+Fjellfilmeren Skrevet 10. desember 2014 Skrevet 10. desember 2014 Jeg kom akkurat over denne visualiseringen. http://9gag.com/gag/aXEKMqb Jeg vet ikke kilder og 9gag.com er en humorside hvor hvem som helst kan legge inn bilder, film og bevegelige gif`s, så man må ta innholdet der med en klype salt. Likevel er det en spennende visualisering. Skoghugsten på 1800 tallet og tidligere århundrer hvor skip, ovner og oppvarming gjorde sitt på skogene har naturlig nok holdt opp. Dermed skjer det jo en gjengroing uten sidestykke. Noe å tenke på er hvorfor Norge ikke er med i statistikken. Siter
Kjell Iver Skrevet 10. desember 2014 Skrevet 10. desember 2014 Det skjer jo stadig tilgroing - ikke minst i Norge. Og det som før var villmarksområder i Europa er nå blitt dyrket mark. Traff en kar i Nord - Sverige på nesten 80 år - som hadde vært geolog og foretatt lange fjellvandringer i nord på 50 og 60 tallet. Han reagerte på at fjellene var gått fra grå til helt grønne fjell. Den tilgroingen vi ser med trær er jo bare siste fase i en utvikling - der man har en gradvis tilgroing fra lav og mose - via lyng og gress osv. Mange liker også å forklare dette med høyere CO2 innhold i luften. Altså at dette er naturens måte å korrigere dette på. Siter
Blackbrrd Skrevet 10. desember 2014 Skrevet 10. desember 2014 Her er en sammenligning av Kongsberg fra 1966 til 2013 http://kart.finn.no/?lng=9.66779&lat=59.67765&zoom=17&mapType=historicalm-Kongsberg-1966 http://kart.finn.no/?lng=9.66779&lat=59.67765&zoom=17&mapType=historicalm-Kongsberg-2013 1 Siter
Tiur3 Skrevet 10. desember 2014 Skrevet 10. desember 2014 Her er en sammenligning av Kongsberg fra 1966 til 2013 Ganske vanlig tillgroing, mange steder i Norge. Fraflytting, mindre beitedyr og mindre vedhogst, tror jeg er hovedgrunnen til gjenngroing de siste 50 - 100 år. Gunstig for CO2 fangst, selv om den ikke skal taes hensyn til. Er vel eneste land, hvor dette ikke er med i CO2 regnskapet. Siter
Dag G - Evje Skrevet 10. desember 2014 Skrevet 10. desember 2014 http://www.fjellforum.no/topic/29386-tilgroing/?hl=tilgroing Forgrønning eller tilgroing. I denne eldre tråden er det mange eksempler. Siter
Johan2000 Skrevet 10. desember 2014 Skrevet 10. desember 2014 Det skjer jo stadig tilgroing - ikke minst i Norge. Og det som før var villmarksområder i Europa er nå blitt dyrket mark. Traff en kar i Nord - Sverige på nesten 80 år - som hadde vært geolog og foretatt lange fjellvandringer i nord på 50 og 60 tallet. Han reagerte på at fjellene var gått fra grå til helt grønne fjell. Den tilgroingen vi ser med trær er jo bare siste fase i en utvikling - der man har en gradvis tilgroing fra lav og mose - via lyng og gress osv. Mange liker også å forklare dette med høyere CO2 innhold i luften. Altså at dette er naturens måte å korrigere dette på. Klimatet har blivit varmare dom senaste 200 åren. Det tar tid för naturen att få på plats växtlighet, speciellt på fjället. Sedan har vi det här med bete. Det har minskat med fårsköttsel och vall (vall förekommer knappt inte i Sverige längre, men finns ju faktiskt kvar här i Norge, till och med i Vestmarka utanför Oslo!). Förr bodde också drängar och pigor på skogen under sässongen man drev vall. Det gör man inte nu, nu bor kör man upp med SUVen när kor eller andra kreatur skall ses till. Siter
+ost Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 OT: @Johan2000 vall? Hva er det? Setring? Siter
Johan2000 Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 OT: @Johan2000 vall? Hva er det? Setring? Ja, just. Så heter det tydligen på norsk. Kanske även lokalt gamalt tillbaka, i Sverige, t.ex. delar av dalarna, där ordet "säter" är vanligt, och ofta syftar på just en grupp byggnade, eller an plats, som man använde under den tid man hade djur på bete till skogs eller till fjälls. 2 Siter
REs Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Noen steder på jorden hugges det enorme arealer med regnskog hvert år. En skog det kanskje vil ta hundrevis, ja kanskje tusenvis av år å få tilbake. Her nord begynte man vel å fjerne store skogsområder den gang da vi lærte oss å lage jern. I eldre steinalder var Jæren dekket av tett lauvskog, men denne ble hugget ned i løpet av ca. 1500 år og erstattet av lunghei. I dag er både skog og våtmarksområder på Flatjæren borte og erstattet av dyrket jord. Mye av lyngheiene er også borte. Jordbruket her i landet omskapte mye av den naturlige skogen til kulturlandskap og i de store dalførene på Østlandet er vel både skogen og myrene fjernet til fordel for landbruket. Mangelen på skog og våtmark er vel en av årsakene til at elvene i disse dalførene går over sine bredder når vinterens snø blir til vann. I stedet for å bli absorbert av skog og våtmark for så å bli sluppet ut i elvene litt etter litt, så går nå alt rett i drensen og ut i elvene. Kulturlandskap er et landskap som er fremkommet på grunn av menneskelig aktivitet og det er vel ikke så ille om naturen tar dette tilbake når mennesket ikke lenger bruker det. Klimaet blir varmere og tregrensa kryper sakte men sikkert oppover. Jeg har feriert en del i Italia. I Toscana og oppe i Nord Italia. Det som er typisk for fjellene her er at de er grønne, ofte helt til toppen, bortsett fra en del av Dolomittene som stikker opp som en vegg av hvite spisse tinder. Det er vel slike grønne fjell våre etterkommere vil bruke fritiden sin på. Vi vet at det, her hos oss, har vert åtte istider i løpet av de siste en mill. år. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. Noen av disse varme periodene var så varme at isen på Grønland nesten var helt borte. Jeg har også lest et sted at noen mener at til og med Nordpolen kan ha vert nesten isfri. Nå er det ca. ti tusen år siden isen hadde trukket seg så langt nord at folk kunne bo i Norge. Disse folkene bodde tidligere både på Ekofiskfeltet hvor vi i dag har oljeplattformer, og nedover langs den engelske kanalen, i områder hvor det sannsynligvis har vert tørt land mellom England og fastlandet i Europa. At landet vårt gror igjen er vel en naturlig følge av temperaturstigning og mindre bruk av utmark og skog. Men er det nå så sikkert at dette er så negativt. Vi har hatt perioder etter siste istid som har vert mye varmere enn det er i dag og på grunn av dette kunne folk i middelalderen ha et veldig produktivt jordbruk. Så kom det vi kaller den lille istiden hvor Europa og Nord Amerika var preget av et kjøligere og mer ekstremt klima. Denne perioden strakte seg fra midten av 1500 tallet til midten av 1800 tallet før det så gradvis begynte å bli varmere. Enda er vi ikke kommet halvveis i en varmeperiode mellom to istider og jeg tror nok at vi fremover vil se en enda større temperaturøkning og enda mer igjengroing av landet vårt før det begynner å bli kaldere igjen. Dette er ikke et angrep på de som mener at klimaendringene er menneskeskapte, men for at et regnestykke skal bli riktig så må vi ta med alle faktorene, og alle disse forskjellige faktorene må være riktige. Hvis ikke så vil svaret bli feil. Mange av de naturlige faktorene er sterkt variable, og derfor er det nok umulig å få et hundre prosent riktig svar på dette regnestykket. Men hvis denne "skremselspropagandaen" kan føre til at vi slutter å forurense og ensidig utnytte naturen så er jo det bare bra. 1 Siter
josteink Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Den varmaste perioden etter siste istid, Dvs ca 11000 år var for omtrent 8000-6000 år siden. Etter dette tyder alle data i noreg på at gjennomsnittstemperaturen har falle ganske jamnt med botn i perioden 1600 til 1900 ( lille istid). Så til tross for at jorda mottek mindre solinnstråling så har temperaturen stige jamnt siden 1880. Høgare temperatur er lik meir nedbør. Berre siden 1980 har nedbøren i Hordaland auka med 21 % og det er i gjennomsnitt 42 fleire nedbørsdagar i året, så ting var litt betre i gamle dagar. 1 Siter
cornix Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Når man først begynner å legge merke til forandringer i vegitasjonen innser man fort at dette styres av veldig mange ting. Jeg tror det finnes mange "terskelverdier" hvor små variasjoner kan skape store forandringer sikt. Noe jeg har sett er f.eks hvordan ugress i seg selv kan generere økt forgrønning. Over alt hvor overflaten dekkes av grønne vekster blir den kjøligere slik at den holder på fuktigheten. Og gjevnere temperatur og fuktighet i bakken har svært possitiv betydning for alt som vokser. Spesiellt i etablerings fasen. Dette oppdaget jeg da jeg ville prøve å dekke et område med dårlig jord med en slags krypende busk som jeg ikke husker navnet på. Først da jeg lot ugresset vokse begynte busken å vokse for alvor. Siden kvalte busken ugresset. Et annet fenomen jeg har hørt om er hvordan dyr kan få myrjord til å forsvinne. På fjellgrunn er det jo stort sett mose og torv som skaper den første jorden. Hørte om en som tok i bruk et område med myrjord til kubeite. I løpet av noe år med dyretråkk forsvant rett og slett det meste av jorden. Kutråkk satte antagelig i gang en komposteringsprosess. Noen nevnte at co2-inholdet i luften kan påvirke vegitasjonen. Noen planter øker visst veksten og andre ikke. Rent teoretisk kan det vel ha hatt litt betydning. Sant nok at store områder har blitt avskoget, men min egen vitenskapelige forskning beviser at store mengder co2 hvert år bindes opp i de uhorvelige mengder med mose som vokser i plenen min. Med tanke på at dette er noe som har skjedd over store deler av den nordlige halvkule gjennom tusenvis av år, så kan det kanskje ha vært mer co2 i luften før? Tenker f.eks på de enorme arealene med myr i sibir og nordamerika som bare har vokst og vokst. Akkurat som de vanlige norske torvmyrene som sikkert kan ha vokst seg titalls meter tykke enkelte steder. Noen mener faktisk at co2innholdet i luften kan ha blitt alt for lavt for noen manndsaldre siden. Tror det var noe slikt som 0,028%. Det er faktisk ganske lite. Siter
cornix Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Den varmaste perioden etter siste istid, Dvs ca 11000 år var for omtrent 8000-6000 år siden. Etter dette tyder alle data i noreg på at gjennomsnittstemperaturen har falle ganske jamnt med botn i perioden 1600 til 1900 ( lille istid). Så til tross for at jorda mottek mindre solinnstråling så har temperaturen stige jamnt siden 1880. Høgare temperatur er lik meir nedbør. Berre siden 1980 har nedbøren i Hordaland auka med 21 % og det er i gjennomsnitt 42 fleire nedbørsdagar i året, så ting var litt betre i gamle dagar. Har du noen referanser på dette? Da jeg gikk på skolen lærte vi at de fant konserverte pollen og frø i myrlag. Dette tydet på at klimaet i middelalderen var mye varmere enn i dag. Kan til og med huske at de hadde en utstilling på skogbruksmuseet i elverum som viste dette. Siter
+Fjellfilmeren Skrevet 11. desember 2014 Forfatter Skrevet 11. desember 2014 Mens vi er inne på CO2 og økosystemer, så husker jeg en dokumentarfilm jeg så for en del år siden. Den ligger heldigvis gratis tilgjengelig på kanalens hjemmeside. http://www.abc.net.au/science/crude/ Crude tar for seg oljens fantastiske reise, fra levende organismer og fremtidsutsiktene våre. Jeg fikk veldig mange aha opplevelser, særlig mtp. CO2 forsuring og økt forvitring av landbasert karbon, som igjen fører til oppblomstring av alger og hvordan dette fortrenger annet liv i havet. Ifølge dokumentaren var det dette som skjedde da oljen en gang ble laget. Surere nedbør over land førte til at mer karbon forvitret og ble ført ut i havene med elvene. Denne gjødslingen av havområdene førte til en voldsom oppblomstring av alger. Det dannet seg et 10-15 meter tykt algelag under havoverflaten som sugde til seg alt sollys, og som vanskeliggjorde alt liv under seg. Dokumentaren viser det samme skje rundt boreplatformer i varmere strøk i dag. Det suppeaktige laget av alger i havene, bandt etterhvert til seg det overflødige karbonet fra havet. Disse organismene døde etterhvert og sank ned til havbunnen. Lagene med døde lager ble etterhvert massive. Når karbonnivået i lufta ble normalisert, forsvant oppblomstringen og havene normaliserte seg. Det overflødige karbonet ble liggende på havbunnen og dannet etterhvert de enorme oljefeltene vi lever så godt på i dag. Det er derfor ikke dinosaurer vi fyller på tanken, men alger. Denne problemstillingen blir liksom ikke nevnt i vår nåværende karbondebatt. Filmen anbefales, og jeg tar forbehold om at jeg ikke husket alt 100% riktig. 1 Siter
Blackbrrd Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Har du noen referanser på dette? Da jeg gikk på skolen lærte vi at de fant konserverte pollen og frø i myrlag. Dette tydet på at klimaet i middelalderen var mye varmere enn i dag. Kan til og med huske at de hadde en utstilling på skogbruksmuseet i elverum som viste dette. En liten graf over temperaturen på Grønland: Siter
+Fjellfilmeren Skrevet 11. desember 2014 Forfatter Skrevet 11. desember 2014 Historisk sett tar det vel så lang tid med oppvarming og nedkjøling, at den enkelte generasjon ikke har merket noen forandringer. Over 100 år var det gjerne 4-5 generasjoner i gamle dager. http://www.livescience.com/49078-modern-worldwide-danger-blooms-from-ancient-bacteria.html Cyanobacteria, also known as blue-green algae because of their color, have endured for more than 2.5 billion years, providing ample time to adapt to changes in the Earth's biosphere. They live in water where a diet heavy in nitrogen and phosphorus, combined with global warming, can prompt them to produce slimy toxic blooms that make the water unfit for drinking, agriculture and recreation. Artikkel om algeoppblomstring fra desember 2014. De omtalte bakteriene og algene er vel de samme som regjerte når oljen ble dannet. Siter
josteink Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Har du noen referanser på dette? Da jeg gikk på skolen lærte vi at de fant konserverte pollen og frø i myrlag. Dette tydet på at klimaet i middelalderen var mye varmere enn i dag. Kan til og med huske at de hadde en utstilling på skogbruksmuseet i elverum som viste dette. Hei, her er ein gjennomgang av temperaturendringar rundt arktis siste 10000 år frå amerikanske met institutt: http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/globalwarming/holocene.html Gjennomsnittstemperatur for den nordlege halvkule siste 2000 år: http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/globalwarming/paleolast.html Desse var dei beste oversiktsstudiane eg fann i farten. Er gjort ein heil masse i norge og men dei fann eg ikkje i farten på nettet. Du kan imidlertid søke på "Klima holocene norway" så får du mange enkeltstudiar. Det er imidlertid store geografiske lokale variasjonar i temperaturendringar siste 10 000 år, og ein eller to studiar kan vanskeleg generaliserast til å gjelde eit større område. Siter
josteink Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Med tanke på at dette er noe som har skjedd over store deler av den nordlige halvkule gjennom tusenvis av år, så kan det kanskje ha vært mer co2 i luften før? Tenker f.eks på de enorme arealene med myr i sibir og nordamerika som bare har vokst og vokst. Akkurat som de vanlige norske torvmyrene som sikkert kan ha vokst seg titalls meter tykke enkelte steder. Noen mener faktisk at co2innholdet i luften kan ha blitt alt for lavt for noen manndsaldre siden. Tror det var noe slikt som 0,028%. Det er faktisk ganske lite. Her er oversikt over iskjerner frå antarktis. Den viser at det aldri har vore registrert meir CO2 i atmosfæren enn det vi har i dag siste 650 000 år. http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/figure-ts-1.html Siter
Dag G - Evje Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 CO2 hjelper selfølgelig plantenes vekst. Men når det gjelder tilgroing er det nitrogenforbindelser som er den store synderen. Nitrogen fra fossilt brennstoff. Siter
afe Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Tenker f.eks på de enorme arealene med myr i sibir og nordamerika som bare har vokst og vokst. Akkurat som de vanlige norske torvmyrene som sikkert kan ha vokst seg titalls meter tykke enkelte steder. Torvmengden har nok gått både opp og ned gjennom tidene. Denne artikkelen viser dette tydeleg, og sett også ferdselen i fjellet i perspektiv: http://www.geoportalen.no/norges_geologi/torvmysteriet/ 1 Siter
cornix Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Nedbøren som tok knekken på så mye fisk for noen tiår siden inneholdt sikkert veldig mye gjødsel, som Dag Evje nevner. Mener å ha lest at den sure nedbøren i større grad løste opp mineraler i grunnen. Kanskje dette gav mer næring til mange planter også? Når det gjelder co2 som en farlig drivhusgass er jeg blant skeptikerne. Vanndamp er den totalt domminerende drivhusgassen. Vann er også den viktigste komponenten i jordens kjølesystem. Og det er varme som driver kjøleprosessen. Jo varmere jo mer kjøling genereres. Tror ikke det spiller noen rolle om litt av denne varmen kommer fra co2. Noen ganger har jeg tenkt at hvis nesten alt co2 blir bundet opp i planter og hav ol, så kan den ustabile vanndampen sette i gang en kjøleprosess som løper løpsk. Og når lufta blir kald nok så greier den ikke å holde på vanndamp i det hele tatt. Uten hverken co2 eller vanndamp mister vi praktisk talt all drivhuseffekt. Og da forsvinner varmen fra jorden rett ut i verdensrommet. Rent teoretisk kan faktisk dette ha hatt noe med plantevekst i gamle dager å gjøre også men det er en ren spekulasjon. Om våren når luften kan være svært tørr vil lite co2 kunne gi enda varmere dager og mye kaldere netter. Slik det er i sahara. Store temperaturforandringer om våren er vel noe av det som skaper problemer for planter og trær. Etter hva jeg har forstått så er det nye nå at de tror kosmisk stråling har betydelig innvirkning på klimaet. Den samme strålingen som danner de isotopene som brukes for å aldersbestemme organsiske ting. Strålingen danner partikler i atmosfæren og disse har stor betydning for kondensering og skydannelse. Det som begrenser slik stråling er jordens eget elektromagnetiske felt, men styrken i dette varierer visst en god del. Det samme gjør strålingen fra sola også. Siter
peik Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Gjengroing er stort sett bare positivt, mer karbonfangst og et rikere dyreliv. Hovedårsaken er nok mindre beite og mindre avvirkning av skog. Bare ta en titt på Oscarsborg og Håøya. Der har man brukt geiter til å bli kvitt villnisset. Tidligere år støtte man på store geiteflokker på fjellet. Mistenker at disse nå er dømt til en evig fjøstilværelse av praktiske grunner. Siter
qwer993 Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Gjenngroings-mantraet ("Norge gror igjen") er en trussel mot det lille som finnes av gammel skog i Norge. Dette er skog med stor opplevelsesverdi og mange arter. Allmen aksept av gjenngroingsmatratet gjør at skognæringen i Norge møter færre motforestillinger, som gjør det lettere ukritisk å hugge slik skog (flatehugst, ofte med tilhørende ødelagt skogsbunn og nye skogsbilveier). 2 Siter
peik Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Enig. Skog som vokser naturlig "gror ikke igjen". Det er industriskog med en monokultur av gran på geledd som blir ugjennomtrengelig. Halve Nordmarka består av slike granplantasjer i motsetning til gammel, åpen og naturlig skog på Heikampen og Oppkuven. 1 Siter
qwer993 Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Enig. Skog som vokser naturlig "gror ikke igjen". Det er industriskog med en monokultur av gran på geledd som blir ugjennomtrengelig. Halve Nordmarka består av slike granplantasjer i motsetning til gammel, åpen og naturlig skog på Heikampen og Oppkuven. Dette er helt riktig. I industriskogen vokser alle trærne opp samtidig, og det dannes et sammenhengende kronedekke som tar nesten alt lyset. Resultatet er at skogen er mørk og død, uten farge, små planter og smådyr. Dette er tilfelle i store deler av Oslomarka og resten av landet der det drives hugst. I Oslomarka er det spesielt trist at det er slik, kanskje, da det er rekreasjonsområdet til 100-tusenvis av mennesker. Det er mange mennesker som tror at et mørkt 50 år gamelt plantefelt "er skog". Dette gjør at forståelsen av at skog er verdt å ta vare på, er begrenset. Her er et eksempel på forskjellen: http://www.fjellforum.no/topic/29570-vi-har-plantet-en-katastrofe/?p=269305 Siter
REs Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Et annet fenomen jeg har hørt om er hvordan dyr kan få myrjord til å forsvinne. På fjellgrunn er det jo stort sett mose og torv som skaper den første jorden. Hørte om en som tok i bruk et område med myrjord til kubeite. I løpet av noe år med dyretråkk forsvant rett og slett det meste av jorden. Kutråkk satte antagelig i gang en komposteringsprosess. En gang i første halvdel av 1900 tallet ble det gitt store tilskudd til folk som ville dyrke opp myr. Her på Jæren dyrket de opp store torvmyrer, men så viste det seg at de ikke fikk avling på disse områdene. Noen bønder led store tap på grunn av dette. I dag vet man hva man må tilføre myrjorda for å få avling og det er kanskje det samme som skjer når man lar husdyra beite på myrene. I dag er det fremdeles sterke krefter som arbeider for å øke dyrking av myr her i landet. http://forskning.no/landbruk-naturressursforvaltning-klima-miljovern-naturvern/2012/06/tett-igjen-myra http://www.ledelse.as/klimaparadoks-regnskog-reddes-myr-dyrkes http://www.senterpartiet.no/nordland/nei-til-kvotesalg-og-ja-til-dyrking-av-myr-article69282-4916.html Ganske store områder med lynghei har gått tapt il løpet av de siste tiårene. Lynghei er lett å få til å produsere gress siden lyng og en del ville vekster dør hvis du gir dem kunstgjødsel. I går så jeg et program på svensk tv om forsøk på å tilbakeføre naturlige ville dyr i områder av Øst Europa hvor disse dyrene var blitt borte på grunn av jakt og påvirkning fra landbruket. Disse områdene var også preget av gjengroing og innførsel av hest og visent (Europeisk bison) ble gjort for å forsøke å holde denne gjengroingen i sjakk. Interessant program. http://www.svt.se/mitt-i-naturen/ Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.