Holdning til hunder

[Hts1971]

Som tidligere hundeeier og nå etter 6år med "hundefri", har jeg anskaffet meg valp.

 

Ansvaret med å ha hund er stort. Noe det selvsagt bør være. 

 

For en del år tilbake syntes jeg holdningen til hunder da jeg gikk på tur, generelt var mer positiv enn den er i dag. Jeg mener å ha observert en stadig større skepsis når hunder kommer i det offentlige rom.

 

Det kan virke som om antall mennesker med allergi mot hund har skutt i været de siste 10-20årene. Mulig det er derfor enkelte er så skeptiske?

 

Det er trist at så mange barn blir fratatt muligheten til å få møte og bli kjent  med hunder pga enkelte foreldres hysteri. Føler noen ganger jeg kommer drassende med en rabiat sabeltanntiger. Jeg er en familiemann og ser ut som en hvilken som helst middelaldrende mann med kommunegrått oppsyn.

 

Å miste kontakten og mulighetene til å lære dyr å kjenne er et svakhetstegn i dagens samfunn. Vi har mye å lære av dyr på flere plan.

 

Heldigvis  er hunder fortsatt godt verdsatt og blir tatt i mot på en grei måte av folk flest. Det hviler derfor et stort ansvar på oss hundeeiere å vise at vi er dette bevisst.  

 

Hva synes dere hundeeiere her på forumet som har noen år pa baken som eiere? Regner med at de fleste her inne er voksne mennesker med et fornuftig hundehold.

[Hege P.]

Jeg har to hunder selv, og har hatt hunder i over 30 år. 20 av dem med flere polarhunder (alaskan). Jeg har registrert det samme som deg, desverre. Jeg har også opplevd at en idiot stakk etter en av hundene mine med kniv en gang. Hunden var i band, og var ikke plagsom. Fyren forsvarte seg med at han var redd for hunder. Han sa ikke noe på forhånd, men da vi skulle passere trakk han altså fram en kniv og stakk etter hunden.

Det mange klager på er enkelte hundeeieres sølvhet når det gjelder båndtvangsregler, og dette med å plukke opp etter hunden. Selv om de aller fleste med hund opptrer seriøst, er det de få som blir lagt merke til.

[Hege Szyrxzc]

Har blitt sjokkert over hvor hissige noen kan bli når de møter min hund, en menneskekjær og rimelig veloppdragen whippet. Som en konsekvens av dette har jeg tatt mine forholdsregler; for eksempel ved å velge tidspunkt og sted for tur utenfor der det ferdes mye folk, ikke la han få lov til å hilse osv. Hvorfor noen tar sånn av i forhold til en hund, vet jeg ikke...men synes det er noe sykt med slik oppførsel.

[famjsv]

Som skeptisk hundeløs person, er jeg vel egentlig ikke invitert til å mene noe, men jeg synes kvaliteten på hundeeierne har gått ned de siste 15-20 årene. Jeg synes ikke det er greit med alle hundene som hopper på meg for å hilse. Har opplevd å bli bitt etter av en stor hund i bånd på sti. Veldig mange flere hundeeiere nå har ikke kontroll over hundene sine (med eller uten bånd).

Jeg synes imidlertid det er veldig koselig å møte veloppdragne hunder, og har ikke noe i mot hunder generelt.

[steingrd]

Jeg er heller ikke særlig begeistret for hunder og det jeg misliker mest fra hundeeiere er utsagn som "Den vil bare hilse" eller "Den er så leken og snill, den vil bare leke".

 

I det siste har jeg pleid å svare "Så flott, men JEG vil ikke leke så vennligst hold dyret unna meg" - hvorfor skal jeg ta hensyn til at hunden vil leke og hilse, når jeg selv ikke vil det?

[Zombiecat]

Folk får bedre økonomi og dermed er det flere og flere om har hund. At man har råd betyr ikke at man vet hva man gjør. Så jeg kan skjønne skepsisen til en del. Mamma har ei venninne som hadde ei bikkje. Den gikk alltid løs og null kontroll. Hoppa på ei eldre dame i lys drakt med sølete labber og venninna kunne ikke skjønne hvorfor dama ble sur. 

Jeg har selv hunder og gjør mitt beste for å ikke plage andre med mitt hundehold. Jeg som har fått hund, ikke alle andre. 

Noe av frykten for hunder kommer nok også fra media. De er jo veldig glad i saker om disse "kamphundene" sine. 

[Hege Szyrxzc]

Synes det er helt greit at folk sier fra om min hund skulle hoppe på noen, da det er noe jeg ikke synes er ok. Men de som omgåes hunder ufrivillig, kan også bidra til å hindre at slikt skjer, ved å modifisere egen oppførsel. En person som vifter med armene, hopper rundt og til og med skriker, er mye mer interessant for en hund enn en person som ignorerer den..

[tusjmann]

Det er for mange som ødelegger for dere som er seriøse. Det ligger hundedritt overalt, hundeeiere tar seg til rette på områder som er tilpasset barn og andre aktiviteter og lar hundene løpe fritt og gjøre fra seg. Dette skaper harme fra oss som ikke har hund. Jeg hadde hund i oppveksten, og er i utgangspunktet glad i hund, men det er som sagt for mange som ikke har kontroll eller gidder å bry seg.

 

Så jeg beklager at jeg er en av de som ikke gir noe godt inntrykk! (Jeg er fortsatt glad for de hundene m/eiere jeg kjenner som er seriøse!)

[Lompa]

Det er så mange forskjellige hundetyper og så mange forskjellige hundeeiere at det er vanskelig å skulle dra alle over en kam. Noen ødelegger for mange osv.. Jeg har et inntrykk (uten at jeg kan belegge det) av at mange blir mer bevisste på dressur og adferd, mens andre blir mindre bevisste. Jeg bor like ved en park i Oslo, hvor mange lufter hunder. Noen har full kontroll og kaller hunden til seg om den søker utover. Andre står bare der og snakker med andre hundeeiere og lar den løpe som den vil.

[Bjørn J]

Problemet er ikke hunder, men hundeeierne. Jeg er veldig glad i dyr, også hunder. Men senest i går kveld var jeg ute alene i et nokså øde område. Plutselig, og ut fra intet, hørte jeg litt tung pusting og brumlebjeffing. Ei bikkje kom løpende mot meg, og fremmede hunder på egen hånd uten at eieren er i nærheten, er jeg skeptisk til, ja til og med redd, avhengig av situasjon og hundetype.

Bikkja løp forbi meg uten å være truende eller innpåsliten, men poeneget er at hundeeieren tydeligvis ikke hadde kontroll på den. Noen minutter senere hørte jeg noen rope på hunden, sikkert en kilometer unna.

Dette var en setter, de er jeg vanligvis ganske trygge på. Men jeg har vært alene på en skogsti i mørket da det plutselig sto en dobermann 20 meter unna og stirrer på meg, helt stille. Da ble jeg redd, og rasende på den idioten av en hundeeier som slapp bikkja løs - dette var også nært boligfelt og bebyggelse. Et eksempel på folk som definitivt ikke burde hatt hund.

 

Antallet hundeeiere øker, og dermed også eiere som ikke har peiling på hundeoppdragelse, eller er seg bevisst ansvaret som følger med å ha hund. Derfor er det ikke rart at skepsisen mot hunder (eller egentlig hundeeierne) øker.

[Gumitotten]

det er nye man som hundeeier kan gjøre for å gjøre andre tryggere og mere positive til hunder

 

selv har jeg bare hatt hunder av polar type, Alaska husky , siberian husky og malamute , alle disse har dradd nabolagets unger(mine små søskens venner) rundt på ski, akebrett å olabiler, vert med å spilt langball++. etter en stund var det ikke mange unger  der som var redd for eller hadde noe imot hunder. foreldrene roet seg også, de så jo att disse farlige polarhundene heller spiste tørrfor og slakteavfall enn små barn

 

det er jo alltid noen som er redd og dem får man ta hensyn til.

   de som bare ikke liker hunder oppsøker jo ikke meg og hundene mine så dem har jeg ikke no problemer med, å skulle vi tilfeldig møtes ett sted så passer vell de sitt å jeg mitt

[tronn]

Mitt inntrykk er at veldig mange får seg hund fordi de er søte, og er i grunn ikke så interessert i å styre med alt som hører med.

Her vil jeg nesten påstå at mange ødelegger for resten. Jeg er i hovedsak skeptisk til hundeeieres evne til å ta vare på hunden sin til de beviser det motsatte.

Mange dyr lider på grunn av dårlige og uansvarlige eiere. Dette gjør at jeg er litt reservert hva angår dyrehold.

Ellers synes jeg det er skikkelig kjedelig å være allergisk mot de fleste pelsdyr, for jeg er glad i dyr.

[Humle]

Jeg har ingenting mot hunder. Vokste opp med hund og blir direkte glad når jeg møter en blid hund ute

Det er verre med eierne...
http://www.ht.no/incoming/article9061045.ece

"Folkeparken: En allé av hundeskitt.

- Jeg gremmes over hundeeiernes mangel på respekt overfor alle brukerne av parken. 
Rikard Sletten er fortørnet over all hundeskitten i Folkeparken. Han er vokst opp på Eineberget og har brukt Folkeparken hyppig siden barne og ungdomsårene. Synet som møtte han fredag ettermiddag på en tur med hunden Trine, hadde han ikke trodd var mulig. 
- Jeg nøler ikke med å kalle det en allé av hundeskitt, sier han."

[Navl1]

Som hundeeier så har jeg også oppdaget at mange er redde hund. 

Så jeg prøver å ta hensyn, har alltid hunden i bånd når jeg er der det er mye folk, og slipper kun der det er frisoner. 

Siden hunden også er bare 8 måneder gammel så skjer det at han blir ivrig når han møter folk, så jeg forklarer så godt jeg kan. 

Går bra i de fleste sammenhenger. Men syns det er litt urimelig å få kjeft av en jogger som velger å løpe gjennom hundeparken i Frognerparken, og min ulldott av en hund på 11 uker vimser foran. 

Kommentaren "få kontroll på bikkja di" utløste latter fra meg, og sikkert enda mer irritasjon hos joggeren. 

 

Det som irriterer meg skvett ihjel er de som ikke respekterer båndtvangen, spesielt når de ikke har kontroll på hunden, og de er det mange av i Oslo. Og da forstår jeg folk er skeptiske til hund, for jeg har sett mye ille. 

[Øyvind80]

Generelt vil jeg si at folk blir mer og mer skeptisk/redd for det meste i vår moderne og urbaniserte verden.
Jeg forstår at folk kan være redde for hunder men statistisk sett er det en irrasjonell frykt. Har selv hatt hund i 10 år og var alltid veldig glad for å treffe hunder før jeg fikk min egen. Jeg ble igrunn ganske sjokkert over hvor følsomme enkelte kan være når det kommer til hund. 

Jeg har personlig brukt ekstremt mye tid på min hund i oppdragelsen dens. Det er hobbyen min. Hunden er langt over det normale lydig nå. Jeg kan ha han løs på fot forbi mat/folk/andre hunder/hunder i løpetid. Jeg kan også kalle han inn selv når han har begynt å jakte på fugl eller dyr. Jeg har dressert han til å komme inn på fot uten at jeg sier noe når det er sauer rundt oss. Det gjør han konsekvent. Når jeg treffer folk så ta jeg han inn på fot, og hvis det er folk med hund så spør jeg om han for lov til å hilse på hunden. Kommandoen Hversågod avgjør om han blir på fot forbi eller om han får hilse på hunden. Det tok ca 3 år før jeg fikk han så dressert som han er nå og jeg vil anslå minst 1000 timer med trening. Naturligvis forstår jeg at dette er i overkant av hva man kan forvente at alle hundeeiere har anledning til men jeg skulle ønske ALLE tok seg tid til å dressere hunden sin skikkelig. 

Jeg går aldri i parker og mye trafikkerte  områder nettopp fordi jeg vil unngå flest mulig folk som er hysteriske til hunder. For oss som har lagt veldig mye av sjela vår i hunden vår så er det både irriterende og sårende å bli behandlet som om en kommer gående med en drapsmaskin. Jeg har brukt ekstremt mye tid på og forsikre meg at min hund aldri plager noen. Den hopper ALDRI på folk. Den går aldri bort til folk med mindre jeg har gitt han lov og at han blir invitert bort av personen selv.

På ett vis skulle jeg ønske det fantes ett "hundesertifikat" som alle hundeiere måtte ha ved førstegangskjøp. Nå er jeg imot for mye byråkrati også men men...

[Zombiecat]

Synes det er helt greit at folk sier fra om min hund skulle hoppe på noen, da det er noe jeg ikke synes er ok. Men de som omgåes hunder ufrivillig, kan også bidra til å hindre at slikt skjer, ved å modifisere egen oppførsel. En person som vifter med armene, hopper rundt og til og med skriker, er mye mer interessant for en hund enn en person som ignorerer den..

Her synes jeg du legger mye ansvar over på de som ikke er hundeeiere. Hvorfor skal de måtte si ifra? Kan du ikke hindre hunden før den hopper? Og folk som er redd hund handler ikke alltid fornuftig. I tillegg er det mange som ikke vet hvordan de skal oppføre seg rundt hund. 

[Øyvind80]

Her synes jeg du legger mye ansvar over på de som ikke er hundeeiere. Hvorfor skal de måtte si ifra? Kan du ikke hindre hunden før den hopper? Og folk som er redd hund handler ikke alltid fornuftig. I tillegg er det mange som ikke vet hvordan de skal oppføre seg rundt hund. 

En skikkelig dressert hund skal ikke hoppe på folk punktum.

[Bjørn J]

Jeg går aldri i parker og mye trafikkerte  områder nettopp fordi jeg vil unngå flest mulig folk som er hysteriske til hunder. For oss som har lagt veldig mye av sjela vår i hunden vår så er det både irriterende og sårende å bli behandlet som om en kommer gående med en drapsmaskin. Jeg har brukt ekstremt mye tid på og forsikre meg at min hund aldri plager noen. Den hopper ALDRI på folk. Den går aldri bort til folk med mindre jeg har gitt han lov og at han blir invitert bort av personen selv.

 

 

Å beskrive oss som er skeptiske til løse, fremmede hunder som "hysteriske", sier vel sitt....

Du er sikkert en ansvarlig hundeeier som har rimelig god oppdragelse på hunden din, men det kan ikke de som møter deg og din løse hund vite.

Hunder er ikke rasjonelt tenkende dyr, de reagerer hovedsakelig på instinkter. Noen ganger skal det derfor lite til før en hund reagerer på en måte som virker helt uforståelig for oss mennesker. Det har vi dessverre sett noen tragiske eksempler på - bl.a. en politihund som ikke var i tjeneste, men skadet alvorlig et barn. Dette er heldigvis unntak, men viser at eier aldri kan være 100 prosent sikker på at han/hun kjenner sin hund så godt at han vet hvordan den reagerer i enhver situasjon.

Men problemet for dere ansvarlige hundeeiere er at det er for mange uansvarlige av dere, som absolutt ikke burde hatt hund. Det må dere godta, og dere må forstå at mange reagerer med skepsis og evt. frykt når de møter en løs, fremmed hund. Det er ikke "hysteri".

[Zombiecat]

En ting jeg aldri har skjønt med noen hundeeiere. De har sååå god kontroll og insisterer på å alltid ha de løse. Gjerne i gågata midt i sentrum og sånne plasser det er båndtvang hele året. Hvis hunden er så lydig så er det da ikke noe stress å ha på den bånd. Den drar jo ikke og man kan ha båndet rundt livet om man ikke orker holde det. Dette ville jo vært en trygghet for alle som er redde i tillegg til at man slipper bryte loven. 

[Humle]

Hadde en episode da småen var 2 år gammel. Vi var på tur ved et populært fiskevann da en person ankommer med 4 løse hunder. Husker ikke rasen, men de va vel på størrelse med en Husky. 

Samtlige satte kursen bjeffende rett mot kona og ungen. Jeg stilte meg forran...ikke for å beskytte kvinner og barn, men for å beskytte hundene...konemor er fra Thailand, og har forvsart seg mot løsehunder hele livet, og hun hadde da en stein i den ene handa og samekniven i den andre...hadde de tatt ett skritt nærmere ungen ville hun drept dem på flekken. 

I alle fall, ropte jeg til hundeieren at hun burde få kontroll på hundene sine...hun glodde surt på oss, og lot hundene stå der og bjeffe et havminutt til før hun gikk videre og hundene fulgte på...

I Thailand kom det en gang inn en løshund i hagen vår (porten stod uheldigvis åpen) , den tok livet av vår egen hundevalp...kona gikk etter den, drylte en stein hodet på den så den svimte av, og vrei om nakken på den og slengte skrotten over gjerdet til naboen som "eide" hunden..så jeg er ikke i det minste tvil om hva som  ville skjedd med de hundene. 

[Øyvind80]

@Bjørn J Når sa jeg at skeptiske folk er hysteriske? Du feiltolker meg i så fall, for det sa jeg aldri. Det finnes folk som er skeptiske og det finnes folk som er hysteriske. 

Jeg går plasser med få folk bevisst fordi jeg vil unngå flest mulige hysteriske folk. Med hysteriske folk så mener jeg folk som begynner og ut agere når hunden har gjort ingenting overhodet. Min hund bjeffer ikke på folk og hen løper ikke bort til folk.
Som du sier kan ikke folk vite at den er dressert ved å se på den, derfor roper(dvs plystrer) jeg han alltid inn på fot når folk komme for å demonstrere at han er dressert. Ser jeg at det er folk som er skeptiske så får jeg han til å ligge på fot til de har gått forbi. For noen, de jeg kaller hysteriske, så er ingenting godt nok og dessverre er det endel av de. Det er heldigvis betydelig flere som med en gang ser at her er alt under kontroll og som heller blir fascinert.

100% sikker kan vi aldri bli. Han er 10 år nå og ingenting har skjedd på den tiden. Jeg føler meg mer enn sikker nok. Skulle vi operert med 100% sikker så måtte vi vel sluttet med absolutt alt her i livet. En kan tross alt aldri være 100% sikker på at neste personen du treffer rundt hjørnet ikke vil drepe deg.  

[Gumitotten]

har møtt både de som er  litt skeptiske  og de som er hysteriske, de fleste som er skeptiske syns det på og da kan man jo pasere de på god avstand. de hysteriske er det ikke alltid så greit med, jeg kommer syklende på en gang vei med hundene,  på 30 meters avstand hyler dama som en stokken gris og hiver seg gjennom en hekk. 3 sekunder senere kommer ektemannen ut gjennom samme hekk å slår etter oss med raka.  her var det nå ikke hundene som var u forutsigbare å lite rasjonelle.  men selv dette lot seg roe ganske greit

[Fjellvåk]

Å beskrive oss som er skeptiske til løse, fremmede hunder som "hysteriske", sier vel sitt....

Du er sikkert en ansvarlig hundeeier som har rimelig god oppdragelse på hunden din, men det kan ikke de som møter deg og din løse hund vite.

Hunder er ikke rasjonelt tenkende dyr, de reagerer hovedsakelig på instinkter. Noen ganger skal det derfor lite til før en hund reagerer på en måte som virker helt uforståelig for oss mennesker. Det har vi dessverre sett noen tragiske eksempler på - bl.a. en politihund som ikke var i tjeneste, men skadet alvorlig et barn. Dette er heldigvis unntak, men viser at eier aldri kan være 100 prosent sikker på at han/hun kjenner sin hund så godt at han vet hvordan den reagerer i enhver situasjon.

Men problemet for dere ansvarlige hundeeiere er at det er for mange uansvarlige av dere, som absolutt ikke burde hatt hund. Det må dere godta, og dere må forstå at mange reagerer med skepsis og evt. frykt når de møter en løs, fremmed hund. Det er ikke "hysteri".

 

Å være redd for løse fremmede hunder er veldig forståelig. Men det finnes en del folk som overdriver også. Jeg er veldig forståelsesfull ovenfor folk som er redde. Jeg har hundene i bånd der jeg kan møte folk og tar dem oftest i fot forbi folk. Hvis jeg ser noen er redde (det vises oftest på kroppsspråket lang vei, hvis ikke må man faktisk si det - på en skikkelig måte) tar jeg hundene ut av stien i sitt og gir plass for at får gå forbi. Å si hundene er snille (det er de jo) har liten hensikt når man er redd. Det de vil vite er at jeg har kontroll og at hundene ikke kommer til å komme bort til dem. Men noen ganger føler man seg ganske urettferdig behandla også. Forrige uke ble jeg skriki på av ei dame at jeg måtte ta udyra mine under kontroll. De gikk rolig ved siden av meg i bånd langs veien, hun gikk på andre sida. De hadde visst for langt bånd (1,6 meter). Det er ikke noe hyggeligere å bli kjefta på uten grunn enn det er å bli skremt av en hund. 

 

At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg bor rett ved en ungdomsskole. Noen der kaster sjokolademelkkartonger på plena. Jeg kjefter ikke på alle ungdomsskoleelever jeg møter bare for at noen ikke kan rydde etter seg...

 

Jeg har i alle år vært opptatt av at det er vår jobb som hundeeiere å ta hensyn, og det mener jeg selvfølgelig fortsatt, men nå begynner begeret å nærme seg overfylt. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund. 

[Gjest]

@TS. 

Jeg bor urbant til og har hund. Jeg er ofte på hverdagsturer både i sentrumsgatene, boligområder og lysløyper. Jeg opplever egentlig ikke det samme som deg. Eller, de fleste er likegyldige til meg og hunden min. Som de hadde vært til kun meg, uten hund også.

Men det er også mange, som blir oppriktig glad av å hilse på dyret. Mange flere enn dem som viser misnøye. Blir ofte stoppet av folk i alle aldre, som spør om å hilse. Eldre gjenopplever gjerne minner fra egne tidligere hunder og sentimentaliteten kan være til å føle på. Barn som kommer bort, pleier jeg å spørre om de har lyst til å gi hunden godbiter. Hiver samtidig inn noen tips om hvordan man tilnærmer seg hunder og hva hunder liker/ikke liker. Helt basic. Gjerne til foreldrene deres samtidig. Og alle er glade og fornøyde etterpå. 

Tar jeg buss eller tog så ser jeg alltid noen som kikker på dyret, mens de smiler for seg selv. Og gjerne gir ett smil til meg også idet jeg "arresterer" dem. 

 

På fjellet synes jeg også folk stort sett er glade i møte med hunden min. Mange synes det er artig å se en kløvhund. Eller at den trekker pulken. Foreldre med småbarn kommer gjerne bort og vil at barna skal treffe hunden, for å gi dem en positiv opplevelse med dyr. 

 

Noen som direkte misliker hund vil det alltid være. Og hvis en ikke selv har bæsjet på leggen ift disse, er det bare å heve seg over dem. De misliker nok mye annet også. 

 

At folk er redde for hund er trist. Men på en måte forståelig, siden det er dyr med egen vilje det snakk om. Og de har tenner.  Der har vi som hundeeiere ett særlig ansvar og bør reagerer snarest om en sanser disse. Selv om du og hunden din skulle være 30m unna. Så slipper disse å føle på frykten og kommer kanskje ett skritt nærmere trygghet rundt hunder. 

 

 

MEN jeg er skremt over holdning til folk som skjuler seg bak ett nick. På noen forum, nettaviser ol. Men det er vel som med alt annet. De som sutrer og skriker høyest, blir lettest hørt. Samme hvor mange/få dem er. 

 

Og det er virkeligheten, ute blant folk som teller! 

 

 

- Forørig skulle jeg ønske at grunnskolen spanderte noen timer på opplysninger rundt dyrehold og hund spesielt. Der kunne en forebygget mye. Både ift uvitende, dårlige hundeeiere og negative episoder som skjer. (Som biting ol) Hvis alle barn hadde vist om hvordan man (ikke) skal tilnærme seg fremmede hunder, så hadde mange spart seg for en frykt. 

[Hege Szyrxzc]

Her synes jeg du legger mye ansvar over på de som ikke er hundeeiere. Hvorfor skal de måtte si ifra? Kan du ikke hindre hunden før den hopper? Og folk som er redd hund handler ikke alltid fornuftig. I tillegg er det mange som ikke vet hvordan de skal oppføre seg rundt hund. 

Jeg sa at det var greit om han skulle hoppe på noen, ikke at de måtte si fra for at han ikke skulle hoppe, to forskjellige ting. Men om en hunderedd person feks oppsøker et hundejorde med lekende hunder, og skriker og vifter med armene, så kan det hende at min hund kan hoppe på de, og det beklager jeg. Samtidig så vil jeg nok kanskje fortelle de at oppførselen deres ikke hjelper de. Har full forståelse at folk mister vettet pga redsel, men det går vel ann å tenke seg om før en feks går inn på hundejordet, hva som vil skje, om det kan forhindres osv.