FF Juleheng (Østmarka) 2014

[7homas]

  FF Juleheng 2014  :santa: :santa:

 

 

Når man tror man har full kontroll og er kongen på haugen, har det en lei tendens til å kladde veldig.....ting kommer liksom aldri helt på gli.

 

 

Siden jeg ikke skulle jobbe denne fredagen hadde jeg i min uovertrufne logikk unlatt å stille vekkerklokken. Når den normalt begynner å kime  05.30 frister det lite at den også har livets rett på fridager. Jeg hadde forøvrig en plan om å ikke duppe av ved bålet i ni-tiden så jeg krøyp under dyna allerede 21.45 torsdag kveld.

 

Del 1

Fredag, 28. november 2014

 

Fornøyd og uthvilt åpnet jeg gluggene klokka 10 fredag morgen og var strålende fornøyd med det inntill jeg fikk tenkt meg om og innså at klokka var 10. På formiddagen. Jeg måtte reise om 4 timer om jeg skulle rekke å hente @Tor Magnus som avtalt. Før den tid måtte jeg en tur ut til foreldrene mine og deres garasje hvor tarp og køye hang til tørk siden forrige treff, samt at jeg hadde lovet en kollega å hente et hjørne-stue-lampebord som kona hans hadde bestilt fra England som lå klart på terminalen til en transportør på Rygge.

 

I tillegg innså jeg at vedsekken fra Kiwi  jeg hadde i bagasjen nok var i minste laget med sine 40 liter og dessuten var veden kløyvd i ganske tynne pinner. Derfor var det ingen vei utenom å skaffe en sekk til. Jeg ville nødig drive å rote rundt i Oslo’s sørøstlige drabanter på leting etter ved så jakten fant sted i store deler av Moss kommune hvor jeg til slutt fant en sekk ved omtrent halveis inn på Jeløya. Utrolig at ingen bensinstasjoner i Moss eller Rygge har ved – det har de da på besninstasjonene på øvre Romerike. Så vidt jeg kan huske. Kanskje ikke. Nuvel. Jeløy ved hadde iallefall så det monnet og det var der jeg møtte verdens lateste østeuropeer. Han var hyggelig og pratet bra engelsk, men valgte å starte opp og snu en JCB løfter for å kjøre de noen og førti metrene bort til plasthallen hvor småsekkene var lagret.

 

Lastet med to 40 liters sekker av forskjellig størrelse (!) snudde jeg snuta hjemover igjen og med avreise 14 som opplest mål var tiden knapp da jeg med kun èn time igjen kom hjem og ikke hadde begynt å pakke eller finne frem noe enda. Nå har det blitt en del turer denne høsten så organiseringen i sekken er ganske innøvd, alikevel kommer første feil allerede ved første moment – å pakke ned soveposen. Den skal jo ikke i kompresjontrekket fra Mammut, men i en 15ltr Lifeventure pakksekk sammen med under quilten. What a mistak-e to mak-e. Bortkastet tid å måtte pakke den opp igjen og ned i neste beholder. Det er vel ikke nødvendig å gå i detalj da de fleste som leser dette har pakket en sekk før, men jeg var litt kry da jeg bare hadde igjen å låse utgangsdøra da kokka slo 14.

 

En siste titt inn på kjøkkenbordet (som har vært dekket av et lett lag med turutstyr siden høsthenget i september) for å sjekke at ikke noe viktig lå igjen, og det gjorde det heller ikk.....vent litt....hva er det som henger over ryggen på den ene kjøkkenstolen om ikke et par whoopie slings... greit å ha med om man skal bruke hengekøyen som tenkt, nemlig at den henger og uten whoopiene er det vanskelig å henge den opp da det er det som forbinder køya med stroppene som er festet rundt trærne.

Ok, NÅ får det være nok småfeil og forsinkelser. Ikke noe mer som ligger igjen....ok....fint....småløpe ned i kjelleren og kommer brått på at liggeunderlaget også lå til tørk i garasjen hos muttern og fattern etter God turmattreffet.

 

Etter kun 30 km lokalt i Moss denne dagen aksellererte jeg endelig opp i motorveifart i retning Oslo. Jeg har tidligere fortalt at jeg er en av de smareteste jeg kjenner og heller ikke denne dagen skuffet jeg nevneverdig. Utover det jeg allerede har nevnt over så klart. Jeg hadde bedt kollegaen min møte meg på Ulsrud T-bane stasjon kl. 15.10 - samme sted og 5 minutter før jeg skulle møte Tor Magnus ! Fiffig – ikke sant ?! Da rakk jeg akkurat å avlevere bordet før bilen ble fylt opp av en hengekåt FF’er. Og nesten slik gikk det faktisk.

 

Tor Magnus og jeg la avgårde fra parkeringa på Østmarksetra en liten stund senere. Tor Magnus sa han skulle dytte sekketralla nedover hvis jeg tok den oppover. Haha tenkte jeg – nå er det jo 2 vedsekker på tralla, når vi skal hjem på søndag er den tom så det er en deal jeg kan gå med på. Han mente nedover bakke  og oppoverbakke. Crap. 

 

Ved Sarabråten la vi igjen tralla bak en stein i skogen og lastet en vedsekk hver på nakken. Digg. Det er ingenting som kan måle seg med vedkubber som ligger å gnisser mot nakkeskinnet, mens det drysser litt lett av bark og gammel jord og støv nedover den svette ryggen akkurat ned dit hvor presset fra sekken legger smårasket i klem. Med øynene i spenn mot pannebrasken fordi hodets vinkel ligner mest på noe Jean Claude Van Damme eller Jason Statham etterlater seg i et mørkt og regnvått smug mens popcornet detter ned mellom to sofaputer, og hodelyktene justert et sted mellom rett ned og litt frem forsøker vi å navigere rundt det lille vannet Hautjern, bort til den plalagte leirplassen. Vi går omtrent riktig og kommer etterhvert plutselig frem. Det var mye kortere enn i fjor tenker jeg mens jeg våt av svette prøver å grave opp barkbiter fra ryggen uten å at det lugger altfor meget.

 

Vi hadde brukt den tiden vi trengte inn og klokkeslettet var uvensentlig (17.00). Diskusjonen gikk livlig om vi skulle flytte bålplassen innover på odden opp mot bakken i bakkant fordi trekken var, på en skala fra 1-2 nærmere 2 enn 1. Etter at vi hadde bestemt oss for å flytte bålplassen begynte vi å lete etter de virkelig bra trærne å spenne opp køyene mellom. Etter min mening bør trærne ha akkurat passe avstand uten at det er for mye buskas eller høy lyng som kan ta borti under-quilten eller stå i veien for oppspenning av tarpen. Det skal ikke flere krav til før det faktisk er litt begrenset med muligheter i en helt vanlig skog på østlandet.

 

15 minutter senere har begge bestemt seg for at vi har funnet det vi leter etter; riktig avstand, ingen hindringer og ikke minst - ikke direkte nedvind for bålrøyken, og kun 30 minutter etter det igjen er hotellrom rigget med nyredde senger og kursen mot de livgivende gnistene tas ut. Det må nok skyldes en kombinasjoin av tiltaksløshet og frosne fingre, men bålet forblir der det har ligget siden bålplassen ble anlagt midt på 70-tallet. Med 2 sekker ved er det snart god varme og både varmt drikke og middag tilberedes. Vi er mette, praten går og bålet fôres. Livet er enkelt når veden kommer i sekker.....den fra Kiwi har nok ligget på lager hele sommeren for den brenner veldig fort opp. Fint når man skal fyre opp, men ikke så praktyisk når veden skal vare litt.

 

Nordavinden er skikkelig sur og Tor Magnus legger opp surbrettet som et slags le mellom stokkene han bruker som ryggstøtte og der vinden trekker over det åpne vannet og slår iland 3 meter bak oss. Nå kan det hende du lurer på hva ordet «surfbrettet» betyr. Normalt er det jo et nrett man står på uten på vannnet og da normalt på saltvann og, i Norge, oftest med et seil foran seg så det kan ikke være det Thomas i tredje person snakker om her, men joda, det er faktisk det og om du leste om vinterhenget i 2013 har du hørt om surfbrettet tidligere. Det brukes etter sigende av buldrere som tar seg over til motsatt bredd og buldrer i den vertikale veggen som stiger ca 20 meter opp fra vannet. Sikkert morsomt om man kan den slags.

 

 

Så satt vi der da, oss to, vi som ankom først, de ivrigste.... eller kanskje bare vi to som hadde mulighet til å reise tidlig denne fredagen, men hvorfor dukker det ikke opp noen andre ? Det begynte å bli skikkelig seint, klokkeslettet er uvesentlig (nærmere 21.00), da en hodelykt dukket på andre siden av vannet og beveget seg opp stien mot der vi utgangspunktet hadde tenkt å avholde treffet, der hvor motorveinettet av stier vanskeliggjorde en bra leirplass uten forstyrrelser fra alskens turfølger hele lørdagen. «Jeg tror jeg må gå andre veien» ropes det ut i natten. Det bekrefter vi og lyskjeglen beveger seg ned igjen og tilbake der den kom fra.

 

Vi har ikke noe i mot at andre bruker marka, men  når man har spent opp hengekøyer mellom alle trærne passer det dårlig at syvogsyttitusen turglade voksne, barn og labradoodles helst skulle gått akkurat der vi sitter i ring rundt bålet og lager indianerlyder med hånden mot munnen.

 

En halvtime senere ankommer @Hengern  Tormod hadde vært opptatt med alskens sjåføroppdrag for kone og barn hele ettermiddagen, men var nå klar for å slappe av. Max. Han fant seg en plass ved glørne og grillet par pølser før han forsvant til skogs for å henge opp rommet inkludert den nye Superfly tarpen som han var spent på – den ser jo så fet ut med dører og greier.

 

Praten går og knitringen lever i beste velgående. Etterhvert er det mer stirring på glør enn prat uten at det er noe feil med det, men til slutt sier vi at nok for være nok og begynner å planlegge tannpussen. Begge vedsekkene er halvtomme da vi går hver til vårt og kryper inn mellom lag av dun en halvmeter over bakken. Klokkeslettet er uvesentlig (01.00).

 

 

 

Fortsettelse følger......

[Bergtass]

Hørtes ut som en bra tur alt i alt! Må si at når jeg hørte om opplegget så var jeg litt redd for at dere skulle ende opp som "meiseboller" for ulven.

[+Grimner]

Møtte en - 1 - labradoodle på min vei og den var svært snill og høflig. Alle joggerne som skvatt ut av svarte skauen og inn i lysløypa, derimot...

Om noen forteller om ny pers på hva-den-nå-heter-lysløpa-ved-Ulsrud, så kan det være på sin plass å spørre om det er med eller uten snarveier tvers over alle svingene.

 

7homas strekker forfatterlisensen til nye lengder. Intet sted er det så tydelig som i beskrivelsen av "de to ivrigste". Han purket til kl 10 fredag. Rotet rundt hele dagen for å kjøre bil nesten helt frem. En annen (riktignok håpløst naiv), deltaker hadde da gått i fem timer rett inn i hjertet av mørkeste Enfold og pådrar seg blodige vannblemmer og kjemper en desperat kamp mot uoverstigelige hindringer før dagen er omme... bare nevner det sånn i forbifarten. Overhodet ikke en smule bitter over å stå på verkende føtter på Sarabråten lørdag eftermiddag.

 

 

"What a mistak-a to mak-a"

[7homas]

Fortsettelsen....

 

Et kart. Skulle bare mangle

 

 

Del 2
Lørdag, 29. november 2014

Natten forløp omtrent som den har gjort de siste gangene jeg har hengt; med at jeg fryser litt på tærne og våkner støtt og stadig, undrende over hva som er galt og hvorfor jeg ikke finner igjen godfølelsen fra vinterhenget i 2013 (som nå er omdøpt til Julehenget). Med glatt dunvest rett mot det glatte køyestoffet skled jeg i tillegg nedover 30-50 cm med hodet. Det hjelper sikkert ikke på varmen i føttene om de er blodfattige og elevert over lengre tid heller.

 

Da jeg, etter for andre gang å ha hørt lyder som jeg tolket som lave stemmer, også oppfattet et hugg med en vedkubbe mot en Morakniv nede fra bålplassen, fant jeg ut at jeg også kunne stå opp.

 

 

 

Til min store overaskelse var det ingen på bålplassen, men de andre var nok ikke så langt unna å stå opp selv for det skulle ikke rare raslinga i lyngen til før Tor Magnus spurte om et eller annet fra cubenslottet sitt nede i lia.

 

 

Drømmehuset var plettfritt som vanlig. I overkant av tusen netter i køye gjør montering av bolig til en forlengelse av instinktet.

 

 

Andre var ikke like heldige med erigeringen   

 

 

Klokka hadde faktisk rukket å bli hele eleve midt på blanke formiddagen før vi stod opp – altså på høy tid med jule-brunsj! – men etter litt debatt ble vi enige om å flytte bålplassen med en gang forså å starte bålet på ny lokasjon en gang for alle.

 

 

Etter litt leting rundt i det nærmeste terrenget fant vi rosinen i julepølsa som var det perfekte stedet for et bål, nede i et søkk mellom to små knauser, i le fra vinden med en åsrygg bak oss mot øst og utsikt mot vannet rett vest, omtrent 50 meter så i lende. Steinene til bålsirkelen ble stjålet fra en bålplass nede ved vannet og likeledes de greiner og små stokker som lå spredt rundt ved et par andre bålplasser. Det er som nevnt mye aktivitet i dette terrenget, og ikke før vi hadde satt oss ned, kokt litt kaffe, fyrt opp bålet, stekt litt egg og bacon og kokt litt mer kaffe begynte det å knake veldig inne i skogen bak oss et sted. Første trodde vi det var en elg som hadde satt seg fast i noen greiner, så hørte vi stemmer og et tre som knakk og falt i bakken før det rant inn med svære sekker, høylytt latter og polarhund i trekksele.

 

En kameratgjeng hadde sin årlige tur til Hauktjern. De hadde ligget på samme plassen, samme helga i 15/ 20/ 27 år (kom litt an på hvem du pratet med). Det var nok en helg rundt begynnelsen av desember de mente, for denne helga i fjor var det vi som hang på denne plassen og da var vi helt alene.

 

Vi var litt skeptiske til at de la seg såpass nærme (50-60 meter kanskje) og de var særs høylytte ved ankomst. Like etter begynte et voldsomt spetakkel av hugging og saging. Først lot vi de holde på, men da vi forsto at de støvsugde området for alt som kunne brennes måtte vi rett og slett bare ta aksjon. Noen strenge ord ble ropt inn i skogen før vi også tok beina fatt for å sikre oss litt varme for kvelden.

 

@Rolf_E og @Adelheid kom rekende og selv om Heidi hadde med noen kubber var det ikke nok så de ble med på sankingen og en liten halvtime senere lå det ca et halvt metrisk tonn med mer eller mindre brennbart virke stablet i påvente av @tronn og @graham som vi antok hadde med seg sag og øks. Håpet er kanskje mer presist. Nå var det blitt utpå dagen så vi ventet resten av de påmeldtes ankomst når som helst og rett som det var dukket @Alf Kristiansen opp. Hans første ord, etter å ha landsatt en svær sekk ved var noe sånt som – den der bærer jeg faen ikke ut igjen !.... Hei, jeg heter Alf. Akkurat rekkefølgen husker jeg ikke, men jeg tror det ikke en fransk utvekslingstuden på besøk etter det. @hesthov hadde til og med tatt med et par kubber (bokstavelig talt) og var dermed ikke dårligst i klassen.

 

Tor Magnus begynte å lage et lite tempel av en fjellduk og jeg var veldig fornøyd da han inkluderte tronen min i planene sine. Riktig så koselig ble det innunder der og da Eirik og Jørgen dukket opp med en tarp de spente opp fikk vi litt gamme følelse der vi satt. I allefall fikk jeg det. Sag og øks var naturligvis med på lasset dems, sammen med en tipi, ett dusin kalde pils, et lass entrecôte og en pakke marinert svin. De gutta vet å kose seg når de kommer frem, og ikke nok med det – etter å ha båret ølen rundt i skogen siden fredag ettermiddag, delte de villig vekk med oss som ikke hadde med øl selv. Snakker om folk.

 

 

Tormod hadde vært ute i sivilisasjonen en tur og kjørt kone og barn litt rundt til forskjellige aktiviteter før han returnerte for nok en natt til suspendert mellom to trær.

 

Det ble fort klart at en Fiskars utrekkbar sag med knekt tupp kom litt til kort når 70 løpemeter norsk tre skulle kappes så Tor Magnus var nede og lånte buesaga til kameratgjengen på odden. Han kunne rapportere om mye våt ved som lå til tørking rundt bålet der nede og at stemningen var bra. Vi hadde i grunn ikke hørt noe særlig fra dem etter at de var ferdig med vedsankingen så det til syvende og sist ikke noe problem med nære naboer.

Kvelden ble som så ofte før tilbrakt rundt bålet hvor historier fra nær og fjern med den største innlevelse og humør ble delt til stor glede og mye latter blant de fremmøtte.

 

 

Heksa satt nok et sted og trakk i trådene som vanlig for oppfeitinga av FF’s medlemmer virker ingen ende å ta når det er glør på bakken og noe varmt i koppen - sentrallageret til Narvesen gikk i ring rundt et bål i Østmarka denne kvelden også.

 

Alf og Heidi-ish

 

 

Eirik

 

 

Innertier....

 

 

Jørgen

 

 

Tor Magnus og Heidi

 

 

Movemberbarten min

 

 

 

 

 

 

Rolf

 

 

 

 

Passiv oppvarming før innspurten

 

 

 

 

 

 

 

Søndag,30. november 2014

 

Med justert underquilt ble natta litt bedre, men jeg tror jeg er nødt til å finne meg en erstatning for den oppblåsbare sitteunderlaget jeg kastet en gang på vårparten fordi ventilen delaminterte. Når jeg tenker meg om har jeg i grunnen frøset på føttene alle de ganger jeg har hengt uten å ha dette under hælene. Well, you live you learn, I guess.

 

Lukten av bål trakk inn under tarpen og med en blære som hadde varslet sin nært forestående drenering i flere timer spratt jeg, i den grad det er mulig å sprette, opp av hengekøya og ut i den friske morgenlufta. Til min store glede kom røyken fra vårt bål og ikke det nede på odden. Rolf hadde vært tidlig oppe og lagt litt tørt på glørne. Nå brant det friskt og det tok ikke lang tid før resten av gjengen samlet seg for en ny runde rundt bålet. Frokost i mange varianter ble, som på kjøkkenet hjemme, omstedig preparert og voldelig fortært. Nesten synd å legge ned såpass mye arbeid også er det over så fort.

Håper vi ses igjen neste år !