Tryggeste side

[JonnH]

Hvilke himmelretninger er de tryggeste fjellsidene å kjøre ned på ski. Nå tenker jeg generelt og ikke mtp lokale vindforhold slik at en side blir leide osv.

 

har selv hørt at generelt tidlig på vinteren er sørsidene tryggest da disse har gjerne blitt litt oppvarmet og snøen har fått satt seg bedre. Sent i sesongen er gjerne dette omvendt at nordsidene er mest stabile mens sørsidene blir oppvarmet for mye slik at disse blir da skredfarlige (sent på dagen)

 

øst og vestsidene ligger litt midt mellom da de får litt sol enten på dagen eller kvelden.

 

nordsider er gjerne skumleste tidlig på vinteren da det her ikke er sol og det kan da lettere ha dannet seg rimkrystaller eller bergkrystaller.

 

Er det noen som kan oppklare dette eller komme med erfaring/lærdom om dette?

[Dag G - Evje]

Slike generelle råd, sør/nord/øst eller vest ville jeg aldri ha fulgt.

Kun vurdere forholdene der og da.

[JonnH]

Beklager men har nok vært litt utydelig. Jeg mener selvsagt ikke at en følger disse punktene og setter utfor uten å forvisse seg om skredfaren som gjelder på stedet.

jeg tenkte mer på dette under planleggingsfasen når en har lyst på topptur. Eks du planlegger en topptur om 3-4 dager. Det er mai så dagene er varme. Hvis disse "generelle reglene" da er gjeldende så ser man da etter topper som har en nedkjøring på nordsiden da sørsiden er snøen vil bli for farlig etterhvert som tempe stiger, men selvsagt skal man undersøke også forholdene lokalt for å sjekke om nordsiden er trygg utifra lokale forhold.

Så er spm mitt da om slike regler brukes og hva/hvordan?

[afe]

 

Nå tenker jeg generelt og ikke mtp lokale vindforhold slik at en side blir leide osv.

 

Gløm desse generelle tankane dine, og legg heller vekt på lokale vindforhold. Du kan fortsatt planlegge mange dagar framover, og du må fortsatt ta hensyn til forholda når du er der.

[Gal Krokfot]

Allereie den grunnregelen din om nord/syd sider vil ofte være feil for eksempelvis

Rondane da nordsidene der som regel er avblåste og snøfrie. Men som Dag G

og afe seier, vurderinga der og da er såpass essensiell at ein generell regel

vert lite nyttig.

[RAS]

Det er ikke helt feil, men det er et verktøy som nok "brukes" primært i alpene og plasser hvor innstrålingen fra sola er større (solen står høgt). I Norge står solen så lavt om vinteren, at den ikke har samme effekt før seint på sesongen, og derfor heller ikke samme stabiliserende effekt. I alpene vil himmelretning betyde mer for stabiliseringen av snødekket - her snakker man om å "holde seg fra Nordsider", men I Norge er alle himmelretninger å betrakte som nordsider ut fra solens effekt i snøen til langt ut på vinteren.

Vi er jo alle observante omkring himmelretning og solens effekt på våren, hvor denne kan påvirke snøen mot instabilitet ut over dagen...

Ta et kurs i alpin skiferdsel, så lærer du om slikt og mye mer.

[kawiar]

Vurdering av de faktiske lokale forhold sammen med kjennskap til lokal vær-historikk for de siste dagene/uken vil alltid være det som teller ved vurdering av skredfare.

 

Trådstartes "tommelfingeregel" er imidlertid ikke helt "way-off" for vestlandet og vestlige deler av fjella i sør-norge. Dette fordi vanligste vindretning ved snøfall er sør-sørvest-vest, slik at vindbåren snø vil typisk legge seg i sidene som peker nord-nordøst-øst. Sørvestsidene vil ofte være mer avblåst og derfor oftere være tryggere enn nord-nordøst. Denne regelen er imidlertid kun en pekepinne ved planlegging av tur, når man står ute i fjellet er det som sagt spesifikke forhold som må vurderes der og da.

[entropy]

Som nevnt over er det mange faktorer å ta hensyn til.

Mtp sol så har jeg god erfaring med å plukke solsider tidlig på dagen og når temperatur stiger utover dagen beveger vi oss over på skyggesidene.

Dette forbeholdt at forholdene ellers er trygge.

Bruk reg obs flittig og ta noen kurs, det er veldig morro!

En annen aktivitet man lærer mye av er å ha med seg guider på tur. Dette er det mange muligheter til i Sogndal, og fordelen er ofte at man finner fin snø også, når man har med seg kjentfolk:)

[REs]

I flere år var jeg med i noe som heter snøskredgruppa i Rogaland og som lå direkte under Rogaland Røde Kors. Vi var en gjeng med gamle hjelpekorpsmedlemmer som hadde spesialisert oss på snøskred og skredredning. Vi hadde vakt hele vinteren og var en førsteinnsatsgruppe som ble fløyet ut med Seaking helikopteret til 330 skvadronen på Sola. (Redningshelikopteret.)

Jeg har aldri hørt denne teorien, men det betyr ikke at den ikke finnes.

Snøen forandrer seg hele tiden og med snøfall over flere perioder så vil det alltid være fare for å få en lagdeling i snøen som kan gi økt skredfare. Vind og skiftende temperaturer i forbindelse med snøfall øker også skredfaren. Dette kan opptre svært lokalt.

Et lite eksempel:

Vi arrangerte en gang et snøskredseminar hvor det var deltagere fra de fleste nødetatene som blir involvert i en skredulykke, pluss at det deltok to journalister fra Dagbladet, en person som hadde opplevd å bli tatt av skred, men som ble gravet frem i live, og en skredekspert fra NGI. (Norges geotekniske institutt.)

En dag var avsatt til utendørsaktiviteter og vi gikk på ski langs en T-merket løype. For de lokalkjente så gikk vi fra Lortabu og fulgte løypa innover mot Sandvatn.

Løypa går opp et skar som kalles Lysebekken og her var det altså kvista løype.

Ca. halvveis inn på sletta mellom veien og skaret stoppet skredeksperten og spurte om det virkelig var kvistet løype opp det skaret som lå rett foran oss. Det var jo det, stikkene stod i snøen og det var tydelig oppgått spor. På vestsida av løypa er det en lang skråning opp til en topp ca. 140 meter høyere enn sporet. Løypa gikk like i bunnen av denne skråningen.

Skredeksperten mente at det var uforsvarlig å gå her på grunn av de snømassene som lå i denne sida og på grunn av de snøforholdene vi hadde i fjellet akkurat da.

Vi la da turen over på motsatt side av skaret hvor det vokste noe bjørkeskog, og vel oppe på flaten så foretok vi test av skredfaren. Vi brukte metoden hvor du setter ned ei søkestang og bruker ei skredsnor og kutter ut et stort kakestykke.  Det viste seg at skredfaren var svært stor. Ca. en meter nede i snøen lå det et lag som kun bestod av store hagl på et tynt skarelag. Et typisk lag der snøen kan rase ut. Kakestykket vårt skled ut som et akebrett. Skredeksperten hadde aldri sett et slikt lag i snøen før, kun lest om det, og var svært overasket.

Vi fikk da en god bekreftelse på at man ikke skal stole blindt på merkede løyper. Det er lov å bruke hodet.

[Oddbjørn]

Vi fikk da en god bekreftelse på at man ikke skal stole blindt på merkede løyper. Det er lov å bruke hodet.

 

Har ikke gått denne ruta vinterstid, men om den er kvistet samme rute som den er avmerket på kartet så er den ihvertfall altfor nærme skredterreng noe kartene under viser.

 

 

Du har jo rett i at mann alltid bør gjøre egne vurderinger. Men når en kvister løyper så tar man også på seg et stort ansvar på å markere den tryggeste løypa.

[REs]

Den gang da vi var der så hadde de kvistet løypa der den røde linja går, faktisk enda litt lenger vest der den røde og den blå linja er nærmest hverandre.

De hadde sikkert forsøkt å få til en jevn stigning oppover i stedet for å gå flatt inn til bunnen av skaret og så bratt oppover.

Den gang var det skråningen på vestsiden som var mest skredfarlig.  Det lå veldig lite snø i bratthenget på østsiden.

Slik den blå linja ligger så går du klar av skråningen på vestsiden, men skredfaren i dette området kan variere mye etter hva slags vær det har vert.

[Oddbjørn]

Ser mann på kartet finnes det en trygg vei opp hvor man totalt unngår skredterreng (følg rygg, vær trygg...). Men det er vel litt mer skog her og noe jevnere bratthet.

[LightDan]

Vurdering av de faktiske lokale forhold sammen med kjennskap til lokal vær-historikk for de siste dagene/uken vil alltid være det som teller ved vurdering av skredfare.

 

Trådstartes "tommelfingeregel" er imidlertid ikke helt "way-off" for vestlandet og vestlige deler av fjella i sør-norge. Dette fordi vanligste vindretning ved snøfall er sør-sørvest-vest, slik at vindbåren snø vil typisk legge seg i sidene som peker nord-nordøst-øst. Sørvestsidene vil ofte være mer avblåst og derfor oftere være tryggere enn nord-nordøst. Denne regelen er imidlertid kun en pekepinne ved planlegging av tur, når man står ute i fjellet er det som sagt spesifikke forhold som må vurderes der og da.

Jag har också fått lära mig att primär vindriktning i Skandinavia är syd till väst, vilket gör nord till ost-sidorna på fjällen mest ustabila.

Här är ju också flaklaviner vanligast, och de är mest beroende på vindriktning och snabba temperaturförändringar.

Sent på våren finns viss risk för separation mellan snö och bakke, då är sydsidor mest utsatta.

Lössnölaviner är ovanliga i Skandinavia tack vare vanligtvis relativt våt snö.

På andra ställen är det andra tommelfingerregler som gäller, och oavsett var i världen man befinner sig är lokala väder och vindförhållanden viktigare än generella regler.