Søndagstur i strandkanten.

[REJOHN]

Tre timers tur i regn.

Det ble en tur langs stranden fra Varhaug gamle kirkegård til Hå gamle prestegård og tilbake. Reserveturen måtte tas i bruk. Egentlig så ville det vært mulig å ta en tur rundt Li denne søndagen. Men med så pass mange turer på samme sted i det siste, fristet det med tur en annen plass.

Vi forsøkte først høgjæren, men der var det snø og regn.  Og hverken broderen eller jeg syntes det var dagen for en tur der vi i tillegg til regnet måtte vasse i snø.

Broderen var dagens sjåfør – det var fortsatt morgenlys da v i tok ut, og bestemte turmålet.

Vi havnet på Varhaug gamle kirkegård.

En grunn til at vi valgte å gå langs sjøkanten er at vi begge misliker is og snø. Det er glatt og vanskelig å holde seg på beina. Et fall er ikke noe å trakte etter.

Denne søndagen var det like sleipt i stien langs sjøen som det antakelig hadde vært oppe i snøen. 

Det var omtrent umulig å få skikkelig feste utenom der stien var dekket med grus og småstein. Beina bare spolte, og det ble glipptak hele turen.  Jeg tok et par uoverveide steg noen plasser, og foten bare skled videre frem. Vondt og ubehagelig. Det var omtrent ikke mulig å gå på en «normal» måte.

Årsaken til det vanskelige underlaget var selvsagt regnet. Det øste ned. Hele turen.

Nå var værmeldingen rimelig klar på at det ville komme regn i bøtter og spann. Og at det ikke ville holde opp så lenge vi var på tur. Jeg mente det muligens ikke ville regne like mye helt ute ved kysten. Ved returen kunne vi se at Bodlebekken hadde mye større vannføring enn da vi passerte på vei nord.

Jeg mente at det måtte ha kommet mer regn lengre inne i landet for at bekken skulle ha steget så pass.

På vei nordover mot Hå, var det lett regn. Og bare opp mot frisk bris. Vi fikk været inn på tvers, og kunne til en viss grad «overse» det. Der vi fikk regnet og vinden bakfra, var det mulig å ta av hette. Men ikke lenge. Med regn og vind inn fra venstre, så måtte hetta på igjen.

Vi hadde ventet å kjenne vinden skikkelig over Kommedelen, men selv der var vinden grei.

Ved Obrestad havn kom det en bil og vi kunne se at de tok på turklær. Det var ikke bare oss på tur denne dagen.

Helt ute ved Hå gamle Kirkegård krøp vi litt i le for vinden og fikk i oss noe saft.

Vi møtte de andre vi hadde sett ved Obrestad, på tilbakeveien og fikk en liten prat. «Folk fra Bryne er på tur i all slags vær»….. 

Det første stykket etter at vi hadde snudd gikk greit. Vind og regn kom bakfra.

Det blåste opp etter hvert, og det ble mer og mer regn. Over Komedelen på tilbakeveien, var været så avgjort ikke det samme som bare 30-40 minutter tidligere. Hardt regn og vind opp mot liten kuling.

Tilbakeveien ble en våt opplevelse.

Som så ofte før, glemte vi vær og vind. Turen er så pass lang at den tar på. På slutten av turen kjentes det i beina og under fotsålen. Noe av dette skyldes selvsagt at vi ikke «trener» på å gå langt på hardt underlag. Det er ikke helt det samme som å gå ute i terrenget. Men turen tar selvsagt slutt.

Vi krøp inn på et toalett og skiftet til tørt tøy. Det var likevel en våt affære å få av det brukte tøyet. Alt var kliss vått. Det rant av jakken og sekken. Utstyret var flere kilo tyngre enn når det er tørt.

Det  ble søndagstur.

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

[Dag G - Evje]

Anbefaler isbrodder, eller piggsko som madammen bruker.

Ellers er jula en grei tid å oppdatere garderoben på. Vanntette klær,

skulle tro ekspertisen var i Stavangerområdet ??

[REJOHN]

Anbefaler isbrodder, eller piggsko som madammen bruker.

Ellers er jula en grei tid å oppdatere garderoben på. Vanntette klær,

skulle tro ekspertisen var i Stavangerområdet ??

Brodder på sleipt gras og våt sorpe? Jeg har aldri tenkt tanken.

 

Vanntette klær er for min del Gore-tex.  

Både jakke og bukse og sko. Både sommer og vinter.

 

Jeg bruker nå en Norrøna Dovre dress. Jakken er lang, det er mulig å ha klær under, og den har klaff over glidelåsen. En kombinasjon som er umulig å finne i dag.

(Kjøpte ekstra bukser og en ekstra jakke før denne modellen forsvant.)

 

Og den siste buksa har holdt i mer en 8-9 måneder. Noe som er rekord for Gore-Tex bukser.