Hvorfor er det alltid asfalten og monstermastene som vinner?

[REs]

Jeg og en turkammerat på 73 år var de første som gikk den merka løypa på nordsiden av Lysefjorden etter at den var ferdig merket.

Vi var også ledere for den første fellesturen i regi av Stavanger Turistforening som gikk denne løypa. En firedagers tur med vekslende natur. Mesteparten av løypa går gjennom et variert og flott terreng bortsett fra et stykke inne ved Håheller hvor kraftlinjer og monstermaster dominerer bildet.

Nå skal lyse legge en ny linje fra dette området og inn til transfofmatorstasjonen ved Store Stokkavann i Stavanger.

Mange har tatt til orde for at linja bør legges i kabel gjennom de mest verdifulle natur- og turområdene, men denne kampen var vel som Don Quixotes kamp mot vindmøllene. Den var dømt til å tapes.

 

Den eneste plassen Lyse går med på å legge kabel er det siste stykket fra Gandsfjorden og inn til transformatorstasjonen. Dette stykket er hovedsaklig preget av tett bebyggelse så her hadde de antagelig ingen andre alternativer.

Men denne vandaliseringen av naturen vår skal visst ingen ende ta. Nå vil Lyse i tillegg bygge en anleggsvei fra Songesand til Fyljesdalen og dette skal visst nok være så fantastisk at denne veien i fremtiden vil bli en konkurrent til Rallarveien.

Vi har milevis med anleggsveier etter kraftutbygging i Lyse- og Ryfylkeheiene uten at jeg har hørt at noen av disse skal være en konkurrent til Rallarveien, så hva er det som vil bli så spesielt med denne?

Naturen vår spises opp bit for bit og snart stiller vi vel i samme klasse son Kina, ingen uberørt natur igjen. 

Hvorfor må all natur i dette landet tilrettelegges for rullator og barnevogn, og hvorfor er det ingen av dem med makt og myndighet som klarer å se verdien i uberørt natur. 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Dette-kan-bli-den-nye-Rallarvegen-mellom-Sirdal-og-Ryfylke-3613098.html

[Oddbjørn]

Er ikke lett å bedrive villmarksliv i Norge lengre nei...

 

 

Kartet viser uberørt villmark (> 5km fra vei eller større tekniske installasjoner, lenket fra fjellogfiske.no)

[+Fjellfilmeren]

Det "positive" er jo at vernemyndighetene i det minste nekter skifilmprodusenten bak Supervention 2 å lande helikopter på fjelltopper innenfor verneområdet. 

 

Må jo ikke bryte verneforskriften i 30 minutt, men varige brudd som kraftutbygging, grusveier, og hytter, det er greit. 

[qwer993]

Er ikke lett å bedrive villmarksliv i Norge lengre nei...

 

 

Kartet viser uberørt villmark (> 5km fra vei eller større tekniske installasjoner, lenket fra fjellogfiske.no)

 

Her er INON-databasen med oppdatert informasjon på dette området (såkalt "inngrepsfrie områder", som likevel kan romme feks skogsbilveier som er i ferd med å gro igjen):

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/INON/

 

Den som vil bruke databasen til tur-ideer i villmark, bør gjøre det nå. Regjeringen har bestemt seg for å avvikle den nå 13 år gamle begrensningen som har forhindret offentlig støtte til skogsbilveibygging i villmarkspregede områder. Forstå det den som kan.

http://www.nmbu.no/aktuelt/node/19067

[qwer993]

Jeg og en turkammerat på 73 år var de første som gikk den merka løypa på nordsiden av Lysefjorden etter at den var ferdig merket.

Vi var også ledere for den første fellesturen i regi av Stavanger Turistforening som gikk denne løypa. En firedagers tur med vekslende natur. Mesteparten av løypa går gjennom et variert og flott terreng bortsett fra et stykke inne ved Håheller hvor kraftlinjer og monstermaster dominerer bildet.

Nå skal lyse legge en ny linje fra dette området og inn til transfofmatorstasjonen ved Store Stokkavann i Stavanger.

Mange har tatt til orde for at linja bør legges i kabel gjennom de mest verdifulle natur- og turområdene, men denne kampen var vel som Don Quixotes kamp mot vindmøllene. Den var dømt til å tapes.

donquixote.jpg  Don-Quixote-WindTurbine.jpg

Den eneste plassen Lyse går med på å legge kabel er det siste stykket fra Gandsfjorden og inn til transformatorstasjonen. Dette stykket er hovedsaklig preget av tett bebyggelse så her hadde de antagelig ingen andre alternativer.

Men denne vandaliseringen av naturen vår skal visst ingen ende ta. Nå vil Lyse i tillegg bygge en anleggsvei fra Songesand til Fyljesdalen og dette skal visst nok være så fantastisk at denne veien i fremtiden vil bli en konkurrent til Rallarveien.

Vi har milevis med anleggsveier etter kraftutbygging i Lyse- og Ryfylkeheiene uten at jeg har hørt at noen av disse skal være en konkurrent til Rallarveien, så hva er det som vil bli så spesielt med denne?

Naturen vår spises opp bit for bit og snart stiller vi vel i samme klasse son Kina, ingen uberørt natur igjen. 

Hvorfor må all natur i dette landet tilrettelegges for rullator og barnevogn, og hvorfor er det ingen av dem med makt og myndighet som klarer å se verdien i uberørt natur. 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Dette-kan-bli-den-nye-Rallarvegen-mellom-Sirdal-og-Ryfylke-3613098.html

 

Kan være en ide å protestere i lokalaviser, sende brev til politikere, gå inn i en organisasjon. Her på Fjellforum er vi mange meningsfeller...

 

Sleip vinkling den ordføreren la på saken forresten, "Ny Rallarveg"...

[+ost]

Jeg husker veiene nord for Lysebotn som smale og trange. En ny vei fra Sognesand og østover må vel da betinge en oppgradering av nevnte veier også. Ikke bra.

Det er vel Forsand kommune dette. Selv om Statnett søker konsesjon hos OED/NVE kunne det vært interessant å se hva kommunen sier i denne sammenhengen.

[Kjell Iver]

Det som man kan merke seg er at mange i kommuneadministrasjonene setter pris på tilbakemeldinger fra private i slike saker. Aller helst i fra lokale Jeger og fiskeforeninger, Naturvernforbund, Turlag, grunneierlag eller løse naboforeninger og hytteforeninger.

Det er viktig å si i fra - og spille inn i høringsuttalelsene. Leserbrev i lokalavisen har mindre innflytelse om bare en skriver - men om det kommer et rush fra mange forskjellige folk blir det noe annet.

Jeg har selv sett hvordan engasjementet til noen veldig få har klart å snu store utbygginger - og klart å skape voldsomt engasjement om en sak.

 

Til @REs sitt bilde av han som rir på en hest mot vindmøllene - hadde han blitt dratt på et reinsdyr hadde saken vært mindre opplagt I hvert fall her nord. Samene har gjort mye bra akkurat med dette, uten at de heller alltid vinner frem, men det er jo en annen debatt.

[Jan Erik Hansen]

Her er INON-databasen med oppdatert informasjon på dette området (såkalt "inngrepsfrie områder", som likevel kan romme feks skogsbilveier som er i ferd med å gro igjen):

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/INON/

 

Den som vil bruke databasen til tur-ideer i villmark, bør gjøre det nå. Regjeringen har bestemt seg for å avvikle den nå 13 år gamle begrensningen som har forhindret offentlig støtte til skogsbilveibygging i villmarkspregede områder. Forstå det den som kan.

http://www.nmbu.no/aktuelt/node/19067

Fint med et oppdatert kart, så takk for linken!

Litt off topic: Er ikke helt begeistret for slike kart, da de er mest nyttige for forvaltning, og ikke forteller så mye nyttig for friluftsliv. Da burde turisthotellene til DNT vært med på kartet. For eksempel så er området inne ved Moarsejavri i Dividalen markert som et område nærmere en 1 km fra tyngre inngrep, mens Turisthotellet Sandhaugshytta på Hardangervidda er mer en 5 km unna og villmark. Vil si det er mer støy og synlige inngrep på Hardangervidda.

Litt mer på saken, så er jo slike tynne argumenter som turisme og folkehelse noe som ofte brukes for å selge inn naturinngrep. Være seg veier, steintrapper og all mulig annen tilrettelegging. Nyttig for de organisasjoner som ønsker offentlige kroner for sin sak, mindre nyttig for oss som trives ute på tur. Slikt burde opprøre enten det er nybygg av store hytter eller permanente anleggsveier.

Når det gjelder kraftlinjer så er strøm noe vi har bruk for. Master er billigere en kabel bakken, så det skal vel mye til før noen er villig til å legge kabel frivillig. Da gjelder det å protestere og gi konstruktive innspill til saken slik at det ender med kabel om en ønsker det. Men, blir det mindre vei og inngrep om en skal grave ned en kabel i terrenget?

[Fjeldabe]

Vekst vekst vekst..! Det finnes ingen dessverre ingen grense for hvor mye vi skal vokse, hvor stor velstand vi skal ha. Det er kun utskudd av noen økonomer som tørr å stille spørsmål om hvorfor vi fortsatt må ha økonomisk vekst. 

 

Helt til slutt kommer naturens egenverdi. Norge betaler ikke 3 mrd. til å redde regnskog fordi vi ser verdien av uberørt regnskogs egenverdi, men fordi det er det som mest effektivt stopper c02 utslipp. I Norge derimot er det avgjørende for økonomisk vekst at vi lar investorer bygge ned naturen, forsyne folk med mer strøm så vi kan 3 tv-skjermer, bygge veier så vi slipper å gå fra veien til hytta osv. 

[+Fjellfilmeren]

TV`er bruker egentlig veldig lite strøm. Særlig moderne LED tv`er. De kan ha et forbruk under 100 watt, og tåler lett sammenligningen med elektrisk oppvarming. Sistnevnte bruker gjerne 6000 watt når de skal varme opp en bolig.

 

Elektrisk oppvarming og gamle hus med alt for tynn isolasjon (før TEK07 standarden fra 2007) er årsaken til at nordmenn ligger i verdenstoppen av strømforbruk. Man kan jo spørre seg hvorfor det ikke er bredere politisk vilje til å legge til rette for å etterisolere og effektivisere dagens boligmasse istedetfor å bygge flere kraftverk og ødelegge mer natur hele tiden. En politiker fra SP sa under "strømkrisen" i 2010 at kraftprisen for nordmenn er det samme som bensinprisen for amerikanere. Der ligger nok en god del av forklaringen.

[Dalegudbrand]

Grunnen til at det alltid er asfalt og monstermaster som vinner er «et evolvert behov for forbruk og sløsing, som driver en vekst og pengeøkonomi som er svært vanskelig å kontrollere eller styre», som Bongard og Røslaft skriver i Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon. «Økonomien fores av individuelle følelser for å ønske seg mer og har derfor ingen naturlig brems.» I følge disse, og evolusjonsbiologien, er mennesket ikke evolvert for å takle store samfunn, men er «selektert gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner.» Familie, nære venner og det maksimalt antall individer du i et samfunn kan være på hils med (ca. 500), og dermed føle solidaritet med, kalles inngruppe. I inngruppen er det følelser som lojalitet, solidaritet, ansvar, raushet og selvoppofrelse, som er fremtredende. I forlenging av disse positive egenskapene så vil inngrupper være effektivt i stand til å forebygge og hindre korrupsjon og gratispassasjerer. Dette fungerte da vi var stammer, i Afrika, og det fungerer for visse isolerte stammer i dag, men for det moderne mennesket, et atomisert individ, eksponert for globalisering og kapitalisme, så er disse følelsene undergravet; de eksisterer biologisk, men de får ikke utløp grunnet at inngruppen er satt til side: «Mennesket mangler følelser for store samfunn.» All verdens miljøtiltak vil dermed ikke hjelpe med mindre samfunnene omorganiseres (vi må antakelig ned på mye mindre enheter, fortrinnsvis selvforsynte og autonome, med direkte-demokrati som styreform), troen på uendelig vekst innstilles (for ikke å snakke om vanskapningen "grønn vekst") og pengemakt må erstattes av folkemakt.

 

Det biologiske mennesket - individer og samfunn i lys av evolusjon:

 

"Dagens miljøbevegelse er ivrig for utbygginger av fornybare energiformer. Det er lett å ønske seg tilgang på ren, fornybar energi i ubegrensede mengder. Under dagens økonomi vil imidlertid økt energitilgang gå med til høyere produksjon. Fornybar energi vil ikke erstatte gass, olje eller kull. I en frihandelsøkonomi vil fornybar energi komme i tillegg. [...]Uten reguleringer vil fornybar energi bære ved til miljøbålet. For økosystemer finnes det i prinsippet ikke noe som heter miljøvennlig energi. All energiproduksjon og -bruk har ulemper, spesielt når det gjelder hva som produseres av energien. Det finnes bare én løsning på energispørsmålet om vi skal unngå større sammenbrudd: Forbruket må reguleres og holdes innenfor bærekraft. Forbruk må ses i sammenheng med hva som er bærekraftig vareproduksjon innenfor det økologiske fotavtrykket."

[REs]

Fint med et oppdatert kart, så takk for linken!

Litt off topic: Er ikke helt begeistret for slike kart, da de er mest nyttige for forvaltning, og ikke forteller så mye nyttig for friluftsliv. Da burde turisthotellene til DNT vært med på kartet. For eksempel så er området inne ved Moarsejavri i Dividalen markert som et område nærmere en 1 km fra tyngre inngrep, mens Turisthotellet Sandhaugshytta på Hardangervidda er mer en 5 km unna og villmark. Vil si det er mer støy og synlige inngrep på Hardangervidda.

Litt mer på saken, så er jo slike tynne argumenter som turisme og folkehelse noe som ofte brukes for å selge inn naturinngrep. Være seg veier, steintrapper og all mulig annen tilrettelegging. Nyttig for de organisasjoner som ønsker offentlige kroner for sin sak, mindre nyttig for oss som trives ute på tur. Slikt burde opprøre enten det er nybygg av store hytter eller permanente anleggsveier.

Når det gjelder kraftlinjer så er strøm noe vi har bruk for. Master er billigere en kabel bakken, så det skal vel mye til før noen er villig til å legge kabel frivillig. Da gjelder det å protestere og gi konstruktive innspill til saken slik at det ender med kabel om en ønsker det. Men, blir det mindre vei og inngrep om en skal grave ned en kabel i terrenget?

Det er litt rart at når statkraft eller statnett eller hva de nå heter skal føre strøm frem til husene og hyttene våre så er det helt greit at de velger det billigste alternativet.

Når Statoil skulle legge gassledning fra Nordsjøen og inn til Kårstø så er det klart billigst å gjøre som i Russland og i de fleste araberlandene, nemlig å legge røret oppå bakken. men nei, Statoil måtte værsågod grave ledningen ned og terrenget skulle så langt som mulig tilbakeføres til slik det var før utbyggingen startet. Alle spor skulle slettes.

Dette er det fult mulig å gjøre med kraftlinjer også, men selvfølgelig må vi da være forberedt på en litt dyrere strøm. 

Vi har vel bort i mot den billigste strømmen i verden og vi hadde sikkert ikke merket så stor forskjell.

Den første vindkraften som ble produsert her i landet kostet over tre kroner pr, kWh, men jeg husker ikke at det var noen som klaget over det den gang. 

Staten sponset vel mellomlegget slik at kraftselskapene kunne selge strømmen til konkurransedyktig pris. 

Hvorfor kan de ikke gjøre det her også slik at vi kan bevare det lille vi har igjen av uberørt natur?

Eller, det enkleste hadde nok vert om de som bestemmer tok en telefon til meg og spurte meg hvordan det skulle gjøres! 

[+Grimner]

Vet ikke helt, men har en sterk følelse av at "miljøvern" og "bærekraftig utvikling" er utviklet av PR-folk for å hanke inn velgere - ikke for å ha konsekvenser. Har en viss forståelse for at ingen politikere tør å prøve å selge tanken på å la olje og gass ligge, når det samtidig vil skape trøbbel for velferdsstaten. Men det gjøre det ikke enklere å høre på en nyttårstale med et hull du kan parkere en oljeplattform i...

 

Hva gjelder høyspentmaster så må vi huske på at de holder trollene på plass - ellers gir de liten mening

[+Fjellfilmeren]

Vet ikke helt, men har en sterk følelse av at "miljøvern" og "bærekraftig utvikling" er utviklet av PR-folk for å hanke inn velgere - ikke for å ha konsekvenser. Har en viss forståelse for at ingen politikere tør å prøve å selge tanken på å la olje og gass ligge, når det samtidig vil skape trøbbel for velferdsstaten. Men det gjøre det ikke enklere å høre på en nyttårstale med et hull du kan parkere en oljeplattform i...

 

Hva gjelder høyspentmaster så må vi huske på at de holder trollene på plass - ellers gir de liten mening

 

Miljøpartiet de grønne baserer valgkampen på å la olje og gass ligge.

[+Grimner]

Jepp, MDG gjør det. Så kan vi lure på hvem har minst gjennomslagskraft av Hansson og miljøvernministeren.

[Thomas E]

Miljøpartiet de grønne baserer valgkampen på å la olje og gass ligge.

Som man ser og så med både FrP og SV (og mest sannsynlig SYRIZA i Hellas) blir "ekstreme" valgløfter i stor grad moderert når det faktisk kommer til stykket og man ser et mer sammensatt bilde av virkeligheten.

[+Fjellfilmeren]

Jepp, MDG gjør det. Så kan vi lure på hvem har minst gjennomslagskraft av Hansson og miljøvernministeren.

 

Det er jo fordi folket ikke vil la olje og gassen ligge. Vi lever i et demokrati, og folket gikk til valgurnene for å bygge mer vei, mer kapitalisme, mer skade på naturen, og skattelette så de kan kjøpe seg enda flere ting.

[Dalegudbrand]

Det er jo fordi folket ikke vil la olje og gassen ligge. Vi lever i et demokrati, og folket gikk til valgurnene for å bygge mer vei, mer kapitalisme, mer skade på naturen, og skattelette så de kan kjøpe seg enda flere ting.

 

Det paradoksale er at demokratiet kan være en hemsko for å løse disse problemene; følger man den før nevnte evolusjonsbiologien så vil vi ikke ha evnen til kontemplere slike komplekse spørsmålsstillinger med lange tidshorisonter. Og tiltak som ville hjulpet ville aldri bli implementert i et partiprogram grunnet fraværet av inngruppa og dermed en forsikring for solidaritet, selvoppofrelse og ansvar blant en betydelig nok del av velgermassen. Det er ikke politisk "sexy" nok.

 

BI-professor Jørgen Randers:

 

"Randers mener mennesket ikke klarer å ta innover seg klimatrusselen på grunn av måten vi er skrudd sammen på.

 

– Det er mange som velger ikke å ta det innover seg fordi det leder til konklusjoner man ikke liker. Ser man på det globale problemet som menneskeskapt, får man problemer. Før trodde vi at det bare var å repetere beskjedene lenge nok, men problemet er at vi har en kortsiktig natur. Vi har vært flinke til å reagere på ting som kommer i fleisen på oss. Å se 30-60 år frem i tid er et større problem, sier han."

 

http://www.tu.no/klima/2013/01/21/vil-ha-ettbarnsfamilier-for-a-redde-klimaet

 

Dessuten er det snev av demokrati som eventuelt kunne utformet og handlet ut i fra en oppriktig tilnærming til problemstillingen, i økende grad undergravet og satt til side. Disse spørsmålene er i hendene på ikke-demokratiske institusjoner. Selskaper privatiseres og pengemakten overkjører folkemakten. Siste leddet i denne kjeden er frihandelsavtalen TTIP, mellom EU og USA. Med sistnevnte kan man i ytterste konsekvens oppleve at selskaper saksøker et lands myndigheter i en tvist (hvis selskapet taper økonomisk på en lovimplementering, som forbud mot genmodifisert mat eller utslippsbegrensninger), og loven kan bli frafalt; da spiller det ingen rolle hvilket parti(konstellasjon) som har makten, prosessen er fullstendig frarøvet demokratisk kontroll og vi som innbyggere må bare bøye oss ned og ta i mot.