Hvorfor lettpakke (utskilt fra Ultralettpakking: Utstyr og erfaringer)

[Lompa]

@Lompa det finnes et uttrykk som heter "stupid light". Idiotisk lettpakking er når folk sparer noen få gram på bekostning av økt risiko. Så vi er ikke helt ukjent med prioriteringer av andre ting enn vekt.

Folk bruker en lav grunnvekt til ulike ting: noen går langt og lenge, andre bruker den ekstra kapasiteten til å bære diverse nyttelast så som kameralinser, fiskeutstyr, gummibåter, eller en solid del av partners, barns eller hunds utstyr slik at de kommer med på tur.

Det kan for eksempel tenkes at dine kamerater syntes at oppstigingen var et slikt ork at de valgte å betale prisen i form av mindre fart/muligheter på veien ned. Da har de tenkt på hva de bruker og hva de vil ha ut av turen. I den avveiningen finner du hva jeg mener med lettpakking.

Det kan også tenkes at de bare kuttet vekt uten å tenke særlig mer over det. Kanskje de ble overrasket på nedturen. Da er vi over i gramjakt, altså kutting av vekt bare for å spare vekt. Det konseptet er mer innarbeidet og lettere å forstå enn lettpakking.

 

Det er ikke så mye "hvor mange gram", som "hva trenger jeg på denne turen" og "hva slags tur er dette"? Veiing og regneark er verktøy for å få en viss orden i galskapen. Bruken av utstyr og til dels teknikker som ikke er så godt kjent blir værende først og fremst først og fremst fordi de virker og deretter fordi de veier så mye mindre enn normale turting.

Det er jo en form for "stupid light", men i dette eksempelet ikke en som går på sikkerhet. Det går på reduksjon i funksjon. Du kaller det "gramjakt" her. Det var nytt for meg at gramjakt og lettpakking var to forskjellige ting. Disse to ville nok blitt fornærmet om de ble fortalt at de er gramjegere, men ikke lettpakkere. Komplisert med disse identitetene.

Redigert: LightDan- Du postet mens jeg skrev, så jeg så ikke den..

[LightDan]

Ja, om gramjakt och lättpackning är olika saker är en diskussion jag inte ska ge mig in i, men som nämnt i det tidigare inlägget mitt så kan man ibland i jakten på lättast möjliga packning ibland gå över gränsen till Stupid Light, en risk som minskar när erfarenheten ökar.

Så för att blanda in identiteter har jag av och till varit StupidLight-packare och ska inte bortse från att det kan hända igen i framtiden.

Försöker dock ha korta helgturer när jag testar nytt utstyr, just för att undgå farliga situationer om utstyret inte fungerar som jag hoppas.

Kanske det då inte räknas som Stupid, men samlande av erfarenhet.

[Lompa]

Vi har vel alle vært "stupid" innimellom i vårt friluftsliv. Som jeg har sagt ovenfor har min sekk gjennom årene også blitt lettere til visse turer. Jeg setter sånt på kontoen erfaring i stedet for lettpakking, fordi fokuset alltid ligger i funksjonen. Det kan noen ganger være vekt, andre ganger soliditet osv.

[opas]

Jeg leser både her og i mange lettpakker tråder, at mange misforstår en del turfolks prioriteringer.

 

Når man for eksempel leser at "Hvis man ikke har råd til en dunsovepose så velger man en syntetisk pose som tar halve sekken og veier 2 kg"

 

Dette er jo en fullstendig feil konklusjon. Jeg selv har ikke problemer med økonomien og bruker mye penger på friluftsutstyr. Men for min del handler et valg av sovepose på mye mer enn pakkvolum, vekt og økonomi. Jeg velger syntetisk sovepose av miljø- og dyrevernshensyn samt sikkerhet. Ja det går på bekostning av volum og vekt, men faktisk mindre enn mange er villig til å innrømme. Nå bytter jeg ut min gamle 15 år gamle Tyin pose som tar stor plass og veier 2100 gram. Jeg har valgt bort dun som sagt og valgt en MH Lamina 0. Denne er billigere enn en tilsvarende dunsovepose med Limit temp på -17 grader og veier mer. Men med sine 1,64 kg og nesten halve pakkstørrelsen som Tyin posen, så har jeg likevel en varmere pose som veier nesten et halvt kilo mindre. Kunne kanskje spart et halv kilo mer på bekostning av miljø, dyrevern og sikkerhet. Men da bærer jeg heller en halv kilo mer. Her er det ikke snakk om økonomi, jeg hadde kjøpt den nye posen også om den hadde kostet 5000,-

 

Når man for eksempel leser at "Hvis man velger et enmannstelt fra sydlandske trakter eller fra over dammen så sparer man glatt et kilo uten å tape noe på komfort"

 

Dette ser jeg på med skeptiske øyne. Jeg har selv et Fjellreven Akka Dome 2 som er en fryd og bo i, samt at det er selvstående og er av meget god kvalitet. Likevel ser jeg at på mine soloturer, så trenger jeg ikke plassen som er i dette teltet. Dessuten veier det 3,6 kg !!!

Jeg har den siste måneden lest og fisket etter synspunkter og vurderinger av nytt lett telt. Fristende var det å velge et lett amerikansk aluminiumsfarget lettvektstelt fra USA, etter mange anbefalinger. Eller et tyskt grønt lettvektstelt som ser ut som de nordiske variantene. Kunne fått en følelse av å safe ved å velge nordisk Helsport Ringstind Superlight 1-2 , eller Hilleberg Enan som begge er rundt kiloet. Men jeg ønsker komforten det er å kunne strekke på bena eller reise seg opp uten å trykke innerduken opp i ytterduken med påfølgende fukt i teltet. Eller ønske om å kunne sette teltet opp nesten hvor det skulle være ved å velge et selvstående telt. Det handler i gjen om komfort og sikkerhet, derfor kommer jeg til å handle et Hilleberg Unna ganske rett over påske. Her sparer jeg ikke like mye som med de andre teltene jeg vurderte, dette blir nok et halvt til et kilo mer ja. Men likevel 1,5 kg spart fra Fjellreven teltet jeg er vant med, ikke verst. Samtidig får man et bombesikkert og komfortabelt telt som kan settes opp hvor som helst. Ja jeg bærer da glatt et kilo mer for dette, og det handler ikke om økonomi. Her har jeg valgt det dyreste alternativet, dessuten er det rødt

 

Når man for eksempel leser at " Man kan spare ekstremt mye på å velge en lettere sekk"

 

Ja, ok, det kan man. Men hvis man ikke sparer inn nok på innholdet i sekken, så blir en ultralett sekk slett ikke verken behagelig eller trygg på turen. Her handler det heller ikke om økonomi. Jeg har 4 ryggsekker. Bergans Alpine 40l , Norrøna Trolltind 60l, Osprey Exos 46l og Lowe Alpine Terre 75l+

Jeg ser at jeg på hytte til hytte turer kan velge Bergans eller Osprey sekkene, de er lette og har plass til det jeg trenger. Norrøna sekken på 60 liter har jeg brukt på en 4 dagers telt tur sommerstid med ekstra sidelommer og ting utenpå sekken. Gikk greit men bæresystemet hadde sin limt her. Osprey sekken som veier kun et kilo, er jo en lettpakker sekk og kan tåle 10-15kilo max. Her kan jeg klare noen dagers telt tur med mitt utstyr og mat plukket fra hyttene til turistforeningen. Men bærekomforten er ikke i nærheten av Lowe Alpine sekken som veier 3 kg. Så her veier de 2 kiloene ekstra sekkevekt fint opp for den økte bærekomforten denne sekken gir i forhold til lettvekts sekken.

Økonomi, vel. Lowe Alpine sekken er ikke den dyreste sekken man kan få, men langt fra den rimeligste heller. Her kan jeg kanskje vurdere andre med lik bærekomfort.

 

Så har jeg en annen lidenskap som ikke kan inngå i en lettpakkers tanker......nemlig fotografering. Men her kan man også inngå kompromisser uten å bli helt tullete. Før dro jeg med meg Canon 5D MkIII og diverse objektiver fra L-serien til Canon og relativt tungt stativ. Kunne jo ikke gå på kompromiss med bildekvalitet og soliditet.

Men her har jeg faktisk funnet et fullgodt alternativ som veier det halve. Jeg forsøkte et MFT kamera fra Olympus og ble så overrasket av bildekvaliteten at jeg konverterte fra Canon etter over 20 år Solgte alt og kjøpte det beste fra denne verdenen, Olympus EM-1 med 12-40mm f2.8 pro. I tillegg har jeg gradvis utvidet med 40-150mm f2.8 pro som alle er vann og frost sikker. I tillegg har jeg Samyang 7,5mm f3,5 , Olympus 17mm f1.8 , og Olympus 75-300mm f4,5-6,7. Med Mft systemet skal brennvidden ganges med 2 i forhold til Canon 5D MkIII og jeg har her supre teleobjektiv som kan gå ned i en lomme. Stativet blir også mye lettere og man kan klare seg med en liten Gorillapod. Dessuten har kameraet en av markedets beste innebyggete bildestabilisator som kompenserer for 5 aksler og 4 lukker trinn. Kamerasystemet er en fryd og bruke og bildekvaliteten står ikke tilbake for Canon speilrefleksen. Olympusen har bedre dynamikk og kan fint skrive ut bilder i A2 størrelser. JPG bilder rett ut av kameraet kan konkurrere med de fineste RAW konverterte bildene. Eneste punktet det skårer dårligere er på ISO verdier over 3200, men her veier glimrende lyssterke objektiv og bildetabilisator i huset opp for svært mye. Her har jeg spart vekt , men ikke så mye på økonomi. Kunne spart enda mer vekt og økonomi, men på bekostning av bildekvalitet og komfort.....igjen.

 

Så etter min mening kan man tenke lettpakking, men man kan ikke gå for langt hvis man vil ha en grad av komfort og sikkehet, samt ta visse hensyn. Da vil jeg heller gå et par mil kortere per dag. Har ingen ting med økonomi eller medlemskap i flybridge klubben å gjøre.

[friluftsRemi]

Må en "lettpakker" ha mye forskjellig utstyr? Eller finnes det allround-produkter som kan brukes til det meste? I tillegg til å prøve å lette på vekten i sekken, tenker jeg det er lurt å se på hvor mye som handles inn. Trenger man tre-fire forskjellige sekker alt ettersom hvilken årstid det skal traskes i, hvor langt du skal gå, om det er hytter med mat du går til eller ikke osv... eller kan man gjerne gå med en sekk som er litt for stor av og til? Hvor kommer miljøbevisstheten inn?

 

Andre ting jeg har tenkt litt på er at det må jo være forskjellig oppakning for forskjellige steder i verden, også bare innenfor lille Norge. Hvis det skal jaktes på gram hele tiden, blir vel utstyr og klær veldig spesifikke?

 

Jeg ser også at på "hva har du kjøpt nå?-tråden" at mange går igjen. Er det et utstyrshysteri? Skal man alltid ha det beste? Hva skjer med det som plutselig ikke er godt nok lengre? Trengs det for eksempel et frilufts-garasjesalg til sommeren?

[opas]

Må en "lettpakker" ha mye forskjellig utstyr? Eller finnes det allround-produkter som kan brukes til det meste? I tillegg til å prøve å lette på vekten i sekken, tenker jeg det er lurt å se på hvor mye som handles inn. Trenger man tre-fire forskjellige sekker alt ettersom hvilken årstid det skal traskes i, hvor langt du skal gå, om det er hytter med mat du går til eller ikke osv... eller kan man gjerne gå med en sekk som er litt for stor av og til? Hvor kommer miljøbevisstheten inn?

 

Andre ting jeg har tenkt litt på er at det må jo være forskjellig oppakning for forskjellige steder i verden, også bare innenfor lille Norge. Hvis det skal jaktes på gram hele tiden, blir vel utstyr og klær veldig spesifikke?

 

Jeg ser også at på "hva har du kjøpt nå?-tråden" at mange går igjen. Er det et utstyrshysteri? Skal man alltid ha det beste? Hva skjer med det som plutselig ikke er godt nok lengre? Trengs det for eksempel et frilufts-garasjesalg til sommeren?

Nå vet jeg ikke om dette var svar til meg siden du ikke siterte meg, men jeg tillater meg å svare litt likevel   

 

Jeg vet ikke om en "lettpakker" trenger mer forskjellig utstyr enn oss andre, jeg er ikke en lettpakker som du ser av mitt forrige innlegg. Jeg forsøker å gjøre børen litt mindre hver gang jeg bytter utstyr uten å gå på bekostning av sikkerhet og komfort. Jeg er blitt 46 år og rygg/bein tårler ikke like stor belastning som for 20 år siden.Men jeg mistenker at en "lettpakker" skifter utstyr oftere fordi det hele tiden er en trang for å få vekten enda lenger ned, men jeg vet ikke.

 

Når det gjelder behov for flere forskjellige sekker, så vil sikkert en "lettpakker" trenge det for å optimalisere vekten alt etter om det er en helgetur eller ukestur. Jeg har også sett at turistforeningen og flere sier at man ikke skal kjøpe en for stor sekk. Da kommer man vel ikke utenom i allefall tre sekker. Men man blir vel ikke nødt  Sparer vel bare et kilo mellom en stor og en liten sekk?

 

Miljøbevissheten min kommer inn i det å kjøpe kvalitets utstyr som varer leeeenge. Et par av sekkene mine, soveposen min og skalljakken min har vart i over 15 år. Dette ville nok ikke et billig utstyr kjøpt på Biltema gjort."Fremtiden i dine hender", som er en miljøorganisasjon med fokus på å stramme inn økonomien, sier at det er greit å kjøpe dyrt utstyr, klær og mat så lenge man er bevisst på kvalitet, hvor det kommer fra og holdbarhet.

Dessuten kan man velge "miljøriktige" kvalitetsprodukter av produsenter som for eksempel Klattermusen, eller velge bort forbruksartikler som stammer fra levende vesen. Så miljøbevisst kan man helt fint være.

 

Når det gjelder utstyrshysteri så er det nok noe i det ja. Man blir påvirket av reklamens makt og hva andre mennesker kjøper. Selv er det nok der jeg synder mest ved å være miljøbevisst. Men at jeg er hysterisk , tror jeg ikke. Hvis noe av det jeg bytter ut er brukbart og ikke utslitt, så selger jeg det. Det er flott at andre kan "bruke opp" noe av det som jeg bytter ut for lystens skyld. Men som oftest kjøper jeg nytt utstyr fordi jeg føler at jeg har behov for det, og fordi det jeg har er utslitt eller ubrukelig.

[LightDan]

@opas Jag är enig i att packningen alltid är en kompromiss mellan vikt och komfort, samt en mängd andra faktorer som ekonomi, storlek, utseende mm. Var och en må finna sin egen balans här.

Det är många som tror att låg vikt kommer på bekostnad av högt pris, men som du gett ett exempel på så var det tyngsta alternativet också dyrast.

Till viss del är väl dock ett högt pris och hög kvalitet närmare koppling till varandra.

@kvitknekt Lättpackare må väl ha ungefär samma spridning på utstyr som de som inte tänker på vikten.

Man får ha olika på vinter/sommar, kan ha olika på fjäll/i skog och så vidare.

Utan att tala för alla andra, så planläggningen blir forskjellig för varje tur, även om mycket av utstyret är samma. Det gör att min packvikt varierar några hundra gram för varje tur jag gör.

Jag vet inte om lättpackare generellt köper/använder mer utstyr, min teori är att oavsett packvikt är det de som är mest intresserade och upptagna av friluftsliv som köper mest utstyr. Detta oavsett packvikt.

[afe]

 

Når man for eksempel leser at "Hvis man velger et enmannstelt fra sydlandske trakter eller fra over dammen så sparer man glatt et kilo uten å tape noe på komfort"

 

Dette ser jeg på med skeptiske øyne.

 

Det har du god grunn til. Sjølv var eg så dristig at eg kjøpte eit lettvektstelt av amerikansk merke, og det tålde ikkje vinden heime på plenen ved fyrstegongsoppsetting.

[Vrimmel]

   

Det har du god grunn til. Sjølv var eg så dristig at eg kjøpte eit lettvektstelt av amerikansk merke, og det tålde ikkje vinden heime på plenen ved fyrstegongsoppsetting.

Hvilket telt tenker du på?

[Larsdx]

Har ikke lest hele tråden, men jeg er enig i at om man knytter identiteten til å være lettpakker kan man ende opp med å gjøre noen rare valg. Lettpakking er jo egentlig bare en popularisering av det klatrere, ekspedisjonsfarere og annet folk på langturer har drevet med i mange tiår, å kutte ned vekta til et absolutt minimum. Det man kaller lettpakking er et amerikansk fenomen og slik jeg forstår det et forsøk på å spre denne kunnskapen til folk som ferdes i fjell og villmark. 

Mye av dette kan ikke blindt overføres. Jeg har prøvd å pakke ganske lett på vinterturer, for eksempel, men selv for to-tre dager er det vanskelig å komme under 11-12 kg om du har med telt eller utstyr til å lage snøhule. For de fleste på langtur er kanskje for eksempel en parispulk lastet med 20kg en bedre og mer komfortabel løsning. 

Jeg ser heller ikke poenget med å drive med lettpakking om man for eksempel kjører opp på Valdresflya og går en-to timer for å slå leir og gå toppturer dagen etter. Da foretrekker jeg å ha med et stort telt som veier 3,5 kg og masse utstyr. Selvsagt kan jeg sove i tarpteltet mitt på 1kg, men det er ikke den mest komfortable løsningen. Jeg ville nok heller ikke valgt det teltet om jeg skulle gå 5km hver dag og bruke mye tid på fiske. 

Lettpakking, slik begrept blir brukt her på forumet, handler primært om sommerturer der man stort sett vandrer og er i bevegelse hele dagen og først slår leir når det nærmer seg sovetid.

[afe]

 

Hvilket telt tenker du på?

 

Det var Golite ShangriLa 3. Eg reiser nok aldri på tur med telt med så skjør teltduk.

[Lompa]

Lettpakking, slik begrept blir brukt her på forumet, handler primært om sommerturer der man stort sett vandrer og er i bevegelse hele dagen og først slår leir når det nærmer seg sovetid.

 

Jeg har også en følelse av at det følger en spesiell form for tur sammen med "lettpakkeridientiteten". Det er kanskje derfor jeg (og andre?) ikke føler meg helt komfortabel med å være "lettpakker", selv om jeg også kan tilstrebe å gjøre sekken så lett som mulig.

[uppis]

Med litt for god tid en påskemorgen har jeg lest hele tråden. Det slår meg at dette er mer en diskusjon om definisjoner enn om reelle uenigheter; hva er lettpakking, og hva er en lettpakker? Spørsmålet i tittelen til tråden (Hvorfor lettpakke?) er det vel nesten ikke noe poeng i å diskutere (eller?); det er vel bedre å bære lett enn tungt om utstyret ellers har samme funksjon og styrke/kvalitet? Etter dette er det vel bare spørsmål om hva man har lyst til å ha med seg på tur, og det virker som om alle er enige om at man skal få lov til å ta med seg det man har lyst til, og være på tur på den måten man selv vil.

 

Det jeg legger i begrepet lettpakking er bare å være bevisst på det man tar med seg og velge lett(ere) utstyr der hvor dette er mulig. Dette kan selvfølgelig gi seg ekstreme utslag i ting som tørking av tannkrem osv, og det er nok disse mer ekstreme tingene som mange assosierer med lettpakking og lettpakkere. Hvis vekten på utstyret betyr mer enn selve turen så har det jo bikket over, men jeg føler ikke at dette er tilfellet hos noen her.

 

Hvordan skal man definere en lettpakker? Det er vel ikke så enkelt å definere presist og det er ikke så viktig heller, men i mitt hode så blir man kanskje en "lettpakker" hvis man har et Excel-ark el med alt utstyr hvor fokuset er på vekten. Og det er ikke noe galt i det, tvert imot. Det er ihvertfall en person som er opptatt av vekten på det han/hun tar med seg og på seg.

 

Første gang jeg reflekterte over disse tingene var når jeg leste en sak av Børge Ousland for mange år siden. Denne saken fant jeg faktisk igjen nå, gjengitt i VG i 2004. Dette er en no-nonsens betraktning rundt dette med hva man skal tenke på ved pakking. Det som har skjedd i årene etter dette vel bare at det har kommet flere spesialiserte lettvektsprodukter, mere eksponering av "lettvektsfilosofier" osv. Men det provoserer meg ikke nevneverdig...

 

Her er artikkelen: http://www.vg.no/forbruker/reise/boerge-ouslands-turtips/tenk-foerst-og-pakk-lett/a/235064/

 

[marmotta]

Jag uppskattar att moderatorn (?) bröt ut denna tråd ur lättpackningsmötet. På svenska utsidan.se (där jag heter camoscio, stenget, rupicapra rupicapra) har vi ibland haft problem med dem som tror att lättpackningsmötet är till för att håna själva företeelsen - vilket aldrig händer i andra specialiserade möten. Jag föreslog en gång att man skulle lägga upp en dårtråd dit man förde dessa inlägg

(det finns också en tråd som heter "klenisar", som kunde tjäna det syftet), men det var det ingen som nappade på.

 

När jag läser urinlägget här så roas jag av förutsägbarheten. Jämför anslaget med början av detta dokument på min sajt:

 

http://www.huthyfs.com/minpack.html

 

 

När jag läser vidare inser jag dock att jag borde sluta att kacka i eget bo - det är alltså inte bara svenskar som tror att lättpackning är ett substitut för träning. Jag tränar själv för en PT, fr a buk, ben och rygg  och älskar fortfarande att springa, även om det inte går så fort längre. I ungdomen, vid nära 44 års ålder, sprang jag en gång en halvmara på 80.30; jag kan inte springa en enda kilometer i den farten idag.

 

Själv packar jag säkert tyngre än LightDan och är lika säkert sämre tränad, redan av åldersskäl (jag fyllde 70 på min senaste tur i Pyreneerna).

Jag grävde just fram min baspacklista för 8 dagar i Norge (Stalheim-Finse)  förra året; basvikten blev 7,5 kg. Då ser jag att jag räknat in gasen, 686 gram (380 hade räckt), att jag hade med pannlampa i onödan, en extrafleece till lägret, vilken jag aldrig tog på, och onödigt mycket av annat. Men jag bekymrade mig inte så mycket, jag var nöjd att klara mig med 13 kg på ryggen vid start. 

 

På kontinenten får jag alltid två kommentarer om min utrustning: min säck är alldeles för stor och tung (jag tältar ju en hel del till skillnad från de flesta) och jag har alldeles för lätta skor (låga vandringsskor, 9 hekto).

 

Vad som nu är hysteriskt i detta begriper jag inte, men även på utsidan.se talas om hysteri och "viktshets". Att få till en smidig, överskådlig och lätthanterlig packning kräver snarare lugn eftertanke. Det hette t o m en gång att det var hysteriskt att inte ta med handduk, den kanske onödigaste artikeln av alla på en vandringstur.

 

Jag bär alltså ungefär vad jag behöver eller eventuellt kan behöva. Dit hör inte alkohol, jag kan njuta av naturen ändå.

[opas]

Jeg har aldri ment at ultralett pakkere er hysteriske.

 

Min oppfatning er bare at når jeg leser mange av lettpakkernes meninger, så virker det som om det er vi som ikke klarer å komme under 10kg som er merkelige.

 

Jeg oppfatter det å pakke lett som en kunst og synes det kan være nyttig. Selv har jeg altså forsøkt å loppe vekt så mye at det ikke går ut over den kvaliteten og tryggheten akkurat jeg føler som et minimum. Dette for å føle at turen ikke blir kun en treningsøkt.

 

Jeg har gått 7- fjellsturen her i Bergen, mange ganger. Det jeg merker er at det finnes to typer mennesker som går denne årlige turen. Det er dem i treningsdress, og dem i turklær. Hvis jeg skulle pakket ned mot 5-8 kg på telttur , ville jeg følt meg som dem i treningsdress. Ikke noe galt i det, men det er ikke der jeg føler å være når jeg går på tur i fjellet.

 

Likevel har jeg altså klart å komme ned fra 17 kg til 13 kg, uten mat. Dette inkluderer systemkamera utstyr på 2 kg. Bo og sove veier 4,3 kg inkludert teltlykt

 

Der jeg føler at jeg kunne spart mer er på kjøkken og hygiene som veier 3,7 kg.

[friluftsRemi]

Jeg er veldig enig i det meste som blir sagt her, men ser på det som viktigere å lære seg å ikke pakke med seg for mye unødvendig utstyr som aldri blir brukt. Ut over det blir det bare snakk om hvor mye penger som brukes på utstyr, da lett og i alle fall ultralett utstyr koster mye mer enn "vanlig" utstyr. 

Det første en må gjøre for å få ned vekten på sekken sin er å fjerne alt det unødvendige. Jeg synes det blir for dumt å bytte ut hele boden med lettvektsutstyr og likevel ta med seg altfor mye unødvenig greier på tur fordi det nå har blitt lettere å bære.

 

Jeg tror alle vi som har en over gjennomsnitt interesse for å gå i skogen og på fjellet har tenkt på hva som trengs på tur og ikke. Og pakker sekken deretter.

Å sette folk i en lettvekter-bås synes jeg er tullete. Ingen vil vel gjøre sekken tyngre enn nødvendig bare fordi den skal være tung? Det går på hvor mye penger en har til å bruke på utstyr, og hvilket behov en har på turen. Jeg klarer meg fint med en middels tung sekk, syntetpose og -liggeunderlag osv.. Jeg har aldri sjekket vekten på sekken min annet enn hvordan den kjennes på ryggen, mye grunnet jeg ikke eier noen vekt av noe slag.

 

Når det er sagt, ser jeg ofte på vekt når jeg en sjelden gang må handle inn noe nytt. Men jeg ser også på pris, holdbarhet og flerbruklighet.

[opas]

Jeg er også enig i det meste som blir sagt. Vi er setter bare forskjellige ting i fokus, det er nok der forskjellen ligger

 

Selv har jeg blitt påvirket nok til å veie alt jeg har på kjøkkenvekten slik at jeg er bevisst på vekten av det jeg tar med. Har laget meg et Excel ark der jeg kan sette et antall foran det jeg vil ha med, så endrer totalvekten seg hele tiden alt etter hva jeg tar med.

 

Likevel kommer jeg nok ikke under 10 kg nei. Er lykkelig over å ha kommet meg fra 17 til 13 kg, og kan nok klare et par kilo til ved å slanke kjøkkenet og hygiene en smule.

Men som andre her har sagt så er kvalitet og holdbarhet viktig for min del.

[+zimwalker]

 denne karen forklarer lett-pakke-konseptet greit syns jeg:  hwww.youtube.com/watch?v=XqoEJGSUyEM . God tur!

[LightDan]

@kvitknekt Helt enig med dig när det gäller att tänka över vad man kan lämna hemma. Att endast byta ut delar av packningens innehåll med lättare alternativ sparar naturligtvis vikt, men som jag ser det (YMMV) så innefattar lättpackning samtliga av dessa steg: 1. Se över vad som kan lämnas hemma. 2. Se över vad som kan användas till flera olika saker. Exempel packpåse med kläder kan användas som kudde/pute, regnskydd till ryggsäcken kan användas som skydd över sovepåsen på natten om den riskerar att ligga mot en tältvägg och liknande. 3. Använd lättast möjliga alternativ som passar in på 1 och 2 samt är i ett komfortintervall, prisintervall, säkerhetsintervall med mera som är passande för var och en. @marmotta är ett gott exempel på någon som funnit en god balans på behov, säkerhet, komfort och mål med turen, det tycker jag själv att jag också har, säkert många andra här också.

Startvikten varierar dock mellan oss, helt enkelt för att vi bedömer detta olika, vilket är helt ok.

[koffar2]

 

 

Det var Golite ShangriLa 3. Eg reiser nok aldri på tur med telt med så skjør teltduk. 

Så vidt jeg vet så er det teltet laget av silnylon, et av de mest vanlige og mest velprøvde materialene innen lettvekts telt.

Har selv flere "shelters" laget i silnylon og kan ikke se for meg at dette ikke skal tåle kraftig vind.

 

Hva mener du med at det ikke tålte vinden på plenen din hjemme? ble veldig nysgjerrig på hva som skjedde

[Tor Magnus]

Så vidt jeg vet så er det teltet laget av silnylon, et av de mest vanlige og mest velprøvde materialene innen lettvekts telt.

Har selv flere "shelters" laget i silnylon og kan ikke se for meg at dette ikke skal tåle kraftig vind.

 

Meg bekjent er vel alle moderne telt lagd av et eller annet silikonert nylon stoff, selv om noen fabrikanter kaller det noe annet. Er ikke mange telt som blir lagd av polyuretan belagt nylon eller polyester lenger. Forskjellene ligger vel stort sett i tykkelsen på stoffet som blir brukt som utgangspunkt samt hva silikonen er blandet med?

[koffar2]

 

Meg bekjent er vel alle moderne telt lagd av et eller annet silikonert nylon stoff, selv om noen fabrikanter kaller det noe annet. Er ikke mange telt som blir lagd av polyuretan belagt nylon eller polyester lenger. Forskjellene ligger vel stort sett i tykkelsen på stoffet som blir brukt som utgangspunkt samt hva silikonen er blandet med?

 

1.3oz silnylon (30D) er vel det mest vanlige innen de fleste produsenter av lettvektstelt, er rimelig sikker på at det er det Shanfrila 3 er laget av.

[Vrimmel]

[koffar2]

Ja den testen viser at man ikke skal undervurdere tynne gjennomsiktige materialer som CF, men det er vel de færreste teltduker som blir utsatt for noe liknende

 

Den beste testen ville vel være å sy/bonde 2 duker sammen og strekke de fra hverandre og måle presset ved brudd.

[afe]

 

Så vidt jeg vet så er det teltet laget av silnylon, et av de mest vanlige og mest velprøvde materialene innen lettvekts telt.

Har selv flere "shelters" laget i silnylon og kan ikke se for meg at dette ikke skal tåle kraftig vind.

 

Hva mener du med at det ikke tålte vinden på plenen din hjemme? ble veldig nysgjerrig på hva som skjedde

 

Sjølv om materialet er det same, er både rivestyrke og slitestyrke også avhengig av tjukkelse på stoffet. For å lage lette telt, vert det brukt tynnare stoff, som følgeleg også er mindre sterke. I dette tilfellet var det rivestyrken som var for dårleg. For telt som er gode nok for å brukast, er det den reduserte slitestyrken som gjer at slike lettvektstelt har kortare levetid enn telt med tjukkare duk.

Teltduken revna og teltet reiste med vinden før eg rakk å setje det opp ordentleg. Men det er sjølvsagt langt betre at det er så dårleg at det stryk på denne aller fyrste, og relativ enkle testen det er å bli satt opp heime på plenen, enn at det skulle svikte seinare på tur.