Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Tenker på å kjøpe nye ski, og lurer på hva slags jeg bør ha.
Jeg skal gå en del i marka regner jeg med, men jeg liker meg best utenfor de "perfekt preparerte" løypene.ø
Kommer til å gå i disse også, men også; i de mindre preparerte små skogsløypene som går på kryss og tvers i marka der det ikke kjøres opp så ofte / eller bare er gått opp fra før, ut på siden av løypene over vann og sletter med løssnå.
Hva slags ski bør jeg ha?

Noen foreslo såkalte "Markaski" for meg, og kunne også gi meg en god deal på slike; men da lurer jeg på:
Vil ikke disse være litt for smale, og egne seg best til helt perfekt ferdigpreparerte løyper?
Vil de ikke ha noe dårlig balanseevne i løsere, dypere spor som bare er gått opp - samt der det ikke er spor i det hele tatt?

Tenker da på slike:
http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennski/madshus-birkebeiner-classic-carbon-hvit-gra-rod/p/1104193_1_style
http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennski/fischer-superlite-crown-nis-langrennsski/p/1101778_1_style

Hvordan vil disse være til bruket jeg ha beskrevet over?

På forhånd takk for svar.

Annonse
Skrevet

LItt smale fjellski er vel ok. Jeg har Åsnes Brediablikk men de blir for brede og har for dårlig glid til løyper. Man kan så klart gå der men det er litt bortkastet.

Ville tenke på f.eks Åsnes VIkafjell eller Amundsen. Mulig Åsnes Holmenkollen kan være noe selv om de er noe smalere enn de andre.

Bør være en bra bæreevne i skiene samtidig som de bør ha et godt smørespeen så ikke glid blir for dårlig.

Skrevet

LItt smale fjellski er vel ok. Jeg har Åsnes Brediablikk men de blir for brede og har for dårlig glid til løyper. Man kan så klart gå der men det er litt bortkastet.

Ville tenke på f.eks Åsnes VIkafjell eller Amundsen. Mulig Åsnes Holmenkollen kan være noe selv om de er noe smalere enn de andre.

Bør være en bra bæreevne i skiene samtidig som de bør ha et godt smørespeen så ikke glid blir for dårlig.

Takk for svar. Gode forslag her.

Har du noen formening om hvordan den typen ski jeg har nevnt over vil egne seg?

Skrevet

De du har linket til er vanlig langrennski. Bittelitt bredere enn type racingski men det er ski som passer best i løyper. De er ikke spesielt breder med andre ord. De er vel heller ikke så lengdestive så de bærer dårlig i dyp snø.

Skrevet

Jeg bruker et par slike til nettopp det du tenker på:

http://www.oslosportslager.no/produkt/fischer-powerlite-wax-turski-m-stalkant-1314-30189.aspx

Det vil uansett bli et kompromiss, i helgen var skia for smale, og snøen for løs og dyp til at jeg kom noen plass der det ikke var tråkka opp. Men veldig mange av de små stiene rundt i marka blir tråkket opp uansett ganske fort. Da er disse skia perfekt. Det samme med skareføre eller tung gammel snø.

De går greit ned i spor, og gjør det enkelt å komme til og fra stiene i preparerte løyper.

Når jeg skal på fjellet har jeg et par Ingstad. Dette føler jeg er en grei kombinasjon.

Skrevet

Hvis du prioriterer skogsløypene utenom allfarvei og ikke bryr deg om at det blir tyngre transporttrekk på preppa løyper tror jeg vanlige fjellski kan være et vel så greit alternativ. Altså av typen Amundsen, Fischer E99 e.l. Disse går helt fint i spor og er helt greie å stake med når du ikke har masse vekt på ryggen.

Men det kommer jo litt an på skiferdighetene dine også. Det er mange som bruker helt vanlige langrennski til den typen løyper du beskriver. 

Stålkanter vil du ikke ha bruk for til den typen langrenn du beskriver, bortsett fra de få gangene det er skare i skogen. 

Skrevet

De skiene du har linket til er helt greie til godt preparerte løyper. Ønsker du ski som tåler litt mer rufsete spor og utforkjøringer vil jeg anbefale Åsnes Holmenkollen. De kan du også gå litt utenfor oppkjørte spor med. Dessuten har de fellelås slik at du kan bruke kortfeller når hardskare / stigning gjør at du ønsker bedre feste.

 

EirikW

Skrevet

Flere her som anbefaler Åsnes Holmenkollen. Jeg har ikke testet disse skiene, men sett litt på de. De har stålkant og vanlig langrennspenn. Kanskje bittelitt bredere enn vanlige langrennski, men ikke mye. 

Hva er det som gjør de bedre egnet i skogsløyper enn vanlige langrennski, bortsett fra de svært få dagene en odd vinter det måtte være skareføre?

Til bruk for eksempel på hytta på påskefjellet med lett oppakning ser jeg absolutt nytten av slike ski, lette, med stålkant, tåler litt røffere bruk enn vanlige langrennski. Men i skogterreng mener jeg man enten bør gå for noe litt bredere eller kjøpe vanlig langrennski.. 





 

Skrevet

Flere her som anbefaler Åsnes Holmenkollen. Jeg har ikke testet disse skiene, men sett litt på de. De har stålkant og vanlig langrennspenn. Kanskje bittelitt bredere enn vanlige langrennski, men ikke mye. 

Hva er det som gjør de bedre egnet i skogsløyper enn vanlige langrennski, bortsett fra de svært få dagene en odd vinter det måtte være skareføre?

Til bruk for eksempel på hytta på påskefjellet med lett oppakning ser jeg absolutt nytten av slike ski, lette, med stålkant, tåler litt røffere bruk enn vanlige langrennski. Men i skogterreng mener jeg man enten bør gå for noe litt bredere eller kjøpe vanlig langrennski..

Jeg har ett par smale fjellski som jeg bruker i marka. Normalt sett trenger man ikke brede ski i marka. Men jeg har gått på veldig mye hardt føre, mye på grunn av att jeg holdt på til det ikke var annet enn is og grus i løypene.

Da har jeg to par ski som dekker så og si alle behov, og alle forhold.

Men at andre føler andre behov har jeg full forståelse for.

Skrevet

Brede ski vil være en fordel og gi økt skiglede i nedkjøringene utenfor oppkjørte løyper. Brede ski vil også være en fordel når løypene ikke er kjørt. Slik trådstarter beskriver bruken vil han ha masse fordeler av bredden til vanlige fjellski og bare en ulempe: De er tyngre enn vanlige ski og derfor mindre egnet i preparerte løyper. 

Jeg forstår ikke helt hvilke fordeler smale fjellski med stålkant gir. Heller ikke på isete og dårlig føre. Da ville jeg heller kjøpt et par brukte markaski for en billig penge. Fordelen med stålkant er jo at man lettere får svingt i nedkjøringene på skarpt føre. Men i traseene i marka er det jo sjelden mulig å svinge noe særlig. 

Skrevet

Det bør vel egentlig i teorien være lettere å bremse med sekk på ryggen enn uten. Uansett - jeg ser ikke noen argumentet for stålkanter til den bruken trådstarter skisserer. Man bremser raskere i preparerte løyper med stålkant - ja , det er riktig, men ikke i upreparerte. I de scooterløypene som går på kryss og tvers er ofte mulighetene for å bremse svært begrensede, man må rett og slett la det stå til. 

Skrevet

Holmenkollen er centimeteren bredere enn de trådstarter nevner og har vesentlig mer innsving. Det gjør de mer egnet  "i de mindre preparerte små skogsløypene" han ønsker å bruke dem i. Jeg leser det som "scooterpreparerte" løyper. I slike har du plass til å svinge litt ved å kante skia, noe kombinasjonen stålkant og innsving gir mulighet til. Jeg går på ulike typer ski i løpet av vinteren, men foretrekker veldig ofte de smale stålkantskia framfor "langrennsskiene".

 

EirikW

Skrevet

Litt rart å lese denne tråden. Jeg er så gammel at jeg alltid har greid meg med ett par ski (før het de turlangrenn, nå kalles det vel bare langrennsski), og det funker helt greit både i "superpreparerte" løyper, løyper hvor bare noen få har gått og i løssnø. Det skal sies at det kan være tungt å gå dersom det er mye dyp og løs snø, men da er det vel helst truger jeg burde brukt. Men hver sin lyst, og skifabrikantene skal jo også leve

  • Liker 1
Skrevet

Madshus Birkebener skiene som du linker til vil nok kunne brukes de aller fleste steder, jeg har brukt en tidligere modell av samme ski i marka og på fjellet. Så lenge det har "vært noen før" der du skal gå bærer de egentlig nok. På fjellet har jeg brukt de i oppmerkede kvistede løyper som ikke nødvendigvis har vært kjørt med maskin. Selvfølgelig kan du ikke lage dine egne spor med de, men går du som 2 eller 3 er det ikke noe problem selv i løssnø.

Jeg møtte sågar en med denne type ski oppe på Hallingsskarvet da vi var noen som gikk Hallingskarvet på langs. Vedkommende gikk dagstur fra Finse på langs over halve Hallingsskervet, ned Foldaskaret og tilbake til Finse. Så ikke ut som det var noe nevneverdig problem.

Etter å "alltid" har kun hatt fjellski kjøpte jeg mine etter å ha blitt lei av å bli forbigått av absolutt alle når jeg gikk i marka. Skiene glir godt, kjøper du de i en litt seriøs butikk måler de spennet og gir deg tilpassede ski til vekten din. Da får du avmerket en definert smørelomme for kaldt og varmt føre slik at du vet hvlke område på skien du skal ha smurningen ved forskjellige forhold. Da streker ikke skiene når du glir, men du får likevel godt feste (når du har riktig type smurning til forholdene). Å styre med de er heller ikke noe problem. Jeg fikk en helt annet skiopplevelse og skiglede på mine markaturer etter at jeg kjøpte meg markaski.

 

Jeg har hatt to par Alpina støvler som jeg ikke har vært fornøyd med, i de ble jeg alltid våt på beina, bruker nå Madshus støvler, i de blir jeg ikke våte.

 

Når det gjelder staver, så har de like mye å si for fremkommeligheten. "Racingstaver" er lette og har små trinser, så de må ha hardt underlag for å fungere, men det er vesentlig forksjell på "pendelvekten", men enkelte mer fjellskiorienterte staver kan føles som en pinne med blylodd i enden sammenlignet med lettere staver.

Leki har f.eks noen i carbon som er lette, men de følger det med noen plastplater så du kan utvide trinsearealet til det doble slik at de ikke synker så lett ned i løsere snø. XXL solgte disse for halve prisen for to uker siden: http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennsstaver/leki-trail-carbon-langrennsstav/p/1084276_1_style

Stroppene har også litt å si, stropper som bare er en reim gir deg ikke så godt grep rundt staven som den type stropp som du trer hånden inn og strammer med en borrelås.

Når du er i butikken og velger staver vil de foreslå en lengde som passer til å gå i løyper med, men skal du ikke gå i løyper med freste spor, men løyper uten spor, f.eks et scooterspor, så kan kanskje stavene være 5cm lengre. Spor i oppkjørte løyper er nemlig frest 4-5cm dypere enn der du setter staven.

Skrevet

Type fjellski er stivere i lengderetning enn vanlig langrennsski. Det gjør de bedre egnet til å utenfor løyper. Langrennski har ganske myke i front, gjør at de bøyer seg en del på ujevnt underlag kontra fjellski.

Stålkanter eller ikke er et annet spørsmål. Jeg har hund så bruker det ikke av den grunn. Men jeg var ute og gikk en skitur i marka i går kveld. Eter regn på dagen så begynte det fryse på. Gikk da skøyteski.

Etter en bakke med en slakt hellende flate etterpå skulle jeg stoppe. Det gikk en god det meter før jeg stoppet, så klart jeg hadde stoppet langt raskere med stålkanter da. Spes utepå våren kan det være isete en del steder. Har flere ganger opplevd at man ploger det man kan men farten går i bestefall ikke mer opp. Med sekk eller pulk da ville jeg gjerne hatt stålkant så bakkene kan ploges kontrollert ned.

Skrevet

En sak som ikke har vært nevnt før: ikke kjøp for lange ski. Jeg går normalt på 210cm ski og sliter ofte i preparerte spor i skogsløyper pga krappe svinger. Skiene vil da rett og slett ikke følge sporene lengre og hopper ut hele tiden. Ser at kona, som har ca. 170cm har det mye lettere i slike løyper.

Skrevet

Litt rart å lese denne tråden. Jeg er så gammel at jeg alltid har greid meg med ett par ski (før het de turlangrenn, nå kalles det vel bare langrennsski), og det funker helt greit både i "superpreparerte" løyper, løyper hvor bare noen få har gått og i løssnø. Det skal sies at det kan være tungt å gå dersom det er mye dyp og løs snø, men da er det vel helst truger jeg burde brukt. Men hver sin lyst, og skifabrikantene skal jo også leve

Hei!

Det kan hende vi konkurerer mht alder, men jeg har flere skipar som jeg skifter mellom.

De aller fleste greier seg utmerket med ett skipar, forutsatt at de kan smøre ski. Jeg skal ikke påstå at jeg er så spesiell at jeg trenger mange par, men syns "grus og lyng"skia er greie nok tidlig og seint i sesongen. Dessuten er det greit med breie ski når jeg brøyter egne spor i kupert telemarksterreng eller står på ski fra fjell til fjord i Hardanger eller Sogn på vårføre. De fleste går størstedelen av sesongen i kjørte spor av et eller annet slag og unngår helst brøyting i djupsnø, da duger turlangrennskia godt.

Du nevnet truger, for min del syns jeg trugene mine går altfor sakte utforbakke, sjøl om jeg setter meg i "hocke"!

 

God tur!

EirikW

 

ps. Jeg har hund og foretrekker ski med "kort" stålkant, det har fungert greit i 12 år.

Skrevet

(før het de turlangrenn, nå kalles det vel bare langrennsski

Turlangrennsski er vel det man i dag kaller Markaski, altså en ski som er relativt lett, men ikke så lett og smal som racerskiene.

  • Liker 1
Skrevet

En sak som ikke har vært nevnt før: ikke kjøp for lange ski. Jeg går normalt på 210cm ski og sliter ofte i preparerte spor i skogsløyper pga krappe svinger. Skiene vil da rett og slett ikke følge sporene lengre og hopper ut hele tiden. Ser at kona, som har ca. 170cm har det mye lettere i slike løyper.

Har du og kona akkurat samme type ski?

Geometrien i tuppen av skiene kan gjøre at de "klarter" lettere ut av sporet i svinger eller ikke, så det er ikke nødvendigvis bare lengden som gjør det. Du kan til dels unngå at de klatrer ut av sporet ved å lene deg innover og samtidig kante skiene litt i de krappeste svingene.

Det er "innmari guffent" når skiene går et annet sted enn man hadde tenkt...

Jeg går på 205, det skal være til dels krappe svinger og farten skal være temmelig høy for at det skjer. Har forskjellige par ski med samme lengde, og det er forskjell på i hvor stor grad de klatrer ut av sporet eller ikke.

Skrevet

Du nevnet truger, for min del syns jeg trugene mine går altfor sakte utforbakke, sjøl om jeg setter meg i "hocke"!

Da har du smørt feil!
  • Liker 1

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.