er for svak til å ta vare på deg selv og hvis du likevel fortsetter så er det vel game over om ikke så lenge.

Jeg var også ute på noen slike øvelser i forsvaret hvor vi ble fratatt all mat ved start. Det var ikke mye mat å finne, selv om sommeren, i områdene rundt Kirkenes.

 

Boka "Overleve på naturens vilkår" kan du kjøpe her.

http://bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=119677