Søndagstur med tidlig start.

[REJOHN]

Dårlig vær deler av turen. 

Yr betyr en del. Vi startet søndagens tur en del tidligere enn vanlig. Yr meldte om regn, men mye regn litt ut på dagen.

Vi pleier å avslutte søndagsturene «litt ut på dagen».

Med start rundt 9 kunne vi muligens unngå de verste bygene. Og siden det ble meldt om vind opp mot kuling, var det heller ikke vanskelig og nok en gang bli enige om en ny tur rundt Dale/Li.

Broderen stilte på trammen rett over ni.  Det var litt regn på ruta innover mot Sandnes, men da vi steg ut av bilen på Dale, var det opphold.

Og vi fikk opphold omtrent halve turen.

Vi var nok ikke de eneste som hadde sett værmeldingen. Det var faktisk noen biler, selv om det var tidlig. Nå var det ikke mange spor utover, men det hadde gått folk før oss. Og ikke langt ute langs sjøen kom det to stykker i friskt jogg, og for forbi oss.

Nå blir vi forbi løpt av en del folk på denne turen, og for oss fremstår det som sjansebetont å holde høy fart bortover svabergene.

Med støvler som så vidt er inngått, og med såle jeg ikke helt stoler på, så ble det mye forsiktig gåing denne dagen også.  Broderen hadde på et par gamle svært slitte ALFA Walk King. De hang i hvert  fall dårligere enn mine nye Crispi sko.

Vi snakket som vanlig om å ta det med ro. I småbakkene bortover mot Bymarke var det ikke mye som manglet på full fart. Pulsen var for min del høy store deler av turen, og «sakte i bakken» ikke helt dekkende.

Dette var dagen for å treffe kjentfolk. Rett før Bymarka tok en hund oss igjen. Den sprang tilbake samme vei, men kom raskt innpå igjen.

Og den stakk snuten inn i hånden min.

Da gikk det opp for meg at jeg nok hadde hilst på hunden noen ganger før. Helt riktig, eieren - Ola, kom i godt tempo innpå og for forbi etter at vi hadde vekslet noen ord.

Hunden kunne antakelig ikke skjønne hvorfor jeg ikke strakt så hvem det var. Han var i hvert fall helt sikker.

Et stykke oppe i bakken mot toppen, fikk vi regnet på oss. Ikke så ille til å begynne med, men det økte på etter hvert. Litt av og på til å begynne med, men fuktig var det. Over toppen vikk vi også vinden midt i fleisen.

Det var nok ikke mer en stiv bris, men i kastene var det vanskelig å holde balansen. Regn og vind og ned mot 3-4 grader er fortsatt surt….

Det var andre på tur denne dagen. Vi møtte en del folk som kom imot oss, som nok ville til topps på Lifjell. Jeg tror ikke alle var klar over hvor surt det egentlig var på toppen, men forholdene var langt fra «farlige».

Vi hadde antakelig gått fort denne dagen, og etter toppen forsøkte vi å holde farten oppe. Kunne vi komme rundt på en respektabel tid?

 Vi ramlet, nesten bokstavlig, nedover stien fra Dalevann, og traff på gamle kjente. Vi måtte selvsagt stoppe opp og ta en prat.

Det er alltid hyggelig å treffe igjen folk som også bruker mye tid på tur.

Og etter å har snakket sammen en del ganger i det vi har passert hverandre på tur rundt Li, så er vi blitt kjent.

Nede ved Dale, kunne vi nok en gang konstatere at det er greit med en stor luke på bilen. Den er grei å stå under når det regner. Det blir mye mer behagelig å skifte tøy på den måten.

Og klokka fortalte oss at det hadde gått greit – forholdene tatt i betraktning

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden