Storgrovtind / Heimre Illåtind

[Trond]

Ettersom jeg har forstått har Storgrovtind fra nord en liten passasje hvor en trenger tau. Er det noen som har kjennskap til om Storgrovtind og Heimre Illåtind kan nås uten taubruk ved å gå opp langs kanten av Heimre Illåbreen.

[Kim]

Heimre Illåbretind når du greit fra skaret sør for toppen. Litt luftig egg, men den skal ikke by på store problemer. Videre mot Storgrovtind fant iallfall ikke vi noen god passasje uten tau, vi søkte også ned på siden mot Storgjuvbreen.

[Trond]

Kim, du har sikkert besteget Storgrovtind fra nord. Hvor vanskelig er den siste biten, og eventuelt hva trenger man av sikringsutstyr.

[Kim]

Fra nord, Storgrovhø: greit ned mot skaret. Der møter du en hammer på rundt fem meter. Kanskje klyver du den ned, men vi lot være. Den er tilnærmet vertikal. Fint å rappellere ned og så klatre opp igjen, f.eks. med prusik som sikring. Klatringen opp er lett, oppsprukket og fint. Det er ned som er problemet. Du trenger bare ca 15 meter tau. Fra skaret nedenfor hammeren lett opp til toppen.

[Nils]

Jeg har også besteget Storgrovtind fra nord (fra Storgrovhø). Det er greit til hammeren ja, men der fikk vi også litt problemer. Vi hadde ikke med tau, så det å klatre rett ned hammeren ville jeg helst unngå. Derfor søkte jeg litt ned i vestsiden på ryggen, og der fant jeg en noen hyller jeg kløv på og kom omtrent til laveste punkt i skaret, rett under den bratte hammeren. Det var såpass luftig at kameraten min valgte å bli igjen der. Mange gode tak, men temmelig bratt. Fra skaret var det lett videre til Storgrovtind.

Tilbake klatret jeg rett opp hammeren. Det var, som så veldig ofte, lettere opp når du får litt mer oversikt. Ikke spesielt vanskelig opp så vidt jeg husker, mange tak til fingrene, og det dreier seg kun om noen få meter. Den vertikale biten mener jeg kun var ca 3 meter. Husker at kameraten min sto på toppen å dro meg opp den siste biten.

Men det kan være greit å ta med en taustump i tilfelle, så kan dere rappellere ned. Det forenkler turen en del. Klyvingen jeg holdt på med i vestsiden for å unngå hammeren ned, følte jeg gikk rimelig greit, men dere kan jo oppleve det helt anderledes.

Nils