Novemberturen til Hauktjern

[+Grimner]

Har lyst til å bli med på julehenget – med telt, skjevt ut med en gang – men liker ikke tanken på tog og bane nesten helt frem. Hva om turen kan starte på dørstokken? Joda, det går med varierende grad av asfalt.

 

Så klokken fem fredag morgen er jeg på Linja på vei til Solbergfoss. Mørkt og kaldt, men jeg har truffet på klærne, så det går unna uten problemer. Skremmer opp et par rådyr i jordekanten før kraftstasjonen og traver så ut på hovedveien. Godt jeg har refleks og ikke altfor dårlig tid. Jevn trafikk tidlig på morgenen og ikke en kjeft som blender ned for en stakkars fotgjenger. Om det er billister blant Fjellforums lesere som ikke skjønner dette; når eneste lyskilde er fjernlysene på en bil, så blir det svart langs bakken lenge før blir lyst. Det er ikke bra når man allerede balanserer på «veiens skulder» (del av vei satt av til fotgjengere og sykkelister; omvendt proposjonal med størrelsen på veisjefens bil).

 

Tett fulgt av flaskesamlerne, hopper jeg til en sidevei og over på en gammel lysløype. Ikke noe lys, men bred og fin og helt uten biler. Begynner som smått å notere hvor mye snø det egentlig er.

Går gjennom et hyttefelt i sørøstenden av Lyseren. Forstyrrer romansen mellom en skogsfugl og en vekkerklokke, virrer litt på en av de hundre små stiene i området og tar første pause på trammen av den siste hytta før Svartebekken. Lefse og medbrakt vann. Det siste er jeg glad for, for de bekkene jeg har passert til nå har vært gule, fulle av skum og med en emmen bismak ved smaksprøver.

 

Over bekk og hogsflate, så er starten på en lang veistrekning klar. Her er det på sin plass å si noe om fottøyet. Denne gangen er det ikke det letteste av det letteste. Jeg vet det blir mye gåing på vei og flere kilometer på asfalt, noe som ikke er å anbefale med flortynne såler. Dessuten er det noe som sier meg at det kan være ganske vått i terrenget.

Så det er tykke Vibram-såler, fancy system for demping, stive innersåler og Gore-Tex. Halvhøye er de også. Skrekkelig? De gjør en utmerket jobb i gjørme, fin og kram snø og på den fryktede asfalten. Fantastisk grep på sålene. Men... vel, fortsettelse i et senere avsnitt.

 

Følger en tømmervei, nå anleggsvei for ny vannledning, nord til Holt, hvor jeg må ut på hovedveien. Her er det flere busstopper og det er stadig en buss som skal til Ski eller Oslo... og jeg har masse tid til å være med på fredagskvelden på Hauktjern. Klokka er knapt passert 11 da Enebakk Sentrum dukker frem bak en sving. Men jeg har ikke planlagt å utforske stedets herligheter, så jeg svinger opp Eikebergdalen, hilser på endene i elva og trer etterhvert gjennom portene til Børter. Som er et spesielt område. Glad det var elektrisk lys og noen biler å se, for ellers ser det veldig 1800-talls ut; stor gård, husmannsplasser spredt langs elva. Grå himmel, hvite jorder, grå hus og ikke et menneske å se. Sikkert fint på sommeren, men i slutten av november satte jeg på litt ekstra fart før det plinget i banjoer.

 

Her går ruta parallelt med DNT-stien fra Tobøl. Jeg takket nei til den stien fordi jeg ville ha mest mulig fart (dvs vei) og minst mulig svinger og opp og ned som den stien leverer nok av.

Svinger rett nord før Breidsjøhøgda og kommer til en fin snuplass for tømmerdrift. Var det senere på dagen enn litt før 1400, så ville det vært en grei teltplass.

Herfra er det skarve 400 meter over til DNT-stien og et par kilometer til Bøvelstadsætra. Lett!

 

Nei. Terrenget er Oslomarka på sitt beste; små koller skilt av bratte kløfter og søkkbløt myr. For å unngå en myr som du antagelig kan fiske i, må jeg litt vestover og opp. Finner etter litt leting en vei opp en skrent full av fjell og kampestein. Er fornøyd med meg selv på toppen, men har bare gått noen få skritt før det bærer rett ned igjen på andre siden. Aker ned trinn for trinn. Synker ned i tettvokst smågran. Her er det heldigvis nok å holde i de siste to meterne. Puh. Nå er ikke stien langt unna. Sjekke kompasset, ja, bare å gå rett nord... pang.

Full stopp fra hoftene og ned. Midt inne i den ville jultreskogen går det et nettinggjerde. Får bare være glad det ikke var piggtråd. Over kommer jeg ikke uten å hugge ned trær. Mellom skrenten jeg kom ned og gjerdet er det en knapp meter fylt av smågran og det å klatre opp ser ikke innbydende ut. Vel, jeg er heldigvis ikke superduperultralettpakker og ti meter lengre bort slipper jeg ut på stien. En bakke og litt vading i Støttumfjorden senere er Bøvelstadsætra i sikte og klokken er 15.

 

Her er lukten av nyvasket gulv og pipingen fra en nesten tom brannalarm det første som møter meg. Passer på at de gjørmte støvlene ikke slipper inn over dørstokken. Vel skal jeg gjøre rent etter meg, men ingen vits i å lage merarbeide. Flott husvære. Forrige gjest var tilsyn, så det forklarer hvorfor alt er på plass... unntatt giro.

Bruker omtrent to sekunder på å velge mellom hytte og telt.

Fyrer nok til at det er litt lunk i hytta før middag - RT Kylling i karri og en sjokoladeplate til dessert. Seng i ni-tiden.

 

Planen for lørdag er å komme avgårde kl 0900 og dermed være på Hauktjern rundt fire. Vel, med en ekstra kopp kakao og flisespikking og huslige gjøremål på morgenen bikker klokka ti før jeg låser vedskjulet og tar fatt på stien. Helgrått vær med innslag av tåke og lett antydning til nedbør.

Svinger inn på kjent sti ved Dælisætra og ser de første ferske sporene av folk ved Strutsåsen. Beine vegen over Vesle Tonekollen og ned til Røyrivannet. Her møter jeg stadig flere folk. Antar at Losby er et populært utgangspunkt. Følger veien opp til Halsjøen. Bortsett fra flere fotfolk, summende kraftlinjer og skudd fra skytebanen er det blikkstille.

Artig å se så mye spor av bever ved drikkevannskilden Halsjøen. Mørket er i ferd med å komme, farten er ikke hva den var i går.

Skullerudsetra ser ut som de seterruinene jeg ble vant med på Hardangervidda i sommer – en ordnet steinhaug – men ganske mye mer gjenngrodd.

Derfra bærer det ned gjennom en kløft hvor to bekker sloss om å grave bort veien og så blinker det i mange lys. Jeg kommer inn på lysløypa og følger den via Mariholtet og bort til Sarabråten. Klokken er 1745.

 

Nå kommer vi tilbake til støvlene. De er på alle måter perfekte... bortsett fra vannblemmer og kraftig irritasjon på sidene av hælene. Jeg mistenker innersålene, men muligens også endringer i føttene i løpet av min tid som lettpakker. Noe har enten blitt mindre eller større og jeg tror det kan være føttene mine som har blitt litt bredere i kantene.

Hvorom det er, stien opp til Hauktjern fristet ikke, selv der den blunket forførende i skyggen av lysløypa. Sorry, neste år...

 

Hadde nok med de siste kilometerne ned til Ulsrud T-banestasjon.

Praiet en kar med sekk på Østmarksetra. Han skulle til Hauktjern, men var ikke en del av gjengen, så det var nok mer enn ett bål i området.

 

Ingen ulv observert.

Ingen større feilnavigering.

 

 

Utstyr testet?

 

Tja, en vanlig lommelykt oppe på skulderreima til sekken gjør en like god jobb som en hodelykt når du går.

 

Resten av utstyret virket som jeg er blitt vant med. Noterer at ullnetting under softshell var akkurat passe for å gå i under disse forholdene. En ekstra ulltrøye ble for varmt.

 

Smarttelefon med GPS og kart er tingen for navigasjon når man kommer til sivilisasjonen og 50:000 kart glipper i detaljene.

[+Grimner]

Så det ble

- langsgående vannblemmer på begge sider av begge hælene

- knudrete blemmer mellom stortærne og neste tær

 

Første er kort og greit på grunn av en innersåle med høye kanter som har blitt for smale. Begrenset skaden ved å skjære til sålene og bytte til tykkere sokker første kvelden, men når hesten har rømt hjelper det ikke å lukke stalldøra.

Hva som skjedde mellom tærne aner jeg ikke.

 

Gikk en tur i går med tynne såler og lette støvler. Kunne kjenne det gro for hvert skritt...

[tronn]

Kjedelig at skoa skulle ødelegge din visitt i FF-campen @hauktjern.

Jeg har selv gått til innkjøp av noen anmarsj-sko med ganske stiv såle. De er egentlig ment for bruk i fjellet neste sommer, men har begynt å gå de inn nå. Jeg får gnagsår om jeg ikke teiper helen, også har jeg heller ikke gått veldig lenge etapper med de. Men noen andre plager med føttene har jeg ikke hatt, og de har tatt meg over alt mulig terreng uten å føles ubehagelig.

[+Grimner]

Hælene roer seg fort nå og mellom tærne begynner de første lagene hud å dette av. Størknet blod under...

 

Fottøy er skummelt, men skulle tro at jeg hadde skjønt at asfalt ikke hører hjemme på tur i skog og mark.

[7homas]

Squeal like a pig og Plingende banjoer

 

Skjønner avgjørelsen din.