Blomster med spesiell bestydning.

[REJOHN]

For meg er grepplyngen spesiell. Den kommer svært tidlig i blomt, og det kan lyse rødt bortetter rabbene selv om det fortsatt er mye snø rundt om.

 

Å ligge på en bar rabbe en tidlig vårdag med sol i ansiktet og grepplyngen lysede bortover, og vite at det ligger en hel deilig sommer å venter, kan livet bli bedre?

 

 

Når vet jeg at andre setter stor pris på f. eks bergfruen (som burde vært vår eneste nasjonalblomst...)

 

Og om jeg ikke husker feil (det gjør jeg lett) så har "blomsterFinn"  blåknapp som favorittblomst.

 

Andre kandidater?

[snilen]

Fjellfiolen er min favoritt

[MH]

Polarvier (Salix polaris) er blant annet en favoritt. Den er verdens nordligste tre(/busk) og er dermed en liten tøffing som bidrar til å gjøre verden litt grønnere på tundraområdene der jeg bor. Det er riktignok ikke en blomst så kan også nevne Reinrose(Dryas octopetala). Fjellblomst som var pionerart etter siste istid og ga dermed navn til en tidsperiode. Har også blitt brukt som legemiddel i flere kulturer  

[Dag G - Evje]

Spørde en gang på 60 tallet min bestemor som var en travel smøbrukerkone hvilken blomst hun likte best. Smørblomsten sa hun, ikke noe hageblomst der i gården.  Etter det har smørblomsten, eller engsoleien hatt en spesiell betydning for meg.

 

En stor takk til REJOHN som lager tråder som ikke omhandler utstyr. Det har vi nok av her på FF  !!

[+Bjarne H.S.]

Når hvitveisen blomstrer i mine trakter, da er den beste tursesongen i gang, synes jeg. Hvitveisen er nemlig et fint symbol for meg slik sett. På bildet blomstrer hvitveisen ved et vann i Etnefjellene sist i mai et år.

 

[REJOHN]

Når hvitveisen blomstrer i mine trakter, da er den beste tursesongen i gang, synes jeg. Hvitveisen er nemlig et fint symbol for meg slik sett. På bildet blomstrer hvitveisen ved et vann i Etnefjellene sist i mai et år.

jpg]

Jeg må ta en tur i Etnefjellene, det er et helt ukjent landskap for meg.

[cornix]

For meg er det fristende å velge furua. Ikke for blomstens skyld, men på grunn av treet. Vet ikke hvor mange ganger i mitt  liv jeg har stoppet for å beundret furutrær, men det er mange. I Femundtraktene sier man visst at treet står i hundre år etter at det har visnet. Og så tar det nye hundre år før stammen har råtnet bort etter at det har falt. Furua kan bli uhyggelig gammel. Har sett spaserstokker av furu med hundre årringer. Det er det siste som dør av tørke og kan vokse i en fjellsprekk, i torvmyr og i bare grus hvis det får lys. Selve symbolet på urskog. Og er det noe som lukter bedre enn tyri?

 

Men av vanlige blomster velger jeg løvetann. Alle naboene griner på nesa når de ser den i plenen, men for meg har den blitt noe jeg forbinder med at at sommer har kommet. Tror jeg fremdeles assosierer den med at skoleåret snart er slutt og ferien kommer. Og det er jo unektelig vakkert når enger og veiskråninger er helt gule av løvetann.

[Gal Krokfot]

Flora & Fauna er alltid interessant.

Geitilblom, eller mogop som den gemene hop kallar den (eventuelt Pulsatilla vernalis for dei intellektuelle) er alltid like

triveleg å treffe i fjellet så fort den fyrste snøen forsvinn. Ballblom (Trollius europaeus) og Issoleie (Ranunculus glacialis)

er også fine representantar for floraen. Issoleie er i tillegg den høgast dokumenterte blomsta i Norge med 2370 meters

høgde oppunder Glittertinden.

Lufta av Linnea (Linnaèa boreàlis) er også ein blomsteroppleving verdt eit forsøk.

 

Om røsslyng eller bergfrue skal være einsleg nasjonalblom i Norge er eit subjektivt spørsmål. Også Røsslyng har lang

og tung tradisjon i Norge og er ein god representant sjølv om NBF er einig med REJOHN.

[afe]

En stor takk til REJOHN som lager tråder som ikke omhandler utstyr. Det har vi nok av her på FF  !!

 

  ^

  | 

 

Issoleia står nok sterk hjå meg. Men for å følge årstida, må eg slå eit slag for isrosa

[Imp]

Skogsstjerne er nok en av de fineste jeg vet om, liten og vakker og unnselig der den står på skogbunnen.

[Espensa42]

Jeg må velge 3 stykker;

 

I skogen setter jeg pris på den lille beskjedne skogstjerna:

 

 

 

Til fjells må det bli issoleia, tøffingen som tåler frost, og som finnes over på over 2300 moh:

 

 

 

 

Og så synes jeg det er gøy å komme over tettegras, rett og slett fordi den er kjøttetende:

[REs]

Tettegras er en fin blomst og i likhet med soldugg så kan den nyttegjøre seg næringen i innsekter som setter seg på bladene.

I noen kilder står det at tettegras ble brukt til å surne melk, men andre steder står det at dette ikke er vitenskaplig bekreftet.

Noen steder ble derimot planten brukt til dette helt frem til på 1970 tallet, men om det var stoffer i denne planten eller en forkultur av melkesyrebakterier og gjær som ga resultatet er noe usikkert siden noen forsøk har vist at bare tettegras ikke er nok. Men andre mener at det virker med spenevarm nysilt melk.

Da jeg var liten helte vi bare vanlig upasteurisert helmelk i en skål, blandet i en liten skvett kulturmelk eller sur melk og i løpet av et par dager var melken stiv som en pudding. Denne melken spiste vi så med en skje, kjempegod med litt sukker på.

 

Jeg synes at Marisko er en fin plante. Orkideer vokser vel nesten over hele verden, men noen av de norske er jo litt finere synes nå jeg da.

 

Ellers så synes jeg at Kala er en flott blomst. Den vokser ikke vilt i Norge, men på Madeira vokser den vilt over alt hvor det er god tilgang på vann. 

[ostr]

Skrubbær er jo litt kul. Rent hvitt med stort, kullsvart i midten. Klar grønn stengel med parvise blader og knallrøde bær. Store kontraster er herlig!

[+ost]

Jeg tilhører de som ikke har peiling på blomster. All informasjon går inn det ene øret og rett ut det andre. Jeg synes blomster er fine de, informasjon om navn og utseende fester seg bare ikke i knollen.

 

For å bevise dette har jeg to fin eksempler:

 

Da jeg giftet meg, skulle vi diskutere borddekorasjoner. Epleblomster liker jeg godt, så det var mitt forslag. Problemet, som raskt ble påpekt, var at bryllupet stod i midten av august. Svigerfar gjorde stort nummer av dette både i talen sin, og jeg får titt og ofte høre det fortsatt.

 

Jeg elsker multer. Simpelthen elsker. Min kones tante inviterte meg med på multeplukking. På vei inn på heia pekte hun på en plante og lurte på om jeg visste hva det var. Nei, svarte jeg. Det var multeplanten... (jeg har glemt hvordan den så ut...)

 

Nå ble dette kanskje litt OT, men jeg skriver det likevel for å vise at om ikke plantene i seg selv har en spesiell betydning for meg, så har lukten det. Lukten av spirende skog om våren, eller sommergrønn skog etter regnskyll er som balsam for sjelen. Og epleblomster - i mai....

[Dag G - Evje]

Jeg tilhører de som ikke har peiling på blomster. All informasjon går inn det ene øret og rett ut det andre. Jeg synes blomster er fine de, informasjon om navn og utseende fester seg bare ikke i knollen.

 

For å bevise dette har jeg to fin eksempler:

 

Da jeg giftet meg, skulle vi diskutere borddekorasjoner. Epleblomster liker jeg godt, så det var mitt forslag. Problemet, som raskt ble påpekt, var at bryllupet stod i midten av august. Svigerfar gjorde stort nummer av dette både i talen sin, og jeg får titt og ofte høre det fortsatt.

 

Jeg elsker multer. Simpelthen elsker. Min kones tante inviterte meg med på multeplukking. På vei inn på heia pekte hun på en plante og lurte på om jeg visste hva det var. Nei, svarte jeg. Det var multeplanten... (jeg har glemt hvordan den så ut...)

 

Nå ble dette kanskje litt OT, men jeg skriver det likevel for å vise at om ikke plantene i seg selv har en spesiell betydning for meg, så har lukten det. Lukten av spirende skog om våren, eller sommergrønn skog etter regnskyll er som balsam for sjelen. Og epleblomster - i mai....

Likte den ost. Ganske så eplekjekt. Osteblomen er også fin.

[REs]

Nå ble dette kanskje litt OT, men jeg skriver det likevel for å vise at om ikke plantene i seg selv har en spesiell betydning for meg, så har lukten det. Lukten av spirende skog om våren, eller sommergrønn skog etter regnskyll er som balsam for sjelen. Og epleblomster - i mai....

Hvis du går rundt i et område med gammel bebyggelse eller gammelt kulturlandskap en sommerkveld så kan du ofte kjenne at det kommer bølger med blomsterduft. Dette er vivendel (Lonicera periclymenum) eller kaprifolium som den også kalles. Denne slyngplanten ble ofte plantet på utedoen i gamle dager for å redusere den ubehagelige lukten som kunne komme her fra, spesielt når det var varmt om sommeren. Når vivendelen blomstrer gir den fra seg bølger av blomsterduft som kjennes godt i varme sommerkvelder. 

[REJOHN]

Hvis du går rundt i et område med gammel bebyggelse eller gammelt kulturlandskap en sommerkveld så kan du ofte kjenne at det kommer bølger med blomsterduft. Dette er vivendel (Lonicera periclymenum) eller kaprifolium som den også kalles. Denne slyngplanten ble ofte plantet på utedoen i gamle dager for å redusere den ubehagelige lukten som kunne komme her fra, spesielt når det var varmt om sommeren. Når vivendelen blomstrer gir den fra seg bølger av blomsterduft som kjennes godt i varme sommerkvelder.

Lukten av hegg er sommerduft for meg. Nedenfor Gjertrudjuvet i Fidjadalen blomstrer heggen normalt på første tur oppover.

Det varsler starten på sommersesongen.

Like kjekt hver gang.

[Dag G - Evje]

Det er litt rart med den heggen. Den lukter godt i starten men etter hvert går lukta over til kattepisslukt.

Hadde et tuntre av hegg så kjenner til den. Den har også nydlig blomst, men bladene blir fort svart og krøllete

på sensommeren og faller tidlig av. Men en fin vårplante er den. Skal du ha den bort må du få tatt hver millimeter av rota kan det se ut som for nå kommer det stadig nye rotskudd i utkanten av hagen, men dem får stå.

http://no.wikipedia.org/wiki/Hegg

[Gnukk_og_ute]

Liljekonvall er min favoritt fordi den minner meg om mammaen min som jeg mistet når jeg var 10. Frem til hennes død var vi i skogen å plukket liljekonvall hvert eneste år.

[TL]

Absolutt ingen blomsterkjenner, men to av de sortene jeg blir glad av å se er hvitveisen og blåklokka. Hvitveisen er et slags symbol på at sommeren er i anmarsj, mens blåklokka utpreger seg med sin distingverte form.

 

[Martin HJ]

Blåveisen er min favoritt i skogen, den er en av de første som kommer frem når våren såvidt har tatt tak og smeltet frem noen flekker med barmark. Da er man på riktig side av året og starten på en fantastisk fin årstid På fjellet er det Myrull som er favoritt, da får jeg en følelse av å være på fjelltur med en gang den dukker opp.

[+Bjarne H.S.]

Blåveisen er min favoritt i skogen, den er en av de første som kommer frem når våren såvidt har tatt tak og smeltet frem noen flekker med barmark. Da er man på riktig side av året og starten på en fantastisk fin årstid På fjellet er det Myrull som er favoritt, da får jeg en følelse av å være på fjelltur med en gang den dukker opp.

Savner blåveisen her på mine kanter av landet. Jordsmonnet er ikke kalkrikt nok til at den vil trives her.

 

[HegeJohnsen]

Myrull! Da er det ordentlig sommer i fjellet