Ønsker vi at Nordmarka skal være industriskog?

[martin.m]

Om det skulle vært flere veier i Nordmarka, er det delte meninger om  Veiene er laget for å dekke skogbrukets behov, ikke friluftslivets. Og dette er bare frem til 1979:

@qwer993 Husker jeg så dette kartet her på FF for en del år siden... Det har bare blitt flere veier siden 1979 dessverre. Og skiforeningen lager bredere traséer så marka rundt om Oslo har blitt et veritabelt lappeteppe. Trist utvikling. Det er dog en gevinst i dette slik jeg ser det, det er antagelig bra for folkehelsen. Et annet aspekt er at kommer du deg bort fra de vanligste utfartsstedene rundt hovedstaden møter du ikke mye folk selv om skogen i seg selv er noe ensformig.

[peik]

Tja, det var masse folk helt opp til Løvlia i dag, og sikkert like mange videre til Ringkollen. Det er en myte at det kun er folk i noen kilometers omkrets rundt Frognerseteren og Sognsvann. Det er masse spreke folk i osloområdet. På Løvlia møter man turgjengere fra Ringerike som starter fra Ringkollen og Damtjern mens jeg gikk fra Oslo.

[qwer993]

@qwer993 Husker jeg så dette kartet her på FF for en del år siden... Det har bare blitt flere veier siden 1979 dessverre. Og skiforeningen lager bredere traséer så marka rundt om Oslo har blitt et veritabelt lappeteppe. Trist utvikling. Det er dog en gevinst i dette slik jeg ser det, det er antagelig bra for folkehelsen. Et annet aspekt er at kommer du deg bort fra de vanligste utfartsstedene rundt hovedstaden møter du ikke mye folk selv om skogen i seg selv er noe ensformig.

 

Ja trist utvikling. Kartet finnes forøvrig her: http://www.fjellforum.no/topic/20017-tr%C3%A5d-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/page-2#entry237698

 

I Skiforeningens årsberetning for 2013 kan man lese:

"Tilrettelegging: Et hovedsatsningsområde i perioden 2012 til 2016 er å gjøre Marka mer tilgjengelig for de som ikke er så godt kjent. I tråd med dette er det etablert 10 rundløyper og fire gjennomgående løyper."

"Fremtidsutsikter: Løypetraseer må vedlikeholdes og planeres på barmark slik at de kan prepareres på lite snø."

"Medlem: I medlemsundersøkelser ser vi at den viktigste årsaken til at man ønsker å være medlem i Skiforeningen er ønsket om å støtte løype- og tilretteleggingsarbeidet i Marka."

 

Man skulle kanskje tro at med kortere og kortere vintre, så ville Skiforeningens mandat svekkes. Men Skiforeningen ser det nok ikke på den måten. Skiforeningen påtar seg å "tilrettelegge" Oslomarka på bekostning av naturverdiene. Undres på om medlemmene er seg bevisst hva denne tilretteleggingen består i.

[+ost]

@ost skrev:

Industriskogen har sine ulemper og fordeler, eventyrskogen likeså. Skulle hele marka vært eventyrskog ville et fåtall brukt den. Da ville hele skogen grodd igjen. Den største utfordringen med industriskogen er alle de stedene i marka der det er plantet for tett, og det nå står tynne grantrær med mørk skogbunn med lite liv. Jeg sier ja-takk begge deler.

 

Hvordan i alle verden kan man si ja takk til industriskog når man skal være et filuftsmenneske.

Skog totalt uten mangfold og som er plantet så tett at de ikke gir annet enn besvær når man beveger seg i den.

Og hva er fordelen med å gå på skogsveger i industriskog sammenlignet med å gå på stier i eventyrskog. Ren latskap vil jeg tro.

 

Å si ja takk til industriskog i denne tråden har ingen relevans til hvor vidt man er et friluftsmenneske eller ikke. Denne tråden handler om Nordmarka, som ligger nord for Oslo. Ikke industriskog generelt. 

 

Argumentet mitt for å si ja takk til industriskog er ikke tuftet på ønsket om å se en tett ensartet granskog. Som jeg skrev lengre opp er dette noe av det mest negative med industriskogen. Nå er ikke all plantet skog slik. Jeg vet om flere steder i marka der det ble plantet skog hvor skogbunnen lever. 

 

Argumentet mitt for å si ja takk til industriskog i Nordmarka er at industriskogen, og forvaltningen av denne, medfører en tilrettelegging for allmennheten til å få en inngangsportal til friluftslivet. Noen steder må man starte, og slik Nordmarka ser ut i dag er det lettere for mange å komme seg ut der. Med mange veier, godt tilrettelagte stier, lysløyper og betjente spisesteder finner du alle former for mer eller mindre aktive personer.

 

Grovt sett kan man si at takket være industriskogen har sykkelfolket masse muligheter til turer lengre vekk enn der fiffen skal gå. Industriskogen og veinettet hjelper til så speiderne kan ta sine årlige Nordmarka på langs i kano med enklere trilleetapper mellom vannene. Veiene fungere også som transportetapper inn til de indre delene av marka, og får spredt fotavtrykket av de hordene som benytter marka bedre. Veinettet hjelper også til så skifolket kan få flere brede traseer uten særlig tilrettelegging over myrer osv (av Skiforeningen). Uten industriskogen hadde behovet for flere spesielle tilrettelagte skiløyper vært enda større. I tillegg skaper veinettet muligheter for de mest ihuga skifolka til å gå på ski med minimalt med snø. 

 

Jeg kan med andre ord ikke se at industriskogen bare har negative konsekvenser. 

[qwer993]

Å si ja takk til industriskog i denne tråden har ingen relevans til hvor vidt man er et friluftsmenneske eller ikke. Denne tråden handler om Nordmarka, som ligger nord for Oslo. Ikke industriskog generelt. 

 

...

 

Jeg kan med andre ord ikke se at industriskogen bare har negative konsekvenser. 

 

Industriskog er ikke noe man behøver å si "ja takk" eller "nei takk" til. Industriskogen er der, og veiene er der. Disse representerer mer eller mindre irreversible inngrep, og utgjør omtrent 85% av Markas areal. De resterende 15% er eventyrskog/naturskog, og av disse er kun 1/3 vernet, altså ca 5% av Markas areal. Oslomarka er et område for naturopplevelse for hundretusener av mennesker.

 

Sterke krefter i idretten og blant tilretteleggere som Skiforeningen og DNT, er imot vern fordi det begrenser deres mulighet til å bruke/tilrettelegge Marka som de ønsker. Uten vern er det lite som kan hindre en skogeier i å flatehogge denne siste resten av eventyrskog i Oslomarka. Skogeierene selv er ikke imot vern etter naturmangfoldloven ("den nye naturvernloven"), da denne gir dem erstatning for vernet.

[Johan2000]

Industriskog er ikke noe man behøver å si "ja takk" eller "nei takk" til. Industriskogen er der, og veiene er der.

 

Jo, man behöver säga nej till industriskog som den ser ut i dag. Det finns många bra skäl till det. Det viktigaste, på sikt, är miljön. Det är inte långsiktigt hållbart och kalhugga och sedan driva upp tät skog som sedan kalhuggs igen. Det går en tid, men sedan är det i princip stopp på flera 100-tals år. Kort tänkt. Lite mer pengar nu. Inget vettigt skogsbruk om 3-4 generationer. Otur för dom.

 

När det gäller vägarna verkar inte mycket ha tillkommit efter 1979, och som jag skrev tidigare: Marka skulle kunna vara mycket mer användbart och faktiskt ha en komersiell potential om det inte vore för alla ***** blindvägar som slutar i en vändplan, 1 km från en annan vändplan som kommer in från andra hållet.

Problemet är att det är svårt att beräkna nyttan av att dra i alla fall en liten cyklingsbar väg mellan större grusvägar. Hur lång avskrivningstid kan vara acceptabel? Ja, det är frågan... Vem skall betala själva bygget? Intäkterna är ju svårberäknade och blir utspridda överlång tid, på många olika aktörer. Men en ökad aktivitet med cyklister i marka skulle ge effekter, helt klart. Jag tycker det är synd att ställen som sørrsetra bara kan hålla öppet på vintern. På sommaren är det fint och enkelt att cykla dit, man behöver ingen heldämpad specialare i kolfiber. En helt vanlig cykle med goda och välpumpade däck duger fint. Sedan finns mer avancerade vägar dit för den som vill. Men, marknaden är inte där, ännu. Just svåighet att ta traversera genom marka och det fakutm att det i princip inte finns någon vettig väg nord-syd förbi linjen katnosa-ringkollen är en broms i utvecklingen, menar jag.

 

Något som är bra är dock sykkelbussen som skiføreningen kör. Det har varit en del verkligt fina turer med den, speciellt på hösten.

[qwer993]

Jo, man behöver säga nej till industriskog som den ser ut i dag. Det finns många bra skäl till det. Det viktigaste, på sikt, är miljön. Det är inte långsiktigt hållbart och kalhugga och sedan driva upp tät skog som sedan kalhuggs igen. Det går en tid, men sedan är det i princip stopp på flera 100-tals år. Kort tänkt. Lite mer pengar nu. Inget vettigt skogsbruk om 3-4 generationer. Otur för dom.

 

När det gäller vägarna verkar inte mycket ha tillkommit efter 1979, och som jag skrev tidigare: Marka skulle kunna vara mycket mer användbart och faktiskt ha en komersiell potential om det inte vore för alla ***** blindvägar som slutar i en vändplan, 1 km från en annan vändplan som kommer in från andra hållet.

Problemet är att det är svårt att beräkna nyttan av att dra i alla fall en liten cyklingsbar väg mellan större grusvägar. Hur lång avskrivningstid kan vara acceptabel? Ja, det är frågan... Vem skall betala själva bygget? Intäkterna är ju svårberäknade och blir utspridda överlång tid, på många olika aktörer. Men en ökad aktivitet med cyklister i marka skulle ge effekter, helt klart. Jag tycker det är synd att ställen som sørrsetra bara kan hålla öppet på vintern. På sommaren är det fint och enkelt att cykla dit, man behöver ingen heldämpad specialare i kolfiber. En helt vanlig cykle med goda och välpumpade däck duger fint. Sedan finns mer avancerade vägar dit för den som vill. Men, marknaden är inte där, ännu. Just svåighet att ta traversera genom marka och det fakutm att det i princip inte finns någon vettig väg nord-syd förbi linjen katnosa-ringkollen är en broms i utvecklingen, menar jag.

 

Något som är bra är dock sykkelbussen som skiføreningen kör. Det har varit en del verkligt fina turer med den, speciellt på hösten.

 

Jo, det foregår en kontinuerlig nedbygging av naturverdiene i Oslomarka. I denne tråden blir det gjort et forsøk på å dokumentere toppen av isfjellet:

http://www.fjellforum.no/topic/20017-tr%C3%A5d-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/

 

Mer veibygging i marka for å få folk ut, blir feil synes jeg. Det finnes alltid kommersielle og helsemessige argumenter, men det er faktisk naturen som er den svake part i dette regnestykket, og som trenger beskyttelse.

[Johan2000]

Mer veibygging i marka for å få folk ut, blir feil synes jeg. Det finnes alltid kommersielle og helsemessige argumenter, men det er faktisk naturen som er den svake part i dette regnestykket, og som trenger beskyttelse.

Man behöver inte bygga mer vägar, utan bara koppla ihop det som finns så man kan komma fram med sykel. Det behöver inte vara farbart med bil eller så. Tycker jag då...

 

Vad som behövs är också ett annat regelverk för skogsbruk (kalhuggning, återplantering, skötsel etc) men det gäller inte bara nordmarka, det problemet är nationellt. Samma problem finns i Sverige. Vet inte hur det är nere på kontonenten eller Finland. Skulle tro det är hårdare regler i centraleuropa där det finns mindre skog och man måste vara rädd om det som finns kvar.

[qwer993]

Gode nyheter for Oslomarkas fineste skoger, og for dem som liker og ferdes i slike. Regjeringen har vernet 9 små eventyrskoger. Disse er verd et besøk. Områdene viser hvordan skog kan være, når den får stå i fred

 

Sjekk bildet nederst på denne siden, nesten magisk

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/vern-av-9-skogomrader-i-oslomarka/id2401848/

[peik]

Positivt. For håpe områdene utvides etter hvert. Folk vet jo ikke hvordan naturlig skog ser ut lenger. Så spillefilmen Flukt på Nrk. Der raser de rundt i plantefelt med gran. Tviler på at slik skogsdrift var særlig utbredt på 1300-tallet.

[Larsdx]

Mange her inne som er sinte på Løvenskiold og Skiforeningen. Jeg er enig i at det er nok brede skiløyper i Oslomarka, men husk at oppslutningen om markagrensa hviler på at den blir brukt. Hadde det ikke vært for grusveiene og tilretteleggingen for allment friluftsliv ville neppe oppslutningen vært like sterk. 

[Lompa]

Positivt. For håpe områdene utvides etter hvert. Folk vet jo ikke hvordan naturlig skog ser ut lenger. Så spillefilmen Flukt på Nrk. Der raser de rundt i plantefelt med gran. Tviler på at slik skogsdrift var særlig utbredt på 1300-tallet.

Det stemmer ikke. Slik skogsdrift var svært vanlig i middelalderen. Da var høydepunktet i den norske utvinningen av jern av myrmalm. Det var fullstendig flatehugd i svært mange områder. Det sammen skjedde fra 16-1800-tallet, da det ble levert kull til jernverk, glassverk og kobbergruver. Å tro at hard skogsdrift er en ny oppfinnelse, er historieløst. 

[Tiur3]

Det stemmer ikke. Slik skogsdrift var svært vanlig i middelalderen. Da var høydepunktet i den norske utvinningen av jern av myrmalm. Det var fullstendig flatehugd i svært mange områder. Det sammen skjedde fra 16-1800-tallet, da det ble levert kull til jernverk, glassverk og kobbergruver. Å tro at hard skogsdrift er en ny oppfinnelse, er historieløst. 

Og du kunne føyd på den viktigste grunn, til at skogen ble nedhogd på 16 og 17 hundre tallet. Leveranser av tømmer til andre norderuopiske storbyer, bl.a. i England, Holland, Tyskland, Belgia, .m.m. Derpå kommer avvikling til papirproduksjon, for nordeuropa.

 

Edeltreskogen ble mer eller mindre utryddet av vikingene. Så nå finnes det vel bare mindre områder i Vestfold, med noe som kan kalles edetreskog. Og senere fikk barskogen gjennomgå, først byggningsmaterialer, så papirproduksjon opp til ca vår tid, ca 60 tallet. 

[qwer993]

Det stemmer ikke. Slik skogsdrift var svært vanlig i middelalderen. Da var høydepunktet i den norske utvinningen av jern av myrmalm. Det var fullstendig flatehugd i svært mange områder. Det sammen skjedde fra 16-1800-tallet, da det ble levert kull til jernverk, glassverk og kobbergruver. Å tro at hard skogsdrift er en ny oppfinnelse, er historieløst. 

 

Nå nevner jo ikke peik flatehugst, men "plantefelt av gran". Dem var det neppe mange av på 1300-tallet, så jeg vil tro peik har sitt på det tørre

[Tiur3]

Angående skogsavvikling.

Og det var ikke bare sentrale strøk (bl.a. Nordmarka), samt nær større elver, det bla hugget. Det ble hugget over alt i lavlandet og langt opp i dalene. Vil fortelle en liten historie, i den forbindelse.

På 70 tallet, var jeg annsatt som tømrer i et entreprenør firma fra Drammen. Og på grunn av omrokkeringer i arbeidsstokken, ble en tømrerkolega og jeg forespurt om vi ville fulføre en stor hytte i Mørkedalen, Hemsedal. Vi påtok oss jobben. På vei opp til Mørkedalen (fra Hemsedal, husker ikke eksakt sted), var det noen gamle laftede løer og gamle boliger, langs veien. Og jeg stusset på de store stokkene, som var benyttet. Det var så store dim. på stokkene, at det måtte ha vært upraktisk å benytte slike tykke/store dimensjoner. Senere fikk jeg vite, at det grove tømmeret var felt oppe i Mørkedalen. Og først da forsto jeg årsaken til navnet. Der måtte det ha vært virkelig storskog, for maaange hundre år siden. (Kanskje et tusen år siden) Da vi arbeidet der oppe var det snaufjell (er det trolig ennå) og det er vel en del av Hardangervida! Så jeg anntar at skog også herfra, ble fraktet ut til kysten og solgt til utlandet. Så en skal ikke se bort fra, at andre deler av snaufjellet i sydnorge/norge også ble nedhogd. Husk, det har vært varmere tider i Norden. Noen få store skogeiere og skipsredere organiserte dette og tjente seg rike på virksomheten. Men, skaffet også store interkter til landet, samt at de sysselsatte mye folk.

Vil også nevne, da ingen andre har nevnt dette. Før den industrielle revlusjon, sysselsatte skogdrift store deler av den norske mannlige befolkning. De fraktet tømmer med hest, hovedsakelig vinterstid og med "slede" (to delt, husker ikke navnene på dem). Og helst til vassdrag, hvor det var mulig å fløte. Ellers til veg. Det var først etter den industrielle revlusjon, at en begynte å bygge ut veger og så skogsbilveger. Og det er vel først de siste ti-årene det er utbyggd mye skogsbilveier.

Litt undelig at det første trelastutsalg i Oslo, var med tømmer fra Lier, i Buskerud. Det lå på Høytorvet og jeg mener det hette Sjåstad "trelast", eller noe slikt. Men Lier forsynte jo også Oslo med frukt, bær og grønnsaker i mange år. En av årsakene var trolig Kongeveien, til Kongsberg.

[peik]

Det stemmer ikke. Slik skogsdrift var svært vanlig i middelalderen. Da var høydepunktet i den norske utvinningen av jern av myrmalm. Det var fullstendig flatehugd i svært mange områder. Det sammen skjedde fra 16-1800-tallet, da det ble levert kull til jernverk, glassverk og kobbergruver. Å tro at hard skogsdrift er en ny oppfinnelse, er historieløst.

Hard skogsdrift nær der de bodde var nok vanlig, man å plante med gran etterpå var ikke vanlig. Jeg vil anta at gjenplanting var en helt fremmed tanke. Det var vel helst å finne et nytt felt som ble barbert. I langt nyere tid ble all skog felt ved Røros ifm gruvedrift. Det er fortsatt lite trær der. Det var ingen kultur for gjenplanting. Følges den strategien, vokser det opp blandet skog etterpå eller det forblir skogfritt pga beiting eller fordi det blir for værhardt for ny skog å få feste.

[peik]

Mange her inne som er sinte på Løvenskiold og Skiforeningen. Jeg er enig i at det er nok brede skiløyper i Oslomarka, men husk at oppslutningen om markagrensa hviler på at den blir brukt. Hadde det ikke vært for grusveiene og tilretteleggingen for allment friluftsliv ville neppe oppslutningen vært like sterk.

Mye riktig i det. Lett å komme frem med sykkel og kanotralle. Samtidig må man være restriktiv med utbygging av nye, veier, hytter og hoteller (Bislingen). Det er et viktig frilufts-og rekreasjonsområde for en stadig økende befolkning i regionen.

[Lompa]

Hard skogsdrift nær der de bodde var nok vanlig, man å plante med gran etterpå var ikke vanlig. Jeg vil anta at gjenplanting var en helt fremmed tanke. Det var vel helst å finne et nytt felt som ble barbert. I langt nyere tid ble all skog felt ved Røros ifm gruvedrift. Det er fortsatt lite trær der. Det var ingen kultur for gjenplanting. Følges den strategien, vokser det opp blandet skog etterpå eller det forblir skogfritt pga beiting eller fordi det blir for værhardt for ny skog å få feste.

Nja, du har rett i at det ikke ble gjenplantet, men pollenanalyser fra områder hvor det har vært mye jernvinne viser at ved avskogingen for å brenne kull til jernvinna, så tok grana over. Når det blir flatehugd, og det ble det i store deler av Østerdalen, Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal og øvre Telemark, så kvalte den lyskrevende grana annen vegetasjon. Hele den østnorske floraen ble endret. 

 

Grana kom inn for 1500-2000 år siden fra øst, og bredte om seg veldig raskt. Den raske spredningen har med avskogningen å gjøre. Vi ser at man produserte trekull av bjørk i et område, og 50-100 år senere er det kun gran. 

[peik]

Furuen har vel stort sett bare holdt stand i områder som er i skrinneste laget for gran. Furuen tåler lengre tørkeperioder enn gran og bjørk.

[Larsdx]

Bislingen er utenfor markagrensa. Belastningen på marka er vel ellers ikke veldig stor, om man ser bort fra de mest sentrumsnære områdene og de mest brukte grusveiene og skitraseene. 

[peik]

Det kan godt hende, men det planlagte hotellet blir synlig fra store deler av Marka og man vil miste noe av villmarksfølelsen. Belastningen i området mellom Sørkedalen og Heggelivann har vært ganske stor denne vinteren. Verken løypa forbi DNT-hytta Smedmyrkoia eller hovedløypa på Pipenhusveien fra Sørkedalen skole mot Heggelivann har vært kjørt opp denne vinteren pga brøyting for skogsdrift. Jeg synes man burde ta mer hensyn til friluftslivet. Smedmyrkoia ved Lysedammene lå før fint til i skogen, men nå består området stort sett av hogstfelt.